Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år
|
|
- Silje Nilssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år Torill Engen-Skaugen
2 Historikk : Pilotprosjekt, samarbeid mellom NVE og met.no FØRLAND, EIRIK, LARS A. ROALD (NVE), OLE EINAR TVEITO AND INGER HANSSEN-BAUER PAST AND FUTURE VARIATIONS IN CLIMATE AND RUNOFF IN NORWAY, DNMI KLIMA REPORT 19/00
3 Klimautviklingen i Norge
4 Historikk : Pilotprosjekt, samarbeid mellom NVE og met.no FØRLAND, EIRIK, LARS A. ROALD (NVE), OLE EINAR TVEITO AND INGER HANSSEN- BAUER PAST AND FUTURE VARIATIONS IN CLIMATE AND RUNOFF IN NORWAY, DNMI KLIMA REPORT 19/ : Prosjektet Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år: Konsekvenser for snømagasin, tilsig, flom, tørke og energiproduksjon finansieres av EBL Kompetanse AS Samarbeid mellom NVE og met.no
5 Oversikt over prosjektet Atmosfærisk sirkulasjonsmønster og vannføring Ekstremnedbør basert på 1 døgns verdier Varighet og volum av tørkeperioder Leveringssikkerhet Kombinasjoner av nedbør og HDD HDD til boligoppvarming Variasjoner i tilsig fra isbree Studie utført i 2006 Korttidsscenarier (0-50 år frem i tid) Etablert for nedbør og temperatur for 25 nedbørsfelt Klimascenarier for endring i hydrologiske forhold i Norge (og Norden) Usikkerhet
6 Retur verdier og ekstremer av nedbør basert på døgnverdier Analyse av retur verdier og ekstremer basert på historiske stasjonsverdier. met.no report no. 02/2006 Trends in extreme precipitation and return values in Norway (E. Alfnes and E. J. Førland) Analyse av retur verdier og ekstremer basert på historiske grid. met.no report no. 01/2007 Ekstremnedbør beregnet fra serier med gridbasert arealnedbør (E. Alfnes) Analyse av retur verdier og ekstremer basert på projeksjoner for fremtiden. Rapport under utarbeidelse, ferdig ved årsskiftet. (T. Engen-Skaugen and E.J. Førland)
7 Resultater 1 Ekstremnedbør har økt i det 20. århundre. Signifikant økning kun ved 4 lokaliteter. Verdier av årlig maksimum døgn-nedbør var høyest i 1920 og 1930 årene og i 1980 og 1990 årene. Forekomst av de høyeste ekstremene har avtatt. Forekomst av litt mindre intense nedbørepisoder har økt.
8 Resultater 2 M5 har økt med ~ 5% på sørvest landet og i nordlige områder siden Noe ulike endringer i resten av landet
9 Resultater 3 Sammenligning av returverdier og ekstremverdier basert på stasjonsverdier og griddene viser at resultatene er forholdvis like med unntak av områder i Sørvest. Griddene kan benyttes til returverdi og ekstremverdi analyser dersom man er oppmerksom på usikkerheten som ligger i datagrunnlaget.
10
11 24-timers nedbør med returperiode på 5 år (venstre) og 100 år (høyre)
12 Endring i ekstrem 1-døgns nedbør ( kombinert analyse ) Venstre: Gjennomsnittlig antall døgn per år med >20 mm/døgn i kontrollperioden Høyre: Prosentvis relativ endring til scenarie-perioden
13 Hyppighet av 1-døgns nedbørverdier med returperiode på 5 år. Beregningene er basert på en kombinasjon av nedskalering av 8 globale klimamodeller (fra Haugen & Iversen, 2008) For hele Norden beregnes øket hyppighet av ekstreme nedbørepisoder
14 Klimascenarier for endring i hydrologiske forhold i Norge Noen resultater Vannføring Snø Hvordan gjennomføres analysene? Produksjonskjeden for tilsigsscenariene
15 Fra til Endring i årsavrenning Roald, L.A., Engen-Skaugen,T. Beldring, S., Væringstad,T., Engeset,R. and Førland, E.J., Meteorologisk NVE report institutt no met.no
16 ENDRING I ANTALL DAGER MED SNØDEKKE (NVE/met.no) Fra til ENDRING I SNØENS VANNEKVIVALENT (NVE/met.no) Vikhamar Schuler et al. 2006
17 Endring i snøvanns-ekvivalent fra til Knappom masl Median: 411 masl Area: 1625 km2 Forest:78%, Bog: 17% Annual runoff: 441 mm/yr Sjodalsvatn masl Median: 1467 masl Area: 474 km2 Mountain: 71%, Glacier: 9% Annual runoff: 1314 mm/yr
18 Beldring S., Roald, L.A., Engen-Skaugen, T. and Førland E., 2007, Små endringer kan få stor betydning, Klima 02/2007,
19 Projected change in daily mean streamflow from to for Rossby Centre RCAO regional climate scenarios Finland Iceland Latvia Norway Sweden Beldring, CE-project
20 Hva med flom? Tidligere, men mindre smelteflom Større sannsynlighet for regnflommer Farlig i rasutsatte områder Sørpeskred kan bli vanligere Skybrudd utløste jordskred som det på Hatlestad terrasse i Bergen Gjørven og Tenden ble hardt rammet i skredåret 1868
21 Produksjonskjeden for tilsigsscenariene Drivmekanismer: infrastruktur, økonomi energiforbruk Konsekvenser: vannkraft, drikkevann, jord-skogbruk, fiske, turisme, sykdommer naturkatastrofer Virkninger: flom, tørke, vegetasjon, dyreliv, erosjon Utslipp: drivhusgasser og forurensninger Strålingspådriv: Endret strålingsbudsjett (bl. a. drivhuseffekt) Regionale endringer: Regionalt og lokalt klima Globale Klimaendringer (temperatur, nedbør, vind, havklima)
22
23 Produksjonskjeden for tilsigsscenariene Utslippsscenarier (IPCC) Globale klimamodeller (110 x 110 km 2 ) Nedeskalering av globale klimamodeller IPCC 2007
