Studieprogram G-GLU1-7, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:29 Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn Vekting: 240 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn skal kvalifisere for arbeid som lærer i grunnskolens syv første trinn og fremme personlig vekst og danning hos studentene. Studiet er en profesjonsutdanning nært knyttet til praksisfeltet og forholder seg til opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnskolen. Forskrift for rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 01. mars 2010, utgjør et forpliktende grunnlag for Universitetet i Stavanger både for tilsatte ved UiS, representanter fra praksisopplæringen og studenter. Emnebeskrivelser som inngår i grunnskolelærerstudiet ved UiS, skal ta utgangspunkt i denne rammeplanen og i de nasjonale retningslinjene for fag i grunnskolelærerutdanningen. Grunnskolelærerstudenter ved UiS kan også velge en 5-årig grunnskolelærerutdanning som gir en mastergrad innen spesialpedagogiske, pedagogiske eller fagdidaktiske emner. Grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn ved UiS samarbeider med tilsvarende utdanninger ved Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark. Det vil være mulig å søke overflytting til en av våre samarbeidspartnere eller en annen lærerutdanningsinstitusjon etter de to første årene. Mål for studiet Vårt mål er å utdanne lærere som lærer og lærere som leder. Lærere utdannet ved UiS har faglig grunnlag til å stille viktige spørsmål, tør å utforske og har ferdigheter og kunnskap til å følge opp spørsmål på systematiske måter. Studenter som uteksamineres fra Grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn ved UiS skal ha de beste forutsetninger for å ta fatt på et krevende og komplekst arbeid som lærer i grunnskolen. Utdanningen vil fremme kunnskap og kompetanse for ledelse, undervisning, læring, og for samhandling med barn og voksne. Utdanningen er tuftet på forskningsbasert kunnskap og nært samarbeid med grunnskoler i regionen. Våre studenter blir aktive deltakere i undervisning og læring og vil oppleve stimulerende læringsmiljøer på universitetet og i samarbeidende grunnskoler. Opptakskrav Generell studiekompetanse med en skolepoengsum på 35 eller bedre og karakteren 3 eller bedre i norsk og matematikk. side 1
G-GLU1-7 - Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn Fagplan Kvalifisering til profesjonsutøvelse Grunnskolelærerutdanning ved UiS er en profesjonsutdanning som går over 4 år, eller over 5 år for de som velger å ta en fem-årig mastergradsutdanning for grunnskolelærere. Lærerprofesjonen er en krevende profesjon. Lærere må ha god faglig kunnskap, og denne kunnskapen må kunne anvendes med barns læring og utvikling som hovedmål. Derfor må lærere kunne mer enn selve faginnholdet. De må ha ulike former for fagkunnskap som gjør det mulig å legge til rette for og å lede elevers utdanning. Lærerarbeidet forutsetter god kunnskap og innsikt i elevers utvikling og læring, i forståelse av gruppers liv og i forståelse av læreplanutvikling for å lede læring. Utdanningen for arbeid i 1. til 7. klasse vil gi studentene et godt grunnlag til å ta fatt på og å videreutvikle elevers lese-, skrive- og matematikkopplæring. Lærerstudentene vil arbeide med tema, arbeidsmåter og vurdering av arbeid som er relevant for denne aldersgruppen, og vil utvikle innsikt i det mangfoldet av muligheter ulike elever representerer. God profesjonsutøvelse forutsetter at utøvere er i stand til å samhandle med barn og voksne på konstruktive måter innenfor ulike faglige og sosiale kontekster. Videre er det en forutsetning at lærere har kunnskap og innsikt i skolens samfunnsoppgave som dannende institusjon. Utdanningen skal sette læreryrket inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Profesjonsforståelse handler også om å forstå grunnskoler som organisasjoner i en kommunal og statlig kontekst. Utdanningen skal kjennetegnes av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Studieprogrammet vektlegger derfor betydningen av nærmiljøet i skolens virksomhet, og gjennom utdanningen vil studentene bli kjent med andre instanser og læringsarenaer. Alle som utdannes til lærere i Norge skal være kvalifisert til å ivareta opplæring om samiske forhold og ha kunnskap om samiske barns rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Skoler er flerkulturelle og lærere skal ha forståelse for hva kultur, etnisitet, og identitet innebærer både for egen og andres del. Læringsledelse handler om at lærere er bevisst de ulike valgene de kan ta for å skape gode læringsmiljøer. Engasjement og konsentrasjon er nødvendige forutsetninger for læring. Grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. klasse