Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Like dokumenter
Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: mennesker

«Marine ressurser i 2049»

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi?

Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Havet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Tidspunkt for våroppblomstring

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen

Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Spredning av miljøgifter i et endret miljø

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Lakselusmedisin dreper reker

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Norges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen. Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk

Deponiseminaret PFAS i sigevann fra deponier Åse Høisæter, NGI

Klimaendringer og nye påvirkninger

NOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Mikroplast i veistøv veien videre Teknologidagene Trondheim

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

Sertifisering innen ISO hvorfor det? Samsvarsvurderinger samsvar med hva? Kjersti Kildal, Franzefoss AS

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Miljøorganisasjo nene vakthund, pådriver og løsningsskaper

Vannmiljøtiltak i Kristiansand kommune

Forurensning i Finnmark:

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Naturforvaltning i kystvann

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Faktaark M

Luft og luftforurensning

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Testmetoder i terrestrisk økotoksikologi

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Plast - fra avfall til forurensning

Hva kan tang og tare brukes til?

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sot og klimaendringer i Arktis

Tiltak og oppfølging av PFAS i Tyrifjorden Kommunesamling Kongsberg 7. februar Gunlaug Kristin Engen Fylkesmannen i Buskerud

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Transkript:

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør en funksjonell enhet (Biodiversitetskonvensjonen 1992) Påvirke øve innflytelse på Forurensing ulempe eller skade forårsaket av menneskelig aktiviteten Forurensing - belastning som endrer forholdene i et økosystem Ulike økosystem har ulik toleranser for forurensing Forurensingseffektene er knyttet til det forurensende stoffets egenskaper og konsentrasjon i miljø

Forurensing Oppstod med konsentrasjon av befolkningen i byer Akselerert siden den industrielle revolusjon Miljøgifter Organisk materiale Partikulært materiale Plast Kjølevann Lyd Introduserte arter

For industrien 1. «The solution to pollution is dilution» Spre avfallet utover 2. Rensing av utslipp Egner sig ikke til alle typer eller produksjoner Store kostnader Avfallsprodukt - deponi 3. Produksjonsprosess og materialvalg Produsere stoffer som ikke må renses «Fra vugge til grav»

Endret karakter Antall og mengder av stoffer som tilføres miljøet har økt kraftig Nye produkter, industriprosesser og endrede driftsformer i landbruket har introdusert tusenvis av nye kjemikalier i miljøet Større områder og problemene langt mer komplekse

II. Delprogram Økosystempåvirkning Målet er å skaffe ny kunnskap om effektene av forurensning på økosystemene, og bidra med kunnskap som kan danne grunnlag for å redusere eller fjerne forurensning, inkludert tiltak i forbindelse med forurensede deponier og sedimenter. 36 prosjekter fordelt over fem områder

II. Delprogram Økosystempåvirkning Reversible effekter Rent hav, miljøgifter Hvordan menneskeskapte miljøgifter tilføres, spres og akkumuleres i marine næringskjeder Menneskeskapt, fremmede for naturen Marin eutrofi Transport, spredning og effekter av næringssalter Oppkonsentrasjon av naturlige stoffer Miljøgifter fra forurensende deponier og sedimenter, opprydding og tiltak Spredning, akkumulering og effekter Avfallsstoffer som ikke lar sig brukes

II. Delprogram Økosystempåvirkning Ikke reversible effekter Introduserte arter og sykdommer Kartlegge utbredelsen av introduserte arter og sykdommer, og på hvordan de påvirker flora og fauna Mens naturen kan bli fullstendig restituert etter et forurensningsproblem, er det i praksis umulig å fjerne en introdusert art Økt CO 2 -opptak og forurensing av havet Effekter av økt CO 2 -opptak i havet fra fossilt brensel Forstyrrelse av havets kjemiske balanse

Noen eksempler Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclodecane in the Norwegian fjord Åsefjorden (BromRisk) Coastal water darkening causes eutrophication symptoms Effects of diflubenzuron on Northern shrimps (Pandalus borealis) at ambient and future climate conditions

BromRisk

Resultat og nytteverdi Anrikning oppover i næringskjeden Forhøyede nivåer i nærheten av kilden Opptak gjennom mat

Resultat og nytteverdi Lokal effekt lokal fauna Liten konsekvens for dyr som henter mat fra store områder Effektene mindre en fryktet Mindre tilgengelig for sedimentlevende organismer Ikke akutt giftig

Noen eksempler Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclodecane in the Norwegian fjord Åsefjorden (BromRisk) Coastal water darkening causes eutrophication symptoms Effects of diflubenzuron on Northern shrimps (Pandalus borealis) at ambient and future climate conditions

Coastal water darkening causes eutrophication symptoms Økt mengde oppløst organisk materiale, som gjør kystvannet mørkere, kan føre til økosystemeffekter som til forveksling er lik de vi ser ved økte næringssaltutslipp og eutrofi. Lurefjorden Havvann Økosystem dominert av fisk Masfjorden Kystvann Økosystem dominert av Periphylla periphylla

Resultat Uklart og mørkt vann i Lurefjorden gjør at fisken ikke trives og P. periphylla trives. Mat tilgengelig for begge Lysforholdene i det norske kystvannet kan endres i mange størrelsesordener Endringer som normalt forbindes med eutrofi, også kan skyldes att vannet blir mørkere (endringer i optiske forhold) Eufotisk sone blir mindre med mindre forekomst av makroalger og økte konsentrasjoner av planteplankton Færre områder med fisk og fler maneter Årsak Kombinasjon av eutrofi og klimaendringer Vanskelig at reversere

Noen eksempler Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclodecane in the Norwegian fjord Åsefjorden (BromRisk) Coastal water darkening causes eutrophication symptoms Effects of diflubenzuron on Northern shrimps (Pandalus borealis) at ambient and future climate conditions

Effects of diflubenzuron on Northern shrimps (Pandalus borealis) at ambient and future climate conditions Laboratoriestudier av effekt av diflubenzuron (DFB) (kitinsyntesehemmer mot lakselus) på reke Eksponering av DFB forurenset sediment og mat Kombinert med normalt (7 C, ph 8.0) och predikert framtidsscenario (10 C, ph 7.6) Pågående prosjekt Prosjektet presenteres i sesjon 1 i morgen Pandalus borealis Foto Biopix: N Sloth

Dreining mot større skalaer i tid och rom Lokalt Globalt Ukomplisert Sammensatt Kort tid Lang tid

Framtid Havforsuring Økt temperatur Mikroplast Multipla stressorer Fra art til økosystem Tverrfaglig forskning

The most exciting phrase to hear in science, the one that heralds new discoveries, is not Eureka! but That s funny... Isaac Asimov (1920 1992) Takk for oppmerksomheten!