Grunnskolelærerutdanning trinn

Transkript

1 Studieprogram G-GLU1-7, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:51 Grunnskolelærerutdanning trinn Vekting: 240 studiepoeng Studienivå: Fireårig studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn skal kvalifisere for arbeid som lærer i grunnskolens syv første trinn og fremme personlig vekst og danning hos studentene. Studiet er en profesjonsutdanning nært knyttet til praksisfeltet og forholder seg til opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnskolen. Forskrift for rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 01. mars 2010, utgjør et forpliktende grunnlag for Universitetet i Stavanger både for tilsatte ved UiS, representanter fra praksisopplæringen og studenter. Emnebeskrivelser som inngår i grunnskolelærerstudiet ved UiS, skal ta utgangspunkt i denne rammeplanen og i de nasjonale retningslinjene for fag i grunnskolelærerutdanningen. Grunnskolelærerstudenter ved UiS kan også velge en 5-årig grunnskolelærerutdanning som gir en mastergrad innen spesialpedagogiske, pedagogiske eller fagdidaktiske emner. Mål for studiet Vårt mål er å utdanne lærere som lærer og lærere som leder. Lærere utdannet ved UiS skal ha faglig grunnlag til å stille viktige spørsmål, tør å utforske og har ferdigheter og kunnskap til å følge opp spørsmål på systematiske måter. Studenter som uteksamineres fra Grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn ved UiS skal ha de beste forutsetninger for å ta fatt på et krevende og komplekst arbeid som lærer i grunnskolen. Utdanningen vil fremme kunnskap og kompetanse for ledelse, undervisning, læring, og for samhandling med barn og voksne. Utdanningen er tuftet på forskningsbasert kunnskap og nært samarbeid med grunnskoler i regionen. Våre studenter skal bli aktive deltakere i undervisning og læring og vil oppleve stimulerende læringsmiljøer på universitetet og i samarbeidende grunnskoler. Læringsutbytte side 1

2 G-GLU1-7 - Grunnskolelærerutdanning trinn Forskrift til Rammeplan for grunnskolelærerutdanning spesifiserer sentrale læringsutbytter for studenter. De er: Kandidaten: har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring har kunnskap om arbeid med grunnleggende ferdigheter (utrykke seg muntlig, lese, utrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy) i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av disse ferdighetene tilpasset elever på trinn har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn I tillegg til disse, skal lærerstudenter utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som følger: KUNNSKAP Kandidaten: har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet og om skolens formål, verdigrunnlag, lovgrunnlag, gjeldende læreplaner og ulike elevers rettigheter har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter og læringsressurser og om sammenhengen mellom innhold, arbeidsmåter og elevenes forutsetninger har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen side 2

3 Studieprogram G-GLU1-7, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:51 FERDIGHETER Kandidaten: kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse kan tilpasse opplæringen til ulike elevers behov, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere spesielle behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeidsog samfunnsliv involveres i opplæringen GENERELL KOMPETANSE Kandidaten: kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole Opptakskrav Generell studiekompetanse med en skolepoengsum på 35 eller bedre og karakteren 3 eller side 3

4 G-GLU1-7 - Grunnskolelærerutdanning trinn bedre i norsk og matematikk. Opptaksinformasjon Samordna opptak Fagplan Kvalifisering til profesjonsutøvelse Grunnskolelærerutdanning ved UiS er en profesjonsutdanning som går over 4 år, eller over 5 år for de som velger å ta en fem-årig mastergradsutdanning for grunnskolelærere. Lærerprofesjonen er en krevende profesjon. Lærere må ha god faglig kunnskap, og denne kunnskapen må kunne anvendes med barns læring og utvikling som hovedmål. Derfor må lærere kunne mer enn selve faginnholdet. De må ha ulike former for fagkunnskap som gjør det mulig å legge til rette for og å lede elevers utdanning. Lærerarbeidet forutsetter god kunnskap og innsikt i elevers utvikling og læring, i forståelse av gruppers liv og i forståelse av læreplanutvikling for å lede læring. Utdanningen for arbeid i 1. til 7. klasse vil gi studentene et godt grunnlag til å ta fatt på og å videreutvikle elevers lese-, skrive- og matematikkopplæring. Lærerstudentene vil arbeide med tema, arbeidsmåter og vurdering av arbeid som er relevant for denne aldersgruppen, og vil utvikle innsikt i det mangfoldet av muligheter ulike elever representerer. God profesjonsutøvelse forutsetter at utøvere er i stand til å samhandle med barn og voksne på konstruktive måter innenfor ulike faglige og sosiale kontekster. Videre er det en forutsetning at lærere har kunnskap og innsikt i skolens samfunnsoppgave som dannende institusjon. Utdanningen skal sette læreryrket inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Profesjonsforståelse handler også om å forstå grunnskoler som organisasjoner i en kommunal og statlig kontekst. Utdanningen skal kjennetegnes av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Studieprogrammet vektlegger derfor betydningen av nærmiljøet i skolens virksomhet, og gjennom utdanningen vil studentene bli kjent med andre instanser og læringsarenaer. Alle som utdannes til lærere i Norge skal være kvalifisert til å ivareta opplæring om samiske forhold og ha kunnskap om samiske barns rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Skoler er flerkulturelle og lærere skal ha forståelse for hva kultur, etnisitet og identitet innebærer både for egen og andres del. side 4

