Risikoanalyser og barrierer

Transkript

1 Risikoanalyser og barrierer utfordringer og nytteverdi Torleif Husebø 22. april 2009

2 Innhold Risikoreduksjon Risikostyring Formålstjenelige risikoanalyser Barrierer Prinsipielle krav Indikatorer

3 Risikoreduksjon Skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier. Utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Vurderinger ut fra denne bestemmelsen skal gjøres i alle faser av petroleumsvirksomheten. Ved reduksjon av risiko skal den ansvarlige velge de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene som etter en enkeltvis og samlet vurdering av skadepotensialet og nåværende og fremtidig bruk gir de beste resultater, så sant kostnadene ikke står i et vesentlig misforhold til den risikoreduksjonen som oppnås. Dersom man mangler tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger bruk av de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene kan ha for helse, miljø eller sikkerhet, skal det velges løsninger som reduserer denne usikkerheten

4 Risikostyring Skaffe innsikt i risikoforhold, effekt av tiltak, grad av styrbarhet, Ha innsikt i metoder, prosesser og strategier,. MÅL : STYRE RISIKO > påvirke fremtiden

5 Hvorfor risikoanalyser? Viktig verktøy for å: Identifisere og forstå mekanismer/sammenhenger relatert til mulige uønskede hendelser og deres konsekvenser Forstå fordeler og ulemper med ulike alternativ Identifisere gode (alternative) løsninger m.m. Viktigst: hvor bør vi prioritere innsatsen? Gi beslutningsstøtte relatert til de problemstillinger en står ovenfor og i forhold til formålene med den enkelte analyse

6 Hva er en god risikoanalyse? En risikoanalyse i seg selv er i utgangspunktet verdiløs! Det er kun når den fungerer som et hjelpemiddel til å gi beslutningsstøtte at den har noen verdi! Hvor god en analyse er må derfor vurderes i forhold til hva som er formålet(ene) med analysen En god analyse er en formålstjenelig analyse Utover det finnes det ingen generelle karakteristikker for hva en god analyse er (gitt at det ikke er direkte feil, slurv og mangler i analysen) Hva vil det si å være formålstjenelig: Vil ofte være mange formål, men det primære bør alltid være: Å kunne gi nødvendig beslutningsstøtte til rett tid

7 Risikoanalyser Risikoanalyser er med andre ord et viktig redskap og en sentral del av beslutningsprosessen når en skal utforme innretninger/anlegg og velge optimale løsninger. Det betinger at en må forstå rollen til risikoanalysene Det vil si: Hva analysene skal og kan brukes til, og hva de ikke skal og kan brukes til. Det gis for eksempel ikke åpning for å bruke analysene til å argumentere for dårligere løsninger enn: 1. de spesifikke løsninger som det stilles krav til i regelverket 2. løsninger som gir et dårligere sikkerhetsnivå enn den etablert praksis i næringen gir

8 Hva bør bli bedre Bedre beskrivelse av antakelser, forutsetninger og begrensninger lagt til grunn for sikker utforming og drift av anlegget og for utførte analyser Gjelder både tekniske, operasjonelle og analytiske antakelser, forutsetninger og/eller begrensninger Bedre vurderinger og beskrivelse av hva avvik fra antakelser, forutsetninger og begrensninger vil kunne medføre USIKKERHETSVURDERING Bedre systematikk relatert til overordnede vurderinger (helhetsperspektiv) av endringer sett i lys av det opprinnelige design, tidligere utførte endringer og i et innretningsperspektiv -ROBUST KONTEKST BEDRE FORSTÅELSE AV OG KJENNSKAP TIL HISTORIKKEN!! Forstå forskjellen på minimumskrav gitt i forskriften og anbefalinger gitt i referert standard EKSEMPEL: Beregnet at det ikke er behov for brannvegger mellom hovedområder ( dimensjonerende branner: små-medium branner med kort varighet, liten utstrekning)

9 Barrierer The energy model (Haddon 1980)

10 Prinsipielle krav til barrierer Formålstjelelig Barrierer må være tilpasset formålet. Må møte krav i standarder og normer og ha tilstrekkelig kapasitet. Hvis en barriere er / blir inadekvat må det etableres kompenserende tiltak Tilgjengelighet og pålitelighet Barrierer må ha tilstrekkelig tilgjengelighet og pålitelighet. Aktive barrierer må være fail safe og de må testes med tanke på funksjonalitet. Passive barrierer må inspiseres Robusthet Barrieren må ha tilstrekkelig robusthet, også under dimensjonerende hendelser. En barriere skal ikke bli gjort uvirksom som en konsekvens av at en annen barriere er aktivert.

