Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Like dokumenter
Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Kontinuerlig forbedring sikkerhet og kostnader

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015

Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon?

petroleumstilsynet hovedprioriteringer

Hvordan skal vi styre risiko? Hva er de fundamentale prinsipper? Har vi gode nok risikoanalyser?

Notat om risikostyring: Prosessen & foreløpige resultat. Fagdag Sikring 15/ Bjørnar Heide, Ptil. Relevant for sikring???

«Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen

Revitalisering av risikostyringen

Hvor tidlig er tidlig nok?

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

Barrierer, aldring og levetidsforlengelse

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB.

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Barrierer. med eksempler relatert til konstruksjoner, marine systemer og aldring og levetidsforlengelse

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Risikovurdering av elektriske anlegg

Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Aina Eltervåg, Einar Ravnås, Arne Johan Thorsen og Bryn A Kalberg

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

RISIKOBEGREPET I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN

Konstruksjonsdagen 2014

Notat 22/ , versjon 2 Formålstjenlige risikoanalyser

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Begrenset Fortrolig. T-1 Odd Tjelta Deltakere i revisjonslaget Harald Thv. Olstad, Eivind Sande, Odd Thomassen og Kristi Wiger 20.6.

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover - UTKAST

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Er vi på rett vei for å få til god risikoreduksjon? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Formålstjenlige risikoanalyser

ENDRINGSFORSKRIFT STYRINGSFORSKRIFTEN 2013 FASE 1

Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet

Retningslinje for Risikostyring trafikksikkerhet innen Sikkerhetsstyring

Barrierestyring Geir Erik Frafjord Petroleumstilsynet ESRA årsmøteseminar DNV Parken, Oslo

Bane NOR SF TILSYNSRAPPORT NR Dokumenttilsyn risikovurderinger

HOVUDPRIORITERINGAR PETROLEUMSTILSYNET

Risikostyring i driftsfasen basert på tall eller vurderinger?

Barrierer Begrensninger og muligheter

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.

Oppdatering og status beredskap i Nord

Krav til utførelse av Risikovurdering innen

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

Ptils avsluttende rapport etter DwH

Ptils hovedprioriteringer

Risikoanalyser og barrierer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy?

Nytt barrierenotat PTIL/PSA

Begrenset Fortrolig. T-2 Asbjørn Ueland

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

Risiko og sårbarhetsanalyser

Revisjon av akseptkriterier for risiko

Vedlegg 1 til retningslinje Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.

Metodikk og erfaringer oppfølging av SIL i drift

Brønnkontroll Veien videre

Teknisk tilstand Landanlegg: Fallende gjenstander - rapportering og læring B. Tilsynskampanje

Faktura-nivå Fordelingsnøkkel Prosjekt Beskrivelse Oppg.nr Navn i Refusjonsforskriften 9319 Landanlegg

Risiko og risikoforståelse

HMS risikostyring UiO AMU

Begrenset Fortrolig. T-3 Harald Thv. Olstad Deltakere i revisjonslaget Bjørnar André Haug, Ove Hundseid

Barrierestyring og samspillet mellom mennesker og teknologi. Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet Sikkerhetsforum

Bransjemøte om risikovurderinger Side 1

Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risiko og sårbarhet knyttet til internkontroll. Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014

Risiko og risikoforståelse

Risikovurdering «etterpåklok på forhånd»

Tilsynserfaringer. Mange gode løsningsforslag i industrien, men ikke helt i mål. Bjørn Thomas Bache, tilsynsdirektør Elisabeth Lootz, sjefingeniør

Risikoanalyse som beslutningsverktøy

Revisjonsrapport. PONAS 50 % (operatør) KUFPEC 30 % Tullow 20 %

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet

BRUK AV RISIKOVURDERINGER I ETATENS TRAFIKKSIKKERHETSARBEID

Barrierestyring i utbyggingsløsning 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje C. Kunnskapsutvikling

Retningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon:

4 i Refusjonsforskriften Fordelingsnøkkel Prosjekt Beskrivelse Oppg.nr. Navn 9318 Landanlegg

Nytt barrierenotat. Øyvind Lauridsen og Gerhard Ersdal, Ptil PTIL/PSA

Viktige element som påvirker medvirkning og samarbeidet mellom partene

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH

Norsk Olje og Gass HMS i Nordområdene

Indikatorblues. Rolf H Hinderaker, Petroleumstilsynet ESRA 8. juni Om Ptils sektoroppgave om Indikatorer på HMS og vårt nye hefte Indikatorblues

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

NS-EN Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Hva er evidens? Eva Denison

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet

Revidert NS 3901 Krav 1l risikovurdering av brann i byggverk. VIDAR STENSTAD Kursdagene, NTNU, januar 2012

Risiko og risikoforståelse. Gerda Grøndahl Jernbaneverket - Infrastruktur

Risikonivå i petroleumsvirksomhet. Sokkelen og landanleggene

Risikokonturer - bakgrunn og anvendelser

Metodikk og erfaringer oppfølging av SIL i drift

Ansvarsområde. Sikkerhet og arbeidsmiljø i norsk petroleumsvirksomhet og herunder forebygging av ulykker, inkludert forebygging av akutt forurensning.