5 Studieprogram G-GLU1-7, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:51 Læringsledelse handler om at lærere er bevisst de ulike valgene de kan ta for å skape gode læringsmiljøer. Engasjement og konsentrasjon er nødvendige forutsetninger for læring. Grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn ved UiS vil derfor fremme studenters kunnskap gjennom erfaring med ulike læreprosesser. Studenter vil bl.a. få innsikt og erfaring med estetiske læreprosesser og hvordan estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse kan realiseres. Blant annet vil det bli gitt innføringer i drama som metode innen de obligatoriske fagene, som også vil brukes for å støtte arbeidet med formidling og sosiale prosesser og gode læringsmiljøer i skolen Frammøteplikt Utdanning av grunnskolelærere for 1. til 7. trinn forutsetter at studentene er aktive deltakere i undervisningen. Profesjonskompetanse utvikles blant annet i dialog med studenter, elever og lærere, i utprøving av metoder og begreper, i rollespill, laboratorieøvelser, i framføringer, på ekskursjoner, i grundig arbeid med lærestoff og i systematiske studier av elevers arbeid, tenkning og læring. Slik virksomhet foregår kontinuerlig i utdanningen. Å bli lærer forutsetter aktivt engasjement over tid med medstudenter, faglærere, praksislærere og elever. Profesjonsutdanningen krever derfor at studenter er til stede i undervisningen og i aktiviteter som inngår i studiet. Det er derfor nødvendig å forvente minimum 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Studenter må gjennomføre alle de obligatoriske arbeidskravene for å kunne ta eksamen i et fag. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for obligatorisk frammøte i grunnskolelærerutdanningene, som finnes på studentnettsiden til instituttet. Alle 100 dager praksisopplæring pluss for- og etterarbeid i forbindelse med praksisopplæring er obligatorisk. Vurderingsformer Det er formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, underveis og/eller ved slutten av de enkelte emner. For nærmere presisering av vurderingsformer, se emnebeskrivelser for det enkelte emnet. Karakterskala: A - F (A = fremragende, F = ikke bestått). For enkelte emner vil studentene bli vurdert i forhold til bestått/ikke bestått. Symbol Nivåplassering side 5

6 G-GLU1-7 - Grunnskolelærerutdanning trinn A Fremragende B Meget god C God D Brukbar E Tilstrekkelig F Ikke bestått Vurderingsformene i utdanningen skal legges opp slik at studentene; - møter vurdering både underveis og til slutt i studieenhetene - ser sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag - opplever varierte vurderingsformer, tilpasset målene og arbeidsformene i studiet - blir kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen - får veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling Vurdering i praksisopplæringen Studenter vil få en formell vurdering etter hver praksisperiode uttrykt med karakteren bestått/ikke bestått. Dersom praksisperioden er fordelt over to semester, vil studenten få en midtveisvurdering. Dersom en student risikerer å stryke i en av praksisopplæringsperiodene, vil studenten få et skriftlig varsel om fare for ikke bestått praksis. Praksislærerne vil også oppgi hva det er studenten har spesifikke vansker med, og det vil være mulig for studenten å rette opp disse forholdene. Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til. For informasjon om prøver og eksamener, se og "Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger". Vitenskapsteori, metode og bacheloroppgave Studenter skal få innsikt i vitenskapsteori og metode fra første semester og gjennom hele utdanningsløpet. Dette er noe som vil vektlegges som forberedelse til praksisopplæringsperioder, og innen de forskjellige fagene. I tillegg er det ett semester som er side 6

