TONJE FOSSUM SVENDSEN OLE SCHULTZ LARSEN STEIN LYDER FLOOD PSYKOLOGI BOKMÅL BOKMÅL

Transkript

1 TONJE FOSSUM SVENDSEN OLE SCHULTZ LARSEN STEIN LYDER FLOOD PSYKOLOGI 1 BOKMÅL BOKMÅL

2 FORORD Psykologi 1 gir en grundig innføring i sentrale psykologiske emner og er skrevet til læreplanen for programfaget Psykologi 1. Boken inneholder mye teori. Programfaget psykologi kan lett bli et «prate»-fag, der man snakker ut fra egne erfaringer. Alle kan si noe om barns utvikling, læring eller tunge tanker. Målet med denne boken er å sette deg i stand til å forholde deg til faget psykologi. Med utgangspunkt i læreplanens kompetansemål behandler boken vitenskap og teoretisk kunnskap om menneskets tanker, følelser og atferd. Kapittel 1 er tenkt som et «oppslagskapittel». Her presenteres de psykologiske perspektivene, som du vil få bruk for i resten av boken. Disse perspektivene er merket med ikoner, som går igjen når perspektivene omtales. Tidslinjen først i boken gir en visuell oversikt over hovedtrekkene i psykologiens historie. Siden et helt kompetansemål handler om læringsstrategier, har jeg valgt å legge vekt på det gjennom hele boken. Du vil finne et oversiktlig tankekart i begynnelsen av hvert kapittel, og bakerst i kapitlet får du i oppgave å bygge det ut videre. Ved hvert nytt tema står det et «Før du leser»- spørsmål som skal aktivisere det du kan om temaet før du skal lære noe nytt. Underveis får du spørsmål som oppfordrer deg til å reflektere over det du har lest. Lærebokteksten har mange konkrete, hverdagslige eksempler så det skal bli lettere å forstå fagstoffet. Etter hvert tema er det «Test deg selv»-spørsmål i margen da kan du kontrollere om du har fått med deg det viktigste fagstoffet. Bildene og skjemaene i boken er også valgt ut med tanke på at du skal få hjelp til å huske innholdet. Alle psykologiske eksperimenter er markert med en strek ved siden av teksten, slik at de er lette å skille fra resten av lærebokteksten. Du vil også finne fagbegreper med ordforklaring i margen, og du kan finne dem igjen i begrepslisten bak i boken, sammen med et fyldig register. Hvert kapittel har et sammendrag og andre typer oppgaver som krever mer enn «Test deg selv». «Har du oversikten» er mer omfattende repetisjonsoppgaver, «Fordypning» krever at du må arbeide med stoffet ut over det som står i boken, blant annet gjennom case- oppgaver der du anvender teoriene i mer praktiske oppgaver. Den reviderte utgaven av Psykologi 1 er forkortet og omstrukturert. I del 2 er utviklingspsykologien kortet ned, og temaene om behov, emosjoner, holdninger og verdier er nyskrevet. Del 3 er oppdatert med ny forsking om blant annet motivasjon og mestring og tilført en del nytt innenfor læringsstrategier. Også del 4 og 5 er oppdatert med ny forskning. Til læreverket hører også et gratis elevnettsted med oppgaver og noe tilleggsstoff og et fyldig lærernettsted. Verket foreligger også som digitalbok. Jeg vil rette en stor takk til eksterne bidragsytere som har vært med på å hjelpe denne boken fram: Åste Herheim, Stein Lyder Flood, Jan Egil Nordvik, Trude Sætveit, Heidi Mobekk Solbakken og Einar Duengen Bøhn. Og en stor takk til min engasjerte, kreative og kloke redaktør Anja Zwicky og til min tålmodige mann, Lars. Lykke til med et spennende fag! Tonje Fossum Svendsen INNHOLD DEL 1 PSYKOLOGIENS HISTORIE OG UTVIKLING 7 KAP 1 Psykologiske perspektiver 8 Hovedtrekk i psykologiens historie tidslinje 10 Hva er psykologi? 12 Det psykoanalytiske perspektivet 14 Det behavioristiske perspektivet 17 Det kognitive perspektivet 20 Det eksistensielle og humanistiske perspektivet 22 Det sosialpsykologiske perspektivet 23 Det biologiske perspektivet 25 KAP 2 Forskning og metode 34 Grunnforskning 36 Anvendt psykologi 37 Psykologiens vitenskapelige forankring 40 Forskningsmetoder i psykologi 41 Parapsykologi 46

3 DEL 2 UTVIKLINGSPSYKOLOGI 51 KAP 3 Utviklingsteorier 52 Sosial utvikling og personlighetsutvikling 54 Sigmund Freuds psykoanalytiske utviklingsteori 55 Erik H. Eriksons psykososiale utviklingsteori 59 John Bowlbys tilknytningsteori 67 Mary Ainsworths teori om tilknytningstyper 69 Medfødte ferdigheter 73 Utvikling av språk og tanke 76 Jean Piagets kognitive utviklingsteori 78 Lev Vygotskij og den kulturhistoriske retningen 87 KAP 4 Arv og miljø 94 Arv og miljø et nødvendig samspill 95 Kjønnsforskjeller 100 Ulike forklaringer på kjønnsforskjeller 104 KAP 5 Personlighet, forsvar og mestring 114 Personlighet 116 Typeteorier 116 Trekkteori femfaktormodellen 118 Behavioristisk perspektiv på personlighet 120 Psykoanalytisk perspektiv på personlighet 121 Forsvarsmekanismer 124 Mestringsstrategier 129 KAP 6 Behov og emosjoner 134 Behov 136 Emosjoner 142 Utvikling av sinne 147 Biologisk forklaring på emosjonene frykt og glede 148 KAP 7 Persepsjon, holdninger og verdier 158 Persepsjon 160 Selektiv persepsjon 163 Holdninger og verdier 168 Utvikling av moral 171 Utvikling av fordommer 173 Utvikling av prososial atferd 176 DEL 3 MENNESKET OG LÆRING 181 KAP 8 Læringsteorier 182 Læring 184 Behavioristiske læringsteorier 184 Klassisk betinging 185 Operant betinging 188 Kognitiv læringsteori 193 Piagets kognitive læringsteori 194 Vygotskijs læringsteori 195 Sosial læringsteori 197 Kritikk av de ulike læringsteoriene 198 KAP 9 Intelligens 202 Hva er intelligens? 203 Binet og Simons intelligensprøver 205 IQ 206 Emosjonell intelligens 207 Gardners sju intelligenser 208 Intelligens og læring 211 Arv eller miljø? 214 KAP 10 Hukommelse og læringsstrategier 218 Hva er hukommelse? 220 Den sensoriske hukommelsen 220 Korttidshukommelsen 221 Langtidshukommelsen 222 Hva har hukommelse og glemsel å si for læring? 226 Læringsstrategier 228 KAP 11 Motivasjon, mestring og kreativitet 236 Motivasjon 237 Mestring 243 Kreativitet 245

4 Del 4 Psykologiens biologiske grunnlag 251 DEL 4 PSYKOLOGIENS BIOLOGISKE GRUNNLAG 251 KAP 12 Biologisk psykologi 252 Nevropsykologi 254 Nervesystemet 257 Hormoner 262 Hjernens oppbygning og funksjoner 264 Menneskets tredelte hjerne 267 Evolusjonspsykologi 270 DEL 5 MENNESKET OG HELSE 279 KAP 13 Helse og livskvalitet 280 Hva er helse? 282 Hva er livskvalitet? 283 Stress 285 Forebyggende tiltak mot stress 295 Prestasjonsangst 297 KAP 14 Psykisk helse 306 Hva er psykisk helse? 307 Normalitet, avvik og psykisk helse 310 Forhold som påvirker den psykiske helsen 313 Ungdomskultur og psykisk helse 313 Mobbing og psykisk helse 322 Rus og psykisk helse 325 DEL 1 PSYKOLOGIENS HISTORIE OG UTVIKLING HOVEDOMRÅDET HANDLER OM HVORDAN PSYKOLOGIEN HAR UTVIKLET SEG FRA Å VÆRE «LÆREN OM SJELEN» TIL Å BLI «STUDIET AV BEVISSTHET, OPPLEVELSE OG ATFERD». DET DREIER SEG OM HVORDAN MENNESKEKUNNSKAP OG VITENSKAPELIG BASERT PSYKOLOGI ER BLITT ET EGET OG OMFATTENDE FAGOMRÅDE. KAP 15 Kriser 332 Kriser, vekst og utvikling 333 Akutte traumatiske kriser 336 Kroniske traumatiske kriser 340 Kollektive katastrofer 341 Tilpasningsforstyrrelser og reaksjoner på alvorlig belastning 344 Å komme seg gjennom krisen 345 Utvikling etter krisen 347 Begreper 351 Stikkord 358 Litteratur 363

5 Del PSYKOLOGISKE PERSPEKTIVER Psykologiske perspektiver DETTE KAPITLET DEKKER KOMPETANSEMÅLET DER DU SKAL KUNNE: gjøre rede for hovedtrekk i psykologiens utvikling fra filosofisk tenkning til dagens vitenskapelige og anvendte psykologi 9 KAP 1 KOGNITIVT BIOLOGISK PSYKOANALYTISK PSYKOLOGISKE PERSPEKTIVER HUMANISTISK/ EKSISTENSIELT SOSIAL- PSYKOLOGISK BEHAVIORISTISK F ørst vil vi presentere en tidslinje som gir hovedtrekkene i psykologien fra antikkens filosofi, gjennom renessansen og opplysningstiden til den vitenskapelige psykologien. Hovedfokuset i kapitlet vil være å gi en vid definisjon av psykologi og presentere de viktigste perspektivene i faget som også forteller noe om utviklingen av det. For å belyse perspektivene vil vi bruke to caser: en historie om Anna, og en om Sigve. Kapitlet er ment å kunne fungere som en oppslagsdel, siden de psykologiske perspektivene presenterer viktige begreper og teorier som du får bruk for utover i boken.

6 HOVEDTREKK I PSYKOLOGIENS UTVIKLING OG HISTORIE: FILOSOFISKE TANKER OM Å FORSTÅ SJELEN FRA FILOSOFISK TENKNING TIL VITENSKAPELIG PSYKOLOGI VITENSKAPELIG PSYKOLOGI Kropp og sjel er udelelig. Sjelen er bare noe helt fysisk. Tenkning og følelser foregår i hjernen. HOBBES ( ) LOCKE ( ) Mennesket er født som en tom tavle (tabula rasa). TO HOVEDRETNINGER BEHAVIORISME FLERE PERSPEKTIVER Kognitivt perspektiv ARISTOTELES ( F.KR.) Sjelen finnes ikke som en ting, det er bare en strøm av sanseinntrykk. HUME ( ) Mennesket har utviklet seg gjennom evolusjon. DA R W I N ( ) Menneskets atferd utvikler seg gjennom ytre påvirkning. WATS O N ( ) Behavioristisk perspektiv Sosialpsykologisk perspektiv Biologisk perspektiv Grunnforskning: systematisk forskning for å finne ny kunnskap om mennesket (se side 36) Anvendt psykologi: områder der man anvender psykologisk grunnforskning EMPIRISME NATURVITENSKAP OG POSITIVISME i praksis (se side 37) ANTIKKEN MIDDELALDER OG RENESSANSE OPPLYSNINGSTID VITENSKAPENS GJENNOMBRUDD VÅR TID 400 f.kr. 500 e.kr GRUNN- FORSKNING ANVENDT PSYKOLOGI Positivisme: tesen om at det som ikke kan observeres eller måles, ikke finnes Empirisme: tesen om at all kunnskap stammer fra erfaringer PLATON ( F.KR.) Kropp og sjel er atskilt. Sjelen er fri. DUALISME SJEL Jeg tenker, altså er jeg. BEVISSTHET PSYKOANALYSE Mennesket har en indre bevissthet og ubevissthet. Humanistisk perspektiv Dualisme: tesen om at kropp og sjel er to forskjellige substanser D ES C A R TE S ( ) NIETZSCHE ( ) F R E U D ( ) Psykoanalytisk perspektiv

7 Del 1 12 Psykologiske perspektiver 13 KAP 1 FØR DU LESER Hva vet du om faget psykologi? Hva er psykologi? Psykologi er en vitenskap som handler om å forstå menneskets mentale prosesser og atferd, og som samtidig forklarer hvorfor mennesker opplever, føler, tenker og handler slik de gjør. Slik kan vi definere psykologi i vid forstand. Psykologien har som mål å beskrive atferden til mennesker forstå årsakene til denne atferden forutsi hvordan mennesker og dyr vil oppføre seg i visse situasjoner påvirke atferd gjennom å påvirke årsakene til atferden anvende den psykologiske kunnskapen til beste for mennesker Hovedoppgaven til psykologien er altså å gi mer vitenskapelig kunnskap om atferd og mentale prosesser ved hjelp av forskning og å ta i bruk kunnskapen i praksis. Den siste oppgaven kalles anvendt psykologi, og den skal vi se nærmere på i neste kapittel. I dette kapitlet vil den vitenskapelige psykologien bli presentert. Når du blir nærmere kjent med faget, vil du finne ut at psykologi ikke er én enhetlig og klart avgrenset vitenskap. Faget består av en hel rekke forskjellige psykologiske perspektiver. Disse perspektivene ser ulikt på psykologiens mål. Det er fordi psykologi handler om mennesker, og siden vi er så forskjellige, finnes det ikke ett svar med to streker under for hvorfor vi er som vi er, og gjør som vi gjør. Det er dette som gjør psykologifaget så spennende! Det finnes flere ulike faglige måter å forklare Sigves og Annas atferd, tanker og følelser på. Den rådende forklaringsmåten i dagens psykologi kalles den biopsykososiale modellen. Den viser en helhetlig forståelse av mennesket ved at den forholder seg både til den biologiske og den psykologiske siden i oss mennesker og det sosiale miljøet vi lever i. Den biopsykososiale modellen framhever at disse tre delene påvirker hverandre. Når man da skal forklare menneskers atferd og mentale prosesser, bør man se dette både fra et biologisk perspektiv (den fysiske kroppen), fra psykologiske perspektiver (det indre sinnet), og ut fra et sosialpsykologisk perspektiv (ytre miljø og omgivelser). Anna og Sigve La oss se for oss to ungdommer, Anna og Sigve. De går i samme klasse. Sigve er skoleflink og veldig sosial. Han elsker å møte gutta, henge rundt eller «game». Hvis Sigve blir irritert, hender det ganske ofte at han blir veldig sint. Anna er ikke like sosial som Sigve. Hun elsker å lese bøker eller løpe seg en tur alene. Hun har en del dystre tanker, og sliter med å komme seg opp av senga noen morgener. Fagene på skolen synes hun er vanskelige, og motivasjonen er ikke på topp. Hvorfor tror du Sigve er skoleflink? Hvorfor er noen mer sosiale enn andre? Hvorfor tror du Sigve blir så ofte sint? Hvorfor tror du Anna liker å løpe? Hvilke årsaker kan ligge bak tunge tanker? Hvorfor har noen mer motivasjon til å møte opp på skolen enn andre? Sosial Biologisk DEN BIOPSYKOSOSIALE MODELLEN Psykisk I resten av kapitlet vil vi ta for oss de viktigste perspektivene i psykologien og samtidig vise hvordan de har utviklet seg: Psykoanalyse Behaviorisme Kognitiv psykologi Humanistisk og eksistensiell psykologi Sosialpsykologi Biologisk psykologi TEST DEG SELV 1 Hva er psykologi? 2 Hva er vitenskapelig psykologi? 3 Hva er anvendt psykologi? 4 Hva er den biopsykososiale modellen?