Transkript:

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Risikostyring og design Arbeidsseminar 21.-22. mai 2014 Petroleumstilsynet Bjørnar Heide Fagspesifikk del Prinsipper for risikostyring i nord

Innhold 1. Felles Ptil-presentasjon for alle arbeidsmøter (se egen presentasjon) 2. Faglig del: Prinsipper for risikostyring i nord - Jobben din skal bli lettere etter å ha hørt dette

Fagspesifikk del: Risikostyring Hva sier regelverket om risikostyring? Og hva er de faglig anerkjente prinsippene for risikostyring? En liten test: Regelverk = fag (ISO 31000 etc) Fag = gøy

Oppsummert risikostyring Næringen mangler systematisk forståelse av prinsippene for risikostyring. - Forklare Risikostyring: Prinsipper for å skape robuste løsninger, ikke «prinsipper for å bruke minst mulig penger vha (tidvis svake) sannsynlighets-betraktninger». Forsiktighet er rasjonelt pga usikkerhet. Positivt: Seminarets format og formål er perfekt for risikostyringens første fase, dvs identifisere kunnskapshull og usikkerhet. Nå må vi fokusere på dette! - Deretter bruke forsiktighet der det gjenstår usikkerheter

Grunnleggende om risikostyring Risiko def: For stor forenkling! - Risiko Sannsynlighet * konsekvens - Usikkerhet om framtidige hendelser (Ref ISO 31000 og regelverket) Risikostyring: Beslutninger under usikkerhet. - «Kunnskapsstyrke» er sentralt - Robusthet, barrierer, noe å gå på - Risikostyring Å lage et (tidvis tvilsomt) tall som er lavere enn et risikoakseptkriterium

Risikostyring Samme prinsipper i nord som ellers! - Funksjonelt regelverk - Samme prinsipper i regelverk (mulig med enkelte minimumskrav i nord, som operasjonalisering av regelverket) Men bruk av prinsippene kan gi andre løsninger i nord Hva er prinsippene? Særlig RF kap II og SF kap II - Forsvarlig virksomhet - Prinsipper for risikoreduksjon - Barrierestyring Prinsippene er ikke godt kjent Fire slides med prinsipper fra regelverket, deretter fire med praktiske eksempler.

RF 10 Forsvarlig virksomhet Virksomheten skal være forsvarlig, enkeltvis og samlet Skal ta hensyn til virksomhetens egenart, stedlige forhold og operasjonelle utfordringer. Høyt HMS-nivå skal etableres, opprettholdes og videreutvikles.

RF 11 Prinsipper for risikoreduksjon (Fare for) skade skal forhindres/begrenses. Interne og eksterne krav skal oppfylles. Kontinuerlig forbedring. BAT ALARP: Omvendt bevisbyrde om at de tek., op. og org. løsningene som enkeltvis og samlet gir best resultat skal velges. Kun hvis det kan bevises et vesentlig misforhold mellom kostnad og nytte, kan tiltak avvises. - (Avvik fra «bør» må også kunne dokumenteres at gis minst like godt nivå. RF 24) - Styringsmetode, ikke dokumentasjonsmetode Forsiktighetsprinsippet / føre-var. OBS: «Ikke adgang til å sette til side spesifikke krav i HMSlovgivningen med henvisning til beregning av risiko» SF 9) - (RF 11 og

SF Kap II Styring av risiko SF 4 utdyper RF 11. Skal velges tek., op. og org. løsninger som reduserer sannsynlighet for feil, skade og ulykke/fare. Skal etableres barrierer. Skal velge det som gir best risikoreduserende effekt. SF 5 Barrierer - Skal etablere barrierer som reduserer p og c. Basert på strategi. Skal være kjent hvilke barrierer som er ute av funksjon / svekket. Skal kompensere ved svekkede barrierer (f eks Nordområde-utfordringer). SF 8 og 9: Interne krav skal konkretisere krav i regelverk. Risikoakseptkriterier skal settes. - NB: Kravene kan IKKE leses separat. Andre krav (f eks forsvarlighet) må alltid oppfylles. SF 11: Krav om tilstrekkelige analyser før beslutning.

SF kap V Analyser 16 og 17: Analysene skal gi nødvendig beslutningsgrunnlag. Betingelser, forutsetninger og avgrensninger skal gå klart fram. Analysen skal være formålstjenlig, og gi helhetlig og nyansert framstilling. Skal gjøres nødvendige vurderinger av følsomhet og usikkerhet/kunnskapsstyrke. HP-B: I 2014 vil vi særlig vektlegge innsats på områdene brønnintegritet og brønnkontroll, hydrokarbonlekkasjer, konstruksjoner og marine systemers integritet, utbyggingsprosjekter i tidlig fase, og usikkerhets- og kunnskapsdimensjonen i risikovurderingene.

Hvordan operasjonalisere disse kravene?

Eksempel 1: Nasjonalt risikobilde DSB NB: Dette er bare et eksempel for å stimulere til å finne løsninger!