24 Dynamisk nedskalering En værvarslingsmodell er satt opp for et avgrenset område (domene) som dekker en region : regional klimamodell (RCM). Randbetingelser fra GCM Beregner klimaet selv i hver gridcelle. Tidsoppløsning ned i 6 timer Romlig oppløsning i met.nos modell: Til nå: HIRHAM ~55x55 km 2 Nytt: HIRHAM ~25x25 km 2
25
26
27 mm/måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Hafslo Hafslo Lærdal
28 Gjennomsnittlig nedbørsum ved Voss for perioden Interpolert rett fra RCM Observert normaler VOSS-BØ mm/month JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Engen-Skaugen, 2007
29 Input til den nye griddede hydrologiske modellen
30 Klimamodellering: Kilder til usikkerhet Uforutsigbar naturlig variabilitet (spesielt stor i våre områder) Usikkerhet om endringer i klimapådriv: Naturlige pådriv: Solstråling, vulkanaktivitet Menneskeskapte utslipp av gasser og partikler Feil og mangler i klimamodellene: Mangelfull kunnskap om pådriv og prosesser Dårlig oppløsning i de globale modellene (prosesser, topografi) SCENARIO PROGNOSE
31 Publikasjoner som kommer i 2008: NVE report: Rainfall floods and weather patterns av L. A. Roald Gode regionale sammenhenger mellom atmosfærisk sirkulasjon og vannføring er påvist
32 Publikasjoner som kommer i 2008 met.no report: Empirically downscaled precipitation and temperature up to year 2050 for twenty-five Norwegian catchments av Engen-Skaugen, T., Benestad, R. and Førland, E.J. met.no report: Scenarios on extreme and return period values of daily precipitation representing twenty-five Norwegian catchments av Engen-Skaugen, T. and Førland, E.J.
33 Prosjektets hjemmeside skal oppdateres:
34
35 Tusen takk for oppmerksomheten!
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
DetaljerKlimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007
Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Lars Andreas Roald og Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Det er meget sannsynlig at temperaturen
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerKlimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt
Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste
DetaljerOppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær
WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og
DetaljerPartikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene
Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development
DetaljerLokale og regionale klimascenarier for Norge
Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages
DetaljerKlimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk
1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance
DetaljerNorACIAs klimascenarier
v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering
DetaljerHvordan vil klimaet utvikle seg fremover
Energi 2007 Oslo, 20-21. 21. november 2007 Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover V/ Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Global mean temperatures are rising faster with time Warmest 12 years:
DetaljerOppdatering av femtidige flomstørrelser Hva kan vi vite om fremtidige flommer? Hege Hisdal
Oppdatering av femtidige flomstørrelser Hva kan vi vite om fremtidige flommer? Hege Hisdal Den ubehagelige usikkerheten i dagens beregninger Store vassdrag (> 5 km 2 flomfrekvensanalyse) Små vassdrag (
DetaljerKlimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerDNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen
DNMI Det norske meteorologiske institutt RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen met.no - RAPPORT ISSN 0805-9918 METEOROLOGISK INSTITUTT P.B. 43 BLINDERN, N - 0313 OSLO, NORGE TELEFON +47 22 96 30 00 RAPPORT
DetaljerDrenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk
Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk 1 Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet,
DetaljerEndringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge
1 Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge Ketil Isaksen, Anita V. Dyrrdal, Reidun Gangstø, Jan Erik Haugen, Hans Olav Hygen, Hilde Haakenstad, Nele Kristin Meyer (UiO/NGI) InfraRisk - NIFS
DetaljerTrond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør
Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerEkstremvær utvikling til nån. og scenarier for utvikling fremover. & Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt, Oslo
Klimaendringer i norsk Arktis- ekstremvær r og konsekvenser for samfunnet NorACIA-Seminar Seminar,, Oslo, 24-25. 25. sept 2007 Ekstremvær utvikling til nån og scenarier for utvikling fremover V/ Eirik
DetaljerIVF-statistikk for Vestfold
No. 16/2017 ISSN 2387-4201 MET report Climate IVF-statistikk for Vestfold Anita Verpe Dyrrdal Title IVF-statistikk for Vestfold Section FOU Author(s) Anita Verpe Dyrrdal Client(s) COWI Date 20.10.2017
Detaljerlimaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord
11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur
DetaljerOppdatert referanseperiode for kraftproduksjon
