Holdningsendring, forbruk og livsstil Regionalplan for energi og klima i Rogaland Stavanger forum torsdag 14. januar 2010, Professor Oluf Langhelle
Fra Regionalplanen Den enkelte innbyggers befatning med energieffektivisering og utslippsreduksjoner er vanskelig håndterbart.
Litt om Kort om holdninger og livsstil Hvordan inngår holdningsendring, forbruk og livsstil i norsk klimapolitikk? Noen hovedlinjer i norsk klimapolitikk og klimaforlikets betydning Virkemidler og tiltak Om bare alle gjør litt, er det nok? Noen synspunkter på Regionalplanen
Hva er holdninger og livsstil? Attitude: In a broad sense, any mental state with propositional content [påstander om rett og galt]. Attitudes, in this sense include beliefs, desires, hopes and wishes (Oxford Companion to Philosophy). Livsstil refererer til måten et menneske ut fra egne valg forholder seg til eget levesett (Wikipedia). Livsstil er en kulturell kategori som individer skaper eller slutter seg til (Frønes og Kjølsrød, 2003: 460).
Hvordan inngår holdningsendring, forbruk og livsstil i norsk klimapolitikk? Klimameldingen (st.meld.nr. 34, 2006-2007) Klimaforliket Lavutslippsutvalget (NOU, 2006: 18) Hovedkonklusjon: Verken Lavutslippets rapport, Klimameldingen eller Klimaforliket er særlig opptatt av holdningsendring og livsstil.
Lavutslippsutvalget (NOU, 2006: 18) Politisk realiserbare. Utvalget har fokusert på tiltak som bedømmes å være politisk realiserbare... En rekke tiltak som krever store holdningsendringer er derfor utelatt (s. 11).
Lavutslippsutvalget (NOU, 2006: 18) En radikal omlegging av norsk livsstil i en mer klimavennlig retning ville kunne redusere framtidige utslipp mye. Utvalget har likevel ikke valgt å anbefale dette, blant annet fordi vi mener det vil være en umulig politisk oppgave å realisere. Utvalgets anbefalinger er derfor et lite antall, hovedsakelig teknologisk baserte. (s. 11, min utheving).
Videre Vil vi ha lavere levestandard i 2050 enn i dag? Nei.... Vil lavutslippssamfunnet være preget av forbud og påbud? Det er fullt mulig å oppnå en kraftig utslippsreduksjon uten innskrenkning av vår frihet. Kan jeg kjøre bil? Ja, vi bruker bil i 2050. Flyr vi like mye som før? Lufttransport benyttes hyppig også i 2050, men veksten framover bør begrenses (s. 101). Med andre ord; et samfunn som ikke er vesensforskjellig fra det vi lever i nå
Klimameldingen og klimaforliket Klimameldingen: Livsstilsendringer nevnt en gang, da for å understreke at det ikke er med (s. 21) Holdningsendring og livsstiler siste utvei i meldingen og vil bli brukt om nødvendig : Særskilte tiltak kan også bli vurdert for å mobilisere befolkningen til tidligere omstilling til forbruksmønstre som gir lave utslipp, enn det som en forventet stigende karbonpris vil utløse alene (St.meld. nr. 34, 2006-2007: Sammendrag: 51: 67). Klimaforliket: Samme som i klimameldingen.
Foreløpige konklusjoner Holdninger og livsstil har ingen plass i klimapolitikken Derimot er det en rekke tiltak rettet mot atferdsendringer i form av avgifter, avgiftsfritak, støtteordninger og informasjonskampanjer Utover det står en igjen med informasjonstiltak og frivillige sertifiseringsordninger som hovedtiltak Økonomiske virkemidler og teknologiutvikling er og blir hovedstrategiene Samtidig starter en arbeidet med et vesentlig handikap!
Norsk klimapolitikk: Norge i Kyoto forhandlingene Norges energistruktur: Nesten 100 % av elektrisitetsbehovet dekket av vannkraft Energiintensiv industri: Norge har en stor og energikrevende prosessindustri som følge av tilgangen på billig elektrisitet Transportsektoren: Norge er et langstrakt land med en desentralisert bosetting og dermed avhengig av transport Olje og gass sektoren: Forsyner Europa og verden med energi og et alternativ til kull Distriktspolitikk: Opprettholdelsen av bosettingsmønsteret i Norge er mange steder avhengig av noen nøkkelbedrifter Nasjonale tiltak blir derfor dyrere i Norge enn i mange andre land. Norge er et lite land i verden. Klimaproblemet må løses på internasjonalt nivå.