7 Studieprogram G-GLU1-7, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:51 spesielt viet undervisning og arbeid med vitenskapsteori, metode og en bacheloroppgave. Dette er lagt til vårsemesteret i det tredje året. Undervisningen i vitenskapsteori og metode det tredje året ligger til faget Pedagogikk og elevkunnskap, og det vil bli vektlagt vitenskapelige metoder som lærere har behov for i deres arbeid i skolen. Arbeidet med bacheloroppgaven utgjør 15 studiepoeng. Studenten har ansvar for å utvikle problemstilling til oppgaven i samarbeid med faglærer/veileder. Praksisskolene vil samtidig bli oppfordret til å melde inn tema som kan være aktuelle. Dette vil gi studentene mulighet til å utforske spørsmål som er relevante for lærere, og som bygger på utdanningens målsettinger. En nærmere redegjørelse for krav til bacheloroppgaver vil bli gitt i det tredje året av utdanningen. Praksisopplæring Praksisopplæring har en integrerende funksjon i utdanningene og skal utgjøre 100 dager totalt fordelt over alle fire år. I løpet av de to første årene skal studentene ha fullført praksisopplæring tilsvarende 60 dager. Opplæringen vil foregå i skoler som UiS har inngått praksisskoleavtale med. Studenter som utdanner seg til å arbeide i barneskole skal ha praksisopplæring både i grunnskolens første trinn og de øverste trinnene i barneskolen. Hvordan praksisopplæringen organiseres vil kunne variere fra det ene året i studiet til det andre. Både organisering og innhold skal støtte studentenes progresjon og utvikling som lærere. Praksisopplæring tar utgangspunkt i de nasjonale retningslinjer for praksisopplæring. Denne er utgangspunkt for å utvikle skolebaserte praksisplaner for den enkelte praksisperiode. Lokale planer utarbeides av skolene i samarbeid med utdanningsinstitusjonen. Internasjonalisering Internasjonale perspektiver ivaretas i utdanningen på flere måter: Internasjonale perspektiver på faglige emner vil være å finne innen alle fag i utdanningen. Det vil være mulig å kunne ta noe av praksisopplæringen ved skoler i utlandet Det vil være mulig å ha et internasjonalt semester i tredje eller fjerde studieår. Dette side 7

8 G-GLU1-7 - Grunnskolelærerutdanning trinn gjelder delstudier i utlandet. For kortere studie- eller praksisopphold i utlandet, se de enkelte emnebeskrivelser Studentene oppfordres til å følge med på muligheter for utveksling eller deltakelse i internasjonale samarbeidsprosjekter Det forventes at studenter deltar på seminarer med internasjonale forskere som er åpne for grunnskolelærerstudenter. Alle studenter skal ha erfaring med engelskspråklig litteratur. Studenter skal kunne søke etter relevant internasjonal litteratur i databaser og kunne lese og anvende engelskspråklig forskningslitteratur. Skikkethetsvurdering Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i arbeid på campus og i grunnskoler. UiS har ansvar for at faglærere og praksislærere har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å kunne foreta en løpende vurdering av studentenes skikkethet. Vitnemål for fullført grunnskolelærerutdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket for læreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning er fastsatt av Kunnskapsdepartementet Kriterier ved vurderingen av mangel på skikkethet er at: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller trinn og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. side 8

9 Studieprogram G-GLU1-7, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:51 g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. 3. Vurderingskriterier for lærerutdanningene For mer informasjon, se under lover og forskrifter. Opptakskrav Generell studiekompetanse med en skolepoengsum på 35 eller bedre og karakteren 3 eller bedre i norsk og matematikk. Kvalifikasjoner Grunnskolelærerutdanningen for 1. til 7. trinn kvalifiserer for arbeid i disse trinnene i grunnskolen og i voksenopplæring i grunnskolefag. Etter endt utdanning venter spennende og utfordrende arbeid som lærer i skolen. Det norske samfunnet har stort behov for dyktige lærere. Studiet er yrkesrettet og praksisbasert og tar utgangspunkt i lærerens arbeidsfelt, prinsippene i opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnskolen. Studentenes medvirkning i utvikling av studiet For å samordne studiet og sikre koordinering mellom fag og praksis, er det opprettet ulike fora for samarbeid: Fagutvalg Hvert fag i utdanningen har sitt fagutvalg. Faglærer- og studentrepresentanter skal sikre at blant annet innhold, arbeidsmåter og progresjon i faget blir drøftet og evaluert. Fagutvalgene har en sentral rolle i evalueringen av studiet og det enkelte fag. Minst ett møte hvert semester skal ha evaluering som hovedtema, og det skrives referat fra møtet. På bakgrunn av dette arbeidet gir faglærer en midtveisevaluering og sluttevaluering i slutten av det enkelte emne. Trinnmøter For hvert kull i grunnskolelærerutdanningene gjennomføres trinnmøter. I trinnmøtene møtes side 9

