Alnes foto og grafikk «Personsentrert omsorg» Hva er det og hva innebærer en slik tilnærming i møte med personer med demens? HVORFOR PERSONSENTRERT OMSORG? Personsentrert omsorg (PSO) En person = et rasjonelt tenkende menneske, der hukommelse står sentralt (Descartes ref. Smeby & Kirkevold 2013) PSO det motsatte av reduksjonisme (Ekmann 2011) Et ønske om en dreining fra oppgaveorientering til personorientering. 1
PSO omsorg i demensomsorg Har sitt utgangpunkt hos sosialpsykolog og professor Tom Kitwood (1997) The Bredford Dementia Group Behov for en ny forståelse i møte med personer med demens Oppgjør med at demens primært ble forstått som graden av tapt hjernebark (Brooker 2013, s. 13) Personhood A standing or status that is bestowed upon one human being by others in the context of relationship and social being. It implies recognition, respect and trust (Kitwood 1997) p.8. Personhood blir funnet, eller realisert i møtet med den andre (Baldwin 2008) Personbegrepet Blir tydeliggjort ved hjelp av fire grunnleggende etiske prinsipp: Autonomi Verdighet Integritet Sårbarhet (Rentorff-Kemp ref. Kristensson Uggla 2014) 2
Ondsinnet sosialpsykologi Stigmatisering Infantilisering Ignorering Objektivering Å ikke få bruke sine ressurser Så lett å krenke! Demensbildet hos den enkelte (Rokstad 2008, Kitwood 1993) Å leve med demens En opplevelse av usikkerhet og en kamp for å opprettholde verdighet og selvrespekt, en bekymring av hvordan de oppfattes av andre (Steeman et al. 2006, 2007, Clare et al. 2008, Svanström 2009, Wogn-Henriksen 2012). Mange personer oppfatter sitt eget liv som godt og er ikke passive ofre for sin sykdom, men de tilpasser seg og utvikler nye strategier (Steeman et al. 2007, Wogn-Henriksen 2012). 3
Å leve med demens Selv etter 10 år med demens uttaler Hanna: Jeg tenker mye. Ser mye. Og forstår mye. Jørgen beskriver det som at han må ta på seg en rustning. (Wogn-Henriksen 2012, s 221.) Demensomsorg «True meeting between persons» (Kitwood 1997) Den nye pleiekulturen Demensarbeid må verdsettes Forståelse for å leve med demens Alle mennesker er like mye verdt Mål: å bevare og anerkjenne personens verdi Atferdsproblem et forsøk på kommunikasjon Ansatte må også gis verdi og anerkjennelse Fritt etter Brooker 2013 4
Kjernekomponenter i PSO Anerkjenne personhood/ personligdommen i alle former for omsorg Gjøre omgivelser og omsorg personlig Tilby å dele beslutninger Fortolke adferd fra personens perspektiv Å legge like stor vekt på relasjonen som oppgaven som skal utføres (Fritt oversatt etter Edvardsson 2008, s. 363 og Edberg 2011, s153) Forskning knyttet til personsentrert omsorg Nedgang hos pasienter i agitasjon og ubehag (Sloane 2004, Chenoweth et al. 2009, Testad 2010, Rokstad et al. 2013,Li & Porock 2014) Signifikant nedgang i bruk av psykofarmaka (Fossy et al. 2006, Li & Porock 2014) Intervensjoner som fokuserte på kommunikasjon viste at når personer med demens ble behandlet som autonome mennesker var de mer våkne, hadde mindre inadekvat atferd og viste større tilfredshet (SBU 2008) HVORDAN PERSONSENTRERT OMSORG? 5