8 Del 1 14 Psykologiske perspektiver 15 KAP 1 Det psykoanalytiske perspektivet Sigmund Freud ( ) traumatisk: en tilstand som er oppstått av belastende og stressende opplevelser Som vi så på tidslinjen på forrige side, var psykoanalysen den teoretiske retningen som videreførte Platons og Descartes tanker om at sjelen lever sitt eget liv, og at man må studere sjelen og menneskets mentale prosesser uavhengig av den fysiske kroppen. Bevissthet og det som var nytt i psykoanalysen ubevissthet ble svært aktuelt i studiet som handlet om å forstå mennesket. Selv om psykoanalysen er blant de eldre psykologiske teoriene, kan deler av den fremdeles fortelle oss noe om mennesker i dag. Psykoanalysen ble grunnlagt av østerrikeren Sigmund Freud ( ) på slutten av 1800-tallet, og den er siden blitt videreutviklet av andre psykoanalytikere. Freuds psykoanalyse inneholder to viktige grunntanker som fremdeles spiller en rolle i moderne psykologi. Det dreier seg for det første om at ubevisste prosesser påvirker menneskets atferd, og for det andre at de tidlige barndomserfaringene med omsorgspersonene lever videre og preger den voksnes personlighet og hans eller hennes relasjoner til andre mennesker. Freuds teorier har hatt en helt avgjørende betydning for hvordan mennesker i Vesten forstår seg selv. De har preget vår forestilling om at de psykiske problemene vi har, kan ha grunnlag i traumatiske opplevelser i barndommen. Vi bruker som det naturligste i verden freudske begreper som «fortrengt» og «ubevisst». Nyere tanker som bygger på Freuds psykoanalyse, blir kalt psykodynamiske teorier. FREUDS PERSONLIGHETSMODELL Menneskets personlighet, eller psyke, sammenligner vi av og til med et isfjell. Det bevisste hos mennesket er bare toppen av isfjellet. Under vannflaten ligger den store ubevisste delen av vår psyke. Her råder menneskets drifter (seksualdriften og aggresjonsdriften), og samtidig er det her vi finner alle de opplevelsene og følelsene som vi fortrenger det vil si de som ikke er kulturelt akseptable, eller som er vanskelige å godta. Ubevisst vil det vi fortrenger, påvirke vår atferd i hverdagen. Det kommer også til uttrykk i drømmer og i verste fall i form av psykiske problemer. SUPEREGO Mellom de ulike sidene av personligheten er det ofte konflikter og uenighet. For eksempel kan vi oppleve en indre konflikt mellom nytelse og fornuft. I det psykoanalytiske språket kunne vi kalt dette en konflikt mellom id og superego. Id i deg kan for eksempel ha fryktelig lyst på en sjokolade og påvirker ego til å kjøpe, men superego i deg spiller på fornuft og samvittighet: Sjokolade er usunt, det er mandag, det er dyrt og så videre. Slike dilemmaer står vi i daglig. ID EGO IDs krav og lyst Bevisst Ubevisst UTVIKLINGSTEORI Freud opererer med fem faser som til sammen beskriver et menneskes utvikling. De forskjellige sidene av personligheten blir utviklet og kommer til syne i løpet av barndommen, som utgjør de tre første fasene: den orale fasen, den anale fasen og den fallisk-ødipale fasen. (De to siste fasene omtales i kapittel 3.) Hver fase har utfordringer som ifølge Freud bidrar til å prege personligheten på lengre sikt. Ego Ytre krav og begrensninger fra virkeligheten Superegos krav og regler ego: latin, jeg PERSONLIGHETSTEORI Freud er spesielt kjent for sin tredeling av den menneskelige personligheten: Fra fødselen er mennesket utstyrt med id (det), den delen av personligheten som inneholder de impulsive og driftsstyrte sidene ved oss mennesker. Disse sidene forlanger å bli tilfredsstilt her og nå og representerer det store, ubevisste området i personligheten. I løpet av barndommen utvikler vi i tillegg ego (jeg) og superego (overjeg). Ego er orientert mot den ytre verdenen og er styrt av fornuft og virkelighetsnære vurderinger. Superego styrer vår samvittighet og våre normer og idealer som vi gjennom oppdragelsen har overtatt først og fremst fra våre foreldre. Den orale fasen er knyttet til munnen og varer fra barnet blir født til det er omkring halvannet år gammelt. Freud mente at barnet i denne fasen utelukkende er styrt av id, av impulsive drifter og av lystprinsippet. Det vil si at barnets atferd er innrettet mot å oppnå lyst og å unngå ulyst. Hvis disse behovene ikke tilfredsstilles, hevdet Freud at det på lengre sikt ville prege personligheten i retning av grådighet, avhengighet og selvopptatthet. Den anale fasen er knyttet til endetarmsåpningen fra barnet er halvannet til det er om lag 3 år gammelt. Barnets selvstendighet blir utviklet, ego kommer til syne, og barnet lærer langsomt å følge realitetsprinsippet, det vil si at det lærer å utsette behovene sine for å oppnå lyst til et senere tidspunkt. oral: fra latin os, munn anal: fra latin anus, endetarmsåpning

9 Del 1 16 Psykologiske perspektiver 17 KAP 1 Men også superego dukker opp i denne perioden. I takt med oppdragelsen overtar barnet foreldrenes normer og regler. Fasen er i tillegg preget av konflikter mellom barnets ønske om selvstendighet og foreldrenes ønske om å veilede det og sette grenser. Freud mente at hvis det oppstår konflikter i denne fasen av barnets utvikling, for eksempel på grunn av en for streng og autoritær oppdragelse, kan det på lengre sikt prege personligheten i retning av en sterk selvkontroll, tilbakeholdenhet, gjerrighet og angst for spontanitet. I den fallisk-ødipale fasen fra barnet er fra 3 til rundt 6 år gammelt blir det klar over forskjellen mellom kjønnene. Fasen er oppkalt etter gresk fallos, som betyr erigert penis, og etter det greske sagnet om kong Ødipus, som drepte sin far og deretter giftet seg med sin mor. Se side 57. Freud mente at gutten til å begynne med oppfatter faren som en rival i forholdet til moren, men identifiserer seg til slutt med ham og det maskuline og fortrenger dermed sine feminine sider. Omvendt ser jenta moren som en rival i forholdet til faren, men identifiserer seg deretter med henne og fortrenger sine maskuline sider. Ifølge psykoanalytisk teori kan det blant annet resultere i problemer rundt egen kjønnsidentitet og samvittighet, hvis identifiseringen med far for gutter, og mor for jenter, ikke skjer som den skal. Anna og Sigve Psykoanalysen fokuserer altså på det voksne menneskets indre konflikter og følelsenes opprinnelse i forholdet mellom foreldre og barn. Den måten vi blir oppdratt på av våre foreldre, og de traumatiske opplevelsene vi blir utsatt for i barndommen, er med på å forme vår personlighet og vårt voksne liv. En psykoanalytisk forståelse av Annas mange tunge tanker ville kanskje vektlegge relasjonen hun har til moren eller faren sin. Eller kanskje har hun opplevd noe vondt i barndommen som hun ikke har fått snakket om, og som gjør at hun opplever depresjon nå. Freuds personlighetsmodell kan forklare Anna som en med et sterkt id som holder henne under dyna, og et svakere superego som ikke får henne opp av senga og ut på skolen. Sinnet hos Sigve kan tolkes som en sterkt medfødt aggresjonsdrift, eller at han har fortrengt disse driftene tidligere, at han ikke har fått være sint som barn, og dermed kommer disse driftene enda sterkere opp som voksen. For at Sigve og Anna skulle få det bedre, ville det psykoanalytiske perspektivet fokusert på at de må få mer innsikt i sitt eget liv og i de faktorene som styrer det. De må bli seg bevisst det ubevisste, det vil si at de må finne ut av fortrengte følelser, barndomstraumer eller drifter som har styrt livet deres. libido: latin, seksualdrift TEST DEG SELV 5 Hva består personlighetsmodellen til Freud av? 6 Hva er hovedelementene i Freuds psykoanalytiske utviklingsteori? DRIFTSTEORI Freud utviklet også en teori om at mennesket kommer til verden med spesielle drifter. Han mente at det i langt større grad enn det mennesket aner, er preget av sine sterke biologiske drifter. Driftene kan oppfattes som indre drivkrefter som får mennesker til å utføre bestemte handlinger. De tre viktigste driftene mente han var selvoppholdelsesdriften, seksualdriften og aggresjonsdriften. Selvoppholdelsesdriften har med de fysiske behovene for blant annet mat, hvile og beskyttelse å gjøre og skal generelt sikre at individet overlever både fysisk og sosialt. Seksualdriften har med individets streben etter lyst og kjærlighet å gjøre. Freud bruker ordet «seksuell» i en langt videre betydning enn det vi er vant til fra dagligspråket vårt. Han setter likhetstegn mellom kroppslige lystfornemmelser og seksualitet. Barnet er et lystsøkende vesen. Til seksualdriften er det knyttet en spesiell psykisk energi, som Freud kaller libido. Jo viktigere et objekt (her i betydningen en person eller en gjenstand) er for at individet skal få tilfredsstilt sin lyst, desto sterkere blir individets forestillinger og fantasier om at dette objektet er ladet med psykisk energi, med libido. Aggresjonsdriften kan komme til uttrykk som aggresjon rettet innover mot individet selv så vel som utad mot andre individer. Les mer om psykoanalysen i kapitlet om utviklingspsykologi og personlighetspsykologi på side 52 og 114. Det behavioristiske perspektivet Mens Sigmund Freud forsøkte å trenge til bunns i de ubevisste og fortrengte sidene av menneskets psyke, ser vi på tidslinjen side at store deler av den psykologiske forskningen var på vei i en helt annen retning, nemlig mot en mer objektiv og positivistisk orientert psykologi. Positivisme betyr i denne sammenhengen at en vitenskap må bygge sine slutninger på iakttagbare og målbare kjensgjerninger. I 1913 grunnla den amerikanske psykologen John B. Watson ( ) en ny psykologisk vitenskap som han kalte behaviorisme. Ordet «behaviorisme» kommer av det engelske ordet behavior, som betyr atferd. Og behaviorismen skulle nettopp være en vitenskap om menneskets atferd det vil si om det ytre og iakttagbare ved mennesket. De psykiske prosessene alt det som dreide seg om følelser, indre konflikter og ubevisste ønsker, og som blant andre Freud studerte kunne man ifølge Watson ikke få sikker kunnskap om siden disse indre, mentale prosessene slett ikke var observerbare. Dessuten var det ifølge behaviorismen også en annen og kanskje enda viktigere grunn til at psykologien skulle dempe sin interesse for menneskets John B. Watson ( )

10 Del 1 18 Psykologiske perspektiver 19 KAP 1 psyke: Menneskets atferd eller handlinger var slett ikke bestemt av hva det tenkte, følte eller hadde av ubevisste ønsker, slik Freud forestilte seg det. Menneskets atferd og dets reaksjoner (R) var tvert imot i bunn og grunn bestemt av omgivelsene, det vil si av de påvirkningene eller stimuliene (S) som mennesket ble utsatt for i sitt miljø. Mellom S og R var det praktisk talt ikke noe av betydning. Behaviorismen oppsto derfor som en læringsteori som handlet om hvordan mennesker lærer visse former for atferd gjennom de påvirkningene de blir utsatt for i det miljøet der de lever. EKSPERIMENTER I BEHAVIORISMEN Som et ledd i det å vitenskapeliggjøre psykologien i en mer positivistisk retning lot Watson psykologien nærme seg naturvitenskapen og introduserte eksperimentet som metode. Behaviorismen i sin klassiske form skiller mellom to læringsformer som kalles klassisk betinging og operant betinging. Det var den russiske vitenskapsmannen Ivan Petrovitsj Pavlov ( ) som oppdaget den klassiske betingingen som er knyttet til assosiasjon. I sitt laboratorium eksperimenterte Pavlov med hunders evne til å assosiere. Han observerte at hundene siklet både når de så mat, men også når de bare fikk se den skålen de pleide å få mat i. Det første kalte Pavlov en ubetinget eller medfødt reaksjon, det neste en betinget eller en innlært reaksjon. Hundene hadde lært å forbinde skålen sin med mat. Et annet eksempel på klassisk betinging finner vi i Watsons eksperiment med lille Albert på 11 måneder. Albert fikk leke med en rotte, men ble samtidig utsatt for en høy og ubehagelig lyd. Hans ubetingede (medfødte) angst for lyden ble raskt endret til en betinget (innlært) angst for rotta, og det resulterte i at han begynte å gråte og bli redd når rotta var til stede, selv om han ikke ble utsatt for den ubehagelige lyden. Watson mente at han med dette eksperimentet viste at slike betingede eller innlærte reaksjoner forekommer også hos mennesker, og han mente derfor å kunne forklare at de fleste formene for menneskelig atferd var resultat av betingede reaksjoner, ved assosiasjon. En annen berømt behaviorist, amerikaneren Burrhus Frederic Skinner ( ), oppdaget i 1950-årene enda en grunnleggende læringsform: den operante betingingen. Den innebærer at et menneskes atferd blir styrt av hvilke konsekvenser atferden vil få. Dersom en type atferd fører til belønning, blir atferden forsterket. Det vil si at sannsynligheten øker for at den vil forekomme på ny. Hvis en type atferd derimot ikke resulterer i noen ting, eller hvis den eventuelt blir ignorert, vil den etter hvert avta eller blir avlært. Resulterer en type atferd i straff, vil den også i mange tilfeller bli avlært. Men den som straffes, kan reagere med urasjonelle strategier for å unngå straffen, noe som kan føre til usikkerhet og passivitet. Skinners teori baserer seg blant annet på omfattende eksperimenter med dyr, og hans laboratorieforsøk med rotter i en såkalt «skinnerboks» er nok mest kjent. Skinner gav rotter belønning i form av mat hver gang de tråkket på en pedal i buret. Han så at rottene fort lærte hva de skulle gjøre så lenge det var belønning å få. Ifølge Skinner danner den klassiske og den operante betingingen til sammen grunnlaget for mesteparten av vår praktiske og sosiale atferd i hverdagen. SOSIAL LÆRINGSTEORI Den sosiale læringsteorien, som bygger videre på behaviorismen, peker også på en tredje grunnleggende læringsform, den vi kaller læring via imitasjon. Den kanadiske sosialpsykologen Albert Bandura viste gjennom sin forskning at store deler av menneskers atferd læres gjennom å imitere og observere andres handlinger. Bandura er kjent for et eksperiment som han utførte i 1961, «Bobo Doll», der han lot en gruppe barn observere en voksen som var slem med en dukke, og en annen gruppe se at en voksen var snill med dukken. Etterpå fikk barna leke med dukken, og eksperimentet viste at de barna som hadde sett den voldelige atferden hos en voksen, etterlignet den, mens de barna som så at en voksen var snill med dukken, ble snille selv. Denne teorien hevder altså at vi har lært mye av vår atferd ved å ta etter andre og gjøre det samme som dem. Vi kan for eksempel tenke på språkinnlæring, som i stor grad dreier seg om etterligning. Burrhus Frederic Skinner ( ) TEST DEG SELV 7 Hva var bakgrunnen for framveksten av behaviorismen? 8 Hvorfor kom Pavlov til å bety mye for behaviorismen? 9 Hva er hovedinnholdet i det behavioristiske programmet?