10 G-GLU1-7 - Grunnskolelærerutdanning trinn representanter for faglærere på trinnet, praksislærere, studenter og administrasjon. Hensikten er å ivareta samordning og samarbeid på trinnet, herunder felles læringsutbytter, arbeidsmåter, vurderingsformer, tverrgående tema, praksisperioder og andre aktiviteter på trinnet. Trinnmøtet gir innspill til programutvalget. Programutvalg Det finnes et programutvalg for grunnskolelærerutdanningen trinn. Der sitter representanter for faglærere, praksislærere, studenter, administrasjon og ledelsen ved instituttet. Programutvalget skal bidra til å ivareta helheten, se til at studieprogrammet er i tråd med forskrift, nasjonale og lokale føringer, kvalitetssikre emne- og programutvikling, nye satsinger og ivareta kvalitetssikring generelt. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet omfatter studentevaluering av undervisning i form av tidligdialog hvert semester, og sluttevaluering av minst to emner innen hvert fagområde i løpet av et undervisningsår. Oppbygging og organisering av utdanningen Grunnskolelærerutdanning er en fireårig yrkesutdanning (240 studiepoeng). Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 120 studiepoeng og en valgbar del på 120 studiepoeng. I tillegg skal det integrert i studiet være tilsvarende 100 dagers veiledet praksisopplæring. Utdanningens obligatoriske del består av 120 studiepoeng: Pedagogikk og elevkunnskap, 60 sp Matematikk, 30 sp Norsk, 30 sp Praksisopplæring som en integrert del av studieenhetene, 100 dager Utdanningens valgbare del består av 120 studiepoeng: Valg mellom valgfrie skolefag, skolerelevante fag, internasjonalt semester. * Minst ett fag, utover PEL, skal til sammen utgjøre 60 stp. side 10

11 Studieprogram G-GLU1-7, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:51 * Avhengig av de fagvalg som er gjort i de tre første årene og universitetets tilbud og opptaksreglement til masterstudiet, kan det fjerde åre være første år i en toårig mastergrad. Studenter som vil ta en 5-årig mastergrad må sørge for at de har 60 stp i faget i løpet av de tre første årene og at de har minimum karakteren C i faget. Det kan stilles særskilte opptakskrav utover dette i det enkelte program. *Alle fag skal omfatte fagdidaktikk og til vanlig praksisopplæring. *Inntil 30 studiepoeng kan være andre skolerelevante studier. Institusjonen avgjør om studiene er relevante for arbeid i grunnskolen. Regler for organisering av studieløp Studenter i grunnskolelærerutdanningen skal følge det studieprogrammet universitetet setter opp for hele studieløpet (4 år / 5 år). Ved UiS kan studenter, etter grunngitt søknad til dekan ved det humanistiske fakultet, få særskilt tilpasset studieløp (jfr. gjeldende forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger). Vilkår for fritak og innpassing av studier Studenter som har eksamener fra høgskoler eller universitet før de starter på grunnskolelærerutdanningen, kan søke om fritak dersom dette er et av de obligatoriske fagene. Videre kan det søkes om å få innpasse fag som er tatt tidligere. Det vil her gis innpass for fag som tilfredsstiller kravene til fag i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen. Det skilles mellom skolefag og skolerelevant fag. Det er kun mulig å ha inntil 30 stp skolerelevant fag, d.v.s. fag som ikke inngår i grunnskolens læreplan, men som kan være relevante for lærere fordi de kan styrke lærerens arbeid (for eksempel drama eller IKT). Det kan kun gis fritak for obligatoriske fag når den aktuelle fagseksjonen ved utdanningsinstitusjonen godkjenner dette etter skriftlig og dokumentert søknad. Emnekombinasjon/studieplan Grunnskolelærerutdanning trinn, oppstart 2012 høst (Oppstart Høst 2012) År 1 År 2 År 3 År 4 Kode Emne SP Obligatoriske emner Forklaring: standardtermin, alternativ termin side 11

12 G-GLU1-7 - Grunnskolelærerutdanning trinn År 1 År 2 År 3 År 4 Kode Emne SP GLU1100 PEL 1. år ( trinn) ; Lærerens tilrettelegging 15 for elevenes læring og utvikling GLU1110 Matematikk 1 emne 1 ( trinn) 15 GLU1P10 Praksis 1. år - 30 dager ( trinn) 0 GLU1111 Matematikk 1 - emne 2 ( trinn) 15 GLU1120 Norsk 1 - emne 1 ( trinn) 15 GLU1200 PEL 2. år ( trinn) ; Elevenes faglige, sosiale 15 og personlige læring og utvikling GLU1220 Norsk 1 - emne 2 ( trinn) 15 GLU1P20 Praksis 2. år - 15 dager høst (1.-7. trinn) 0 GLU1P25 Praksis 2. år - 15 dager vår (1.-7. trinn) 0 GLU1300 PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens 15 profesjonelle rolle og identitet GLU1340 Pedagogikk og elevkunnskap 4: Bacheloroppgave 15 GLU1P30 Praksis 3. år - 20 dager ( trinn) 0 GLU1P40 Praksis 4. år - 10 dager høst ( trinn) 0 GLU1P45 Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) 0 Valgfritt skolefag VÅR 2014 (4. termin) Engelsk 30 studiepoeng GLU1030 Engelsk 1 (1.-7. trinn) 30 Religion, livssyn og etikk 30 studiepoeng GLU1040 Religion, livssyn og etikk 1 (1.-7. trinn) 30 Idrett/Kroppsøving 30 studiepoeng GLU1060 Kroppsøving 1 (1.-7. trinn) 30 Naturfag 1 30 studiepoeng GLU1080 Naturfag 1 (1.-7. trinn) ; Biologi 1 og teknologi 1 15 GLU1081 Naturfag 1 (1.-7. trinn) ; Kjemi og geofag 1 15 Valgfritt skolefag - HØST 2014 Naturfag 2 GLU1082 Naturfag 2 (1.-7. trinn) ; Biologi 2 og geofag 2 15 GLU1083 Naturfag 2 (1.-7. trinn) ; Fysikk og teknologi 2 15 Idrett/Kroppsøving 2 (forutsetter Kroppsøving 1) GLU1061 Kroppsøving 2 (1.-7. trinn) 30 Forklaring: standardtermin, alternativ termin side 12

13 Studieprogram G-GLU1-7, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:51 År 1 År 2 År 3 År 4 Kode Emne SP Norsk 2 GLU1320 Norsk 2, emne 1 (1.-7. trinn) ; Skriving i ulike 15 tekstkulturer GLU1321 Norsk 2, emne 2 (1.-7. trinn) ; Litterære kulturmøter 15 Matematikk 2 30 studiepoeng GLU1112 Matematikk 2 (1.-7. trinn) 30 Kunst og håndverk 1 30 studiepoeng GLU1002 Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design 30 Valgfritt skolefag - 7. termin Norsk 2 GLU1320 Norsk 2, emne 1 (1.-7. trinn) ; Skriving i ulike 15 tekstkulturer GLU1321 Norsk 2, emne 2 (1.-7. trinn) ; Litterære kulturmøter 15 Matematikk 2 30 studiepoeng GLU1112 Matematikk 2 (1.-7. trinn) 30 Idrett/Kroppsøving 2 (forutsetter Kroppsøving 1) GLU1061 Kroppsøving 2 (1.-7. trinn) 30 Naturfag 2 GLU1082 Naturfag 2 (1.-7. trinn) ; Biologi 2 og geofag 2 15 GLU1083 Naturfag 2 (1.-7. trinn) ; Fysikk og teknologi 2 15 Kunst og håndverk 1 30 studiepoeng GLU1002 Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design 30 Valgfritt skolefag - 8. termin Mat og helse GLU1090 Ernæring, forbruk og livsstil (1.-7. trinn) 15 GLU1091 Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) 15 Musikk 30 studiepoeng GLU0070 Musikk 1 - emne 1: Inn i musikken 15 GLU1071 Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn 15 Forklaring: standardtermin, alternativ termin Grunnskolelærerutdanning trinn, oppstart 2011 høst (Oppstart Høst 2011) side 13

