Risikoanalyse som beslutningsverktøy

Transkript

1 Prosessikring 2007 Risikoanalyse som beslutningsverktøy Jan Erik Martinsen

2 Lilleaker er et lite firma på ca 16 ansatte, etablert i 2000 Holder til i Sandvika utenfor Oslo Fagområder som vi arbeider innenfor: Risikoanalyse CFD beregninger SIL analyser Regularitet og tilgjengelighetsanalyser Teknisk sikkerhet HMS HAZID/HAZOP/FMECA/SAFOP

3 Risikoanalyse som beslutningsverktøy Hva er risikoanalyse Hvorfor utføres risikoanalyse Hvordan utføres risikoanalyse Akseptkriterier og presentasjon av analyseresultater Risikoanalyse som beslutningsverktøy i engineeringsprosjekter og drift Målsetning

4 Hva er risikoanalyse?

5 Risikoanalyse Risikoanalysen skal etablere kvantitative risikostørrelser for personell, installasjon og miljø. Risikoanalysen skal identifisere bidragsytere til risiko; Ulike ulykkesgrupper (prosessulykker, stigerørsulykker, blowouts, osv) Prosessenheter (separator, kompressor, osv) Aktiviterer (drift, vedlikehold, boring, brønnservice) Områder (prosessområder, elevasjoner, subområder)

6 Risikoanalyse Risikoanalysen skal identifisere risikoreduserende tiltak som tas med i ALARP vurderinger

7 Hvorfor utføres risikoanalyse?

8 Risikoanalyse Myndighetskrav ifm godkjenning av nye prosjekter større modifikasjonsprosjekter Krav i engineeringsprosjektets gjennomføringsplan beslutningsstøtte i prosjektet Selskapets krav om dokumentasjon av operasjonell risiko

9 Hvordan utføres risikoanalyse?

10 Risikoanalyse Innretningsforskriften legger premisser for (den kvantitative) analysen Standarder Norsok Z-013 Risiko og beredskapsanalyse (revideres nå) Norsok S-001 Teknisk sikkerhet (revideres nå) NS5814 Risikoanalyse (revideres nå)

11 Akseptkriterier & Presentasjon av analyseresultater

12 Risikoanalyse Man skal ikke tape noen av hovedsikkerhetsfunksjonene hyppigere enn en gang per år. Hovedsikkerhetsfunksjoner Rømning Evakuering Bærestruktur Kontrollrom Sikre områder Hovedsikkerhetsfunksjoner skal defineres for hver installasjon

13 Risikoanalyse Risikoakseptkriterer skal defineres for personell på installasjonen og for personellgrupper som er spesielt eksponert for risiko Typiske størrelser for personellrisiko er FAR (Fatal accidental rate, angir forventet antall døde per 100 millioner arbeidstimer) PLL (Potensielt antall døde over en tidsperiode) Den ansvarlige for installasjonen skal definere akseptkriterier for personellrisiko

14 Risikoanalyse som beslutningsverktøy i engineering og drift

15 Risikoanalyse Engineering Drift

16 Konseptvalg Evaluerer kvalitativt (eller grovt kvantitativt) de ulike konsepters risikonivå, dvs personellrisiko og tap av hovedsikkerhetsfunksjoner, og foretar sammenlikning Risikoevalueringen tar tak i konseptdesignet i sin helhet heller enn selve konseptet, som FPSO, SPAR, Semi, Jacket, osv

17 Konseptvalg Valg i design betyr mye for risikonivået Delta i konseptdesign Evaluere flere løsninger i etterkant Designvalg med stor betydning kan være Viktige strukturelle konstruksjoner Nærhet til farlige områder, robusthet ift forventede laster Rømningsveier Rømningstunnel, dører i brannskiller, farlige områder, sikre områder, strålingsbeskyttelse

18 Konseptvalg Designvalg med stor betydning kan være Brannvegger Inndeling av områder, utstrekning, identifisere evt ulemper Ventilasjon Uttynning av evt gasslekkasje, eksplosjonsutluftning, Plassering av prosessutstyr Samlerør, ESD-ventiler, separatorer, gassholdige enheter, riserbalkong, høyttrykksenheter, tetthet i brønnhodeområdet,