ved UiS vil derfor fremme studenters kunnskap gjennom erfaring med ulike læreprosesser. Studenter vil bl.a. få innsikt og erfaring med estetiske læreprosesser og hvordan estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse kan realiseres. Frammøteplikt Utdanning av grunnskolelærere for 1. til 7. trinn forutsetter at studentene er aktive deltakere i undervisningen. Profesjonskompetanse utvikles blant annet i dialog med studenter, elever og lærere, i utprøving av metoder og begreper, i rollespill, laboratorieøvelser, i framføringer, på ekskursjoner, i grundig arbeid med lærestoff og i systematiske studier av elevers arbeid, tenkning og læring. Slik virksomhet foregår kontinuerlig i utdanningen. Å bli lærer forutsetter aktivt engasjement over tid med medstudenter, faglærere, praksislærere og elever. Profesjonsutdanningen krever derfor at studenter er til stede i undervisningen og i aktiviteter side 2
Studieprogram G-GLU1-7, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:29 som inngår i studiet. Det er derfor nødvendig å forvente minimum 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Studenter må gjennomføre alle de obligatoriske arbeidskravene for å kunne ta eksamen i et fag. Spesielle forhold, som for eksempel sykemeldinger, vil bli behandlet særskilt etter søknad fra studenten og i samråd med faglærere. Alle 100 dager praksisopplæring pluss for- og etterarbeid i forbindelse med praksisopplæring er obligatorisk. Vurderingsformer Det er formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, underveis og/eller ved slutten av de enkelte emner. For nærmere presisering av vurderingsformer, se emnebeskrivelser for det enkelte emnet. Karakterskala: A - F (A = fremragende, F = ikke bestått). For enkelte emner vil studentene bli vurdert i forhold til bestått/ikke bestått Nivåplassering: A; Fremragende B; Meget god C; God D; Brukbar E; Tilstrekkelig F; Ikke bestått Vurderingsformene i utdanningen skal legges opp slik at studentene; - møter vurdering både underveis og til slutt i studieenhetene - ser sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag - opplever varierte vurderingsformer, tilpasset målene og arbeidsformene i studiet - blir kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen - får veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling Vurdering i praksisopplæringen Studenter vil få en formell vurdering etter hver praksisperiode uttrykt med karakteren bestått/ikke bestått. Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til. Dersom en student risikerer å stryke i en av praksisopplæringsperiodene, vil studenten få side 3
G-GLU1-7 - Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn skriftlig beskjed om dette fra praksislærere i form av en midtveisvurdering. Praksislærerne vil også oppgi hva det er studenten har spesifikke vansker med, og det vil være mulig for studenten å rette opp disse forholdene i det som gjenstår av praksisopplæringen. For informasjon om prøver og eksamener, se www.uis.no og "Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger". Vitenskapsteori, metode og Bacheloroppgave Studenter skal få innsikt i vitenskapsteori og metode fra første semester og gjennom hele utdanningsløpet. Dette er noe som vil vektlegges som forberedelse til praksisopplæringsperioder, og innen de forskjellige fagene. I tillegg er det ett semester som er spesielt viet undervisning og arbeid med vitenskapsteori, metode og en bacheloroppgave. Dette er lagt til vårsemesteret i det tredje året. Undervisningen i vitenskapsteori og metode det tredje året ligger til faget Pedagogikk og elevkunnskap, og det vil bli vektlagt vitenskapelige metoder som lærere har behov for i deres arbeid i skolen. Systematisk observasjon er en slik metode. Arbeidet med bacheloroppgaven utgjør 15 studiepoeng. Praksisskolene vil melde inn aktuelle problemstillinger som studenter kan velge mellom. Problemstillinger vil bli utformet i samarbeid med faglærere på universitetet. Dette vil gi studentene mulighet til å utforske spørsmål som er relevante for lærere, og som bygger på utdanningens målsettinger. En nærmere redegjørelse for krav til bacheloroppgaver vil bli gitt i det tredje året av utdanningen. Studentene vil presentere sine oppgaver til praksisskolene og andre interesserte på en "bachelor-og-master-konferanse" som vil bli arrangert årlig. Praksisopplæring Praksisopplæring har en integrerende funksjon i utdanningene og skal utgjøre 100 dager totalt fordelt over alle fire år. I løpet av de to første årene skal studentene ha fullført praksisopplæring tilsvarende 60 dager. Opplæringen vil foregå i skoler som UiS har inngått praksisskoleavtale med. Studenter som utdanner seg