Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Like dokumenter
Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Overvannsstrategi for Drammen

Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo

Overvann, regelverk og praksis Trondheim

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

REGNFLOM I BY SCENARIOET. HVA NÅ? Live Johannessen Virksomhetsleder Vann og avløp, Drammen kommune

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase

Juridiske virkemidler. Juridisk rådgiver Elin Riise

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN , FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader. NVE fagsamling, Kongsberg 27. mars Jan W. Jensen Ruud

Klimatilpasning og overvannshåndtering i arealplanleggingen

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

TEK10 med veiledning. Grethe Helgås NVE Region Sør

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Fornyelse av private vann-/ avløpsledninger

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER

Bestemmelser pbl. Plandelen Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel Bestemmelser i reguleringsplan


Flom og kartlegging. Erfaringer fra Nedre Eiker

Arealplanlegging i skredfarlige områder. Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen

Klimatilpasning Lovkrav og kommunenes ansvar

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015

følge av naturhendelser? Er det transport av farlig gods i området? Er det kjente ulykkespunkter på transportnettet i området?

LOVGRUNNLAG FOR HELHETLIG HÅNDTERING AV NATURFARE I NEDBØRSFELT

Bestemmelser om sikkerhet mot naturfare

Grunneiers ansvar for overvannet Hvordan er dette regulert i dag? Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Elin Riise, Norsk Vann

Sjekkliste SMART kommune Risiko og sårbarhetsanalyse for reguleringsplaner

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

Overvann -risiko og sårbarhet

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

ROS og håndtering av klimarisiko

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Ros Sjekkliste for Planid: Detaljreguleringsplan for bustader ved Åslandsbekken, Kvernaland, Time kommune

VÅGAN KOMMUNE Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan:

Ansvarsforhold ved naturskader. kommunens rolle

RISIKO OG SÅRBARHET Analyse av risiko- og sårbarhet for detaljregulering for: Åsane, gnr. 209 bnr. 14, 696 mfl. Nedre Åstveit Park. Bolig.

GIS programvare et godt verktøy for planlegging av overvannshåndtering. Frode Brokhaug Nedre Eiker kommune

Flom- og skredfare i arealplaner (farekart og hensynssoner) Peer Sommer-Erichson Skred- og vassdragsavdelingen

LOVGRUNNLAG FOR HELHETLIG HÅNDTERING AV NATURFARE I NEDBØRSFELT

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Kollen Øvre.

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Klimatilpasning i plan

Samfunnssikkerhet i Skedsmo

ROS-analyser i Arealplanlegging

Plan 1034 Detaljregulering for Hauknesodden friluftsområde

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Detaljregulering Hatlelia barnehage

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

ROS- ANALYSE FOR REGULERINGSPLAN

Risiko og sårbarhetsanalyse

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

Utomhusplan skal sendes inn i forbindelse med søknad om rammetillatelse/tillatelse til tiltak.

Øyer kommune reguleringsplan Kringelåslia nedre FB12 og FB13 høring

Norges vassdrags- og energidirektorat

Kommunens ansvar for forebygging av naturskade

Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune

Sikkerhet mot flom i byvassdrag (med vekt på gjenåpning av bekker) Steinar Schanche NVE

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Liaset/Liaberget hytteområde i Nes.

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs. XYZ Januar 2016

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljert reguleringsplan for Halvarp, Porsgrunn kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Ansvarsforhold ved naturskader

«Er åpne overvannssystemer løsningen?» «GIS finner flomvegene»

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering Åkebergmosen 2

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Detaljregulering for gbn.32/12 og del av 32/1 på Fagerheim Bamble kommune

Ansvarsforhold ved naturskader SKRED OG FLOM

Overvann på avveie Hvem eier vannet?

BERGEN KOMMUNE. Plannr.: 1201_ Saksnr.: Sist oppdatert: Ard arealplan as Nygårdsgaten Bergen

Ansvarsforhold ved naturskader SKRED OG FLOM

Hvordan håndtere vegvann?

