Figurer kapittel 1 Vår ske hverdag Figur side 18 En oversikt over ens utvikling Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i en Sentrale personer Antikken (ca. 700 f.kr. 500 e.kr.) Middelalder (ca. 500 1500) og renessanse (ca. 1400 1700) Menneskets sjelsliv står sentralt. Sjelen (psykhe) er evig. Lærde forsøker å forstå sjelens betydning for å så forstå menneskets tanker og handlinger. I renessansen oppstår to hovedforklaringer: mekanisme og vitalisme/dualisme Sokrates: Sjelen er evig og har et liv før fødselen der den vet alt og ser alt Platon: Kropp og sjel er atskilt, og sjelen er fri Aristoteles: Kropp og sjel er en helhet, sjelens frihet er begrenset Galileo og Newton: Et mekanistisk syn på mennesket som et system av sammensatte deler som fungerer etter fysiske lover Descartes: Skiller mellom kropp og sjel Psykologi fra 1750 til 1850: Fakultets Empirisme Assosiasjonisme Sjelen består av krefter (fakulteter) delt i en rasjonell og en irrasjonell side (fakultets) Vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten (empirisme) Tenkning og atferd kan forklares ved at sanseinntrykk kombineres (assosiasjonisme) Reid: Laget liste over 40 50 fakulteter Bacon, Locke, Hume: All kunnskap kommer gjennom erfaringer Locke: Hvordan tanker kan kombineres Psykologi fra 1850 til 1900: Vitenskapelig Funksjonalismen Abnormalen Psykologiske prosesser blir studert gjennom systematiske forsøk i laboratorier (vitenskapelig ) Sammenhengen mellom ske funksjoner, f.eks. intelligens og tilpasning (funksjonalisme) Interesse for det uvanlige, som psykiske lidelser, nevroser (abnormal) Fechner, Helmholtz: Psykologisk kunnskap gjennom eksperimenter Galton, James, Cattell: Individuelle forskjeller, ens praktiske anvendelse Charcot, Freud: Hvordan bl.a. hypnose kan helbrede nevroser Psykologi fra 1900 til 1950: Psykoanalysen Atferds (behaviorisme) Gestalt Psykoanalysen er en metode for å finne årsaker til nevroser som bunner i en sk konflikt All atferd kan beskrives ut fra S-R-forbindelser. Når atferd endres, har det skjedd læring Sanseinntrykk samles i organiserte helheter (gestalter) med struktur og form. Læring skjer gjennom en helhetlig oppfatning av en situasjon Freud: Det ubevisstes rolle i helbreding av nevroser Watson, Skinner, Pavlov: Læring gjennom stimulus-respons-forbindelser Wertheimer: Psykologiske fenomener må forstås som helheter Psykologi etter 1950: Humanistisk Hva som skal til for at et individ skal utvikle seg best mulig ut fra evner og egenskaper. Stor vekt på den frie viljen Maslow: Ulike behov i et hierarki Rogers: Utvikling av selvbilde for tilpasning
Figur side 28 Biologisk orientert Lærings Utviklings Psykologisk grunnforskning Sosial Persepsjons Personlighets Disipliner i sk grunnforskning.
Figur side 30 Amatørmessig bruk av Klinisk Anvendt Pedagogisk Idretts Helse Arbeids-, organisasjons- og ledelses Retninger innenfor den anvendte en.
Figur side 33 Perspektiv Beskrivelse: Sentrale personer Det biologiske perspektivet Det psykodynamiske perspektivet Mennesket som biologisk organisme. Opptatt av hvordan gener styrer atferd og egenskaper, gjennom en tilpasning til miljøet som har skjedd over lang tid. Ubevisste eller fortrengte motiver fra barndommer påvirker personligheten. Charles Darwin, Nikolaas Tinbergen, Leda Cosmides og John Tooby, Leif Ottesen Kennair Sigmund Freud, Carl Gustav Jung, Erik H. Erikson Det atferdsske perspektivet (behaviorismen) Det kognitive perspektivet Det humanistiske perspektivet Legger vekt på atferd som kan observeres og beskrives. Våre handlinger er en respons på forskjellige ytre stimuli. Mennesket bearbeider aktivt erfaringene sine og lærer å forstå omverdenen ved å stadig utvide kunnskapen og utvikle tenkningen sin. Mennesket er et fritt individ som søker selvrealisering, personlig vekst og mening med livet. Frederic B. Skinner, John B. Watson, Ivan Pavlov Jean Piaget, Lev Vygotsky Abraham Maslow, Carl Rogers, Rollo May Systemperspektivet Mennesket er i samhandling med nærmiljøet, det sosiale nettverket og samfunnet ellers. Uri Bronfenbrenner
Figur side 40 Beskrivende metoder Observasjon Kasussstudier Lengdesnittsundersøkelser Spørreundersøkelser (survey) Intervjuer Korrelasjonsstudier Eksperimentelle metoder Bruk av avhengige og uavhengige variabler Kartlegging av årsakssammenhenger Signifikanstesting
Figur side 42 Positiv korrelasjon Testskåre 100 80 60 40 20 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Lesetimer per dag Antall timer søvn Negativ korrelasjon 12 10 8 6 4 0 1 2 3 4 5 6 7 8 TV-timer per dag høy Ingen korrelasjon Høyde lav lav Inntekt høy
Figur side 43 Uavhengig variabel (type hukommelsesteknikk brukt) Avhengig variabel (måling av hukommelsesevne) Gruppe 1 Hukommelsesteknikk A Prestasjon A Gruppe 2 Hukommelsesteknikk B Prestasjon B