03.07.2012 / NVE 200903388-6 Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon Innhold Bakgrunn... 1 Trender og klimaendringer... 1 Økt nedbør i Norge... 3 Klimaendringer og tilsig... 3 Ny referanseperiode
DetaljerClimate of Norway and the Arctic in the 21 st Century
Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,
DetaljerKlimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden
Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden Dagrun Vikhamar-Schuler 1 1 met.no RegClim 3. mai 2006 Global oppvarming Siste 150 år temperaturen på jordkloden økt ca. 0.6 C. Årsaker? Naturlige
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
DetaljerForventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge
Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerVannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010
Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger
DetaljerFremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?
Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:
DetaljerEkstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred
Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo «Naturfaredag», Skien, 7.april 2014 Innhold Dimensjonerende
DetaljerInnsamling av data om historiske og framtidige flomhendelser i NVE. Oppstartseminar på Gardermoen 29.mars 2007
Innsamling av data om historiske og framtidige flomhendelser i NVE. Oppstartseminar på Gardermoen 29.mars 2007 Lars Andreas Roald Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Historiske flommer Flomdatabasen
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
DetaljerKlimaendringer og naturskade
Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing
DetaljerVær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
DetaljerHvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
DetaljerKlima i Norge 2100 med fokus på Telemark
Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt
DetaljerDistribuert hydrologisk modell. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat
Distribuert hydrologisk modell Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Romlig fordelt hydrologisk modell 1) Romlig distribuert vannbalansemodell med mulighet for drenering mellom landskapselement
DetaljerVær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt
Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerVæret på Vestlandet de neste år
Været på Vestlandet de neste 50-100 år Frode Flatøy (Sigbjørn Grønås, Idar Barstad, Asgeir Sorteberg) IPCC AR4: - Det er svært sannsynlig at de siste 50 årene er de varmeste på de siste 500 år - og sannsynlig
DetaljerVarmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?
Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen? Asgeir Sorteberg 1,2, Halle Aslaksen 3 Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB Småkraft AS Globalt temperaturavvik
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:
DetaljerFlom ekstrem nedbør og konsentrert snøsmelting Foredrag på fagmøte for NorACIA i CIENS 25.september 2007
Flom ekstrem nedbør og konsentrert snøsmelting Foredrag på fagmøte for NorACIA i CIENS 25.september 27 Lars Andreas Roald Norges vassdrags- og energidirektorat Fosen 31.januar 26. Snøflom Regnflom + etter
DetaljerNorsk KlimaServiceSenter (KSS)
Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid
DetaljerMeteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig
DetaljerHvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?
Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hege Hisdal, E. Langsholt & T.Skaugen NVE, Seksjon for hydrologisk modellering Bakgrunn Ulike modeller Et eksempel Konklusjon 1 Bakgrunn: Hva skal vannføringsestimatene
DetaljerLokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,
Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal, 28.08.2019 Norsk klimaservicesenter skal gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge datagrunnlag for forskning om effekter
DetaljerKlimaendringer på regional skala.
Klimaendringer på regional skala. Hvor godt kan vi forutsi ekstremvær i framtida? Hva skal til for at vi får bedre forståelse for hvor og når lokalt ekstremvær vil forekomme i en varmere verden? Hva trenger
DetaljerHvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
DetaljerHva har vi i vente? -
Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, 10.05.2011 Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående
DetaljerKlimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal
Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering
DetaljerSkredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap
Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap GeoExtreme-prosjektet Christian Jaedicke, Kalle Kronholm, mlf. Krister Kristensen. NGI GeoExtreme Prosjektet har fire hovedmål: A. Undersøker
DetaljerKlimautfordringer og vannhåndtering
Klimautfordringer og vannhåndtering Klima i Norge mot 2100 Gordana Petkovic, Vegdirektoratet 16.10.2014 Klimautvikling i Norge Klima i Norge 2100 Hvor finner man data om klimaendringer? Dimensjoneringsgrunnlag
DetaljerKan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?
Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend
DetaljerACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen
DetaljerDr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no
Klimascenarier for Norge Basert på Klima i Norge 2100 Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009 Norwegian Meteorological Institute met.no Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret
DetaljerKlimaforhold ved utvalgte steder med automatisk fredede bygninger
Klimaforhold ved utvalgte steder med automatisk fredede bygninger Forfattere Eirik J. Førland og Helga Therese Tilley Tajet NCCS report no. 3/2016 Middelalderstabbur, Norsk folkemuseum, Bygdøy Oslo Foto:
DetaljerKlimaprofil Sør-Trøndelag
Klimaprofil Sør-Trøndelag Eirik J. Førland MET / Norsk Klimaservicesenter (KSS) Fylkesmannens dialogkonferanse, Ørland 30.august 2016 Klimaservicesenter: Beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge
DetaljerKlimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?
Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere? I. Hanssen-Bauer, MET og KSS NFR workshop 17.06.15: Klimatjenester muligheter for norske forskere og brukere i EU Bakgrunn
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerEt klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren
27 V E D L E G G Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren Jan Erik Haugen og Jens Debenard Det Norske Meteorologiske Institutt, DNMI. Bakgrunn DNMI deltar og har prosjektlederansvaret
DetaljerBYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen
BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte
DetaljerPåregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100
Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram
DetaljerSolaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB
Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker
DetaljerInnsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise
Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og
DetaljerKlima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerKlimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid
Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og
DetaljerMeteorologisk institutt
1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen
DetaljerKlimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.
Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.Mai 2017 Norsk klimaservicesenter (NCCS) et samarbeid mellom: MET NVE
DetaljerKlimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerKlima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
DetaljerKlimautfordringene. Norsk klimaservicesenter
Klimautfordringene Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Plankonferansen 2015, Bodø 09.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedbudskap 1 Foto:
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerKlimaendringer og klimatilpasning:
Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU
DetaljerKlimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon. Markedskonferansen september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning
Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon Markedskonferansen 11. 12. september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning Bakgrunn Delaktivitet i prosjektet Nordic Project on Climate and Energy Prosjektperiode:
DetaljerVarmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no
Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste
DetaljerModellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat
Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom Stein Beldring Hvorfor høy oppløsning i tid og rom? Modellens skala må gi en realistisk beskrivelse av prosessenes variasjon i tid
DetaljerKlimaprojeksjoner for Norge
Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-
DetaljerKlima i Norge Norsk klimaservicesenter
Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette
DetaljerHva står vi overfor?
Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,
DetaljerKlimapåslag for korttidsnedbør
Klimapåslag for korttidsnedbør Anbefalte verdier for Norge NCCS report no. 5/2019 Photo: Pixabay Forfattere Anita Verpe Dyrrdal og Eirik J. Førland Norsk klimaservicesenter (KSS) er et samarbeid mellom
DetaljerSnøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015
MET report no. 17/2015 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015 Helga Therese Tilley Tajet Abstract Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn
DetaljerHva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det
Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)
DetaljerKlima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt
Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerFlomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer
Internt notat Til: Paul Christen Røhr Fra: Anne Fleig. Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 28.08.2014 Saksnr.: 201404480-1 Arkiv: Kopi: Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51)
DetaljerGeofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt
Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Undersøker sammenheng mellom vær og skredhendelser Situasjonen i dagens og fremtidens klima Studerer hele landet
DetaljerVærdata fra Meteorologisk institutt. Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU
Værdata fra Meteorologisk institutt Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU Oversikt datapolitikk datatyper observasjoner klimadata prognoser klimascenarier dataportaler
DetaljerKlimarapport for Gardermoen
METreport No. 09/2016 ISSN 2387-4201 Climate Klimarapport for Gardermoen Anita Verpe Dyrrdal og Eirik Førland METreport Title Klimarapport for Gardermoen Section Author(s) Anita Verpe Dyrrdal Eirik Førland
DetaljerKlimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.
Klimaprofil Troms Norsk Klimaservicesenter Januar 2015 Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Troms
DetaljerRapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN
Bilag 5 Rapport Rapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: 19.07.2010 Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN Oppdragsgiver: Kristian Grimstvedt, Skagerak Kraft
DetaljerÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen
ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER Hvorfor åpne overvannsløsninger? Større kapasitet mht vannføringsvariasjoner, flom, etc. Ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold Normalt billigere, og lavere driftskostnader?
DetaljerMIST Meteorologisk Informasjon for Statkraft -overordnet sluttrapport
no. 9/2013 Meteorologi MIST Meteorologisk Informasjon for Statkraft -overordnet sluttrapport Thor Erik Nordeng Prosjektleder met.no report Title MIST Meteorologisk Informasjon for Statkraft -overordnet
Detaljer