19 Konseptvalg Størst påvirkning av konseptdesign får man ved å sitte integrert med designteamet Komme med innspill hele veien Bruke delresultater inn mot designledelse Forbedrer forutsetninger for ALARP prosesser Forenkler og forbedrer kommunikasjon med designledelse Påvirke design (analysebasis), ikke få det i fanget eksternt Bruke erfaringer fra kvantitative analyser (spesielt konseptfase)

20 FEED Viktig raskt å etablere en robust risikoanalyse som vil kunne brukes som beslutningsstøtte ifm designendringer som oppstår Samtidig viktig å modellere analysen på en mest mulig reell måte og bruke anerkjente kvantitative metoder for å sikre bla nødvendig underlag til bla PUD

21 FEED Designendringer med stor risikopåvirkning oppstår ofte i FEED og evalueres best i fellesskap med det integrerte risikoanalyseteamet Designvalgene er ofte de samme som i Konseptvalgfasen; bærestruktur, rømningsveier, brannskiller, plassering av prosessutstyr, elevasjon på dekk, ventilasjon, mm.

22 Detail engineering Design er mer eller mindre etablert og endringer som følge av risikoanalyse er mindre gjennomførbart pga kost og tid Risikoanalysen utføres i høyeste mulig detaljgrad (og troverdighet av resultater kan ikke bli bedre) Resultater brukes i hovedsak til å tilfredsstille selskapets krav om dokumentasjon av operasjonell risiko

23 Drift & mod. Risikoanalysemodeller kan etableres som på en enkel måte viser påvirkning i risiko fra Ny operasjon Endret premissendring; varighet, omfang, lokasjon, bemanningskrav Utkopling av sikkerhetssystemer Teknisk tilstand (basert på ytelse av sikkerhetssystemene)

24 Drift og mod. Disse modellene kan og bør videreutvikles av risikoanalysebransjen Slike modeller kan brukes til å vise at sikkerhetssystemer er unødvendige og på denne måten undergrave barrieretenkning og myndighetenes fokus og krav til reduksjon av storulykkespotensiale

25 Drift og mod. F.eks så brukes en deltaverdi på FAR som funksjon av en tilstandsendring eller systemoppgradering (grunnet endring i regelverk, GAP) til ALARP vurderinger En annen metode kan være å beregne deltaverdi på FAR i relevante ulykkesscenarier med en tilstandsendring eller systemoppgradering Man får da en risikoendring gitt en hendelse. Denne endringen behøver ikke samsvare med deltaverdien på FAR fra en totalanalyse. Denne metoden beholder prinsippet om dybdebarrierer og fokuserer etter eget ønske på særskilte storulykkesscenarier!

26 Modifikasjoner På samme måte som i engineeringsprosjekter så er alle stadiene (konsept/feed/detail/as built) tilstede i modifikasjonsprosjekter Samme filosofi mhp risikoanalyse som beslutningsverktøy bør inkluderes Omfanget av risikoanalysearbeid bør stå i samsvar med omfang av mod. prosjektet De samme argumenter for integrering av risikoanalyseerfaring i prosjekter gjelder også i mod. prosjekter

27 Risikoanalyse som beslutningsverktøy Verdien (nytten) av risikoanalyse som beslutningsverktøy avtar med prosjektets utvikling Troverdigheten av risikoanalysen (dokumentasjonsevnen) øker med prosjektets utvikling Troverdighet Verdi Tid Tid

28 Risikoanalyse som beslutningsverktøy ruke erfaring fra vantitative nalyser tidlig i prosjekter vor påvirkningsmulighetene r størst Verdi Divergens Lage risikoanalyser slik at de kan brukes bedre ved risikostyring i normal drift og modifikasjons-prosjekter Troverdighet Tid

29 Målsetning Risikoanalyse blir aktivt brukt som beslutningsverktøy i engineeringsprosjekter, drift og modifikasjonsprosjekter Konvergens Verdi & Troverdighet Formålstjenlig bruk av risikoanalyse Tid