Terapi på hjul - Pasienter med sammensatte rus- og psykiske problemer Prosjektleder Finn Aasheim, Sosial- og helsedirektoratet
Mål for arbeidet med psykisk helse Brukeren skal mestre eget liv Forebygging der dette er mulig Mest mulig frivillighet: Økt vekt på funksjon, mestring, ressurser Mindre vekt på sykdom Desentraliserte tilbud - der brukeren bor Kvalitet og sammenheng i tjenestene Mer kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 2008, St. prp. nr 63 (1997-98)
Rammene rundt den enkeltes tilværelse må dekke grunnleggende behov: en tilfredsstillende bolig å delta i meningsfylt aktivitet, å inngå i en sosial sammenheng og bryte sosial isolasjon å ha muligheter for kulturell og åndelig stimulans utvikling i et meningsfylt fellesskap
Store endringer i tjenestene Antall pasienter i ulike institusjonstyper fra 1950 til 2003. Middelbelegg. Kilde: Pasienter i psykisk helsevern for voksne, Sintef Helse, november 2003, Helge Hagen og Thorleif Ruud
Pasienter i psykisk helsevern for voksne 2004 Ialt 104 000 pasienter 93 000 fikk poliklinisk behandling 27 000 personer mottok døgnbehandling, 16 000 personer mottok både døgnbehandling og poliklinisk behandling. 65 % av døgnpasienter hadde kun ett opphold Median oppholdstid var 14 dager. 5 % av pasientene hadde fem eller flere døgnopphold
Antall pasienter i psykisk helsevern for barn og ungdom Antall døgnpasienter 2800 2600 2400 2200 2000 1800 1600 1400 1200 1998 2000 2002 2004 40000 35000 30000 25000 20000 15000 Antall polikliniske pasienter Antall polikliniske pasienter Antall døgnpasienter
Særlig utfordring : Barn og ungdom Forebygging Tidlig intervensjon Tilgjengelighet Dekningsgrad varierer fra 2,6 % til 6 % Ventetid - økende Faglig innhold Diagnostisering Arbeidsformer ambulant virksomhet Effekt av behandling
Aldersfordelt dekningsgrad BUP 2003 2004 0-5 år: 0,7 % 0,7 % 6-12 år 3,2 % 3,7 % 13-17 år 5,2 % 5,8 %
Omfanget av rusproblemer i psykisk helsevern Mangelfull kartlegging I psykisk helsevern for voksne har ca 10 % av alle pasienter rusproblemer samtidig med psykiske lidelser I enkeltrapporter meldes det om at 50-60 % av pasienter i psykoseteam og akuttavdelinger har et rusmisbruk I psykisk helsevern for barn og ungdom har bare 0,3 % av pasientene rusmiddelmisbruk som en av henvisningsgrunnene
Alkoholbruk blant ungdom Øker mer blant ungdom enn blant befolkningen for øvrig Sterkest økning i aldersgruppen 15-16 år Øker sterkere hos jenter enn gutter I 2005 drakk jenter 84 % av guttenes konsum Ungdoms årsforbruk har økt med 61 % 1999-2004
Hvor mange har noensinne prøvd (livstidsprevalens) cannabis i ulike europeiske land i befolkningen generelt og blant 15-16 åringer (perioden 1997-2003).
Relativ utvikling i henholdsvis antall innleggelser for akutt alkoholforgiftning, alkoholisk leversykdom og gjennomsnittlig alkoholforbruk i befolkningen 15 år og eldre.
Behandlingsplasser Antall senger - etter type tilbud 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2004 Avrusning (avgiftning/ abstinensbeh.) Døgnbeh. korttid Døgnbeh. langtid Oppfølging/ viderebeh. (døgnbasert)
Utviklingen i antall henvendelser og antall inntak ved institusjonene som rapporterer til det nasjonale dokumentasjonssystemet innen tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere (dekker 63 prosent av alle registrerte tiltak (2004) )
Utbredelsen av angst, depresjon og selvmordstanker blant rusmiddelmisbrukere i behandling.