11 Del 1 20 Psykologiske perspektiver 21 KAP 1 Anna og Sigve Behaviorismen fokuserer først og fremst på den ytre atferden og studiet av hvordan den læres. Vår personlighet består hovedsakelig av det vi har lært via klassisk betinging (assosiasjon), straff og belønning, og ved å iaktta og imitere det andre mennesker gjør. I et behavioristisk perspektiv kan vi kanskje forklare Sigves skoleflinkhet ved å knytte det til all den ros og positive oppmerksomhet han får når han gjør det bra på prøver. Det kan også oppleves som en slags belønning for Sigve hvis han får oppmerksomhet når han er sint. Sosial læringsteori kan forklare sinne ved at han har spilt voldelige dataspill, sett mye slåssing på TV, eller sett faren være sint, og dermed imitert denne atferden. Grunnen til at Anna liker å løpe alene i skogen kan forklares behavioristisk ved at hun assosierer det med gode følelser. Nesten hver gang hun løper, føler hun seg glad. Videre kan kanskje hennes tunge tanker skyldes at hun ikke har lyst til å gå på skolen. Hvis hun bare assosierer klasserommet med noe vanskelig med oppgaver hun ikke forstår er det ikke så lystbetont å møte opp hver dag. Du kan lese mer om behaviorismen i kapitlet om læring på side 182. Det kognitive perspektivet I 1960-årene begynte man å snakke om en kognitiv revolusjon i psyko logien, særlig i USA og i Storbritannia. En ny retning som videreførte behaviorismens objektive og eksperimentelle psykologi, men som ikke bare fokuserte på den ytre og iakttagbare atferden, var i ferd med å finne sin form. Det var den såkalte kognitive psykologien, som studerer de menneskelige prosessene som har med oppmerksomhet, persepsjon, hukommelse, tenkning og språk å gjøre. Her undersøkes altså for det første oppmerksomheten vår, som fokuserer på en begrenset mengde av den informasjonen som når oss via sansene (syn, hørsel, luktesans, følesans, smakssans og kroppssanser). For det andre har vi vår persepsjon, som sørger for at vi oppfatter og tolker den informasjonen vi mottar. Det tredje gjelder vår hukommelse, som er i aksjon når vi husker noe, gjenkjenner noe og lærer noe nytt. For det fjerde har vi våre tankeprosesser, som innebærer at vi tenker over noe, analyserer og fantaserer. Og for det femte er det våre språklige prosesser, som gjør det mulig for oss å motta verbal informasjon og kommunisere med andre. Teoretisk kan vi holde områdene adskilt, men i praksis flyter de sammen og blir til én prosess. Grunntanken i kognitiv psykologi er at den måten vi tolker vår omverden på (de ytre stimuliene), har avgjørende innflytelse på våre handlinger og vår atferd. Vi mennesker kan reagere vidt forskjellig på den samme situasjonen, selv om vi blir utsatt for akkurat de samme påvirkningene, fordi vi tolker ulikt. Den amerikanske psykiateren Aaron Beck er regnet som far til den kognitive terapien. Han vektlegger hvordan situasjoner og hendelser utløser tanker som påvirker følelsene våre. Av og til kan man feiltolke situasjoner. Hvis du for eksempel går forbi to klassekamerater som ler, så tenker du: «De ler av meg, de synes jeg ser rar ut.» Men kanskje hadde den ene nettopp fortalt en vits til den andre og så lo begge av det. Dette kaller kognitive psykologer for «tankefeil». Slike tankefeil kan føre til unødvendige negative følelser. I kognitiv terapi vil man da forsøke å endre tolkningen, og finne andre alternative og bedre tanker om en situasjon. KOGNITIVE SKJEMAER Ifølge den sveitsiske psykologen Jean Piaget ( ) foregår våre tolkninger av omgivelsene via såkalte kognitive skjemaer. Disse indre skjemaene er mentale strukturer som på en systematisk måte tar vare på de erfaringene vi har gjort på et visst område eller med visse mennesker. Vi kan også si at de kognitive skjemaene består av generaliserte erfaringer. Det kan for eksempel dreie seg om et kognitivt skjema som inneholder våre allmenne oppfatninger av eldre mennesker, eller et skjema som inneholder våre vanlige oppfatninger av det motsatte kjønn. Skjemaene er utviklet på bakgrunn av alle de erfaringene vi i tidens løp har gjort med henholdsvis eldre mennesker og menn/kvinner. Skjemaene er nyttige i hverdagen fordi de raskt gjør oss i stand til å «plassere» andre mennesker, men de kan også lett føre til svært stereotype oppfatninger av andre. Vi har også mer praktiske skjemaer. For eksempel kan vi ha et restaurantskjema som er blitt utviklet på bakgrunn av alle de erfaringene vi i tidens løp har gjort ved å gå på restauranter. Anna og Sigve Det kognitive perspektivet kan forklare Annas atferd ut fra tankene hennes. I løpet av en dag får vi rundt tanker i hodet, og det sier seg selv at vi ikke kan forholde oss til alle disse. Kanskje fokuserer Anna altfor mye på de negative tankene som kommer, og som fører til at hun føler seg trist. Det er ifølge kognitiv psykologi en såkalt «tankefeil». For at hun skal komme i et bedre stemningsleie, må hun ut fra det kognitive Jean Piaget ( ) TEST DEG SELV 10 Hva er kognitiv psykologi? 11 Hva betyr persepsjon? 12 Hva er et kognitivt skjema? 13 Hva menes med en «tankefeil»? perspektivet kort sagt skille tanker fra følelser, og lære seg å observere de negative tankene, men ikke reagere på dem. Kanskje elsker hun å lese bøker fordi de får henne til å tenke på fine ting? Sigves skoleflinkhet kan også forklares ut fra et kognitivt perspektiv. Kanskje har han gode læringsstrategier, noe som gjør at han mer effektivt får med seg det han leser. For eksempel er han flink til å hente fram et relevant kognitivt skjema fra langtidshukommelsen sin når han skal lære noe nytt, og feste den nye kunnskapen til det. Du kan lese mer om kognitiv psykologi i både del 2 og 3 i denne boken.

12 Del 1 22 Psykologiske perspektiver 23 KAP 1 Det eksistensielle og humanistiske perspektivet I motsetning til psykoanalysen, den kognitive psykologien og behaviorismen legger den eksistensielle psykologien vekt på at mennesket gjennom sine valg har en frihet til å skape sitt eget liv og dermed forme sin egen identitet. Den eksistensielle psykologien er knyttet til en egen filosofisk tradisjon, eksistensialismen, som ble utformet av den danske filosofen Søren Kierkegaard ( ) og videreutviklet av tyske og franske filosofer som Martin Heidegger ( ) og Jean-Paul Sartre ( ). Den eksistensielle psykologien avviser ikke at mennesket blir påvirket av både arvelige og miljømessige forhold, men i kraft av menneskets vilje og bevissthet er mennesket i stand til å forholde seg til påvirkningene fra arv og miljø og ikke bare la seg styre bevisstløst av dem. Mennesket får dermed en selvbestemmelse og en frihet til å forme sitt eget liv gjennom de valgene det gjør. Vi kan velge om vi vil ta en utdanning eller la være, om vi vil gifte oss eller la være, om vi vil få barn eller la være. Gjennom de valgene vi gjør, får vårt liv innhold og mening. Vi velger selv hva vi gjør, og hvem vi vil være. Gjennom våre valg får vi innflytelse på vår egen personlighetsutforming. Men samtidig er valget forbundet med angst for om vi velger riktig, og overfor det store ansvaret som ligger i at vi selv skal forme vårt liv. Innenfor et eksistensialistisk perspektiv er det tenkbart at angsten kan bli så stor at vi bare lar det stå til, at vi ikke gjør annet enn å flyte med strømmen og gjør som de andre gjør, eller vi lar andre velge for oss. Men dermed blir vi også fremmedgjort og mister både vår identitet og vårt livsinnhold. På mange måter er den eksistensielle psykologien en svært moderne og vestlig psykologisk teori som passer til de livsvilkårene mennesker har i vår tids samfunn i Vesten, der det i mindre grad er faste tradisjoner og normer for hvordan vi skal leve våre liv, og der den enkelte har stor frihet, men også kan føle et stort ansvarspress når det gjelder å skape og lykkes med sitt eget liv og velge mellom de mange mulighetene som blir tilbudt mennesker i dag. Dette perspektivet kan med andre ord forklare Annas nedstemthet med at hun er i en alder der hun kanskje er frustrert over de mange valgene hun har i livet. Den humanistiske psykologien er beslektet med den eksistensielle psykologien og legger også vekt på at mennesket er i stand til å forme sitt eget liv. Humanistiske psykologer som Abraham Maslow ( ) og Rollo May ( ) framhever imidlertid at mennesket er født med noen grunnleggende behov som det streber etter å realisere. Sentralt i den eksistensielle og humanistiske psykologien er menneskets frie vilje, valg, ansvar, angst og frihet. Mennesket har mulighet til å forme sin egen personlighet ifølge den eksistensielle psykologien gjennom valg og ifølge den humanistiske psykologien ved å ta hensyn til sine egne behov og foreta valg som er i overensstemmelse med dem. MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE Individet vil ikke strebe etter å få de øverste behovene dekket før de nederste er SELVREALISERING oppfylt. BEHOV FOR SELVRESPEKT Anna og Sigve SOSIALE BEHOV TRYGGHETSBEHOV FYSIOLOGISKE BEHOV Behov for å være kreativ og realisere seg selv. Behov for selvrespekt, anerkjennelse, ansvar og status. Behov for kjærlighet, fellesskap og sosial status. Behov for trygghet, beskyttelse og stabilitet i tilværelsen. Behov for mat, væske, varme, søvn, luft osv. Anna kjenner kanskje et enormt behov for sosial aksept blant venner, men opplever at hun ikke får det. Dette kan selvfølgelig skape dystre tanker hos henne om seg selv og omverdenen. Sigves sosiale liv kan kanskje forklares ut fra behovet for annerkjennelse, og motivasjonen hans på skolen ut fra hans behov for selvrealisering. Det sosialpsykologiske perspektivet Sosialpsykologien ser på hvordan grupper fungerer, hvordan menneskers atferd, tenkemåter og holdninger blir influert av de gruppene som de er en del av, og hvordan de blir påvirket av de samfunnsmessige og kulturelle forholdene de lever under. Innenfor sosialpsykologien kan vi finne flere forskjellige tradisjoner. En tradisjon er den eksperimentelle sosialpsykologien, som har sin opprinnelse i USA på begynnelsen av 1900-tallet. Den er karakterisert ved sin eksperimentelle form og sitt arbeid med å finne fram til allmenne lovmessigheter for individers atferd i grupper. Den amerikanske sosialpsykologen Muzafer Sherif ( ) viser i et eksperiment hvordan grupper skaper stereotype oppfatninger og fordommer om andre grupper. Sosialpsykologen Solomon Asch ( ) viser i et annet eksperiment hvordan grupper presser de enkelte medlemmene til konformitet og ensartet atferd. TEST DEG SELV 14 Hva kjennetegner det eksistensielle perspektivet? 15 Hva kjennetegner det humanistiske perspektivet? 16 Hva er Maslows behovspyramide? Du kan lese mer om Maslows behovspyramide på side 137.

13 Del 1 24 Psykologiske perspektiver 25 KAP 1 Det biologiske perspektivet Det biologiske perspektivet deles ofte opp i evolusjonspsykologi og nevropsykologi. EVOLUSJONSPSYKOLOGI I evolusjonspsykologien ser man på menneskets psykologi i lys av utviklingen hos mennesker og dyr og undersøker hvordan mennesket har utviklet bestemte atferdsmønstre som er spesielt tilpasset miljøet det lever i. Det var den engelske naturforskeren Charles Darwin ( ) som i boken Om artenes opprinnelse i 1859 la fram sin teori om hvordan dyr og mennesker har endret seg ved at de individene som hadde trekk som var best tilpasset miljøet, og som gjorde dem best i stand til å overleve (naturlig seleksjon), førte disse trekkene videre til sitt avkom. Darwins teori ga en forklaring på hvordan dyr og mennesker hadde endret seg, og den pekte samtidig på menneskets nære slektskap med andre dyrearter. TEST DEG SELV 17 Hva er sosialpsykologien opptatt av? I 1970-årene møtte den eksperimentelle sosialpsykologien voksende kritikk fordi den i altfor høy grad studerte menneskene løsrevet fra den konteksten som de lever i til daglig. Den manglet en forståelse for at menneskers atferd og tanker vokser fram i helt spesifikke miljøer under helt bestemte kulturelle og historiske forhold. Kritikken kom dels fra den moderne sosialkonstruktivismen, som er representert av blant andre den engelske sosiologen Anthony Giddens (1938 ) og den franske sosiologen Pierre Bourdieu ( ). For dem er menneskets identitet og personlighet sosialt konstruert. De forsøker å få øye på hvordan menneskers tenke- og handlemåter blir preget av de sosiale forholdene de lever under i en bestemt historisk periode. Her er det spesielt viktig at man ikke skal finne fram til allmenne lovmessigheter på tvers av tid og rom, men i stedet observere de spesielle forholdene som gjelder for mennesker i den spesifikke historiske konteksten de lever i her og nå. Anthony Giddens peker på hvordan mennesker i det senmoderne samfunnet etter 1960-årene i stigende grad har måttet forme sin egen tilværelse og selv være med på å konstruere en sammenhengende identitet. Dette kan oppleves som en frihet av noen mennesker, mens andre blir maktesløse og opplever et voldsomt personlig ansvarspress. Det sosialpsykologiske perspektivet kan forklare Annas og Sigves atferd ut fra ytre faktorer som venne-, skole-, barnehage- og familiemiljø. Hvor man har vokst opp, og hvem man har vokst opp sammen med, kan ha stor betydning for hvordan man blir. Sosialpsykologien kan du lese mer om på side 169 og i Psykologi 2. Inspirert av Darwins teori studerte den østerrikske biologen Konrad Lorenz ( ) og hans elev nederlenderen Niko Tinbergen ( ) i årene dyrs atferd ut fra et utviklingsmessig perspektiv og sammenlignet dyr og mennesker for å finne fellestrekk som kunne vise at også mennesker hadde medfødte og instinktive atferdsmønstre. I boken Den såkalte ondskap om aggresjon hos mennesker og dyr forsøkte Lorenz å vise at mennesket var født med et aggresjonsinstinkt eller kampinstinkt som det hadde til felles med andre dyr, og som det var viktig å kontrollere og forme i en mer sosial retning. Men Lorenz ønsket med boken også å vise at menneskets evne til samarbeid og moralsk atferd, som man kanskje skulle tro var noe spesielt menneskelig eller kulturelt bestemt, var betinget også av medfødte programmer, og at man kunne finne igjen denne evnen hos mange dyrearter. NEVROPSYKOLOGI Den andre viktige delen av den biologiske psykologien er nevropsykologien, som ble et selvstendig medisinsk fag etter andre verdenskrig. Her ser man på hvordan hjernens oppbygning, nerve- og hormonsystemet henger sammen med menneskets tanker, følelser og atferd. En stor del av den kunnskapen som nevropsykologien har om hjernens funksjon, stammer fra studier av hjerneskadde pasienter, for hos slike personer har man kunnet lokalisere skaden og sammenholde den med pasientens fysiske og mentale evner. En av de første som tok denne metoden i bruk, var den franske legen Paul Broca ( ), som lokaliserte et talesenter i hjernen. Her undersøkte legen hjernen til en døende pasient, kalt Tan, som hadde mistet evnen til å snakke 21 år tidligere. Selv om han kunne forstå hva andre sa til ham, instinkt: atferd som er lik hos alle individer av en art