til å arbeide i barneskole skal ha praksisopplæring både i grunnskolens første trinn og de øverste trinnene i barneskolen. Hvordan praksisopplæringen organiseres vil kunne variere fra det ene året i studiet til det andre. Både organisering og innhold skal støtte studentenes progresjon og utvikling som lærere. Praksisopplæring tar utgangspunkt i de nasjonale retningslinjer for praksisopplæring. Denne er utgangspunkt for å utvikle skolebaserte praksisplaner for den enkelte praksisperiode. Lokale planer utarbeides av skolene i samarbeid med utdanningsinstitusjonen. Internasjonalisering Internasjonale perspektiver ivaretas i utdanningen på flere måter: Alle studenter skal ha erfaring med engelskspråklig litteratur. Studenter skal kunne søke etter relevant internasjonal litteratur i databaser og kunne lese og anvende engelskspråklig forskningslitteratur. side 4
Studieprogram G-GLU1-7, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:29 Internasjonale perspektiver på faglige emner vil være å finne innen alle fag i utdanningen. Det forventes at studenter deltar på seminarer med internasjonale forskere som er åpne for grunnskolelærerstudenter. Det vil være mulig å kunne ta noe av praksisopplæringen ved skoler i utlandet i det tredje eller fjerde året. Det vil være mulig å ha et internasjonalt semester i tredje eller fjerde studieår. Studentene oppfordres til å følge med på muligheter for utveksling eller deltakelse i internasjonale samarbeidsprosjekter Skikkethetsvurdering Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i arbeid på campus og i grunnskoler. UiS har ansvar for at faglærere og praksislærere har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å kunne foreta en løpende vurdering av studentenes skikkethet. Vitnemål for fullført grunnskolelærerutdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket for læreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning er fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30.06.2006. Kriterier ved vurderingen av mangel på skikkethet er at: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning 3. Vurderingskriterier for lærerutdanningene For mer informasjon, se www.uis.no under lov og forskrifter. side 5
G-GLU1-7 - Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn Studentenes medvirkning i utvikling av studiet For å samordne studiet og sikre koordinering mellom fag og praksis, er det opprettet ulike fora for samarbeid: Fagutvalg Hvert fag i utdanningen har sitt fagutvalg. Faglærer- og studentrepresentanter skal sikre at blant annet innhold, arbeidsmåter og progresjon i faget blir drøftet og evaluert. Fagutvalgene har en sentral rolle i evalueringen av studiet og det enkelte fag. Minst ett møte hvert semester skal ha evaluering som hovedtema, og det skrives referat fra møtet. På bakgrunn av dette arbeidet gir faglærer en midtveisevaluering og sluttevaluering i slutten av det enkelteemne. Trinnråd Trinnråd består av studiekoordinator, praksiskoordinator, faglærere og studentrepresentanter (fagutvalgsrepresentanter). Mens fagutvalget sikrer studentene medvirkning på emnenivå, vil Trinnrådet gi medvirkning i koordinering av hele studieåret. Trinnrådet arbeider således med helhet og sammenheng i studiet. Praksisutvalg Representanter fra praksislærerne og rektorene fra praksisskolene, faglærerne og studentene i tillegg til studiekoordinator og praksiskoordinator. Praksisutvalget skal være et koordinerende organ som ivaretar sammenhengen mellom fag-, pedagogikk- og praksisopplæringen og fordeler oppgaver knyttet til oppfølging av praksisundervisningen. Oppbygging og organisering av utdanningen Grunnskolelærerutdanning er en fireårig yrkesutdanning (240 studiepoeng). Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 120 studiepoeng og en valgbar del på 120 studiepoeng. I tillegg skal det integrert i studiet være tilsvarende 100 dager veiledet praksisopplæring. Utdanningens obligatoriske del består av 120 sp: Pedagogikk og elevkunnskap 60 sp Matematikk 30 sp Norsk 30 sp Praksisopplæring som en integrert del av studieenhetene 100 dager Utdanningens valgbare del består av 120 studiepoeng: Valg mellom valgfrie skolefag, skolerelevante fag, internasjonalt semester * Minst ett fag, utover PEL, skal til sammen utgjøre 60 sp. *Avhengig av de fagvalg som er gjort i de tre første årene og universitetets tilbud og side 6