Klimatilpasning - samordning av planer

«Klimatilpasning i kommuneplanleggingen» «Økt krav til fortetting hvordan unngår vi problemer med overvann?

Risiko- og sårbarhetsundersøkelse for Lars Meyers gate 23 og 25

Kommunens ansvarsforhold ved naturskader -flom og skred

Hvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga?

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Nytt helsebygg, Verdal - Orienterende geoteknisk vurdering

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Jan Stenersen, Tromsø kommune

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP SØGNE KOMMUNE INGENIØRVESENET

Komplekse utfordringer i by- og tettstedsutviklingen

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljreguleringsplan Nystølen i Nes.

Transkript:

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA

ROS-analyse for Drammen Tilsyn fra Fylkesmannen oktober 2008 I Fylkesmannens rapport var det 4 oppfølgingspunkter: 3.1 Utarbeide sektorovergripende ROS -analyse. 3.2 Kartbaserte temalag for flomsoner, radon, løsmasseskred, kvikkleiresoner og dammer. 3.3 Kartlegge bekker og sidevassdrag i tilknytning til bebyggelse. 3.4 Vurdere håndtering av overflatevann ved kraftig regnskyll i et klimaperspektiv.

ROS-analyse for Drammen Klimatilpasning i det daglige arbeidet med

ROS-analyse for Drammen Klimatilpasning i det daglige arbeidet med

ROS-analyse for Drammen Klimatilpasning i det daglige arbeidet med

ROS-analyse for Drammen Påvirkning av risiko fra forventede klimaendringer er beheftet med stor usikkerhet. Drammen kommune må her i likhet med alle andre kommuner, følge to hovedspor; 1) reduksjon av klimagasser og 2) klimatilpasning. Behovet for klimatilpasning synes størst for arealplanleggingen og planlegging/ forvaltning av den kommunale infrastrukturen (vei, vann og avløp). Her foreslås følgende tiltak: 1. Oppdatering av flomsonekart inklusiv stormflo og generell havnivåstigning (NVE-rapport 2/2005 angir at flomsonekartene for Drammen må antas å inneholde betydelig usikkerhet/feil). 2. Innarbeide oppdatert kunnskap om klimatilpasning i kommunens gate- og VA-norm. 3. Utarbeide en strategi for håndtering av overvann (oppdatere inspeksjonsrutiner for bekkeinntak og løp, revidere tømme- og spylerutiner for overvannssluk og ledninger med mer).

Kommuneplanens arealdel, flom og kvikkleire Klimatilpasning i det daglige arbeidet med

Reguleringsplaner Planmaler Krav om ROS analyse for planer med bebyggelse Høre NVE, fylkesmannen m.fl. Sjekklister Temakart Veiledere

ROS-analysen skal analysere forhold og hendelser som kan sette ressurser, liv og helse, natur og miljø og økonomiske interesser i fare. Kun alvorlige forhold og hendelser av en viss størrelse som kan inntreffe i fredstid skal analyseres. Krav om ROS analyse for planer med bebyggelse Og kun forhold til risiko og sårbarhet. Andre temaer tas med planbeskrivelsen, som for eksempel generelt om miljø, natur, forurensning, helse, kriminalitet m.v. Heller ikke tema som hører inn under HMS-regelverket tas med. ROS-analysen skal heller ikke ta opp i seg det som naturlig faller inn under en ROS-analyse for de objektene som måtte etablere seg på området. Disse vil måtte utarbeide sine egne ROS-analyser tilpasset sin virksomhet. Hvilke temaer som skal analyseres må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Eksempler på temaer (lista er ikke uttømmende): 1. Steinsprang 2. Kvikkleireskred 3. Løsmasseskred 4. Fare for setninger 5. Farlige terrengformer, stup, gruvesjakter m.v. 6. Flom fra Drammenselva 7. Flom fra mindre elver og bekker 8. Overvannshåndtering 9. Regulerte vassdrag 10. Stormflo (havnivåstigning) 11. Radongass 12. Dambrudd 13. Skogbrann (med fare for spredning) 14. Brann og eksplosjon 15. Brannvann 16. Lokale utslipp (forurensning) 17. Drikkevannskilder 18. Ekstrem luftforurensning 19. Kraftforsyning 20. Håndtering av spesialavfall 21. Sabotasje og terrorhandlinger 22. Sammenfallende hendelser De aktuelle (mulige) forholdene/hendelsene må beskrives kort og settes inn i en matrise der forholdet mellom sannsynlighet og konsekvenser vises.