Implementering av PSO VIPS Dementia care mapping Marte Meo PSO = VIPS V Et verdigrunnlag som anerkjenner menneskets absolutte verdi I En individuell tilnærming som vektlegger det unike hos hvert enkelt menneske P Evnen til å forstå verden, sett fra personens perspektiv S Etablering av et støttende sosialt miljø som dekker personens psykologiske behov (Brooker 2013, s. 9) VIPS-rammeverk Verdigrunnlaget Individuell omsorg Personens perspektiv Sosialt miljø Visjon Personalledelse Ledelsens forpliktelse og motto Opplæring og kompetanseheving hos personalet Omsorgsmiljø Kvalitetssikring Plan for hver person Regelmessig evaluering Personlige eiendeler Individuelle preferanser Livshistorie Aktivitet og beskjeftigelse Kommunika sjon med brukerne Empati og risikovurdering Fysisk miljø Fysisk helse Utfordrende atferd som kommunikas jon Talsperson Inkludering Respekt Varme Validering Muliggjøring Del av nærmiljøet Brooker 2013 6
Dokumenter VIPS praksismodell (fritt gjengitt) PLAN FOR HVER PERSON: Er omsorgen tilrettelagt ut fra personens spesielle historie og personlighet, fysisk og psykisk helsetilstand og sosiale ressurser? Kjenner alle personens styrke og sårbarhet? INDIVIDUELLE HENSYN: Vet vi hva personen liker og misliker og har vi rutiner som sikrer at dette blir tatt hensyn til? Får personen bruke sine egne klær og eiendeler i hverdagen? Kjenner vi personens livshistorie og hendelser som har vært viktige? Bruker vi denne kunnskapen i hverdagen? Er personen med på aktiviteter på sykehjemmet som passer interessene og evnene hennes? PERSPEKTIVET TIL PERSONEN MED DEMENS: Viser vi evne til å sette oss inn i beboers opplevelse av verden? Blir personen spurt om hva hun ønsker og mener? Er de fysiske omgivelsene tilrettelagt slik at personen kjenner seg trygg? Dementia Care Mapping, DMC DCM bygger på teorien om personsentrert omsorg der de 5 grunnleggende psykologiske behov er særlig vektlagt. trøst identitet beskjeftigelse inklusjon tilknytning DCM som metode i en utviklingsprosess: Forberedelse av personalet - undervisning om personsentrert omsorg og DCM Gjennomføring av DCM-kartlegging Tilbakemelding til personalet med refleksjon over funn og forslag til tiltaksplaner Utarbeiding av tiltaksplaner - individuelt og/eller for gruppen Gjenomføring av forbedringstiltak Ny DCM-kartlegging for evaluering og identifisering av behov for nye tiltak. 7
Marte Meo-veiledning Utviklet av pedagogen Maria Aarts på 80 tallet. Marte Meo (Mars Martis) - On One s Own Strength av egen kraft. Legger vekt på å styrke den enkeltes mestring gjennom å ha fokus på positive samspill i samhandlingen mellom personer (Aarts 2008) Kriterier for PSO, Marte Meo-veiledning Funksjonsstøttende element 1. Inntoning (blikkontakt, stemme) 2. Felles fokus 3. Sette ord på det som skjer 4. Legge til rette for mestring 5. Vente på «svar» 6. Å legge til rette for et «sosialt» fokus 7. Bli bevisst på kroppskontakt 8. Lede på en positiv måte VIPS, DMC og Marte Meo - Hva har disse tilnærmingene felles? De tar utgangspunkt i en situasjon i praksis De bruker denne for å skape refleksjon De anvender bestemte kriterier (VIPS, DMC eller funksjonsstøttende element) for å vurdere om det som utføres er personsentrert omsorg De utleder konkrete handlinger, ferdigheter og tiltak Det er med å skape bevissthet om verdier og grunnholdninger i personalgruppen 8
Alnes foto og grafikk Takk for oppmerksomheten! Referanser Aarts, M. (2008) Basic manual, Eindhoven, Aarts production. Baldwin, C. (2008). Toward a person-centred ethic in dementia care: doing right or being good. Excellence in Dementia Care: Research into Practice, 103-118. Brooker, D. (2007/2013) Person Centered Dementia Care, Making services better Jessica Kingsley, London. Brooker, D. (2013) Personsentrert demensomsorg : veien til bedre tjenester, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forl. Aldring og helse Clare, L., Rowlands, J., Bruce, E., Surr, C., & Downs, M. (2008). The experience of