14 Del 1 26 Psykologiske perspektiver 27 KAP 1 Pannelapp Isselapp Tinninglapp Nakkelapp Lillehjerne Hjernestamme Utsiden av hjernebarken kunne han ikke svare annet enn «tan, tan». Da han døde, tok Broca ut hjernen hans og viste at det så ut til å være en sammenheng mellom skadene i den nederste delen av venstre pannelapp i hjernebarken og den manglende evnen til å snakke. Dette blir i dag vanligvis omtalt som Brocas senter eller Brocas område. Etter Brocas oppdagelse fant man andre sentre i hjernen for bestemte mentale funksjoner som objektgjenkjennelse, lydgjenkjennelse og motorikk, og det ble også klart at mange av disse funksjonene igjen kunne deles i flere komponenter som var plassert forskjellige steder. For eksempel fant man ut at Brocas senter ikke var senteret for språket i sin helhet, men bare for evnen til å produsere tale. Den tyske nevrologen Carl Wernicke ( ) fant ut allerede i 1874 igjen på bakgrunn av studier av hjerneskader at evnen til å forstå tale var plassert i venstre tinninglapp. Området blir i dag kalt Wernickes senter. Tans forståelse av hva andre sa, var med andre ord ikke nødvendigvis ødelagt. Han var bare ikke lenger i stand til å gjøre seg forstått overfor andre. I dag støtter man seg både til teorien om at man kan lokalisere bestemte psykologiske funksjoner til bestemte hjerneområder, og til teorien om at psykologiske funksjoner er et resultat av mange prosesser som virker sammen i hjernen. Hjernen er på den ene siden en sammenhengende helhet, men på den andre siden er det mye som taler for at grunnleggende kognitive funksjoner spesielt de som er knyttet til sansene våre er lokalisert i bestemte nettverk eller moduler i hjernen. Mer komplekse prosesser som tenkning og beslutninger er mer avhengig av hjernen som helhet. Teorier om hvordan de forskjellige delene av hjernen kommuniserer med hverandre eller med andre systemer i kroppen, er også en viktig del av nevropsykologien. Hjernecellene (nevronene) er ikke knyttet sammen fysisk, men kommuniserer gjennom å frigjøre og ta opp substanser. Disse substansene fungerer som kjemiske budbringere og heter nevrotransmittere. Det finnes mange forskjellige typer nevrotransmittere som påvirker ulike funksjoner i hjernen. At hjernen blir oppfattet som en plastisk og formbar størrelse som i høy grad er avhengig av stimulering fra omgivelsene, er noe som er ganske karakteristisk for nevropsykologien i dag. Mennesket har en lang barndomsperiode der den uferdige hjernen blir påvirket av miljøet, og slik får mennesket grunnleggende sosial og kognitiv kompetanse for å bli et velfungerende menneske. Før andre verdenskrig var nevropsykologien en del av nevrologien det vil si læren om hjernens og nervesystemets sykdommer, og dermed studiet av hvordan forskjellige lidelser og skader i hjernen påvirker mennesket. Etter andre verdenskrig ble nevropsykologien langsomt avgrenset fra nevrologien, og siden 1960-årene har nevropsykologien mottatt betydelig inspirasjon fra den kognitive psykologien og denne retningens studier av menneskets kognitive prosesser. Hjerneforskningen fikk en kraftig dytt framover i 1980-årene da man ved hjelp av de såkalte MR-skannerne (MR står for magnetisk resonansfotografering) fikk muligheter til å ta detaljerte bilder av hjernens strukturer og studere hjernen utenfra. Tidligere måtte man åpne hjernen for å undersøke den. I de seneste tiårene har det innenfor nevropsykologien vært en økt interesse for å forstå menneskets emosjonelle prosesser. Det har betydd at nevropsykologien har nærmet seg et undersøkelsesfelt som Sigmund Freud og psykoanalysen tradisjonelt har holdt på med. Dermed begynner noen ender å møtes for Freud var egentlig utdannet nevrolog og drømte hele sitt liv om å finne det biologiske eller fysiske grunnlaget for menneskets psykiske funksjoner. MR-scanning av hjernen TEST DEG SELV 18 Hva er hovedsynet i evolusjonspsykologien? 19 Gi eksempler på hva nevropsykologien er opptatt av. emosjonell: følelsesmessig

15 Del 1 28 Psykologiske perspektiver 29 KAP 1 Anna og Sigve Ut fra et biologisk perspektiv kan det være flere forklaringer på at Sigve og Anna er som de er. For eksempel kan de ha arvet genene til mor eller far og fått ulike egenskaper derfra. Anna kan ha arvet lesegleden fra faren sin og Sigve skoleflinkheten fra moren. At Anna er så glad i løpeturer, kan skyldes at kroppen hennes da produserer endorfiner, hormoner som gir en god følelse. Nevrotransmittere kan forklare både depresjon og aggresjon. Det kan hende at Anna ikke frigjør nok av nevrotransmitterne dopamin og serotonin i hjernen sin, og for lite av disse kjemiske budbringerne kan blant annet skape nedstemthet, søvnløshet og dårlig impulskontroll. Lavt nivå av serotonin kan også være årsaken til Sigves sinne. Et lavt serotoninnivå mener biologiske forskere har sammenheng med vold og aggresjon. Evolusjonspsykologien kan forklare Sigves sinne med nedarvede mannlige egenskaper fra tidligere tider, der aggressiv og voldelig atferd bidro til økt sjanse for å overleve og reprodusere seg. Du kan lese mer om det biologiske perspektivet i kapittel 4 og 11 i denne boken. var i veien. Jeg kunne rett og slett ikke holde det ut da jeg fikk menstruasjon. Jeg ville ikke akseptere at jeg hadde vondt i magen eller kanskje ikke kunne drive med idrett, om det så dreide seg om bare én dag. Som tenåring følte jeg meg ille til mote og mindreverdig i forhold til andre mennesker. Jeg kunne ikke leve opp til de forventningene jeg hadde til meg selv. Jeg var redd for å vise noe av meg selv. Jeg ville helst framstå som et supermenneske.» For to og et halvt år siden var Lena på en høyskole i to uker, og i den tiden rørte hun ikke søtsaker. «Da jeg kom hjem, måtte jeg bare kaste i meg alt jeg ikke hadde fått i løpet av de fjorten dagene. Jeg dro av sted og kjøpte mengder av sjokolade og godteri. Og så gikk hele dagen med til å spise og kaste opp om hverandre. Jeg var helt tom inni hodet. Og slik begynte bulimien», forteller Lena. Etter dette fikk hun jobb i en restaurant og senere i et bakeriutsalg. «Jeg følte meg enormt sterk hvis jeg hadde stått i bakerbutikken en hel dag og lempet kaker over disken uten å spise noen selv», forteller hun. For to år siden tok spiseorgiene til. Lena ble venn med en jente fra en gruppe hun gikk i terapi sammen med, og av henne lærte Lena hvordan man lettest kaster opp. «Det er greit å begynne med å spise iskrem. Og så fortsetter man med sjokolade og småkaker En historie om spiseforstyrrelser I det følgende eksemplet møter vi Lena, som lider av alvorlige spiseforstyrrelser. Disse problemene rammer som kjent ofte jenter, og omfanget av lidelsene har i mange år blitt stadig større i land i Vesten. Les artikkelen, og diskuter hvordan de forskjellige psykologiske perspektivene kan hjelpe oss til å forstå Lenas atferd. Lena Lena er 24 år gammel. Hun fikk spiseproblemer da hun flyttet hjemmefra for fem år siden. «Jeg hadde begynt å interessere meg sterkt for kosthold og sunnhet. Jeg sluttet å spise fett og levde stort sett av grønnsaker. Etter en julelunsj da jeg hadde spist spesielt mye, drakk jeg saltvann for å kaste opp da jeg kom hjem. Og dermed startet mine problemer med anoreksi», forteller hun. På et halvt år raste Lenas vekt fra 52 til 39 kilo. Hun mente selv at hun levde virkelig sunt. «Jeg innførte strenge systemer for spise- og mosjonstider. Hver gang jeg hadde spist et halvt eple mer enn planlagt, følte jeg meg tykk. Jeg sto opp klokken 5 om morgenen for å løpe i 50 minutter. Etter dette drev jeg med gymnastikk i et kvarter. Deretter gikk jeg til skolen eller til jobben. I friminuttene på skolen løp jeg ned til det toalettet som lå lengst unna, og tilbake igjen. Jeg prøvde hele tiden å legge inn litt mosjon. Jeg kunne gå tre ganger til søppelbøtta i stedet for å ta med meg alt på én gang. Når jeg kikket på meg selv i speilet om morgenen, så jeg en tykk jente. Når jeg gikk ut blant andre mennesker, ble jeg forskrekket over at jeg var så annerledes og tynn. Når jeg deretter kom hjem igjen og tittet i speilet, kunne jeg se at jeg hadde tatt feil. Jeg var jo tykk.» Lenas menstruasjon uteble da hun var 19 år gammel, og det var hun lettet over. I dag, fem år senere, er den ennå ikke kommet igjen. «Jeg hadde problemer med å ta ansvaret for å bli voksen. Jeg ville være liten igjen, for som liten er det lettere å bli likt av andre. Jeg kunne ikke fordra at kroppen min begynte å endre seg. Den

16 Del 1 30 Psykologiske perspektiver 31 KAP 1 etterpå, for slikt er det ikke fibrer i. Nøtter skal man holde seg unna, for de blir sittende fast i halsen. Og dessuten skal man drikke mye væske, for da kommer alt lettere opp igjen.» Samtidig var Lena begynt på en utdanning hun ikke likte. «Jeg begynte å spise og kaste opp som et middel mot stress eller når jeg ikke kunne si min oppriktige mening til folk... I en overgangsperiode spiste og kastet jeg opp hver fredag etter jobben. Det var en vane bare noe jeg skulle igjennom. Jeg kommer fra en svært lukket familie med gammeldagse foreldre. Det var mange ting jeg ikke fikk lov til. Vi snakket ikke særlig mye sammen, og mine spiseforstyrrelser var det eneste jeg kunne finne på for å gjøre omgivelsene oppmerksom på at noe var galt. Men mine foreldre forstår det ikke. De tror bare jeg er litt nervøs.» Kilde: Politiken Undersøk om de forskjellige psykologiske perspektivene kan hjelpe oss til å forstå Lenas atferd. Bruk spørsmålene til høyre som en hjelp i arbeidet. Gå inn på Internett og finn forskjellige forklaringer på anoreksi. Plasser forklaringene i forhold til de forskjellige psykologiske perspektivene. Psykoanalyse. Hvilke deler av Lenas personlighet er i konflikt med hverandre når hun kjøper mengder av godteri og spiser og kaster opp om hverandre? Hvilke idealer og normer inneholder Lenas superego? Hvilke fasebestemte problemer ser ut til å dominere Lenas personlighet? Behaviorisme. Hva forbinder Lena med mat? Hvordan får hun belønning gjennom sin anoreksi? Benytter Lena seg på noe tidspunkt av imitasjon (etterligning)? I så fall hvordan? Eksistensiell og humanistisk psykologi. Hvordan prøver Lena å forme sitt eget liv? Hva slags ansvar er hun redd for å ta? Hva bruker hun anoreksien til? Hva kan vi si om Lenas krav til seg selv? (selvrealisering) Kognitiv psykologi. Hvordan opplever og tolker Lena sin egen kropp? Hvordan overbeviser hun seg selv om at det er greit ikke å spise? Sosialpsykologi. Hva slags type forhold (fortellinger, krav, normer) i vårt samfunn kan føre til at mange unge jenter i dag utvikler anoreksi? SAMMENDRAG Fagområdet psykologi har utviklet seg fra å være «læren om sjelen» til å bli «studiet av bevissthet, opplevelse og atferd.» Psykologiens historie fikk i utgangspunktet to hovedretninger, der den ene rettet seg mot naturvitenskapene og det ble forsket på ytre omgivelser for å forklare atferd. Den andre retningen så på menneskets indre sjel som noe eget, og man ble mer opptatt av følelser og behov. Etter hvert har de to hovedretningene utviklet seg til flere retninger med ulike psykologiske perspektiver som bidrar til å forklare mennesket. Psykologi er en vitenskap som handler om å forstå menneskets psyke og atferd, og som samtidig forklarer hvorfor mennesker opplever, føler, tenker og handler slik de gjør. Den biopsykososiale modellen samler alle perspektivene i en helhetlig forståelse av mennesket. Eksempler på perspektiver i psykologien er psykoanalysen, behaviorismen, evolusjonspsykologien, eksistensiell og humanistisk psykologi, kognitiv psykologi, biologisk psykologi og sosialpsykologi. Psykoanalysen legger vekt på at personligheten blir utviklet gjennom ulike faser eller stadier i barndommen. Behaviorismen har fokus på studiet av atferd. Fokuset i den kognitive psykologien er persepsjon, tenkning og språk. Eksistensiell og humanistisk psykologi legger vekt på menneskets frie vilje. Sosialpsykologien er opptatt av hvordan vi inngår i et samspill med og blir påvirket av våre nære omgivelser. Biologisk psykologi er delt opp i to hovedgrupper: Nevropsykologi og evolusjonspsykologi. Evolusjonspsykologien er påvirket av Charles Darwins utviklingsteori. Nevropsykologien utviklet seg for fullt etter andre verdenskrig og ser på hvordan strukturer og prosesser i hjernen har forbindelse med menneskets tanker, følelser og atferd.