Hva vi altså vet... Mange pasienter innen rustiltakene mangler behandlingstiltak for sine psykiske lidelser Mange pasienter innen psykisk helsevern mangler rusbehandlingstilbud
Hva gjør vi innen psykisk helsearbeid/psykisk helsevern? Tydeliggjør ansvar, jfr. rundskriv I-36/2000 Styrker kompetansen Evaluerer iverksatte tiltak Utgir ny DPS-veileder
Kompetanse- og evalueringsnettverk for rus og psykisk lidelse Østnorsk Kompetansesenter har fått følgende oppdrag: Samle, utvikle og spre kunnskap Evaluere utdanningstiltak modeller for samhandling botiltak behandlingstiltak Medvirke til økt samhandling 1. og 2. linjen Styrke utrednings- og behandlingskompetansen
Ny DPS-veileder: Distriktpsykiatriske sentre - med blikket vendt mot kommunene og sentralsykehuset i ryggen It s better to care for people than to care for ideas
Hovedveien gjennom helsetjenesten: Mestring Selvhjelp Selvhjelp Til helsehjelp Selvhjelp (egne ressurser, familie og andre nettverksressurser) Selvhjelp Primærlegens vurdering Primærhelsetjeneste Skissen viser hovedløpet gjennom hjelpeapparatet. Hovedveien gjennom spesialisthelsetjenesten går gjennom DPS. Spesialistvurdering DPS Dette er ikke til hinder for at det kan velges alternative løp når dette er basert på avtaler, definerte prosedyrer, behandlingsprogrammer ol. Øyeblikkelig hjelp med behov for sykehustilbud Sykehus
DPS-enes kjerneoppgaver Tilby akutt- og krisetjenester Gi vurdering og utredning av henviste pasienter Tilby differensiert behandling i form av: poliklinisk undersøkelse og behandling til enkeltpasienter, par eller familier ambulant behandling og rehabilitering til personer med alvorlige psykiske lidelser strukturert dagbehandling krise- og korttids behandling på døgnenhet lengre tids døgnbehandling Opplæring av pasienter og pårørende Veiledning overfor det psykiske helsearbeidet i kommunen Forskning og kvalitetsutvikling Utdanning av helsepersonell
Ambulante tjenester ved DPS Ambulante tjenester skal etableres ved samtlige DPS og fortrinnsvis organiseres i egne team. Ambulante akutteam (rapport utgitt i 2006) Ambulant langtidsbehandling og rehabilitering Assertive community teams (Outreach teams) Samarbeidsteam 1. - 2.linje Tidlig intervensjons-team
Ambulant arbeid Arena for samhandling basert på brukeres og pårørendes premisser i trygge omgivelser Fortrinnsvis vil dette være i eget hjem. Fremmer mobiliseringen av ressurser hos den kriserammede og nettverket, Beslutninger tas i samråd med pasient, pårørende og de som skal følge opp videre behandling. Pasienter gis støtte til å opprettholde ansvar for eget liv og egne beslutninger.
Ambulante tjenester Ambulante tjenester til mennesker med rusmiddel avhengighet og psykiske lidelser kan etableres i egne team inkluderes i kriseteam eller team for langtidsbehandling og rehabilitering. Store og middels store DPS bør etablere differensierte spesialteam Mindre DPS kan slå sammen ulike ambulante oppgaver og funksjoner. Alle må ha kvalifisert personell øremerket for ambulant rehabilitering og for akutt- og kriseoppgaver.
Hva gjør vi på rusfeltet?
Soria Moria-erklæringen: Utforme en forpliktende nasjonal opptrappingsplan for rusfeltet, for å samordne og foresterke innsatsen overfor rusmiddelavhengige Gjennomføre tiltak for styrking av habiliteringstiltak overfor rusmiddelavhengige. Bygge ut ettervernet bolig, utdanning/jobb, hjelp til økonomistyring/gjeldsslette. Etablere en garanti om rask behandling for rusmiddelavhengige under 23 år. Redusere ventetida for tilgang til LAR og sikre at de som gis slik behandling også får sosialfaglig oppfølging.
Innsatsområder: Tilgjengelighet til tjenestene Samhandling og samordning av tjenester Faglighet i tjenesten Sammenheng med Opptrappingsplan psykisk helse: Hvordan sikre at personer med samtidige problemer (psykisk, somatisk) får et helhetlig tilbud? Ytterligere harmonisering rus-psykisk helse? Grupper som må vurderes særskilt: Unge misbrukere, personer med samtidig rus og psykisk lidelse kvinner/gravide og domfelte
Hva ønsker brukeren? Permanent bolig til en overkommelig pris Nok penger til å leve av God fysisk helse Betalt arbeid Meningsfull hverdag Venner og sosialt nettverk Bedring av symptomer Mulighet til å være en vanlig borger Prof. Geraldine Strathdee, Oxleas NHS Trust, London, UK. Oslo 2004
Behandlernes vurdering av viktigste tiltak for personer med dobbeltdiagnose rus og psykisk lidelse På en skala fra 1 7: (de fem viktigste) Dagtilbud, støttekontakt, fritidstilbud (4,7) Skole, vernet arbeid (4,6) Bedret samarbeid mellom 1. og 2. linje (4,4) Skjermede botilbud (4,0) Egen spesialavdeling for dobbeltdiagnosepas. (4,0) Statens Helsetilsyn Utredningsserie 10-2000
Bolig Nettverk Helse Arbeid God psykisk helse Fritid Utdanning (Arild Vassenden, Helse Midt-Norge)
Terapi på hjul - dreier seg bl.a. om hvordan sikre at tjenestene er - tilgjengelige - og samordnede - med godt faglig innhold - i samsvar med brukerens behov