Studieprogram G-GLU1-7, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:29 opptaksreglement til masterstudiet, kan det fjerde året kvalifisere til fullføring av en mastergrad i det femte året. Studenter som vil ta en 5-årig mastergrad må sørge for at de har 60 sp i faget i løpet av de tre første årene og at de har minimum karakteren C i faget. *Alle fag skal omfatte fagdidaktikk og til vanlig praksisopplæring. *Inntil 30 studiepoeng kan være andre skolerelevante studier. Institusjonen avgjør om studiene er relevante for arbeid i grunnskolen. Regler for organisering av studieløp Studenter i grunnskolelærerutdanningen skal følge det studieprogrammet universitetet setter opp for hele studieløpet (4 år / 5 år). Ved UiS kan studenter, etter grunngitt søknad til dekan ved det humanistiske fakultet, få særskilt tilpasset studieløp (jfr. gjeldende forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger). Vilkår for fritak og innpassing av studier Studenter som har eksamener fra høgskoler eller universitet før de starter på grunnskolelærerutdanningen, kan søke om fritak dersom dette er et av de obligatoriske fagene. Videre kan det søkes om å få innpasse fag som er tatt tidligere. Det vil her gis innpass for fag som tilfredsstiller kravene til fag i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen. Det skilles mellom skolefag og skolerelevant fag. Det er kun mulig å ha inntil 30 stp skolerelevant fag, d.v.s. fag som ikke inngår i grunnskolens læreplan, men som kan være relevante for lærere fordi de kan styrke lærerens arbeid (for eksempel drama eller IKT). Det kan kun gis fritak for obligatoriske fag når den aktuelle fagseksjonen ved utdanningsinstitusjonen godkjenner dette etter skriftlig og dokumentert søknad. Studiemodell ved UiS for studenter med oppstart høst 2010 (studiemodellen gjelder for 2010-2014) 1.termin: Pedagogikk og elevkunnskap 15 sp Matematikk 1 (emne 1) 15 sp Praksis 15 dager 2. termin: Matematikk 1 (emne 2) 15 sp Norsk 1 (emne 1) 15 sp Praksis 15 dager 3. termin: side 7
G-GLU1-7 - Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn Pedagogikk og elevkunnskap 15 sp Norsk 1 (emne 2) 15 sp Praksis 15 dager 4. termin: Valgfritt skolefag 30 sp (musikk, engelsk, kroppsøving, RLE, med forbehold om endringer) Praksis 15 dager 5. termin: Valgfritt skolefag 30 sp (norsk 2, matematikk 2, naturfag 1, kunst og håndverk 1, med forbehold om endringer) Praksis 10 dager 6. termin: Pedagogikk og elevkunnskap med BA - oppgave 30 sp Praksis 10 dager 7. termin: Valgfritt skolefag/skolerelevant fag 30 sp (drama, fremmedspråk 1, naturfag 1, kunst og håndverk 1, spes.ped., matematikkdidaktikk, med forbehold om endringer) Praksis 10 dager 8. termin: Valgfritt skolefag 30 sp (fremmedspråk 2, mat og helse, naturfag 2, kunst og håndverk 2, spes.ped. og matematikkdidaktikk med forbehold om endringer Praksis 10 dager Valgfritt: 9. termin: Vitenskapsteori og metode 30 sp 10. termin: Profesjonsrettet mastergradsoppgave 30 sp Alle emner ved UiS revideres årlig. Av den grunn henvises det til www.uis.no og vår årlige oppdatering av gjeldende emnebeskrivelser og fagvalg. side 8
Studieprogram G-GLU1-7, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:29 Emnekombinasjon/studieplan Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, oppstart 2010 høst (Oppstart Høst 2010) År 1 År 2 Kode Emne SP 1 2 3 4 Obligatoriske emner (første to år) GLU1100 PEL 1. år ( 1. - 7. trinn) ; Lærerens tilrettelegging for elevenes 15 læring og utvikling GLU1110 Matematikk 1 emne 1 (1. - 7. trinn) 15 GLU1P10 Praksis 1. år - 15 dager (1. - 7. trinn) - høst 0 GLU1111 Matematikk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) 15 GLU1120 Norsk 1 - emne 1 (1. - 7. trinn) 15 GLU1P15 Praksis 1. år - 15 dager (1. - 7. trinn) vår 0 GLU1200 PEL 2. år (1. - 7. trinn) ; Elevenes faglige, sosiale og personlige 15 læring og utvikling GLU1220 Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) 15 GLU1P20 Praksis 2. år - 15 dager (høst) 0 GLU1P25 Praksis 2. år - 15 dager (vår) 0 Forklaring: standardtermin, alternativ termin Hva kan du bli Grunnskolelærerutdanningen for 1. til 7. trinn kvalifiserer for arbeid i disse trinnene i grunnskolen og i voksenopplæring i grunnskolefag. Etter endt utdanning venter spennende og utfordrende arbeid som lærer i skolen. Det norske samfunnet har stort behov for dyktige lærere. Studiet er yrkesrettet og praksisbasert og tar utgangspunkt i lærerens arbeidsfelt, prinsippene i opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnskolen. Emneevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet omfatter studentevaluering av undervisning i form av tidligdialog hvert semester, og sluttevaluering av minst to emner innen hvert fagområde i løpet av et undervisningsår. Utenlandsopphold Det vil være mulig å kunne ta noe av praksisopplæringen ved skoler i utlandet i det side 9
G-GLU1-7 - Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn tredje eller fjerde året. Det vil være mulig å ha et internasjonalt semester i tredje eller fjerde studieår. side 10