14 G-GLU1-7 - Grunnskolelærerutdanning trinn År 2 År 3 År 4 Kode Emne SP Obligatoriske emner GLU1200 PEL 2. år ( trinn) ; Elevenes faglige, sosiale og 15 personlige læring og utvikling GLU1220 Norsk 1 - emne 2 ( trinn) 15 GLU1P20 Praksis 2. år - 15 dager høst (1.-7. trinn) 0 GLU1P25 Praksis 2. år - 15 dager vår (1.-7. trinn) 0 GLU1P30 Praksis 3. år - 20 dager ( trinn) 0 GLU1300 PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle 15 rolle og identitet GLU1340 Pedagogikk og elevkunnskap 4: Bacheloroppgave 15 Valgfritt skolefag VÅR 2013 (4. termin) Engelsk 30 studiepoeng GLU1030 Engelsk 1 (1.-7. trinn) 30 Religion, livssyn og etikk 30 studiepoeng GLU1040 Religion, livssyn og etikk 1 (1.-7. trinn) 30 Idrett/Kroppsøving 30 studiepoeng GLU1060 Kroppsøving 1 (1.-7. trinn) 30 Naturfag 30 studiepoeng GLU1082 Naturfag 2 (1.-7. trinn) ; Biologi 2 og geofag 2 15 GLU1083 Naturfag 2 (1.-7. trinn) ; Fysikk og teknologi 2 15 Valgfritt skolefag - HØST 2013 Naturfag 2 GLU1082 Naturfag 2 (1.-7. trinn) ; Biologi 2 og geofag 2 15 GLU1083 Naturfag 2 (1.-7. trinn) ; Fysikk og teknologi 2 15 Idrett/Kroppsøving 2 (forutsetter Kroppsøving 1) GLU1061 Kroppsøving 2 (1.-7. trinn) 30 Norsk 2 GLU1320 Norsk 2, emne 1 (1.-7. trinn) ; Skriving i ulike tekstkulturer 15 GLU1321 Norsk 2, emne 2 (1.-7. trinn) ; Litterære kulturmøter 15 Matematikk 2 30 studiepoeng GLU1112 Matematikk 2 (1.-7. trinn) 30 Kunst og håndverk 1 30 studiepoeng GLU1002 Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design 30 Valgfritt skolefag - 8. termin (ikke tilgjengelig ennå) Forklaring: standardtermin, alternativ termin side 14

15 Studieprogram G-GLU1-7, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:51 År 2 År 3 År 4 Kode Emne SP Musikk 30 studiepoeng (grunnskolelærer 1-7) GLU0070 Musikk 1 - emne 1: Inn i musikken 15 GLU1071 Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn 15 Forklaring: standardtermin, alternativ termin Grunnskolelærerutdanning trinn, oppstart 2010 høst (Oppstart Høst 2010) År 3 År 4 Kode Emne SP Obligatoriske emner GLU1P30 Praksis 3. år - 20 dager ( trinn) 0 GLU1300 PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og 15 identitet GLU1340 Pedagogikk og elevkunnskap 4: Bacheloroppgave 15 Valgfritt skolefag - HØST 2012 (5. termin) Idrett 2 30 studiepoeng GLU1061 Kroppsøving 2 (1.-7. trinn) 30 Kunst og håndverk 1 30 studiepoeng GLU1002 Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design 30 Naturfag 30 studiepoeng GLU1082 Naturfag 2 (1.-7. trinn) ; Biologi 2 og geofag 2 15 GLU1083 Naturfag 2 (1.-7. trinn) ; Fysikk og teknologi 2 15 Matematikk 2 30 studiepoeng GLU1112 Matematikk 2 (1.-7. trinn) 30 Norsk 2 GLU1320 Norsk 2, emne 1 (1.-7. trinn) ; Skriving i ulike tekstkulturer 15 GLU1321 Norsk 2, emne 2 (1.-7. trinn) ; Litterære kulturmøter 15 Forklaring: standardtermin, alternativ termin Utenlandsopphold Ja, med mulighet 5., 7. og 8. semester. Kontaktinformasjon Universitetet i Stavanger4036 Stavangerpost@uis.notlf: (sentralbord) side 15

16 G-GLU1-7 - Grunnskolelærerutdanning trinn Studiekoordinator: Lillian U. Skjæveland, tlf side 16