living with dementia in residential care: An interpretative phenomenological analysis. The Gerontologist, 48(6), 711-720. Davis, D. H. (2004). Dementia: sociological and philosophical constructions. Social Science & Medicine, 58(2), 369-378. Edvardsson, D., Winblad, B. & Sandmann, P. (2008) Person-centered care of people with severe Alzheimer`s disease:current status and ways forward. Lancet Neurol, 7, 362-67. Edberg, A.K. (2011) Att möta personer med demens. Studentlitteratur Ekman, I., Swedberg, K., Taft, C., Lindseth, A., Norberg, A., Brink, E.,... & Sunnerhagen, K. S. (2011). Person-centered care Ready for prime time. European journal of cardiovascular nursing, 10(4), 248-251. Ekman, I. (red.) (2014) Personcentrering inom hälso- och sjukvård. Fron filosofi till praktik. Liber AB Foss, C. (2011). Elders and patient participation revisited a discourse analytic approach to older persons reflections on patient participation. Journal of clinical nursing, 20(13 14), 2014-2022. Kirkevold, M., & Brodtkorb, K. (2014). Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten. Gyldendal Akademisk. Kitwood, T. (1997) The person comes first Kitwood, Tom. "Towards a theory of dementia care: the interpersonal process." Ageing and Society 13.01 (1993): 51-67. Kristensson Uggla, B. (2014). Personfilosofi-filosofiska utgångspunkter för personcentrering inom hälso-och sjukvård. Ekman (Red). Personcentrering inom hälso-och sjukvård. Från filosfi till praktik (21-62). Li, J., & Porock, D. (2014). Resident outcomes of person-centered care in long-term care: A narrative review of interventional research. International Journal of Nursing Studies, 51(10), 1395-1415. 9
McCormack, B., Karlsson, B., Dewing, J., & Lerdal, A. (2010). Exploring person centredness: a qualitative meta synthesis of four studies. Scandinavian journal of caring sciences, 24(3), 620-634. Rokstad, A.M.M. (2008) Forståelse som grunnlag for samhandling, i Rokstad og Smeby, Møte og samhandling, Akribe. Rokstad, A.M.M. (2013) Person-centered dementia care to prevent and treat neuropsychiatric symptoms and enhance quality of life in nursing homes patiens, Faculty of medicine, UiO. Røsvik, J. (2014)Development, evaluation and the effect of the VIPS practice model for the person-centered care of patients with dementia. An intervention study in Norwegian nursing homes. Faculty of medicine UiO 2014 SBU (2008) Statens Beredning för Medicinsk Utvärdering, The Swedish Council On Technology Assessment In Health Care Dementia Caring, Ethics, Ethnical and Economical Aspects. A systematic review. Smebye, K. L., & Kirkevold, M. (2013). The influence of relationships on personhood in dementia care: a qualitative, hermeneutic study. BMC nursing, 12(1), 29. Steeman, E., Godderis, J., Grypdonck, M., De Bal, N., & De Casterlé, B. D. (2007). Living with dementia from the perspective of older people: is it a positive story?. Aging & mental health, 11(2), 119-130. Svanström, R. (2009). När livsvärldens mönster brister: erfarenheter av att leva med demenssjukdom.växjo University press Testad, I., Ballard, C., Brønnick, K., & Aarsland, D. (2010). The effect of staff training on agitation and use of restraint in nursing home residents with dementia: a single-blind, randomized controlled trial. The Journal of clinical psychiatry, 71(1), 80-86. Wogn-Henriksen, K. (2012). Du må... skape deg et liv": en kvalitativ studie om å oppleve og leve med demens basert på intervjuer med en gruppe personer med tidlig debuterende Alzheimers sykdom. 10