Hvorfor Norge bør øke sine utslipp! Noen konsekvensorienterte argumenter i debatten Økt oljefyring hjemme øker de norske, men reduserer de globale utslippene, fordi en slik politikk frigjør vannkraft til erstatning for kullkraft i andre land Store deler av økningen av norske utslipp fremover vil komme fra voksende produksjon og eksport av gass redusert eksport av gass fra Norge vil øke utslippene i Europa Leiv Lunde og Kjell Roland, ECON, Dagbladet, 8-9 august 1997
Hvorfor Norge kan øke sine utslipp! Noen kostnadseffektive argumenter i debatten Kostnadseffektivitet innebærer at virkemidlene utløser tiltak som gir størst mulig utslippsreduksjon for de ressursene som settes inn. Hvis en beveger seg bort fra dette, må samfunnet gi avkall på unødig mye velferd på andre områder for å nå sine miljøpolitiske mål. Siden reduksjoner i klimagassutslipp har den samme virkningen samme hvor i verden de skjer, bør det i klimapolitikken legges stor vekt på global kostnadseffektivitet Tiltak i utviklingsland kan gi tredobbel gevinst i forhold til dyre tiltak i rike land. I tillegg til en større klimaeffekt per krone og en større effekt på det lokale miljøet, kan de gi en betydelig utviklingseffekt. St.meld. Nr. 34, 2006-2007
Norske utslipp og betydningen av klimaforliket
Vi må spare strøm Vi klarer ikke å nå klimamålene våre uten en mer effektiv bruk av strøm, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp). - Vi må bygge bedre hus i Norge når det gjelder energieffektivitet, og hver og en av oss må bli flinkere til å foreta de rette små valgene i hverdagen, sier Riis-Johansen (NRK, 29/10-2009).
Hva er de små rette valgene? Betydningen av atferd; holdninger og livsstil! Strømforbruket var gjennomgående høyere for boliger som hadde varmepumpe enn for de som ikke hadde det i 2006. For boliger mellom 100 og 150 m2 var også energibruken totalt sett og per m2 høyere i boliger med varmepumpe (SSB, 2008, http://www.ssb.no/husenergi/).
Hva bør det informeres om og hvilke tiltak bør iverksettes? Fra paneldebatten om overordnete virkemiddelutfordringer, 3 mars 2009. Foto: SFT
Regionalplanen for energi og klima i Rogaland Endrede forbruksvaner og holdninger kan oppnås ved å: - Øke kunnskapen - Øke helhetsforståelsen - Bevisstgjøring - Stimulere til - Utvikle incentiver - Miljøsertifisering som hovedstrategi - Fokus på de tre BBB ene samt avfall
Litt blir mye? Eller?
Lite er og forblir lite! Mantraet alle monner drar ikke bare er feilaktig, men også direkte farlig. Mobilladere: Den energien man sparer i døgnet ved å trekke ut kontakten til laderen når den ikke er i bruk, tilsvarer ett sekund bilkjøring. Skal det monne må vi gå løs på de store tingene. Dessverre dreier det seg da ikke om mobilladere, sparedusj, miljøvennlige lommelykter og underskriftskampanjer, men om de tingene vi trolig setter mest pris på: Billedliggjort ved metaforene bolig, biff og bil (Holden og Linnerud, Dagbladet 2 januar 2010).
Å gjøre de rette tingene er ikke selvsagt! En kommer ikke unna store utslippskutt i olje & gass industrien, prosessindustrien og transportsektoren om en skal oppfylle klimamålsettingene Det betinger en kombinasjon av virkemidler hvor holdninger og kunnskap inngår som en viktig komponent, både i bedrifter og husholdninger rettet mot å redusere bruken av fossile brensler Fordi: uten holdningsendringer vil eksisterende/ny teknologi til oppvarmingsformål (pellets, sol, etc.), lavutslippsbiler (hybrid/el/biodrivstoff etc.) ikke tas i bruk Om nødvendige, framtidige utslippreduksjoner krever endret livsstil kan en komme tilbake til
Avsluttende synspunkter på Regionalplanen Sterkere på mål enn virkemidler, men heller ikke målene er svært imponerende Gjenspeiler politiske realiteter og mangelen på virkemidler hos Fylkeskommunen Ansvaret legges i stor grad andre steder Naturgass er stemoderlig behandlet Industrien slipper særdeles lett unna Hvorfor karbonbinding i skog? Hvor er pengene/budsjettet? Gjenspiler en manglende nasjonal klimapolitikk
Takk for oppmerksomheten!