17 Del 1 32 Psykologiske perspektiver 33 KAP 1 HAR DU OVERSIKTEN? 1 Bygg ut tankekartet først i kapitlet med flere momenter. 2 List opp noen psykologiske perspektiver og beskriv kort hvordan de ulike områdene har utviklet seg. 3 Hva er hovedforskjellen mellom psykoanalysen og behaviorismen? 4 Hvordan skiller evolusjonspsykologien seg fra psykoanalysen og behaviorismen? Finner du noen likheter? I så fall hvilke? 5 Hva skiller humanistisk psykologi fra de øvrige retningene som er nevnt i dette kapitlet? 6 Hvordan skiller sosialpsykologien seg fra de andre retningene? FORDYPNINGSOPPGAVER 7 Gjør rede for hovedtrekk i psykologiens utvikling ved hjelp av tidslinjen på side Drøft denne påstanden: «Det er bare atferd man kan studere strengt vitenskapelig.» 9 Vurder menneskesynet som ligger til grunn for den humanistiske psykologien. 10 Drøft denne påstanden: «Det humanistiske perspektivet er det som best gir svar på psykologiske utfordringer og problemer i dagens moderne samfunn.» 11 Ta utgangspunkt i eksemplet Lena og diskuter hvordan vi ut fra de ulike perspektivene vil kunne forklare eller forstå årsakene til hennes problemer. 12 Bruk den biopsykososiale modellen til å forklare hvordan Anna og Sigve, som det står om på side 12, har det. 13 Drøft forholdet mellom arv og miljø knyttet til Anna, som det står om på side 12. Er hennes tunge tanker i hovedsak et produkt av gener, eller er de et produkt av oppvekstmiljøet, hennes erfaringer og opplevelser? 14 Case: Morten på 17 er invitert på fest. Han har fryktelig lyst til å dra, men vet at noen andre på festen har med seg alkohol. Han vet også at foreldrene hans har en absolutt grense på 18 år når det gjelder å drikke alkohol, så Morten vet at han ikke kan drikke ennå. Nå lurer han på hva han skal gjøre. Skal han lyve for foreldrene? Skal han droppe festen? Skal han dra, men ikke drikke? Ta utgangspunkt i Freuds personlighetsmodell teorien om id, ego og superego og vis hvordan de ulike instansene i personligheten til Morten nå er i konflikt med hverandre. 15 Ta utgangspunkt i en tenkt situasjon der en person er i konflikt med seg selv, det vil si at det er konflikt mellom id og superego, og ego-et forsøker å løse konflikten. Lag en tegneserie der du illustrerer konflikten. 16 Case: Mina er 19 og veldig redd for å fly. Faren hennes har alltid vært redd for å fly, så Mina har nok lært av han at å fly er skummelt. Familien har stort sett vært på en to ferier med fly hvert år, og hver flytur har faren til Mina vært livredd. Da Mina var 18, og familien var på vei hjem fra Thailand, havnet de i veldig sterk turbulens, som varte i over en time. Etter dette har Mina også utviklet veldig sterk flyskrekk. Bruk det behavioristiske perspektivet, sosial læringsteori, det kognitive perspektivet og det evolusjonspsykologiske perspektivet til å forklare hvordan Mina har utviklet flyskrekk.

18 Del Behov og emosjoner 135 KAP 6 6 BEHOV OG EMOSJONER DETTE KAPITLET DEKKER KOMPETANSEMÅLENE DER DU SKAL KUNNE: gjøre rede for ulike emosjoner og behov og hvordan disse påvirker og styrer atferd beskrive biologiske behov, og gi eksempler på hvordan disse kan komme til uttrykk HOMEOSTASE- TEORIEN MASLOWS BEHOVS- PYRAMIDE EMOSJONELL UTVIKLING BEHOV EMOSJONER KROPP ATFERD SINNE FØLELSE GLEDE FRYKT del 2, «Utviklingspsykologi», har vi til nå sett på ulike faktorer som I påvirker utviklingen og atferden vår, blant annet gener, miljø og oppvekst. Ut fra det psykoanalytiske og behavioristiske perspektivet forklarte vi i forrige kapittel begrepet personlighet. I dette kapitlet vil vi ta utgangspunkt i det humanistiske og biologiske perspektivet for å forklare hvilken betydning behov og emosjoner har for atferd. Ett kompetansemål fra del 4, «Psykologiens biologiske grunnlag», er behandlet her fordi det er mest relevant å ta det opp i sammenheng med behov og emosjoner. Først vil biologiske behov bli behandlet særskilt, før vi ser på andre behov ved hjelp av Abraham Maslows behovspyramide. Videre vil følelser (emosjoner) bli presentert. Til slutt vil de primære følelsene sinne, frykt og glede få ekstra oppmerksomhet ved at vi forklarer dem ut fra et biologisk perspektiv.

19 Del Behov og emosjoner 137 KAP 6 FØR DU LESER Tenk over hvilke behov du har akkurat nå. Sove? Snakke med venninnen din om helgen? Lære en viktig del av psykologien? Hva gjør ulike behov med hvordan du oppfører deg? Hvordan oppfører du deg når du er sulten, for eksempel? Hjernebarken (korteks) Amygdala Hypothalamus Hippocampus Thalamus Behov Behov er sentralt når det gjelder personlighetsutvikling. Svært ofte handler det vi gjør og foretar oss, om å dekke ulike behov. Vi drikker vann fordi vi er tørste, vi sover fordi vi er trøtte, vi leser fordi vi har behov for å forstå, vi er gode mot andre fordi vi har behov for nærhet, vi går med en viss type klær fordi vi har behov for anerkjennelse. Som vi så i forrige kapittel, er vi alle forskjellige, og dette skyldes også at forskjellige faktorer påvirker menneskers behov de varierer fra individ til individ. Dette henger sammen med forhold hos den enkelte og det miljøet man lever i. Behov er noe man trenger, det er en følt mangel som må tilfredsstilles for at vi skal føle oss vel. Denne mangelen skaper et slags sug, som gir energi til atferd. Et behov er med andre ord noe som skaper en uimotståelig trang etter noe. Noen behov er medfødt, mens andre er tillært. Det lille barnets behov for mat og nærhet er medfødt. Materielle behov, som den rette bilen eller den rette veska, og den voksnes behov for å få mer utfordrende arbeidsoppgaver er tillærte behov. Slike behov er ofte påvirket av det miljøet en lever i. Her er det vanskelig å skille mellom behov og ønsker; ønsker stikker ikke like dypt som behov, og ønsker som ikke blir oppfylt, er ikke avgjørende for at vi har det bra. Enkelte ting dekker ofte både et medfødt og et tillært behov. Den dyre jakka var ikke bare et behov for å holde varmen, som er et grunnleggende medfødt behov, men nå også et statusbehov. Vi skiller også mellom fysiske og psykiske behov. Først skal vi se litt nærmere på de grunnleggende biologiske behovene våre før vi ser på de psykiske behovene ved hjelp av Maslows behovspyramide. HOMEOSTASETEORIEN I kroppen har vi en indre likevekt som kalles homeostase. Den søker hele tiden etter balanse i de fysiologiske behovene våre for at vi skal fungere. Hvis for eksempel kroppstemperaturen truer med å bli for høy, kompenserer kroppen ved å øke varmetapet til omgivelsene ved at huden blir rød og varm, og vi svetter. Systemet virker i prin sippet på samme måte som en termostat som styrer varme ovnene slik at temperaturen i rommet holder seg stabil. Hvis avvikene blir større enn det kroppen selv kan ta seg av, er det oppstått et behov. Blir det for varmt, må vi ta av oss jakka, søke skygge eller ta et kaldt bad. Denne «termo staten», eller «kroppens autopilot», som den også kalles, sitter i en liten del av hjernen vår som heter hypothalamus. Hypothalamus er en slags reguleringssentral i hjernen som har kommandoen over alle kroppens grunnleggende behov, og den sørger for homeostase. Den setter i gang instinkter, hormoner og drifter for å nå målet om balanse. Hvis det er forstyrrelser i denne likevektstilstanden, utløser hypothalamus en drift som skaper målrettet atferd for å korrigere for mangelen, dekke behovet og gjenskape balansen. Drift er altså det suget som oppstår når kroppen er i ubalanse, og det hjelper oss til å tilfredsstille behov gjennom atferd. For eksempel vil underskudd på væske utløse en tørstdrift som søker etter drikke. Driften (tørsten) gir energi til atferd (drikke) som gjør at behovet (tilførsel av væske) blir tilfredsstilt, og kroppen kommer i likevekt. Overskudd av visse hormoner vil utløse et forplantningsbehov, og dermed en seksualdrift som søker etter make. Hypothalamus utløser også drifter som har evne til å skape følelser, for eksempel aggresjon, sinne og frykt. Dette skal vi se nærmere på senere i kapitlet. Hypothalamus igangsetting av drifter, instinkter og hormoner oppleves ubevisst, og blir først bevisst når det skapes et behov. Instinkter har vi til felles med dyr, og de ligger nedarvet i oss. For eksempel så vi i kapittel 3 at et nyfødt barn har evnen til å reagere med sugebevegelser når noe kommer borti områdene rundt munnen. Dette er en medfødt egenskap som er avgjørende for å dekke sultdriften og behovet for mat. Hypothalamus kan også sette i gang hormonproduksjon av for eksempel melatonin, som utløser behovet for å sove. Flere detaljer om instinkter, hormoner og hjernens oppbygning finner du i kapittel 12, «Menneskets biologiske grunnlag». Seksualitet er et biologisk behov, men er likevel ikke som sult, tørst og søvn. Det er ikke noe individet trenger for å overleve, men sannsynligheten for å få videreført egne gener øker om man har en seksualdrift. Hvis vi ser det i et evolusjonsperspektiv, er seksualitet grunnleggende, for uten formering vil ikke artene overleve, og behovet for avkom er en viktig drivkraft hos alle arter. Ifølge homeostaseteorien vil et høyt nivå av testosteronhormoner skape en seksualdrift. Imidlertid er det ikke alle mennesker som forholder seg til denne driften, og i motsetning til de andre grunnleggende behovene må ikke seksualdriften tilfredsstilles for at vi skal holde oss i live. Noen velger et liv i sølibat, og noen velger å ikke få barn. Homeostaseteorien blir altså for enkel og snever her fordi dette behovet også må ses i en sosial sammenheng. MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE Ovenfor presenterte vi en biologisk forklaring på en del grunnleggende medfødte behov. I forrige kapittel drøftet vi hvordan psykoanalysen ser på mennesket som styrt av indre ubevisste drifter, og at de ofte er motstridende og i konflikt med hverandre. Det humanistiske perspektivet som vi skal ta for oss nå, fokuserer også på drifter, men ikke på at driftene er i konflikt med hverandre, og heller ikke på at driftene alene ikke kan forklare all menneskelig atferd. Personlige behov og menneskets muligheter for vekst og for å velge selv, er vesentlig her. Som vi så i kapittel 1, er humanistisk psykologi opptatt av hele mennesket, dets selvoppfatning og vekst. Dermed blir fokuset mer rettet mot motivasjon, de ulike faktorene som driver mennesket til atferd. instinkt: atferd som er lik hos alle individer av en art

20 Del Behov og emosjoner 139 KAP 6 MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE Behov for å være kreativ og realisere seg selv. Behov for selvrespekt, anerkjennelse, ansvar og status. Behov for kjærlighet, fellesskap og sosial status. Behov for trygghet, beskyttelse og stabilitet i tilværelsen. Behov for mat, væske, varme, søvn, luft osv. Individet vil ikke strebe etter å få de øverste behovene dekket før de nederste er oppfylt. Den amerikanske personlighetpsykologen Abraham Maslow er kjent som grunnleggeren av den humanistiske psykologien. I kapittel 1 så vi at det humanistiske perspektivet har grunnlag i at mennesket er i stand til å forme sitt eget liv og sin personlighet ved å ta hensyn til sine egne behov og foreta valg som er i overensstemmelse med dem. Maslow så på personlig utvikling som en balansegang mellom behovet for fysisk og psykisk trygghet på den ene siden, og på den andre siden behovet for vekst, selvutfoldelse og kunnskapssøking. Ut fra dette utviklet han den såkalte behovspyramiden. Behovspyramiden er delt i fem ulike nivåer. SELVREALISERING BEHOV FOR SELVRESPEKT SOSIALE BEHOV TRYGGHETSBEHOV FYSIOLOGISKE BEHOV På det nederste nivået er de grunnleggende fysiologiske behovene, og lenger opp kommer de psyko logiske behovene som trygghet, tilknytning, anerkjennelse og til slutt selvrealisering. Alle disse nivåene bidrar til å forklare menneskelig utvikling, motivasjon og atferd. Behovene styrer oss, og i løpet av livet beveger vi oss fram og tilbake mellom nivåene i pyramiden. Ifølge Maslow vil ikke individet strebe etter å få dekket de øverste behovene før de nederste er oppfylt. Noen behov krever å bli tilfredsstilt før man kan «klatre» oppover i pyramiden. Maslow skilte mellom mangelbehov og vekstbehov. Han oppfattet de tre nederste nivåene som mangelbehov, som oppstår når vi mangler noe. Disse manglene eller behovene virker som drivkrefter for prosesser som foregår helt til behovet er dekket. Dette er det vi ovenfor kalte homeostatiske prosesser fordi de oppstår når likevekten er forstyrret, og forsvinner når likevekten er gjenopprettet. For eksempel skaper mangel på søvn et sterkt behov for å sove, og det vil ikke forandre seg før kroppen er i likevekt igjen. De to øverste nivåene anså Maslow for å være vekstbehov. Mangelbehovene kan mettes, og på den måten står de i motsetning til de to øverste behovsnivåene, som ikke kan mettes eller tilfredsstilles fullt ut. Mangelbehovene er normalt de sterkeste, og det betyr at behovet for anerkjennelse og selvrealisering trår i bakgrunnen hvis ett eller flere av mangel behovene ikke er dekket. Atferden vår kan forklares ut fra behovspyramiden. Behovene gir motivasjon til ulik type atferd. Det vi foretar oss, er ofte basert på et mål i livet for å gjøre det meningsfullt. For eksempel vil det viktigste for mannen som har vært på flukt, være å skaffe mat, drikke og trygghet til sin familie. For forretningsmannen i en stor villa vil behovet for å utvikle organisasjonen sin og sykle Birkebeinerrittet på 92 km være et mål for å skape mening i tilværelsen. Maslow mente også at hvis noen av de fire første behovene ikke blir oppfylt i ung alder, kan det påvirke et menneske både fysisk og psykisk senere i livet. En som ikke klarer å knytte seg til en partner, har kanskje ikke har fått tilfredsstilt sine psykiske behov for tilknytning tidligere i livet. Depresjon kan forklares som følelsen av ensomhet fordi man ikke har fått tilfredsstilt behovet for sosialt fellesskap. Fysiske behov, på nivå 1, er de mest grunnleggende behovene for å overleve. Det er universelle behov som er like for alle mennesker. Her kommer homeostaseteorien inn, der biologiske behov for oksygen, mat, drikke, søvn og utskilling av avfallsstoffer krever indre likevekt. Hvis et av disse behovene ikke blir tilfredsstilt, dominerer det totalt atferden vår, og alle andre behov vil bli tilsidesatt og utsatt. Selv om du for eksempel har aller mest lyst til å sitte og se ferdig filmen, må du gå på toalettet, for dette er ett av de kroppslige behovene som overskygger de fleste andre behov. Hvis du går tur i fjellet for å finne ro og nyte den friske luften, klarer du mest sannsynlig ikke det hvis du er veldig sulten, og matpakken ligger igjen hjemme. Trygghetsbehovene ligger på nivå 2. Her er det behov for trygge omgivelser, beskyttelse, orden og stabilitet som er dominerende. Hos det lille hjelpeløse barnet vises disse behovene veldig godt. Hovedgrunnene til at en baby gråter, er enten sult, at det har vondt et sted, eller at det trenger nærhet og trygghet. Et barn er helt avhengig av å føle seg trygg. I samfunn med krig og sosialt kaos er det trygghetsbehovene som dominerer, og påvirker atferden mest. Ifølge Maslow vil behovet for sikkerhet og trygghet under normale omstendigheter bli dekket i løpet av barndommen, og de færreste mennesker vil da bli dominert av dette behovet når de blir voksne. Likevel ser vi at også voksne til enhver tid har behov for stabilitet. Rutiner og regler skaper trygghet, og hvis forutsigbarheten plutselig forsvinner, skaper det uro. Alle har behov for å vite hva man kan vente seg, og dermed skaper de fleste seg rutiner i hverdagen. Religion kan for noen tilfredsstille et trygghetsbehov. Økonomisk sikkerhet hører også til på dette nivået. Sosiale behov ligger på nivå 3, og er knyttet til det å høre til og være en del av et fellesskap. Behovet for tilhørighet, tilknytning og vennskap er sentralt her. Etter at en flyktning har fått mat, klær og trygghet i et nytt land, vil behovet for å være sammen med andre mennesker melde seg. Etter hvert vil også ønsket om å være en del av et samfunn og en kultur komme. Mennesket har behov både for å få og gi kjærlighet. Hos barnet blir dette behovet tilfredsstilt gjennom samhørigheten med foreldrene. Senere blir det