Eksempel 2: RAMS-analyse NB: Dette er bare et eksempel for å stimulere til å finne løsninger!

Eks: Operasjonalisert RAK (Betinger at analysen er ihht NORSOK Z-013 kap 5.6.2 eller tilsvarende) 1. Risiko er akseptabel hvis sannsynlighetsberegningen er: innenfor akseptkriteriet, og kunnskapsstyrken er sterk, eller innnenfor akseptkriteriet med stor margin, med mindre kunnskapsstyrken er svak (i så fall legges ikke mye vekt på sannsynlighetsberegingen). 2. Risiko er uakseptabel, og det er nødvendig med tiltak for å redusere risiko hvis sannsynlighetsberegingen er: over akseptkriteriet, eller innenfor akseptkriteriet med liten eller moderat margin, og kunnskapsstyrken ikke er sterk. Hjelper med å oppfylle følgende krav: - SF 16 & 17. Vurdering av kunnskapsstyrke / usikkerhet - SF 8 & 9, RF 11. RAK og risikoreduksjonsprinsipper.

Eks: ALARP operasjonalisert ALARP: Tiltak skal implementeres med mindre det kan demonstreres at kostnadene står i vesentlig misforhold til nytten! (Betinger at analysen er ihht Z-013 kap 5.6.2 eller tilsvarende) (a) Gjennomfør tiltaket hvis kostnaden er liten. (b) Gjennomfør tiltaket hvis kostnytteanalyse (el.l) viser at tiltaket er forsvarlig. (c) Dessuten, hvis (a) og (b) ikke oppfylles: Vurder å gjennomføre hvis kunnskapsstyrken er svak eller medium, eller tiltaket kan redusere overraskelses-typer av risiko, eller ha andre positive virkninger på robusthet Hjelper med å oppfylle følgende krav: Forsiktighetsprinsippet og ALARPprinsippet RF 11! (Også i tråd med originalt britisk ALARP-prinsipp)

Tilhørende utfordringer Et resultat av seminaret bør være å forklare bransjen at de må beskrive hvor gode vurderingene er. Dette er et regelverkskrav, men det følges vanligvis ikke. Handling foran ord Ledelse: Ikke la det skure og gå, ikke håpe at noen andre har kontrollen! Ansvaret ligger hos aktørene, hver enkelt må faktisk ta ansvar. Ledelse: Å ha kontrollen, ta beslutninger. Eks: Få tidsriktig og hensiktsmessige analyseresultater, deretter beslutninger. Beslutninger under usikkerhet. Lage «beste praksis-dokument» for beslutninger under usikkerhet?

Oppsummert risikostyring Næringen mangler systematisk forståelse av prinsippene for risikostyring. - Forklart prinsippene. - Kan ikke anta at dette går av seg selv, må ha fokus på det når næringen jobber med denne seminarrekken, og videre når beslutninger tas. Risikostyring: Prinsipper for å skape robuste løsninger, ikke «prinsipper for å bruke minst mulig penger». Forsiktighet er rasjonelt pga usikkerhet. Positivt: Seminarets format og formål er perfekt for risikostyringens første fase, dvs identifisere kunnskapshull og usikkerhet. Nå må vi fokusere på dette! - Deretter bruke forsiktighet der det gjenstår usikkerheter

Tilleggsstoff ikke gjennomgått på seminaret

Ekstra: Hvorfor fokuserer vi på usikkerhet - Oppfyller QRA vanlige kvalitetskrav? Kontrollerbare, repeterbare forsøk Spillsituasjoner Eksempel: Tegnstift Testdata Uendelig populasjon av forsøk. Uendelig populasjon p: Sann andel spissen opp for hele populasjonen. Ukjent, må estimeres vha testdata

Kontrollerbare forsøk Nøyaktighet p* 1,645 p*(1 n p*) Økt nøyaktighet med økt n Ønsker å finne populasjonens sanne p. Statistisk teori viser at dette fungerer. Analysen uavhengig av analytiker, metode og data. Men QRA handler lite om kontrollerbare forsøk.

QRA med store datamengder Samme konklusjoner som for kontrollerbare forsøk: Høy reliabilitet og validitet. Men i praktisk QRA har vi ofte lite data tilgjengelig. Fører til brede konfidensintervall, dvs at V1 ikke er oppfylt. Må bruke data fra situasjoner som i varierende grad er lik den aktuelle. - F eks data fra Nordsjøen brukes i Nordområdene?

«Vanlige» datamengder Datas relevans uttrykkes ikke i konfidens-intervallene. - Dvs: Krav ikke oppfylles. Mulig løsning: Introdusere modell. Dette gir mulighet til å bruke større datamengder. Problem: Usikkerhet forbundet med modellen reflekteres ikke i konfidensintervall. - Dvs: Krav er ikke oppfylt.

Like resultater uavhengig av analytiker, metode og data Påvirkes også av lav mengde relevant data: Det eksisterer ofte ikke en åpenbar analyse-metode, og forskjellige analytikere vil komme fram til forskjellige resultater. - Dvs begrenset grad av likhet. - Ikke generelt oppfylt.