11 Prinsipielle krav til barrierer Spesifikk Effektene av en utløst barriere må ikke lede til andre hendelser. Barrieren skal ikke ødelegge det den skal beskytte. Uavhengighet Barrierene skal være funksjonelt uavhengige

12 Eksempel; HC lekkasje og tilhørende barrierer Unngå sterk eksplosjon *Utforming *Overrisling *Eksplosjonsvegger og paneler * Etc. Sterk eksplosjon Lekkasje Containment Hindre lekkasje *Inspeksjon *Vedlikehold *Drift *Design Antennelse Redusere skystørrelse *Ventilasjon *Drenering *ESD / trykkavlasting Antennelse *Gassdeteksjon *Tennkildeutkobling *Etc. Antent lekkasje Spredning av brann Eskalering *Branndeteksjon *Brannvann *Passiv brannbeskyttelse *Brannvegger *ESD / trykkavlasting Evakuering, rømning og redning Unngå tap av liv *Nød-kraft og -lys *Alarm & Kommunikasjon *Rømningsveier *Evakueringsmidler *Etc.

13 , Barriereindikatorer i RNNP Total andel feil j 1 N N = antall innretninger xj = antall feil på innretning j Xj = antall tester på innretning j j N 1 x X j j Branndeteksjon (innbefatter alle typer detektorer, uten at det er skilt mellom dem) Gassdeteksjon Nedstenging Stigerørs ESDV Lukketest Lekkasjetest Ving- og masterventiler (juletre) Lukketest Lekkasjetest DHSV Trykkavlastningsventil (BDV) Sikkerhetsventil (PSV) Isolering med BOP Aktiv brannsikring Delugeventil Starttest (brannpumper) Brønnintegritet Maritime systemer Ventiler i ballastsystemet Lukking av vanntette dører Forankringssystemet Referansesystemer (gjelder kun flyttbare innretninger)

14 Total andel feil Andel feil norsk sokkel Totalt Totalt Branndeteksjon Gassdeteksjon Lukketest Lekkasjetest Lukketest Lekkasjetest DHSV BDV PSV BOP Deluge Starttest Stigerørs ESDV Ving og master ventil

15 Total andel feil Andel feil fordelt per operatør Totalt Totalt Branndeteksjon Gassdeteksjon Lukketest Lekkasjetest Lukketest Lekkasjetest DHSV BDV PSV BOP Deluge Starttest Stigerørs ESDV Ving og master ventil Op1 Op3 Op4 Op5 Op6 Op9

16 D 156 E 15 F 40 G 70 H 9 L 68 M 50 Q 46 S 208 T 81 U 47 X 12 Y 32 Z 32 Ø 59 Å 20 AA 44 AC 54 AD 58 AE 40 AF 89 AG 21 AH 142 AJ 86 AK 47 AL 43 AM 28 AN 172 AO 114 AP 102 AQ 126 AR 228 AU 650 AV 438 AW 627 AX 151 AY 39 AZ 354 AÆ 86 AØ 45 AÅ 13 BA 295 BD 114 BG 93 BH 38 BK 177 BL 28 BU 115 BV 9 BW 55 BX 27 BZ 26 BØ 144 Andel feil DHSV fordelt per innretning Gjennomsnitt

17 Lekkasje per innretningsår Hydrokarbonlekkasjer > 0,1kg/s per operatør Gjennomsnittlig lekkasjefrekvens ( ) per innretningsår 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 > 1 kg/s 0,1-1 kg/s 0,2 0,1 0, Operatør Forskjellene er de samme om kun lekkasjer >1kg/s betraktes Forskjellene mellom høyeste og laveste er statistisk signifikante

18 Mulige sammenhenger Barrierer vs HC-lekkasjer Andel av de 20 innretningene med de høyeste indikatorverdiene Andel av alle innretninger som har rapportert inn til RNNP Lekkasjer i perioden % 57 % To eller flere lekkasjer i perioden % 38 %