Arbeidsmarkedsanalyse Tilbud etterspørsel arbeidsledighet Prognoser for 2013 NAV Nord-Trøndelag November 2012
Sammendrag Nord-Trøndelag har helt siden høsten 2010 hatt lavere arbeidsledighet enn det som har vært landsgjennomsnittet, det er en meget uvanlig situasjon. Vi tror at arbeidsmarkedet i fylket fortsatt vil være preget av lav arbeidsledighet og stor etterspørsel etter arbeidskraft. Hovedbildet preges av at vi har miljøer både sør og nord i fylket som fungerer som motorer i forhold til både industri og bygge- og anleggsvirksomhetene. Dette fører med seg store ringvirkninger også inn i servicenæringene. I bygge- og anleggsbransjen tyder både vårens bedriftsundersøkelse og den lokale kunnskapen ute i NAV-enhetene på at vi fortsatt vil ha stor etterspørsel. Det vil være høg aktivitet i hele 2013 både i Stjørdalsområdet med utbyggingsaktivitet på Trondheim Lufthavn Værnes og veg- og jernbanenett. Ellers i fylket er det også flere større vegprosjekter både under planlegging og i arbeid. Videre er det en ikke uvesentlig boligbygging rundt de fleste større sentra i fylket. Industrien er først og fremst preget av at Kværner Verdal (tidligere Aker Verdal) har full sysselsetting til langt ut i 2014, og er avhengig av å leie inn arbeidskraft i tillegg til den faste bemanningen. Her er det stor etterspørsel etter fagarbeidere og ingeniører. På den annen side hefter det stor usikkerhet omkring treforedlingsindustrien i fylket. Papirmasseprodusenten Södra Cell la ned sin virksomhet i Verran kommune denne høsten, mens Norske Skog sin virksomhet på Skogn også er inne i en periode med særdeles usikre framtidsutsikter. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien er den industrigrenen som sysselsetter flest arbeidstakere her i fylket, også her meldes det om utsikter til stor aktivitet framover. Langs kysten nord i fylket er det spesielt havbruk og maritim virksomhet som fungerer som «drivere» for næringslivet. I Ytre Namdal har det også vokst fram et interessant miljø innen telefonservice (Callsenter-virksomheter) som også genererer mange arbeidsplasser innenfor tjenesteytende næringer. Offentlig sektor utgjør en betydelig del av arbeidsmarkedet i vårt fylke. Sektoren er til en viss grad preget av stramme kommunale budsjetter, men vi mener at det ligger an til en liten vekst i sysselsettingen spesielt når det gjelder helse- og sosialomsorg. Innen undervisningssektoren ser det imidlertid ut til at det kan skje en liten nedgang i antall sysselsatte. Det skyldes både stramme budsjetter og det faktum at elevgrunnlaget for grunn- og videregående skoler reduseres. Ellers er det fortsatt usikkerhet omkring hvordan problemene i internasjonal økonomi vil påvirke sysselsettingen i Nord-Trøndelag framover. Forutsatt at det ikke skjer dramatiske ting her som kan påvirke lokal utvikling på kort sikt, ser vi for oss at vi fortsatt vil ha en økning i sysselsettingen i fylket. Isolert sett kan det hende at den befolkningsutviklingen som Statistisk Sentralbyrå framskriver fører til at arbeidsstyrken vokser mindre enn sysselsettingen, slik at vi kan få en noe lavere arbeidsledighet enn hva vi har hatt i inneværende år. I prognosen har vi imidlertid tatt høyde for at stor etterspørsel etter arbeidskraft også vil være med på å redusere utpendlingen i noen grad, i tillegg til at yrkesfrekvensen i befolkningen kan øke noe. Det gjør at våre vurderinger ender opp med at vi i 2013 kommer til å ha en arbeidsledighet på samme nivå som i 2012 det betyr at gjennomsnittsledigheten for hele året vil ligge på ca. 2,3 % av arbeidsstyrken. Arbeidsmarkedsprognose for 2013 NAV Nord-Trøndelag Side 1
Vurdering av fjorårets anslag Figur 1: Prognosen for antall ledige i 2012 sammenlignet med faktiske ledighetstall. Utviklingen i Nord-Trøndelag fulgte vår prognose veldig bra fram til mai. Deretter økte antall ledighet noe mer enn vi hadde forutsett for sommermånedene. Slik det ser ut nå vil vi også ligge på et noe høyere nivå for antall ledige ut dette året. Gjennomsnittsledigheten hittil i 2012 ser ut til å havne på omkring 1580 helt ledige, mens vår prognose var på 1500. Noe av årsaken til at vi fikk en høyere ledighet i sommer enn vi hadde forutsett, er at det ble utlyst færre sommerjobber i år enn tidligere, spesielt innen pleie og omsorgssektoren. Videre har vi hatt flere arbeidsledige med bakgrunn i butikk og salgsarbeid gjennom hele året, men spesielt i sommermånedene, enn vi hadde året før. Innen byggog anleggsvirksomhetene har arbeidsledigheten vært noe lavere enn i fjor med størst forskjell i de tre første månedene. Når det gjelder industrivirksomhetene så gikk vi inn i året med ca 50 færre ledige enn i 2011. I løpet av de første tre månedene fikk vi imidlertid en økning av antall ledige slik at vi lå over 2011-nivået fra mars til september. Figur 2: Disse figurene viser kjønnsforskjellen i arbeidsledigheten gjennom hele året. Arbeidsmarkedsprognose for 2013 NAV Nord-Trøndelag Side 2
I tillegg til en noe høyere ledighet blant de med industribakgrunn, ser det ut til at høyere ledighet innen helse, pleie og omsorgssektoren i sommer og innen butikk og salgsarbeid som har bidratt til avviket fra den opprinnelige prognosen. Det har også hatt påvirkning på nettoledigheten at vi, sammenlignet med 2011, i gjennomsnitt har hatt vel 50 færre arbeidssøkere på ordinære arbeidsmarkedstiltak, og at sysselsettingen økte noe mindre enn hva vi antok (økte med ca. 200 færre enn vi antok). Etterspørsel etter arbeidskraft Ved utgangen av 2. kvartal i år var det i følge SSB s arbeidstakerstatistikk 52005 arbeidstakere i Nord- Trøndelag. Når en sammenligner tallene for 2. kvartal 2012 med samme periode året før. Finner vi at antall arbeidstakere i fylket har økt med 2,1 %. Blant de største næringsgruppene har antall arbeidstakere innen bygge- og anleggsvirksomhetene økt med 6,6 %. Innen primærnæringene er det derimot en nedgang i antall arbeidstakere på 4,1 %. 20% 15% 10% 5% 0% -5% -10% -15% Figur 3 Utvikling i antall sysselsatte pr. næring siste år I industrien samlet sett har antall ansatte gått ned med 2,1 % -det tilsvarer vel 5500 personer. Det er imidlertid store variasjoner mellom de enkelte industrigrenene. Treforedling og grafisk produksjon har gått ned med 6,5 % mens den største industrigrenen i fylket, nærings- og nytelsesmiddelindustrien har økt med 5,3 %. Det er spesielt å legge merke til at produksjon av maskiner og utstyr har en reduksjon på vel 160 arbeidstakere, noe som tilsvarer litt over 14 %. Dette er en industri som for tiden går veldig godt i fylket. Her må man være oppmerksom på at mye av sysselsettingsøkningen skjer ved at man benytter innleid arbeidskraft, og innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer er registrert under gruppen «Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting» - en gruppe som også vokser sterkt for tiden. Med en økning på vel 460 arbeidstakere, er det den gruppen som har økt mest i faktisk antall sammenlignet med i fjor. Arbeidsmarkedsprognose for 2013 NAV Nord-Trøndelag Side 3
10% 5% 0% -5% -10% -15% -20% Figur 4 Utvikling i antall sysselsatte pr. industrigren siste år Offentlig sektor er forholdsvis stor i Nord-Trøndelag. Områdene Undervisning, offentlig administrasjon, forsvar mv., og helse- og sosialtjeneste sysselsetter vel 40 % av arbeidstakerne i fylket. I løpet av det siste året har «helse og sosial» økt med 2,6 % og offentlig administrasjon har økt med 1,6 %, undervisning har hatt en liten reduksjon av antall ansatte med 0,4 %. Sysselsettingsforventninger Bedriftsundersøkelsen i vår viste at 22,7 % av virksomhetene ser for seg at man om ett år vil ha flere ansatte enn i dag. 8,3 % tror på færre ansatte, mens knapt 69 % regner med å ha like mange. Samlet sett kommer vi dermed ut med en «nettoforventning» for Nord-Trøndelags vedkommende på 14,4 %. De siste seks årene har nettoforventningen til sysselsettingsvekst utviklet seg slik: 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Nettoforventning 14,5 25,1 7,7 9,6 13,9 14,4 Denne oversikten viser at forventningene til sysselsettingsvekst var meget høye (25,1 %) like før finanskrisen i 2009. Deretter gikk den ned til under 8 %, for så å øke gradvis fram mot 2012 hvor forventningene er på høyde med det som var i 2007 vel ett år før finanskrisen. Forventningene i Nord-Trøndelag ligger nå på landsgjennomsnittet. Det kan være verd å merke seg at de fleste fylker (og landet som helhet) har en litt lavere forventning til sysselsettingsvekst i år enn i fjor. Nord- Trøndelag er ett av fem fylker hvor forventningene fortsatt stiger noe. Det er som tidligere, bygge- og anleggsvirksomhetene som har størst forventninger til sysselsettingsvekst her i fylket. Deretter kommer bank- og finansnæringene og industrien. Når det gjelder det forholdsvis store utslaget blant bank- og finansnæringer, kan dette antagelig til en viss grad forklares med at man innenfor denne gruppen også finner regnskapskontor og revisjonsfirmaer, og det ser ut til at disse signaliserer et større vekstpotensial nå enn tidligere. Minst forventninger til vekst finner man innen primærnæringene og i offentlig og privat tjenesteyting. Det er også store variasjoner i forhold til forventningene innen de forskjellige industrigrenene. Innenfor metallvareindustrien er Arbeidsmarkedsprognose for 2013 NAV Nord-Trøndelag Side 4
forventningene til vekst høye, mens det innenfor treforedling og grafisk produksjon er klare forventninger om nedgang i sysselsettingen. Mangel på arbeidskraft Den sentrale analysen av undersøkelsen konkluderer med at samlet for hele landet er det en mangel på arbeidskraft på ca. 37 000 arbeidstakere. Samlet for hele landet, svarte 11 % av virksomhetene at man i løpet av de siste 3 mnd. hadde mislyktes med å rekruttere nye arbeidstakere. Også i Nord-Trøndelag var det 11 % av virksomhetene som tilkjennegav rekrutteringsproblemer på denne måten. Når svarene på spørsmål om hvor mange man har mislyktes i å rekruttere oppblåses til å gjelde alle virksomheter i fylket, kommer man fram til at virksomhetene i Nord-Trøndelag mangler ca. 1100 personer. Det er i første rekke bygge- og anleggsvirksomhetene, de tjenesteytende næringene (eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting) og industrien som tilkjennegir problemer med å få rekruttert medarbeidere med den kompetansen de ønsker. Når en sammenligner den beregnede mangelen på arbeidskraft med antall sysselsatte i det enkelte fylke, ser en at man på landsbasis mangler 14,7 ansatte pr. 1000 sysselsatt. Tilsvarende tall for Nord- Trøndelag er 16,8 «savnet» arbeidstakere pr. 1000 ansatt. Vi kan dermed konkludere med at vi har et noe strammere arbeidsmarked i vårt fylke enn det som er tilfellet for landet som helhet. På grunn av at tallgrunnlaget blir for lite, er det meget usikkert å bryte svarene vi har fått i Nord-Trøndelag ned til tjenesteområde eller kommunalt nivå. Svarene gir imidlertid en pekepinn i retning av at de forskjellige delene av fylket har ulike utfordringer. Sør i fylket ser det ut til at bygg- og anlegg, industri, varehandel, transport og lagring, og forretningsmessig og faglig tjenesteyting som er de bransjene som sliter mest med å rekruttere arbeidskraft. Nord i fylket nevnes bygg og anlegg, forretningsmessig og faglig tjenesteyting og undervisning oftest. Når det gjelder ingeniører og sivilingeniører er behovene for disse yrkene spredt over et forholdsvis bredt spekter. Det dreier seg om maskiningeniører, elektronikkingeniører og bygningsingeniører. Videre er det etterspørsel etter sivilingeniører innenfor miljøteknikk, industri, maskin og marinteknikk mv. Vi spurte også virksomhetene i fylket om det er aktuelt å rekruttere utenlandsk arbeidskraft i løpet av det kommende året. 15 % av de virksomhetene som svarte på svarte «ja» på dette spørsmålet. Det er en forholdsvis lav andel. Noe som bl.a. kan ha sammenheng med at nordtrønderske bedrifter generelt har liten erfaring med utenlandsk arbeidskraft. Signaler fra tjenesteområdene i fylket En spørrerunde blant tjenesteområdene i fylket høsten 2012 bekrefter at næringslivet i fylket går godt, og at det etterspørselen etter arbeidskraft fortsatt vil være relativt høg i fylket. Flere tjenesteområder gir imidlertid uttrykk for en trend i retning av at etterspørselen etter formell kompetanse blir stadig tydeligere. Det meldes om fortsatt stor etterspørsel etter arbeidskraft innen bygge- og anleggsvirksomhetene. Det er flere store prosjekter under arbeid flere steder i fylket, og det er stor aktivitet med boligbygging rundt alle de større sentra i fylket. Arbeidsmarkedsprognose for 2013 NAV Nord-Trøndelag Side 5
Den mekaniske industrien i fylket, med Kværner Verdal som den største motoren har stor tilgang på oppdrag, Kværner er sikret full sysselsetting til langt ut i 2014. Ringvirkningene av denne virksomheten er betydelig, og har vært hovedårsaken til at en av de største næringsklynger i landet har vokst fram i Verdal i løpet av de siste 10-årene. Aktiviteten omkring Trondheim Lufthavn Værnes og Sutterø industriområde i Stjørdal er også en vesentlig drivkraft for næringslivet sør i fylket. Høg aktivitet både innen mekanisk industri og bygge- og anleggsvirksomhetene medfører også at utleiefirmaene har «gode tider». Og det rekrutteres mange sveisere og andre håndverkere fra Polen og andre østeuropeiske land. Næringsmiddelindustrien er den industrigrenen i fylket som sysselsetter flest, her også meldes det om utsikter til fortsatt stor aktivitet framover. For trelastindustrien er det tegn til problemer med råstofftilgangen, mens treforedlingsindustrien er den industrigrenen som desidert sliter mest for tiden. Papirmassefabrikken Cödra Cell i Verran kommune med ca. 50 ansatte ble nedlagt tidligere i høst. Den senere tiden har vi også hatt flere medieoppslag omkring den usikre framtiden til Norske Skog sin papirfabrikk på Skogn. Det er høyst trolig at arbeidsstokken der vil bli redusert med omkring 50 ansatte i løpet av det kommende året. I verste fall vil en full stans i papirproduksjonen medføre at over 300 arbeidstakere mister jobbene sine. Vi har imidlertid ingen sikre signaler som tyder på at det vil skje. Imidlertid signaliseres det at mange små virksomheter ute i distriktene sliter med å få lønnsomhet i driften. Vi kan derfor ikke se bort fra at det kan oppstå enkeltsituasjoner i små kommuner. Punktproblemer som ikke påvirker det store bildet, men som fører til store utfordringer for lokalsamfunn og enkeltindivid. Varehandel og butikkvirksomhet er forholdsvis stabil. Det skjer en del mindre nyetableringer, men disse fører samlet sett ikke til økt sysselsetting da virksomhetene i stor utstrekning henter sine arbeidstakere hos hverandre. Flere steder i fylket, spesielt i Ytre Namdal, har det vokst fram et ikke ubetydelig miljø av virksomheter innen telefonsalg og -service, såkalt Callsentervirksomhet. Denne bransjen har et betydelig vekstpotensial, men opplever også at det byr på utfordringer å rekruttere relevant arbeidskraft ute i distriktene. Anslag for 2013 Detaljene i vårt anslag går fram av tabellen på neste side. Vi har her forsøkt å ta hensyn til signalene fra bedriftsundersøkelsen som nevnt ovenfor. Samtidig har vi også tatt med de signaler om utviklingen som ligger i SSB s arbeidstakerstatistikk for 2. kvartal 2012. Videre har vi også lagt vekt på signalene i Norges Banks Pengepolitisk rapport nr. 3/12 hvor det antydes en moderat sysselsettingsøkning på 1,75 % i 2013. Vårt anslag ender opp med at vi kommer opp mot 64 000 sysselsatte i Nord-Trøndelag i 2013. Altså en økning på vel 700 sysselsatte i forhold til inneværende år. Når det gjelder sysselsettingsanslaget i industrien, så er det viktig å være oppmerksom på at anslaget for «prod. av maskiner og utstyr» ikke blir helt reelt da mange sysselsatte der er innleid mannskap fra bemannings- og utleiefirmaer som er klassifisert under næringsgruppen «Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting». Videre må vi peke på at vi oppfatter situasjonen innen treforedlingsindustrien som noe usikker. Driften ved papirmassebedriften Sødra Cell ble innstilt høsten 2012 og om lag 50 arbeidstakere ble oppsagt. Det knytter seg også usikkerhet til Norske Skog sin virksomhet på Skogn. Arbeidsmarkedsprognose for 2013 NAV Nord-Trøndelag Side 6
Detaljert oversikt over sysselsettingsanslag for 2013: Næring 2-sifret næringskode etter SN2007[1] Antall sysselsatte i 2011 (SSB) Anslag 2012 Anslag 2013 Jordbruk, skogbruk og fiske 01-03 4946 4700 4500 Bergverksdrift og utvinning 05-09 1013 1050 1050 Industri samlet 10 33 6009 6200 6200 Av dette: Nærings- og nytelsesmidler 10-12 1470 1550 Tekstil- og lærvarer 13-15 63 50 Trevarer 16 645 650 Treforedling og grafisk prod. 17-18 585 500 Petroleum og kjemiske prod. 19-22 286 300 Prod. av annen industri 23, 31-32 593 600 Prod. av metallvarer 24-25 697 750 Prod. av maskiner og utstyr 28-30, 33 1153 1250 Prod. av elektriske og optiske produkter 26-27 517 550 Elektrisitet, vann og renovasjon 35-39 981 1000 1000 Bygge- og anleggsvirksomhet 41-43 4968 5200 5450 Varehandel, motorvognreparasjoner 45-47 7884 8050 8100 Transport og lagring 49-53 3561 3600 3600 Overnattings- og serveringsvirksomhet 55-56 1748 1850 1900 Informasjon og kommunikasjon 58-63 739 700 700 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 64-66 457 550 550 Eiendomsdrift, forretningsmessig og 68-75, 77- faglig tjenesteyting 82 4673 5000 5450 Offentlig forvaltning 84 3670 3750 3750 Undervisning 85 5677 5700 5700 Helse- og sosialtjeneste 86-88 13702 14000 14100 Personlig tjenesteyting 90-99 1643 1650 1700 Uoppgitt 245 250 250 Sum alle næringer 61916 63250 64000 Arbeidsmarkedsprognose for 2013 NAV Nord-Trøndelag Side 7
Tilbud på arbeidskraft Med utgangspunkt i SSB sine tall, har vi pr i dag en beregnet arbeidsstyrke på 66 642 noe som tilsvarer en yrkesfrekvens på 0,68. D.v.s. at 68 % av fylkets innbyggere i alderen 15 75 år er disponible for arbeidsmarkedet. Beregnet arbeidsstyrke i 2012 yrkesfrekvens 2011 arbeidsstyrke 2013 (m. samme y.fr.) Endring i ar.styrken 2012-2013 menn kvinner sum menn kvinner sum menn kvinner sum menn kvinner sum 19 år og under 1623 1641 3263 0,33 0,35 0,34 1622 1616 3239 0-24 -25 20-24 år 3217 2770 5987 0,72 0,66 0,69 3300 2824 6124 83 54 137 25-29 år 2995 2761 5756 0,85 0,81 0,83 3037 2787 5824 42 26 68 30-39 år 6870 6311 13182 0,91 0,86 0,89 6860 6286 13146-10 -26-36 40-49 år 8749 7890 16638 0,90 0,86 0,88 8819 7959 16779 70 70 140 50-59 år 7727 6834 14562 0,87 0,81 0,84 7781 6844 14625 54 10 63 60 år og over 4119 3135 7254 0,39 0,30 0,34 4238 3228 7466 119 93 212 Totalt 35300 31342 66642 0,71 0,66 0,68 35658 31545 67202 358 202 560 Med utgangspunkt i SSB sin befolkningsframskriving, og dersom vi legger samme yrkesfrekvens som tidligere til grunn, vil arbeidsstyrken det kommende året øke med ca. 550 personer. Som det går fram av tabellen ovenfor, er det store variasjoner i yrkesdeltagelsen i forhold til både aldersgrupper og kjønn. Det er f. eks. grunn til å merke seg at det vil bli færre i aldersgruppen 30 39 år. Dette skyldes at alderssammensetningen i fylkets befolkning preges av at vi har relativt stor utflytting av unge i normal utdanningsalder. På den annen side ser vi at arbeidsstyrken øker mest for aldersgruppen over 60 år. Vi ser også at yrkesdeltagelsen har variert over tid. I figuren nedenfor ser vi tydelig at yrkesdeltagelsen var høyere under høykonjunkturen før finanskrisen inntrådte i 2009. På samme måte har yrkesdeltagelsen gått ned de siste par årene. Dette skyldes både at tilbøyeligheten til å søke arbeid er større i perioder hvor det er lett å få arbeid, og at utstøtingsmekanismene i arbeidsmarkedet virker sterkere i nedgangstider. På den annen side, er vi sterkt opptatt av at gruppen arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne er i ferd med å vokse seg for stor. Internt i NAV vil det bli et sterkere fokus på at personer som har reelle muligheter til å komme i ordinært arbeid uten særskilte tiltak fra NAV s side, skal betraktes som ordinære arbeidssøkere. Dette kan bety at yrkesfrekvensen samlet sett vil øke noe, uten at vi i denne sammenheng har grunnlag for å tallfeste denne økningen. Arbeidsmarkedsprognose for 2013 NAV Nord-Trøndelag Side 8
Figur 5: Endringer i yrkesfrekvens fra 1996. Med bakgrunn i de momentene vi har nevnt ovenfor, kan det være grunnlag for å anta at yrkesfrekvensen vil gå noe opp kommende år. Men AKU-tall fra SSB for 3. kvartal 2012 tyder på at yrkesdeltakelsen generelt er økende. Det kan derfor være rimelig å anta at arbeidsstyrken i Nord- Trøndelag kan øke med så mye som 600 personer i 2013. Tilpasning Uføre Ved utgangen av første halvår 2012 har vi 9881 uførepensjonister i Nord-Trøndelag, det utgjør ca 12 % av den voksne befolkningen, dette er 2,5 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Det høye antallet uførepensjonister er i seg selv bekymringsfullt. Av figuren nedenfor ser vi at Nord-Trøndelag har en høyere andel uføre i alle aldersgrupper fra 20 år og oppover. Selv om det blir større antall i de eldste aldersgruppene, ligger vi relativt sett mest over landsgjennomsnittet i aldersgruppene 20 39 år. Figur 6. Andel uførepensjonister i forhold til befolkningen pr. aldersgruppe. Arbeidsmarkedsprognose for 2013 NAV Nord-Trøndelag Side 9
Tilgangen av nye uførepensjonister har ligget relativt jevnt mellom 500 og 600 nye pr. halvår siden første halvår 2010. Vi hadde fram til første halvår 2011 en bekymringsverdig vekst i antall nye uføre under 40 år. Denne tendensen ser nå ut til å ha endret seg noe. Tilgangen av nye uførepensjonister berører ikke arbeidsstyrken i fylket på kort sikt. Det er likevel helt tydelig at vi har en utfordring i å beholde flere av de med nedsatt arbeids- og funksjonsevne innenfor arbeidsstyrken. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1. h.år 2009 35-39 år 30-34 år 25-29 år 20-24 år 18-19 år 2.h.år 2009 1. h.år 2010 2. h.år 2010 1. h.år 2011 2. h.år 2011 1. h.år 2012 Figur 7. Tilgang nye uførepensjonister under 40 år i Nord-Trøndelag Det kan være interessant å se på utviklingen i tilgang av arbeidssøkere. Tilgangen av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne er redusert med vel 20 % hittil i år (oktober) sammenlignet med samme periode i fjor. Samtidig ser vi at tilgangen av ordinære arbeidssøkere er redusert med om lag 9 %. Vi ser det som positivt at tilgangen av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne reduseres så mye, det er likevel grunn til å ha oppmerksomhet rettet mot denne gruppen. De som får statusen nedsatt arbeidsevne blir stående som arbeidssøkere vesentlig lenger enn ordinære arbeidssøkere. Det kan være slik at det foregår en viss tilpasning av arbeidssøkerne til det stønads- og tiltaksspekteret vi har til rådighet. Arbeidssøkere som befinner seg i et slags grenseland mellom behov for ordinær innsats og spesielt eller varig tilpasset innsats, kan fort bli definert inn i den siste gruppen, for derved å få tilgang til et mer variert tiltaksspekter. En uheldig konsekvens av dette kan være en viss innlåsningseffekt, dvs. at arbeidssøkere som kunne ha gått direkte ut i et ordinært arbeid, bli gående på tiltak i NAV s regi stedet for å søke jobb. Endring i tilgang nye arbeidssøkere hittil i år (okt), sammenlignet med samme periode i fjor. Kvinner Menn Alle Ordinære -8 % -6 % -7 % arb.søkere Arb.søkere m. -20 % -22 % -21 % nedsatt arb.evne Samlet -10 % -7 % -9 % Arbeidsmarkedsprognose for 2013 NAV Nord-Trøndelag Side 10
Innvandrere Vi har i dag omkring 6000 voksne innvandrere i Nord-Trøndelag, dette utgjør om lag 6 % av den voksne befolkningen i fylket. Samtidig ser vi at ca. 20 % av de 1333 personene som nå (okt. 2012) er registrert som helt arbeidsledig er innvandrere. Innvandrerne er altså kraftig overrepresentert blant helt ledige arbeidssøkere. Vi ser også at når ledigheten generelt sett går ned, blir enkelte grupper likevel stående igjen i køen av arbeidssøkere. 25% 20% 15% 10% 5% 0% Figur 8. Andel med innvandrerbakgrunn blant de sysselsatte pr fylke. Personer med innvandrerbakgrunn utgjør ca. 5 % av de sysselsatte i Nord-Trøndelag. Sammenlignet med de andre fylkene, er vi det fylket som desidert sysselsetter lavest andel innvandrere. Det er rimelig å anta at det med hensiktsmessig innsats både fra NAV og arbeidsmarkedet vil være mulig å øke yrkesdeltagelsen blant denne gruppen. Pendling I flg tall fra SSB har vi i Nord-Trøndelag pr. 2. kv. 2012 en netto utpendling på 4160 arbeidstakere. Det utgjør 7,4 % av alle arbeidstakere som er bosatt i fylket. Utpendlingen fra fylket skjer i veldig stor grad innenfor yrkesgrupper som er relativt sterkt utsatt for konjunktursvingninger. Det er bygge- og anleggsvirksomhetene, eiendomsdrift, teknisk- og faglig tjenesteyting og varehandel som har størst netto utpendling. Disse tre yrkesgruppene står alene for over halvparten av netto utpendling i fylket. Utviklingen de siste årene viser at netto utpendling fra Nord-Trøndelag gikk mye ned i forbindelse med finanskrisen i 2008/2009. Fra 2008 2010 falt netto utpendling med nesten 12 %. Deretter har pendlingen vært relativt stabil omkring ca. 4100, med en liten økning det siste året. Arbeidsmarkedsprognose for 2013 NAV Nord-Trøndelag Side 11
Figur 9. Netto utpendling fra Nord-Trøndelag gikk ned med omkring 12 % i forbindelse med finanskrisen i 2008/2009. Antall arbeidstakere med arbeidssted i fylket har imidlertid vokst jevnt over flere år. Antall arbeidstakere med arbeidssted i Nord-Trøndelag har imidlertid vokst jevnt hvert år siden før finanskrisen. Dette kan tyde på at utpendling fra fylket virker som en «buffer» som er med og demper virkningene av konjunktursvingningene. Økningen i utpendling fra fylket det siste året ble ikke så sterk som vi antydet i prognosen for 2012. Dette kan ha sammenheng med at etterspørselen etter arbeidskraft relativt sett har økt mer i Nord-Trøndelag enn i landet som helhet. Da etterspørselen etter arbeidskraft ser ut til å holde seg på et høyt nivå i fylket også neste år, er det lite trolig at utpendling fra fylket vil øke. Derimot kan det hende at en noe lavere etterspørsel etter arbeidskraft i andre fylker (jfr. Bedriftsundersøkelsen) kan medvirke til at netto pendling ut fra Nord-Trøndelag går noe ned. Ordinære arbeidsrettede tiltak Hittil i år (oktober 2012) har vi i gjennomsnitt hatt 247 deltagere i ordinære arbeidsrettede tiltak hver måned. Detter er nesten 70 færre enn på samme tidspunkt i 2011. Signalene i tiltaksbudsjettet for 2013 så langt tyder på at vi bør øke tiltaksbruken med omkring 90 plasser. Samtidig mottar vi signaler, både fra lokalt og sentralt hold, om at vi i noe for stor grad konkluderer med nedsatt arbeidsevne og behov for tilpasset innsats i forhold til arbeidssøkerne. Mye tyder på at vi i kontakten med arbeidssøkerne må bli flinkere til å se muligheter framfor begrensninger, og kanskje også bli tydeligere på kravet til mobilitet. En eventuell endring i våre behovsvurderinger hvor en mindre andel av arbeidssøkerne blir vurdert til å ha behov for tilpasset innsats, kan føre til at flere blir vurdert til å ha behov for situasjonsbestemt innsats, og dermed får vi et større press på ordinære arbeidsmarkedstiltak. I prognosesammenheng vil en slik utvikling medføre en noe høyere yrkesdeltakelse enn det vi har omtalt i avsnittet om tilbud på arbeidskraft. Vi går imidlertid ut fra at en økning i bruken av ordinære tiltaksplasser som nevnt ovenfor vil balansere mot en økning i antall ordinære arbeidssøkere på grunn av bedre behovsvurderinger. Sammen med en noe redusert utpendling Som nevnt kan redusert utpendling og en endret vektlegging av arbeidssøkeres muligheter i det åpne arbeidsmarked medføre et noe større antall arbeidsledige. På årsbasis anslår vi denne effekten til ca. 100 flere arbeidsledige Arbeidsmarkedsprognose for 2013 NAV Nord-Trøndelag Side 12
Figur 10. Gjennomsnittlig antall arbeidssøkere på tiltak (ordinære arbeidsmarkedstiltak). Prognose over registrert arbeidsledighet På grunnlag av det vi har drøftet ovenfor legger vi til grunn at arbeidsstyrken i Nord-Trøndelag vil øke med om lag 600 personer i det kommende året. Vi forventer en økning i sysselsettingen på ca. 700 personer. Beregnet økning i arbeidsstyrken 600 Forventet økning i sysselsettingen 700 Endring antall helt ledige uten hensyn til endring i yrkesfrekvens eller netto utpendling -100 Effekt av redusert utpendling Effekt av høyere yrkesdeltagelse 100 Total effekt på registrert ledighet 0 Snitt ledighet 2012 1573 Beregnet gj.snittlig ledighet 2013 1573 Dette vil bety at arbeidsledigheten i 2013 antas å ville ligge på samme nivå som i 2012, med en gjennomsnittsledighet på omkring 1570 gjennom hele året. I forhold til arbeidsstyrken vil gjennomsnittsledigheten dermed ligge på omkring 2,3 %. Arbeidsledigheten i løpet av året preges av relativt faste sesongsvingninger hvor vi går inn i nytt år med relativt høg arbeidsledighet, deretter går antall arbeidsledige jevnt nedover mot sommeren. I sommermånedene får vi en økning som delvis skyldes at mange melder seg arbeidsledig etter endt utdanning, og i noen grad at arbeidstakere som har vært midlertidig engasjert i prosjekter som avsluttes til sommeren. Deretter synker antallet arbeidsledige igjen de første høstmånedene, for så å stige noe i november og desember. Vi har lagt mønsteret for gjennomsnittlig antall ledige de tre siste årene til grunn for når vi har fordelt arbeidsledigheten ut over året. Med denne metoden blir kurven for ledighetsprognosen som vist på figuren nedenfor. Arbeidsmarkedsprognose for 2013 NAV Nord-Trøndelag Side 13
Figur 11: Den stiplede linjen viser antatt utvikling av antall ledige gjennom hele året, når vi legger mønsteret fra de tre siste årene til grunn. I tabells form ser prognosen og grunnlaget for den slik ut: jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des snitt 2010 2271 2316 2183 2151 1835 1739 2046 1874 1607 1542 1588 1645 1900 2011 1994 1884 1837 1666 1464 1510 1736 1684 1522 1410 1432 1512 1638 2012 1809 1739 1760 1674 1418 1524 1745 1687 1372 1333 1370 1450 1573 Snitt 10-12 2025 1980 1927 1830 1572 1591 1842 1748 1500 1428 1463 1536 1704 Formel 1,1885 1,1621 1,1309 1,0744 0,9230 0,9339 1,0814 1,0263 0,8807 0,8384 0,8590 0,9014 1 Prognose 2013 1870 1828 1779 1690 1452 1469 1702 1615 1386 1319 1352 1418 1573 Arbeidsmarkedsprognose for 2013 NAV Nord-Trøndelag Side 14