21 Del Behov og emosjoner 141 KAP 6 Anna og Sigve tilfredsstilt gjennom kontakten med jevnaldrende barn og ungdom, med kolleger og i kjæresteforhold. Hvis man har hatt en barndom med mye kjærlighet fra foreldrene, vil det ifølge Maslow bli et mindre dominerende behov som voksen. Men behovet for å gi kjærlighet vil være desto større, og det vil også påvirke den voksnes evne til å inngå i nære forhold til andre mennesker. Har man på den andre siden ikke fått tilfredsstilt behovet for kjærlighet som barn, kan man som voksen hele tiden komme til å kretse om dette behovet og ha et stort behov for andres bekreftelse. Behov for anerkjennelse ligger på nivå 4, og hører til de første vekstbehovene. Alle mennesker trenger å vite at de har verdi og blir akseptert som de er. For en god utvikling av personligheten kreves det at man blir møtt med forståelse og respekt. Et positivt selvbilde trenger til enhver tid å opprettholdes og bekreftes av andre. Vi kan for eksempel forklare atferden til Sigve i kapittel 1 ved hjelp av behov fra dette nivået. Sigve er en gutt som liker å gå på skolen, og som jobber mye med skolearbeid. Dette kan nok forklares med at han på skolen får tilfredsstilt behovet for at noen ser ham, at noen er nysgjerrige på hva han mener om en sak, at han oppnår suksess både faglig og sosialt og, ikke minst, at lærere og med elever anerkjenner hans innsats og kompetanse. Han opplever at det ligger prestisje i å gjøre det bra på skolen. Når alle disse behovene blir tilfredsstilt, fører det til mer «skolevennlig» atferd fra Sigve. Anna, derimot, opplever ikke denne anerkjennelsen når hun kommer på skolen, og det fører til mindre selvtillit. Men hun opplever en viss status i andres øyne ved utseendet sitt, og det kan være med på å forklare hennes atferd knyttet til spising og trening. Selvrealisering ligger helt øverst på Maslows behovspyramide, og er det nivået som viser størst individuelle forskjeller. Behovet er ikke å få noe man mangler, men å utvikle noe som allerede ligger i ens personlighet om iboende muligheter. På femte trinn i behovspyramiden har man krefter til å få dekket behovene for å virkeliggjøre sine mål med blant annet indre vekst og realisering av evner og ferdigheter. Andre mål kan være å oppnå opplevelser som kjennes som høydepunkter eller åpenbaringer. Ekstremsport eller jordomseiling kan for eksempel forklares som en form for selvrealisering. For andre er det å komme tilbake til jobb etter langtidssykefravær, hjelpe andre mennesker eller bli mamma, være den ultimate og selvrealiserende opplevelsen. Det viktigste er å finne ut hva som gir mening i eget liv, og fylle sin livsoppgave. Veien til selvrealisering oppleves som svært tilfredsstillende, og hvis vi ikke får realisert noen av talentene våre, kan vi føle oss splittet og frustrert. Yrkesvalget ditt kan knyttes til Maslows behovspyramide. For det første må du å ha et yrke som gir deg et levebrød (fysiske behov), så må du vurdere hvor viktig økonomisk sikkerhet er for deg (trygghet). Vil du å tjene veldig mye, eller er det andre ting som betyr mer? Et annet element er arbeidsmiljøet og kolleger (sosiale behov) og videre det å føle deg respektert og anerkjent for den jobben du utfører. Til slutt, og kanskje det viktigste for mange, er det å ha en jobb som man føler at man utfordres i, å få utfolde seg selv og brukt sine evner i (selvrealisering). I senere tid har behovspyramiden av humanistiske psykologer blitt utvidet med tre nivåer til. Før selvrealisering har de plassert kognitive behov, som dekker behovet for kunnskap og tenkning, og estetiske behov, som igjen dekker behovet for skjønnhet og vakre ting. Det siste behovet kan vi for eksempel registrere når det gjelder den store interessen for interiør og det å ha det pent hjemme hos seg. Helt øverst 8 Selvoverskridelse 7 Selvrealisering i pyramiden har man satt behovet for selvoverskridelse. Dette nivået dreier seg om behovet for å hjelpe andre til å nå selvrealisering. Et menneske som føler at det har nådd sine mål om indre ro, kan for eksempel etter hvert kjenne et behov for å formidle dette til andre for å hjelpe dem til å ha det like bra som hun selv har det. HUMANISTISK BEHOVSPYRAMIDE 6 Estetiske behov 5 Kognitive behov 4 Anerkjennelse 3 Kjærlighet 2 Trygghet 1 Fysiologiske behov KRITIKK AV MASLOWS TEORI Det humanistiske perspektivet har generelt fått kritikk for å legge for stor vekt på menneskets evne til frie valg og for å ha undervurdert den indre betydningen av sjelelivets ubevisste prosesser, indre psykiske konflikter og ytre situasjons- og miljøfaktorer. For eksempel har mennesker ulike muligheter fordi vi bor i forskjellige samfunn. I enkelte samfunn kan man ikke fritt velge, og dermed har teorien blitt kritisert for bare å gjelde i vestlige middelklassemiljøer. Maslows behovspyramide har også blitt kritisert for at den er for hierarkisk oppbygd. Forskning har vist at mange psykologiske behov er vel så grunnleggende som fysiologiske behov. For eksempel kan det hende at behovet for søvn må utsettes fordi man har en viktig prøve dagen etter. De fleste er i dag enige om at vi kan tilfredsstille flere behov fra ulike nivåer samtidig. Vi kan oppleve at behovet for anerkjennelse blir tilfredsstilt selv om vi for eksempel er sultne. hierarki: rangordning TEST DEG SELV 1 Kan du gi eksempler på biologiske behov? 2 Hva er Maslows behovspyramide? 3 Kan du gi eksempler på hvordan behov bestemmer vår atferd?

22 Del Behov og emosjoner 143 KAP 6 FØR DU LESER Kan du tenke deg hvilke følelser som er grunnleggende og universelle? Hvilke hovedfølelser har vi? Prøv å finne eksempler på hva slags atferd man får når man har en av disse følelsene. Emosjoner Vi skal i det følgende se på emosjoners påvirkning på atferd. Behov og emosjoner henger sammen. For eksempel kan vi oppleve intens glede ved å få tilfredsstilt behovene våre fra et toalettbesøk til endelig å nå et etterlengtet mål. Mangel på trygghet skaper følelser av redsel og uro, og mangel på mat kan gjøre at man føler seg sint og sur. Våre følelser påvirker hva vi gjør, og hvordan vi har det. Føler du deg glad, er det stor sannsynlighet for at du smiler, ler, prater, er ute blant mennesker, nyter været og koser deg. Følelser er enten en positiv eller en negativ psykologisk reaksjon på ytre erfaring eller indre tanker. Mennesker og situasjoner rundt deg har ofte like stor påvirkning på hvordan du føler deg, som de indre tankene dine. De henger også sammen med at det ofte er situasjoner som skaper tankene dine, noe som igjen påvirker følelsene. Vi kan skille mellom primære og sekundære følelser. Som vi så i skjemaet på side 75, er de primære følelsene noen få og medfødte, og viser seg raskt etter fødselen. De negative grunnfølelsene er sinne, frykt og sorg, mens de positive er lykke og kjærlighet. Disse er universelle og gjelder uansett hvilken kultur man blir født inn i. Sekundære følelser er alle andre følelser, og de er mer påvirket av det samfunnet og miljøet vi lever i. Skam, skyld, stolthet og misunnelse er eksempler på sekundære følelser. Disse følelsene er avhengig av at vi kan vurdere vår og andres atferd. Et lite barn vil for eksempel ikke føle skam ved å løpe naken rundt. POSITIVE EMOSJONER glede opprømthet lykke tilfredshet spenning stolthet behag NEGATIVE EMOSJONER sorg frykt angst skam sjalusi sinne ubehag EMOSJONELL UTVIKLING Den norske psykologen Francisco Pons har studert utviklingen av emosjonell kompetanse hos barn. Emosjonell kompetanse vil si evnen til å forstå hva vi selv og andre føler, og evnen til å regulere egne følelsesreaksjoner. Pons hevder at denne kompetansen utvikler seg i tre trinn. Først utvikles en ytre kompetanse, der barnet lærer seg å kjenne igjen ytre tegn på følelser. Barnet lærer hva som er normale uttrykk ved forskjellige følelser. For eksempel betyr «gutten gråter» at gutten er lei seg for noe. På det andre trinnet utvikles en mental kompetanse, det vil si kunnskap om at følelser har indre, mentale aspekter. Her lærer barnet at mennesker kan oppleve situasjoner forskjellig og ha ulike følelser, men også at følelsene kan skjules. For eksempel erkjennelsen: Selv om gutten ikke gråter, er han nok lei seg når han blir satt utenfor leken. På det tredje trinnet utvikles en reflekterende kompetanse: Barnet lærer å regulere følelsene sine, og forstår at følelser kan endres ved hjelp av tanker. Hvis jeg for eksempel tenker: «Du klarer dette», blir jeg mindre redd, eller jeg sier til meg selv: «Jeg må tenke på noe jeg gleder meg til», da blir jeg mindre trist. I en tverrsnittsundersøkelse fra 2005 studerte Pons barn fra 3 til 11 år. Der fant han flere individuelle forskjeller på emosjonelle ferdigheter, men også klare likheter som bekreftet teorien hans: Kompetansen steg etter et bestemt mønster, nemlig gjennom de tre fasene av emosjonell utvikling. Fasene viste seg å bygge på hverandre. Omtrent alle 3 5-åringene greide å gjenkjenne følelser ved hjelp av uttrykk, og feilet på de øvrige oppgavene. 7-åringene befant seg i den andre fasen, og 9 11-åringene i den tredje fasen. Annen forskning har bekreftet det Pons fant. I en longitudinell studie fulgte forskerne noen barn over flere år og registrerte den samme emosjonelle utviklingen i alder. Samtidig viste denne studien at hastigheten på utviklingen varierte noe, og at noen barn rett og slett var dårligere til å forstå og regulere følelser enn andre. Forskningen har også bekreftet at denne tredelte emosjonelle utviklingen skjer i alle kulturer. Pons har sammen med andre forskere også vist at den emosjonelle kompetansen kan trenes opp hos elever i barneskolen, og at miljøet kan ha betydning for hvor raskt utviklingen går og hvor høy kompetanse man får. HVA BESTÅR EN EMOSJON AV? Følelser blir, som vi har sett, ofte kalt emosjoner i psykologien, og begrepene brukes litt om hverandre. Emosjon kan også bety sinnsbevegelse man blir følelsesmessig berørt av noe. Dette innebærer at følelsen tilføres noe kroppslig og atferdsmessig. Emosjonene virker aktiviserende på samme måte som driftene vi så på under behov de påvirker atferden vår. Hvis du føler deg redd, vil kroppen forsøke å gjøre noe med det. Hvis du føler deg trist, er du mer sårbar. Du kan få tårer i øynene, og munnvikene trekkes nedover av bestemte muskler. En emosjon består altså av tre komponenter: en følelsesmessig opplevelse, en fysiologisk reaksjon og en atferdsmessig reaksjon.

23 Del Behov og emosjoner 145 KAP 6 Vi må ha viten om alle tre de komponentene i en emosjon for å forstå hverandres følelser, og hva vi sier og gjør. For eksempel tar mange flittig i bruk emojis på mobilen sin når de sender en tekstmelding. En skriftlig melding kan lett misforstås siden man ikke hører toneleie og ikke får med seg pauser og ansiktsmimikk. For å gi meldingen et mer emosjonelt preg og samtidig forsikre seg om at den blir tolket riktig, tilføres ofte et bilde av et ansiktsuttrykk Noen erstatter teksten helt med ikoner. Så istedenfor å skrive: «Nå ble jeg glad», viser man et smileansikt. På en tekstmelding med: «Bussen er forsinket» kan vi se de tre komponentene i emosjonen irritert eller sint: Rødfargen symboliserer det fysiologiske, den indre varmen som kommer når man er sint, adrenalinet, svetten og pusten. Øyenbrynene og den taggete munnen er et bilde på den atferden man kan ha når man er sint. Til slutt er det den følelsesmessige opplevelsen: «Bussen er forsinket, og det blir jeg irritert og sint av.» I det følgende skal vi se mer på hvordan emosjoner er sammensatt av følelsen, kroppen og atferden. FØLELSESMESSIGE OPPLEVELSER Vi har et rikt følelsesliv, og vi får flere emosjonelle reaksjoner etter hvert som vi blir eldre. Man tenker seg at vi er født med fem primærfølelser: sinne, frykt, sorg, lykke og kjærlighet. Senere læres eller modnes mange flere følelser, og de er ofte underarter eller varianter av de grunnleggende følelsene. Stolthet kan for eksempel være en spesiell form for glede. Fordi den baserer seg på indre tanker, er den følelsesmessige opplevelsen en kognitiv komponent. Tankene er utløst enten av noe inne i deg, eller av en ytre situasjon. Man kan føle glede og oppstemthet for eksempel ved tanken «jeg gleder meg til å se ham igjen», eller en konkret ytre hendelse kan utløse følelsen sjalusi og kanskje tristhet og sinne: «Nå danser hun altfor tett med Matias.» FØLELSE TANKE HENDELSE Noen har flere av enkelte følelser enn andre. Det kan skyldes våre ulike personligheter, som vi så på i forrige kapittel. En som skårer høyt på nevrotisisme i femfaktormodellen, vil nok oftere ha flere negative emosjoner enn andre. Det kan skyldes barndomsopplevelser, indre konflikter eller det ytre miljøet, men det kan også komme av ulike tolkninger av ytre situasjoner. Vår tolkning (persepsjon) av kroppen og situasjonen kan være med på å bestemme hva vi føler. En og samme situasjon vil for eksempel kunne vekke frykt hos en og begeistring hos en annen, avhengig av hvordan situasjonen blir oppfattet. Dette kalles persepsjon, og det skal vi behandle i neste kapittel. FYSIOLOGISKE ENDRINGER I KROPPEN En følelse fører alltid til en fysiologisk endring i kroppen. For eksempel vil en lykkefølelse gi en slags brusing i kroppen, og den kan føles hoppende lett. En nervøs følelse kan gi fysiske reaksjoner som svette, ugreit fordøyelsessystem, skjelving og høy puls. Andre emosjonelle reaksjoner kan være gåsehud, rødme eller blekhet, tårer, høyt blodtrykk eller raskere pust. Emosjonens fysiologiske reaksjon kan vi ikke kontrollere selv, og derfor sies det at denne komponenten er mer avslørende, med andre ord mer sann, enn de to andre. For eksempel kan et menneske si at det ikke er noe problem å holde en presentasjon. Den følelsesmessige kognitive komponenten i emosjonen, som de indre tankene og følelsene, kan ikke vise noe om hvordan hun har det, for hun smiler (atferdsmessig), men svetten under armene, skjelvingen på hånda og svien i halsen kan hun ikke gjøre noe med. Den fysiologiske komponenten sier noe om at hennes egentlige emosjon i dette tilfellet er ubehag og motvillighet. Et annet eksempel er når en terapeut som lytter til en trist historie fra en klient, blir emosjonelt beveget. Den kognitive komponenten er: «For en trist historie, nå ble jeg lei meg.» Men terapeuten tror at klienten ikke ville satt pris på at han viste det. Som terapeut er han opplært til en atferdsmessig reaksjon, nemlig å opptre profesjonelt og prate videre. Men tårene kommer fra øynene, og de er umulige å stoppe. Mange av de kroppslige endringene som skyldes følelser, kan måles ved hjelp av et instrument, en polygraf, eller løgndetektor, som det populært kalles. Ved hjelp av elektroder på huden kan instrumentet registrere blodtrykk, puls og åndedrett. Det registrerer ikke løgner konkret, men emosjoner. Uavhengig av hva personen selv sier, kan altså den fysiologiske målingen fortelle sannheten. Men det er også svakheten ved en slik måling, for uskyldige kan også ha disse emosjonene. ATFERDSMESSIGE ENDRINGER Emosjoner påvirker atferden vår. Det kan observeres i ansiktet, ut fra kroppsspråket vårt eller stemmen vår. En god følelse kan få oss til å le, smile eller danse, mens en trist følelse kan få oss til å gråte, bli liggende i sengen eller bli mindre pratsomme. Voldelig atferd kan ofte forklares ut fra negative emosjoner. Atferd er ytre reaksjoner på en følelse, og noen ganger er disse reaksjonene tillært, andre ganger kommer de helt automatisk. Ansiktsuttrykk er en typisk atferdsmessig komponent. Som vi så ovenfor, viser emojis ansiktsuttrykk som, mye raskere enn tale og skrift, kan fortelle hvordan vi har det, hva vi tenker om en sak, eller hvordan vi føler oss. Noen ansiktsuttrykk kommer helt ubevisst. Sorg, for eksempel, er kanskje det vanskeligste å skjule: Pannen rynkes, de indre hjørnene av øyenbrynene blir trukket oppover, og øyelokkene henger slapt. Ifølge Darwin og evolusjonspsykologien (se side 25 i kapittel 1) er flere ansiktsuttrykk som viser følelser,

24 Del Behov og emosjoner 147 KAP 6 medfødt. Det er universelle uttrykk for de primære følelsene sinne, glede, sorg og frykt. Både mennesker og dyr senker for eksempel øyen brynene ned mot midten hvis de er sinte. Annen atferd kan være mer tillært. For eksempel kan man smile selv om man er rasende, og de fleste behersker kunsten å undertrykke et smil når det ikke er «passende». Når man smiler, ler og gråter, kan også variere fra kultur til kultur. For eksempel opplever noen norsk kultur som en kultur der mennesker smiler lite. I den thailandske kulturen, derimot, er folk kjent for å smile selv når de egentlig ikke er glade. I noen kulturer uttrykkes sinne med mer voldelig atferd enn i andre kulturer. Den norske psykologen Ulf Dimberg har forsket på ansiktsuttrykk ved hjelp av elektroder festet ved ansiktsmusklene til forsøkspersoner. Dimberg har funnet at både spedbarn og voksne speiler de emosjonene de ser, og at denne prosessen skjer automatisk og utenfor bevisst kontroll. Dette kom han fram til ved å be deltakerne i studien om å reagere på spesielle måter uavhengig av det de så. For eksempel skulle forsøkspersonene reagere med et smil selv om de så en annen gråte. Det viste seg å være svært vanskelig for dem. Det er naturlig å tenke at kroppens fysiologiske reaksjon og et menneskes atferd er et resultat av den indre følelsen. Men annen forskning hevder at det kan foregå i omvendt rekkefølge, at følelsene er et resultat av det som skjer i kroppen. Blodomløp, muskelspenninger, ansiktsuttrykk og kroppsholdning er eksempler på fysiologiske reaksjoner og atferd som kan skape følelser. Den emosjonelle opplevelsen sinne kan for eksempel være et resultat av kroppens fysiologiske reaksjoner. Kroppen blir varm, pulsen stiger, kjevemuskulaturen spenner seg, og du sier: «Nå kjenner jeg at jeg blir sint». I en studie blir en gruppe forsøkspersoner bedt om å ha en blyant mellom tennene i to minutter. Leppene skal ikke røre blyanten, og dermed aktiviseres de samme musklene som når man smiler. Forsøket viser at gruppen som hadde en blyant mellom tennene, etterpå følte seg mer fornøyd, lo mer av en humortegneserie som ble vist for dem, og scoret adskillig høyere på positive følelser enn kontroll gruppen som ikke hadde en blyant mellom tennene. Prøv selv blyanteksperimentet foran et speil eller foran en i klassen. Hva ser dere, og hva skjer? Blyanteksperimentet viser at ansiktsuttrykket kan påvirke våre emosjoner. Ved å smile naturlig eller kunstig får man gode følelser og kjenner seg gladere. Selv om du bare «klistrer på deg et smil», kan man altså lure hjernen, og det vil føre til positive forandringer som påvirker følelseslivet ditt. Annen forskning har vist at hvis vi ser noen andre som smiler, er det noen nevroner i ansiktet som får oss også til å smile. Det vil i hvert fall rykke litt i munnviken. Den amerikanske psykologen Amy Cuddy viste i 2012 hvordan kropps språket kan påvirke emosjonene. Hun er kjent for et av de mest populære foredragene på den offentlige tenketanken TED.com. Budskapet hennes er: «Fake it till you make it», og hun snakker om betydningen av den påvirkningen kroppsspråk har på de stress- og velværehormonene som skilles ut i kroppen. For eksempel har hun gjennom sin forskning sett at mennesker som står noen minutter med hendene i været før de skal prestere noe, får mer positive følelser og dermed øker selvtilliten. Dette kaller hun en «powerpose», fordi man ser mennesker gjøre denne bevegelsen helt automatisk etter en seier. Senere i kapitlet skal vi se nærmere på biologiske forklaringer på hvorfor kroppen og hjernen har en så viktig betydning for emosjonene våre, særlig når det gjelder frykt og glede. Utvikling av sinne Som vi så i kapittel 1, forklares emosjonen sinne ulikt alt etter hvilket av de psykologiske perspektivene som legges til grunn. Ut fra det behavioristiske perspektivet var sinnet til Sigve en ytre atferd som var tillært gjennom straff, belønning eller etterligning. Sett fra det psykoanalytiske perspektivet var derimot sinnet mer som en indre drift, mens det ut fra det biologiske perspektivet forklares med blant annet Sigves testosteronnivå og arv fra evolusjonen. I det følgende skal vi se mer generelt på utviklingen av sinne hos barn. Den tidlige aggresjonen, som viser seg allerede fra barnet er omkring 6 måneder, er ikke bevisst. Det dreier seg om handlinger der barn for eksempel dytter til andre og river ting ut av hendene på dem når de vil ha tak i en leke som et annet barn har. En annen form for aggresjon opplever vi når et barn bevisst og med tydelig hensikt forsøker å skade et annet barn. Denne aggresjonen dukker opp i småbarnsalderen og er et resultat av barnets voksende evne til å sette seg inn i andres følelser. Barnet finner i stadig økende grad ut hva som kan gjøre at andre blir lei seg, og hvordan det kan irritere og være slem mot andre. Aggresjonen kan opptre når barnet føler seg dårlig behandlet av andre, når det ikke får lov til å bestemme selv, eller når det ikke får nevron: nervecelle TEST DEG SELV 4 Hvilke primære følelser har vi? 5 Beskriv utviklingen av emosjoner hos barn. 6 Hvilke tre komponenter består en emosjon av? 7 Gi et eksempel på hvordan en følelse kan komme av en situasjon eller tanke. 8 Gi et eksempel på hvordan en følelse kan komme fra kroppen.

25 Del Behov og emosjoner 149 KAP 6 TEST DEG SELV 9 Beskriv hvordan emosjonen sinne utvikler seg hos barn fra 6 måneder til 4 år. amygdala: ansamling av nervecellelegemer i hjernens tinninglapp oppfylt ønskene sine av andre. I noen tilfeller kan aggresjonen opptre i et forsøk på å skaffe seg oppmerksomhet, eller det kan utvikle seg til å bli et fast mønster i et barns tilværelse dersom det viser seg at barnet kan oppnå fordeler (for eksempel kontroll og makt) ved å være aggressiv. At barn har aggresjon, er ikke til å komme forbi, og det vil alltid oppstå konflikter der barn er sinte og trassige. Dette hører naturlig med i prosessen som fører fram til selvstendighet og markering av barnets egne grenser. Men det er individuelle forskjeller på hvor mye ulike barn uttrykker aggressivitet eller sinne. Miljøet rundt barna har også mye å si. Barn som mangler konsekvente grenser fordi foreldrene er altfor ettergivende, barn som blir utsatt for altfor aggressive eller altfor inkonsekvente former for straff av foreldrene, og barn som blir utsatt for kjærlighetstap og manglende oppmerksomhet, risikerer spesielt å utvikle aggressive atferdsmønstre. Hjemmeobservasjoner av spesielt aggressive barn viser at de ofte befinner seg i en generelt aggressiv familieatmosfære, der sinne og aggresjoner hele tiden blir trappet opp og forplanter seg fra det ene familiemedlemmet til det andre. Her blir foreldrene ofte aggresjonsmodeller for barna. Først i løpet av 3 4-årsalderen begynner barnet så smått å utvikle en emosjonell kontroll som kan hindre at det reagerer impulsivt når det blir frustrert. Barnet lærer dette ved å erfare at det får oppfylt rimelige behov eller ønsker selv om det må vente, og at det lett får negative konsekvenser hvis sinnet i slike sammenhenger får ta overhånd. Noen sliter med denne emosjonen videre i livet sitt. Biologisk forklaring på emosjonene frykt og glede FRYKT I boken The Emotional Brain (1998) har den amerikanske nevrobiologen Joseph LeDoux undersøkt hvordan hjernen reagerer på negative emosjonelle opplevelser som skaper frykt eller angst. LeDoux framhever i den forbindelsen et område midt i hjernen som kalles amygdala (se illustrasjonen neste side). I denne delen av hjernen ligger følelsene. Forskere har kunnet påvise at for mennesker som blir utsatt for sterke negative emosjonelle opplevelser, vises en spesielt stor aktivitet i nettopp amygdala. Parallelt med dette har man også kunnet konstatere at både dyr og mennesker som får skadd dette området av hjernen, kan få problemer med å lese av artsfellers emosjonelle ansiktsuttrykk, spesielt uttrykk som forteller om sinne og frykt. Noe tyder med andre ord på at amygdala fungerer som et viktig lager for hjernens følelsesmessige hukommelse. Fryktens to veier. Når man ser på hvordan hjernen bearbeider følelsesmessige opplevelser, deriblant også negative opplevelser, har den vanlige oppfatningen innenfor nevropsykologien i mange år vært at det som sansene mottar fra omverdenen, først går til thalamus, så til hjernebarken foran, som er tenkedelen av hjernen, og som gjør at vi forstår nøyaktig hva som skjer. Herfra går informasjonen videre til følelsesdelen av hjernen og amygdala. I amygdala blir det svart med en følelsesmessig reaksjon, som igjen kan bli hemmet og justert etter hjernebarkens oppfatning av situasjonen. Hjernebarkens rolle er heller å hemme en uhensiktsmessig reaksjon enn å produsere en hensiktsmessig, sier LeDoux. Vi kan for eksempel tenke over om vi skal reagere med å ignorere det vi blir utsatt for, om vi skal bli irriterte og gå til (verbalt) motangrep, om vi eventuelt har misforstått situasjonen, eller om vi tross alt skal være vennlige. Det er med andre ord et område i hjernebarken mer nøyaktig et område i pannelappene som blir antatt å ha en styrende funksjon når det gjelder våre følelsesmessige reaksjoner, og som er i stand til å hemme dem dersom de er for voldsomme eller uakseptable i forhold til de sosiale omgivelsene. Det er denne veien over hjernebarken som blir brukt mest når hjernen behandler emosjonelle stimuli fra omverdenen. LeDoux forskning viser at det går en mindre, men kortere vei direkte fra thalamus til amygdala. Følelsesdelen av hjernen kobles inn før tenkedelen kommer inn. Denne snarveien gir amygdala i noen tilfeller muligheten til å reagere på sanseinntrykk og skape en følelse, før inntrykkene blir bearbeidet i tenkedelen av hjernen. THALAMUS Emosjonelle stimuli Lang vei HJERNEBARKEN persepsjon, emosjonell vurdering, hemning, planlegging Kort vei Ubevisst To veier til amygdala. Legg merke til de to pilene mellom amygdala og hjernebarken. Amygdala har sterke forbindelser til områder i pannelappene, som gir informasjonsbearbeidingen en følelsesmessig dimensjon. Fra hjernebarken går det også forbindelser til amygdala og det limbiske system (se side 265). Det er forbindelser som er i stand til å hemme impulsive følelsesmessige reaksjoner. Hjernebarken (korteks) Figuren viser sentrale deler av det limbiske system, som ligger skjult bak hjernebarken (korteks). thalamus: fremste del av hjernestammen Bevisst/Ubevisst Emosjonell vurdering (sym- og antipati) AMYGDALA Emosjonelle reaksjoner Thalamus Hypothalamus Hippocampus Amygdala

26 Del Behov og emosjoner 151 KAP 6 Teorien om denne snarveien har LeDoux fra sin forskning på rotter: I et klassisk betingingsforsøk med rotter som hadde fått fjernet den delen av hjernebarken som bearbeider stimuli fra hørselen, utsatte LeDoux rottene for en lyd fulgt av et elektrisk støt. Selv om rottene hadde fått fjernet denne delen av hjernen, lærte de likevel raskt å være redd for lyden. De utviklet en såkalt betinget reaksjon, der lyden i seg selv var nok til å aktivere en fryktrespons. Men spørsmålet var nå hvordan denne betingingen fant sted, for veien via hjernebarken var jo sperret. Ved forskjellige inngrep oppdaget LeDoux at det gikk en annen vei med forbindelse direkte fra thalamus til amygdala, og han kom dermed fram til at betingingen fant sted fordi amygdala kunne huske og organisere rottenes frykt uavhengig av tenkende sentre i hjernen. LeDoux teori viser at vi finner snarveien fra thalamus til amygdala hos mennesker fordi snarveien fortsatt har et overlevelsesformål. Selv om den i forhold til veien over hjernebarken representerer en enklere og mer unyansert måte å bearbeide stimuli fra omverdenen på, har den en annen stor fordel. Den er rett og slett raskere. Hos en rotte tar det tolv millisekunder for et lydsignal å nå fra thalamus til amygdala, men dobbelt så lang tid hvis signalet skal gå via hjernebarken. Selv om veien fra thalamus til amygdala kanskje ikke er så god til å fortelle nøyaktig hva som hender i en situasjon, er den på den andre siden så kjapp at man kan reagere på situasjonen i tide uansett hva det er. Raske reaksjoner Daniel Goleman forteller i sin bok Emosjonell intelligens å tenke med hjertet (norsk utgave 1997) to historier som kan vise hvilke fordeler men også hvilke ulemper som er forbundet med å benytte den raske veien fra thalamus til amygdala. En venn fortalte meg om en gang han hadde vært på ferie i England og satt og spiste brunsj på en kafé ved en kanal. Da han etterpå gikk en tur på den steinsatte kanten langs kanalen, så han plutselig en jente som stirret på vannet med et ansikt som uttrykte at hun var lammet av frykt. Før han var klar over det, hadde han hoppet i vannet iført jakke og slips. Først da han befant seg i vannet, gikk det opp for ham at jenta sjokkert stirret på et lite barn som hadde falt i kanalen og som han klarte å redde. Det var en tragisk feiltakelse. Den 14-årige Matilda Crabtree ville bare skremme faren sin for moro skyld da hun hoppet ut av et skap og ropte «bø!» da foreldrene hennes klokken ett om natten kom hjem etter et besøk hos noen venner. Men Bobby Crabtree og hans kone trodde at Matilda sov hos en venninne denne natten. Da mr. Crabtree hørte lyder mens han var på vei inn i huset, hentet han sin kaliber 9 mm pistol og gikk inn i rommet til Matilda for å undersøke saken. Da Matilda hoppet ut av skapet, skjøt faren henne i halsen. Hun døde tolv timer senere. Daniel Goleman, 1997 Hva er det som skjer helt konkret når snarveien til amygdala blir benyttet? Det virker som om amygdala skanner situasjonen for faresignaler. Og når den i situasjonen oppdager noe som tidligere har vært forbundet med fare, setter den kroppen i alarmberedskap. Denne enkle assosiative metoden bygger på det man i behaviorismen kaller læring via klassisk betinging. Hvis for eksempel et menneske blir bitt av en løshund på en skogstur, er bare synet av en hund på et senere tidspunkt kanskje nok til at snarveien til amygdala blir gjenaktivert, og kroppen blir satt i alarmberedskap eller kamp-/fluktberedskap ved muskelspenning, frysereaksjon, endring i blodtrykk og hjerterytme og raskere pust. Både dette eksemplet og spesielt eksemplet med Bobby Crabtree som drepte sin datter, forteller oss at snarveien til amygdala ikke alltid er like hensiktsmessig når det gjelder mennesker. Ikke alle hunder og ikke alle som sier «bø!» til oss, er farlige. Man kan tenke seg at ulike angsttilstander, som for eksempel fobier, nettopp er forbundet med at snarveien til amygdala har vært benyttet og nå blir aktivert på ny ved lignende opplevelser. Frykten får oss til å reagere før vi rekker å tenke. LeDoux teori fokuserte på fryktens snarvei, og vi har sett at følelsene kan ha rollen som livredder i farlige situasjoner ved å få kroppen til å reagere raskt. Andre forskere har sett at denne snarveien utenom den tenkende delen av hjernen også skjer ved gledesfølelser. Blyanteksperimentet vi så på side 146 kan for eksempel forklares med at kroppen er snarveien til følelsene. Et smil lurer kroppen til å tro at vi er glade, og produserer gode følelser uten at den rasjonelle delen får være med. Ved å være følelsesmessig engasjerte kan vi handle (eller føle) uten å tenke over det på grunn av snarveien mellom kropp og følelser. Mennesket kan altså på den ene siden føle smerte, angst og frykt og på den andre siden lyst, velbehag og glede. Selv om disse følelsene er hverandres rake motsetninger, er de to typene emosjoner utviklet for å beskytte kroppen. Smerten, angsten og frykten sørger for å holde oss vekk fra farlige eller ubehagelige stimuli som framstår som en trussel mot oss. De aktiverer, som vi så i forbindelse med diskusjonen av amygdala, kroppens kamp-/fluktsystem. Lysten, velbehaget og gleden betyr derimot at vi oppsøker behagelige stimuli som har en positiv innflytelse på kroppen. Noen nevropsykologer ser i dag på smerten, angsten og frykten som kroppens straffesystem og på lysten, velbehaget og gleden som kroppens belønningssystem.

27 Del Behov og emosjoner 153 KAP 6 De hjerneområdene rottene stimulerte, kalte Olds og Milner hjernens belønnings- eller fornøyelsessentre. Nevropsykologer mener i dag at man kan finne tilsvarende sentre hos mennesker, og at dette senteret benytter seg av nevrotransmitterstoffet dopamin. Dopamin blir sett på som kroppens naturlige lykkestoff. Nevrotransmittere kommer vi tilbake til i kapittel 12. Olds og Milner økte med sin elektriske stimulering dopaminomsetningen i det aktuelle kretsløpet, og det var nettopp det som resulterte i den velbehagsfølelsen som rottene tydeligvis ikke kunne få nok av. Til daglig blir vårt belønningssystem ikke aktivert av elektrisk stimulering, men av blant annet mat, kjærtegn, seksuelle aktiviteter, anerkjennelse og andre former for belønning. Den amerikanske biologiske antropologen Helen Fisher har sammen med en nevroforsker og to psykologer bekreftet dette senere ved hjelp av hjerneskanning. Forskerne skannet 49 kvinner og menn. Resultatet viste at de som hadde rapportert seg selv som «stormforelsket», hadde et mye høyere dopaminnivå i følelsesdelen av hjernen enn de som oppga at de ikke var forelsket. GLEDE Mens frykt slik vi har sett er knyttet til aktivitet i amygdala, er lystfølelser og velbehag også knyttet til de samme følelsesområdene i hjernen. Ved en tilfeldighet gjorde to amerikanske forskere, James Olds og Peter Milner, i 1954 en viktig oppdagelse som viste at nettopp det var tilfelle. Olds og Milner hadde operert inn helt tynne elektroder i hjernen på noen rotter for å undersøke effekten av elektrisk stimulering på et helt bestemt hjerneområde. Ved en feil kom de imidlertid til å plassere elektroden et annet sted og oppdaget etterpå at rottene syntes at den elektriske stimu leringen var en behagelig opplevelse. Når rottene ble plassert i en skinnerboks (se side 18) og fikk muligheten til å aktivere den elektriske stimuleringen av disse hjerneområdene ved å tråkke på en pedal et visst antall ganger, viste det seg at de tråkket på pedalen flere tusen ganger i timen. Den elektriske stimuleringen virket med andre ord som en form for belønning eller positiv forsterkning som fikk rottene til å tråkke på pedalen om og om igjen, og mest bemerkelsesverdig var det at i forsøk der rottene fikk valget mellom mat og elektrisk stimulering, valgte de elektrisk stimulering. Ofte fortsatte de også med å stimulere seg selv til de falt utmattet om, eller til de rett og slett døde av overanstrengelse og sult. Fisher hevder at forelskelse treffer de samme belønningsentrene i hjernen som narkotika. Både forelskelse og narkotika gir økt dopaminnivå i følelsesdelen av hjernen. Avhengigheten kan dermed sammenlignes. Mange rusmidler kan aktivere systemet og gi den som inntar dem, en følelse av psykisk velvære og eufori. I et skinnerboksforsøk har forskere vist hvordan rotter raskt kan bli avhengige av heroin. Når rottene tråkker på en pedal et visst antall ganger, blir det utløst en pille med heroin. Først vil rottene kanskje spise stoffet av ren nysgjerrighet, men ganske snart blir de avhengige av det, noe som viser seg ved at de akkurat som i det foregående rotteforsøket fortsetter å tråkke på pedalen om og om igjen. Heroinen fungerer med andre ord som en belønning og til og med som en spesielt sterk form for belønning. Det viser seg nemlig også her at hvis rottene får muligheten til å velge mellom mat og heroin som belønning, velger de heroinen. Tilsvarende forsøk er blitt gjort med aper og kokain. Her viser det seg at apene er villige til å arbeide seg til døde for å få tilfredsstilt sin kokaintrang og glemmer å spise og drikke, selv om det er fri adgang til både mat og vann. Like ille kan det gå for mennesker, særlig hvis de er blitt avhengige av svært sterke rusmidler, som for eksempel kokain. Også her kan andre former for belønning (mat, sosial anerkjennelse og annet) bli helt uinteressant i jakten eufori: løftet sinnsstemning som gjør en opprømt og glad

28 Del Behov og emosjoner 155 KAP 6 TEST DEG SELV 9 Hvordan forklarer biologien følelser? 10 Hvordan kan en følelse få oss til å gjøre noe før vi tenker? 11 Hva er amygdala? på å få tak i stoffet og den neste dosen med det resultatet at den narkomane ødelegger seg selv både fysisk og sosialt. Sannsynligvis bidrar hjernens belønningssystem til å sikre at vi overlever. Når vi er sultne eller tørste, når vi ikke får tilfredsstilt våre drifter og behov, resulterer det i et fysisk ubehag som lett kan gi seg utslag i uro, irritasjon og aggresjon. Når vi får tilfredsstilt våre drifter og behov, forsvinner ikke bare det fysiske ubehaget, men det inntrer i tillegg en tilstand av psykisk velvære og ro fordi det skjer en økning av dopaminomsetningen i hjernens belønningssenter. Mennesket er lystsøkende, slo allerede Freud fast. Når vi får mat, kjærtegn eller anerkjennelse, blir vi ikke bare tilfredse på grunn av maten, kjærtegnene eller anerkjennelsen i seg selv, men vi opplever i tilknytning til dette en lyst fordi belønningssystemet blir aktivert, noe som ytterligere er med på øke (og kanskje til og med kultivere) trangen til å få vårt behov oppfylt på disse områdene. SAMMENDRAG Behov og emosjoner utgjør det indrestyrte grunnlaget for vår atferd. Behov er noe man trenger, det er en følt mangel som er nødvendig å tilfredsstille for vårt velvære. Noen behov er medfødt, andre er tillært. Vi skiller mellom psykiske og fysiske behov. Homeostaseteorien går ut på at kroppen forsøker å holde en balanse i de biologiske behovene våre. Noen ganger sørger den for balansen selv, andre ganger skaper den en drift som fører til en målrettet atferd for å oppfylle behovet. Hypothalamus er det området i hjernen som både regulerer våre fysiologiske behov, og som påvirker hvilke følelser som oppstår i oss, og dermed setter rammene for vår atferd. Maslows behovspyramide forklarer våre behov ut fra fem nivåer der de mest grunnleggende behovene ligger nederst og må oppfylles før de andre behovene melder seg. Maslow skiller mellom mangelbehov som trygghet, sosial tilhørighet og biologiske grunnleggende faktorer og vekstbehov som anerkjennelse og selvrealisering. Alle disse behovene påvirker vår atferd på ulik måte. Kritikken av Maslow dreier seg blant annet om at den ikke er universell. Videre er den kritisert for at noen behov var viktigere enn andre. De fleste er i dag enige om at vi kan tilfredsstille flere behov fra ulike nivå samtidig. Emosjoner har en fysisk og atferdsmessig komponent i tillegg til selve følelsen. De primære, medfødte emosjonene er frykt, sinne, sorg, lykke og kjærlighet, mens de andre emosjonene blir kalt sekundære emosjoner. Følelser kan styres av både tanker og av kroppen. En kognitiv forklaring på emosjoner er at følelser utløses av tankene man får av en ytre handling eller situasjon. En biologisk forklaring viser hvordan den fysiske kroppen påvirker de psykiske følelsene. Forskning viser at ved å være seg egen kroppsholdning og eget ansiktsuttrykk bevisst, kan man manipulere kroppen til å tro at man har det bra, og dermed få det bra. Emosjonen frykt er knyttet til aktivitet i amygdala, som ligger i følelsesdelen i hjernen. Emosjonen glede er knyttet til økt mengde dopamin i de samme følelsesområdene i hjernen.

29 Del Behov og emosjoner 157 KAP 6 HAR DU OVERSIKTEN? 1 Bygg ut tankekartet som står først i kapitlet, med flere momenter. 2 Beskriv hva et behov er, og finn selv et eksempel på hvordan behov kan påvirke din atferd. 3 Hvordan kan behov påvirke personlighetsutviklingen? 4 Gjør kort rede for forskjellen mellom psykoanalysens og det humanistiske perspektivets syn på drifter. 5 Gjør rede for noen biologiske behov, og gi eksempler på hvordan disse kan komme til uttrykk. 6 Forklar kroppens likevekt. 7 Forklar Maslows behovspyramide. 8 Gi eksempler på «behov for anerkjennelse». 9 Hva er dine selvrealiseringsmål? 10 Drøft hvor man kan plassere seksualitet i Maslows behovspyramide. 11 Hvordan får vi ulike emosjoner? FORDYPNINGSOPPGAVER 12 Bruk Maslows behovspyramide som utgangspunkt for å beskrive ulike behov du har i løpet av en dag. Drøft også hvordan disse påvirker din atferd. 13 Diskuter med sidemannen: Må de nederste behovene i Maslows pyramide tilfredsstilles før de andre behovene melder seg? Kan du tenke deg situasjoner der rekkefølgen ser annerledes ut? Hva skjer for eksempel med en anorektiker, som til de grader undertrykker behovet for mat? Eller med et voldsoffer som hele tiden er redd for å bli utsatt for nye voldelige overgrep? Hvilke behov dominerer i slike tilfeller? 14 Case: Lena er 15 år og har akkurat fått diagnosen anoreksi. Hun trener hver dag og spiser veldig lite. Stort sett klarer hun seg med to brødskiver og litt frukt om dagen. I begynnelsen var hun sulten, særlig når hun skulle sove, men i den siste tiden har hun sluttet å føle sult. Lena er nå minst 15 kg undervektig, og både familien og legen hennes er veldig bekymret. Lena selv er fornøyd med kroppen sin. Hun føler selv at hun endelig har blitt slank. Lena har ellers utviklet seg fra å være en ganske sosial og aktiv jente til å bli ganske asosial. Hun trives best for seg selv, med sitt eget trenings- og spiseregime. Hun har en god venninne, Marit, som hun er noe sammen med, men ellers er hun mest hjemme. Hun føler seg fort sårbar for andres reaksjoner på henne, og har gradvis utviklet en slags sosial angst. Bruk Maslows behovspyramide til å si noe om hvilke behov Lena lever ut, og hvilke hun undertrykker eller på andre måter ikke forholder seg normalt til. Hvordan kan Maslows teori brukes til å si noe om Lenas sykdom? 15 Beskriv de tre komponentene i en emosjon. Bruk forelskelse eller frykt som eksempel. Hvorfor sies det at den fysiologiske delen av en emosjon ofte er den som oppleves som mest sann? Lag en tegneserie som illustrerer de tre komponentene, og få gjerne fram poenget om at den fysiologiske delen oppleves som mest sann. 16 Beskriv utviklingen av emosjonen sinne, og knytt det til ulike psykologiske perspektiver. Skriv en kort tekst der målgruppene er lesere av et nettleksikon i psykologi. 17 Forklar hvordan følelser som lykke og glede kan forklares som den samme reaksjonen som man får om man tar visse typer narkotiske stoffer. Drøft også hvilke skadevirkninger de samme stoffene har på kroppen.