Høre NVE, fylkesmannen m.fl.

Reguleringsbestemmelser (standardoppsett) 1-5. OVERFLATEVANN OG FLOMVEIER a) Det kan innenfor planområdet kreves etablert anlegg for oppsamling, fordrøyning, rensing og bort ledning av overflatevann fra bebyggelse, veier og andre arealer. b) Dette gjelder også for overvann som kommer fra områder utenfor planområdet. c) Overvannshåndteringen innenfor området skal primært baseres på overflatebaserte løsninger. d) Overvannet skal utnyttes som ressurs for å oppnå økt rekreasjonsverdi og trivsel, og samtidig bidra til å skape et best mulig bomiljø. e) Dette forutsetter at det oppnås estetisk gode løsninger med akseptabel vannkvalitet som også er driftsmessig forsvarlige. f) Håndtering av overvann og flomveier skal være i henhold til overvannsplan datert xx.xx.xxxx.

Temakart

Temakart Flomkart 3 m

Veiledere og retningslinjer

Byggesaker Byggesaksdelen i plan- og byggesaksloven: 1-4. Plan- og bygningsmyndighetenes oppgaver og andre myndigheters plikter herunder påse at plan- og bygningslovgivningen overholdes i kommunen. 21-4. Behandling av søknaden i kommunen skal i saksbehandlingen legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller tekniske krav, dersom ikke forholdene tilsier noe annet. 23-3. Omfang og varighet av ansvaret til ansvarlige foretak Foretaket har ansvar overfor bygningsmyndighetene for at plan- og bygningslovgivningens krav er oppfylt og dokumentert for det ansvarsområde foretaket har påtatt seg

Byggesaker Byggesaksdelen i plan- og byggesaksloven: 27-2. Avløp Før oppføring av bygning blir satt i gang, skal avledning av grunn- og overvann være sikret. Tilsvarende gjelder ved vedlikehold av drenering for eksisterende byggverk. 28-1. Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natureller miljøforhold.

Byggesaker - Byggteknisk forskrift Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger (1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. (2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket. 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. 7-3. Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 7-3. Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000

Byggesaker - Byggteknisk forskrift Kapittel 15. Installasjoner og anlegg III. Utvendige vannforsynings- og avløpsanlegg 15-10. Avløpsanlegg med ledningsnett (1) Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet. (2) Følgende skal minst være oppfylt: a) b) Byggverk skal sikres mot oversvømmelse som følge av høy vannstand eller overtrykk i avløpsledning. Sjenerende lukt skal ikke forekomme. c) Overvann, herunder drensvann, skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene.

4.2.1. Krav om tillatelse Søknad om sanitærabonnement skal være godkjent før rammetillatelse. 5.3.2. Håndtering av overvann Overvann skal fortrinnsvis infiltreres i grunnen eller ledes til sjø eller vassdrag utenom kommunalt nett. Der dette ikke er hensiktsmessig, skal overvann føres i separat ledning til kommunal hovedledning. Kommunen kan stille krav til påslippet om f.eks. innhold, mengde, fordrøyningsinnretning, sandfang m.v.

Klimatilpasning er et komplekst tema ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA