PENSJONS- ABC FOR SMÅBEDRIFTEN

Otto Risanger PENSJONS- ABC FOR SMÅBEDRIFTEN Risangers ebok nr 016 Utgitt av Adekvat Info AS Kalnesveien 5, 1712 Grålum Tlf: 69 97 17 80 E-post: adekvat@adekvat.no Otto Risanger 2016 ISBN 978-82-7691-289-0 Denne eboka inngår også som en del av DrivBedre-pakken Skatt&Økonomi Ebok-produksjon: Selvpublisering.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kunder om DrivBedre-pakken (40 ebøker i oppdateringsabonnement) Utrolig mye nyttig informasjon. Veldig verdifull tjeneste Har spart meg for titusenvis av kroner Hadde aldri hatt mulighet til å finne ut av denne informasjonen selv Sparte meg for mye penger En god investering! Prisen tatt i betraktning var det ingen tvil om å kjøpe hele pakken

INNHOLD DEL 1 TJENESTEPENSJON, FRIVILLIG INNSKUDDSPENSJON Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) Frivillig innskuddspensjon for innehaver - en oversikt Frivillig innskuddspensjon i enkeltpersonforetak Frivillig innskuddspensjon for frilansere Frivillig innskuddspensjon i AS, NUF, SA (samvirke) Frivillig innskuddspensjon i ANS, DA, KS Innskuddsfritaksforsikring obligatorisk DEL 2 FOLKETRYGDPENSJON Begrep og ordforklaringer Opplegget for pensjonsreformen Pensjonsopptjening fra 13 til 75 år Hva vil jeg få i folketrygdpensjon? Også privat pensjon kan tas ut fra 62 år Hvordan virker pensjonsreformen? Eget skattefradrag for pensjonister DEL 3 TIDLIGERE FOLKETRYGDPENSJON Folketrygdens pensjonssystem ut 2010 DEL 4 FORSKJELLIG OM PENSJON Pensjon ved jobbskifte Individuell pensjonssparing (IPS) Avtalefestet pensjon (AFP) Pensjon betalt over driften Kollektiv livrenteforsikring IPA og livrenter Kan jeg drive eget firma som pensjonist? Gratis pensjonsrådgivning på telefon og nett

DEL 1 TJENESTEPENSJON, FRIVILLIG PENSJON

OBLIGATORISK TJENESTEPENSJON (OTP) Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) medfører at så godt som alle arbeidstakere får et tillegg til folketrygdens pensjonsytelser. Alle foretak med et visst minimum av ansatte skal ha en pensjonsordning og sette av minst to prosent av lønn over 1G til ansattes pensjonssparing. MERK! Det er også under OTP-paraplyen opprettet en frivillig pensjonsordning (innskuddspensjon) med rett til fradrag i inntekten for frilansere, selvstendig næringsdrivende og ansatte innehavere av eget selskap uten andre ansatte eller med svært få ansatte. Det ser vi på i kapitler lenger bak. OBLIGATORISK TJENESTEPENSJON (OTP) Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) har arbeidsgivere plikt til å ha pensjonsordning for sine arbeidstakere. Det finnes to hovedformer: foretakspensjon (vanligvis ytelsespensjon, se nedenfor) innskuddspensjon Disse ordningene skal sikre arbeidstakerne alderspensjon i tillegg til de ytelsene som til enhver tid utbetales etter folketrygdloven. I 2014-15 er varianten hybridpensjon kommet sterkere i fokus. Det ser vi på litt senere i dette kapitlet. YTELSESPENSJON Den vanligste varianten av foretakspensjon er en ytelsesbasert alderspensjon. Ytelsespensjonen kjennetegnes ved at pensjonen er definert som fastsatte ytelser, ofte som en bestemt andel av medlemmets lønn ved pensjonsalder. Pensjonen er garantert av pensjonsinnretningen og er uavhengig av den faktiske avkastningen som oppnås på de innbetalte premiebeløpene. Ytelsespensjon kan også organiseres som engangsbetalt alderspensjon. Premie til ytelsespensjon som er betalt av arbeidsgiveren beskattes ikke hos arbeidstakerne. INNSKUDDSPENSJON Innskuddspensjon kjennetegnes ved at foretaket (arbeidsgiveren) betaler inn fastsatte årlige innskudd til pensjonsordningen. Disse innskuddene utgjør, med tillegg av avkastningen på de innbetalte innskuddene, arbeidstakernes pensjonskapital. Pensjonskapitalen kan ved oppnådd pensjonsalder benyttes til kjøp av pensjonsforsikring eller

annen årlig utbetaling av ytelser MERK! Størrelsen på de årlige utbetalingene vil avhenge av pensjonskapitalens størrelse ved oppnådd pensjonsalder, da arbeidstakeren i en innskuddspensjonsordning ikke sikres en fastsatt ytelse, i motsetning til i en ytelsespensjon. Innskudd betalt av arbeidsgiveren til innskuddspensjonsordning beskattes ikke hos arbeidstakerne. ANTALL ANSATTE OG ÅRSVERK AVGJØR OTP-PLIKT Plikten til å opprette tjenestepensjonsordning gjelder foretak, både skattepliktige og skattefrie, som har årsverk - det vil si ansatte - utover visse minstekrav. Foretak etter loven er AS, ASA, ANS, DA, KS, SA, NUF, ENK "og ethvert annet rettssubjekt som har arbeidstaker i sin tjeneste". Plikten til å opprette pensjonsordning gjelder for foretak som har: minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. MERK! Det er altså antallet ansatte og ikke bedriftens selskapsform som avgjør om bedriften er pliktig til å opprette OTP for de ansatte. Foretaket må betale minimum to prosent av hver ansatts lønn mellom 1G og 12G i pensjonspremie. Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år. TILBYR BEDRE ORDNING I hver enkelt bedrift kan det i tillegg forhandles om å gjøre premieinnskuddene større. Mange bedrifter velger å tilby en bedre pensjonsordning med høyere innskudd enn minstekravet på to prosent av lønn mellom 1G og 6G. Mange knytter også både uførepensjon og etterlattepensjon til tjenestepensjonsordningen, slik at de ansatte i enda sterkere grad føler at arbeidsgiver virkelig gir dem god økonomisk trygghet: "Ansatte opplever tilleggsytelsene som svært verdifulle og ser langt på vei disse som en reell lønnsøkning." (Sparebank 1) NYE MAKSIMALSATSER Ut inntektsåret 2013 var maksimalsatsene for innskuddspensjon 5 prosent av lønn mellom 1G og 6G og 8 prosent av lønn fra 6-12 G.

Dette er fra 1. januar 2014 økt til nye innskuddsgrenser, som er som følger etter justering av G med virkning fra mai 2015: Opp til 7 % av lønn opp til 7,1 G (639 483 kr). Opp til 25,1 % av lønn mellom 7,1 G og 12 G (1 080 816 kr). Dette betyr at knekkpunktet endres fra 6 G til 7,1 G og det blir innbetaling fra første lønnskrone. Bedrifter som har innskuddsordning får tre år på seg til å endre knekkpunktet fra 6 G til 7,1 G. Det betyr at alle innskuddsavtaler må følge det nye regelverket fra 1. januar 2017. Minstekravet til obligatorisk tjenestepensjon holdes på samme nivå som før (2 prosent av lønn fra 1-12 G). ANSATTE KAN SPARE De ansatte kan også spare. De kan inviteres til selv å betale til egen pensjon gjennom bedriftens OTP-avtale på samme betingelser som bedriften har - eventuelt gjennom trekk i lønn. En slik ordning kalles medlemsinnskudd og er en ansattsparing i samme avtale. Forutsetningen er at alle ansatte i bedriften må være med i en slik ordning. MERK! De ansatte kan imidlertid ikke spare mer enn det bedriften gjør, og heller ikke mer enn at summen av bedriftens innbetaling og de ansattes medlemsinnskudd maksimalt utgjør satsene fra 2014. NY PENSJONSORDNING: HYBRIDPENSJON I tillegg til økte maksimalsatser fra 2014, åpnet lov om tjenestepensjon for en tredje type pensjonsordning for privat sektor: Hybridpensjon. Den blander egenskaper fra innskuddspensjon og ytelsesbaserte pensjoner (foretakspensjon). Denne pensjonen ligner mest på innskuddspensjon i innbetalingsperioden og mest på foretakspensjon i uttaksperioden. I utgangspunktet gir den nye ordningen mer forutsigbare utgifter for arbeidsgiveren enn foretakspensjonen, samtidig som arbeidstakeren som hovedregel får pensjonsutbetaling fra ordningen livet ut. Ifølge Gjensidige Forsikring kan en økning i sparesatsen på 1 prosent medføre at forventet pensjon øker med 20-50 prosent, avhengig av gjeldende innskuddsnivå. Bunnfradrag er frivillig: Bedriften kan spare fra første lønnskrone eller fra 1 G. Leverandører av hybridpensjon var høsten 2015 Storebrand og Sparebank 1 Liv. FRADRAG FOR ARBEIDSTAKEREN Arbeidstakeren (medlemmet) gis fradrag i inntekten for sitt innskudd til innskuddspensjonsordning. Fradraget går ikke inn i minstefradraget eller eventuelt 10 prosent standardfradrag. Det gis altså reelt fradrag for innbetalingen.

Innskuddet er fradragsberettiget dersom det er betalt innen 31. mars i året etter inntektsåret. OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD En arbeidstaker som slutter i et arbeidsforhold uten å ha rett rett til straks begynnende pensjon, opphører ved fratredelsen å være medlem av pensjonsordningen. Men han/hun beholder sin rett til den pensjonskapital som er opptjent ved fratredelsen. Betingelsen er at arbeidsforholdet har vart i minst 12 måneder. MERK! Har den nye arbeidsgiveren innskuddspensjonsordning, har arbeidstakeren rett til å få sin pensjonskapital - dokumentert ved pensjonskapitalbevis - overført til denne ordningen. FORTSATT PENSJONSSPARING ETTER OPPHØR Så lenge den (tidligere) arbeidstakeren ikke er medlem av en annen innskudds- eller foretakspensjonsordning, har han/hun rett til å innbetale årlige innskudd til pensjonsordningen på egen hånd (fortsatt pensjonssparing). MERK! Innskudd til slik fortsatt pensjonssparing gir ikke rett til fradrag i selvangivelsen for arbeidstakeren. Dekker en eventuell ny arbeidsgiver innskudd til en slik fortsettelsesforsikring, skattlegges beløpet som lønn. INNSKUDDSFRITAK VED UFØRHET ETTER OPPHØR Lov om innskuddspensjon inneholder ikke bestemmelser som direkte regulerer innskuddsfritak ved uførhet hos arbeidstaker. Arbeidsgiveren må tegne en egen forsikring for innskuddsfritak hvis arbeidsgiveren ønsker en slik dekning. Vilkårene i bestemmelsene om premiefritak under uførhet i lov om foretakspensjon må oppfylles hvis det skal gis inntektsfradrag for premie til forsikringen. MERK! Har arbeidsgiveren tegnet en egen forsikring for innskuddsfritak ved uførhet i overensstemmelse med lov om foretakspensjon, kan forsikringen videreføres hos arbeidstakeren på individuelt grunnlag som en fortsettelsesforsikring - men uten rett til fradrag for premien. Premiefritak under uførhet i tilknytning til fortsettelsesforsikring er ikke skattepliktig inntekt. FORMUESSKATT Rettigheter etter en innskuddspensjonsordning er ikke skattepliktig formue for rettighetshaveren.

MERK! En forfalt og ikke utbetalt pensjonstermin er derimot skattepliktig formue for den som har krav på den. Arbeidsgiveren formuesbeskattes ikke for innbetalte innskudd og/eller tilskudd til innskuddsfond. ERSTATNING FRA EGEN KASSE Den største risiko en bedrift løper hvis tjenestepensjon og uføreforsikring mangler, er at den må betale erstatning fra egen kasse hvis ansatte blir uføre. Da kan det i verste fall bli snakk om store beløp. TIPS! OTP kan i utgangspunktet ordnes på kort tid. Bedriften oversender påkrevde opplysninger om bedriftens ansatte, deres arbeidstid og lønn, og pensjonstilbyderen (bank, forsikring, fondsselskap) utformer et tilbud. Så blir det opp til bedriften å velge pensjonstilbyder og signere avtalen. REVISOR MÅ RAPPORTERE Årsregnskapet skal vise om OTP er etablert i bedriften. Det skal opplyses om bedriften har plikt til å etablere tjenestepensjon, og det skal rapporteres om det i tilfelle er gjort etter lovens krav. MERK! Disse minstekravene gjelder foretakets bidrag til den obligatoriske tjenestepensjonsordningen. I tillegg kan det altså avtales at også arbeidstakerne skal betale innskudd til ordningen. KOSTNADENE Kostnadene ved administrasjon av pensjonsordningen skal dekkes av foretaket. Dette kommer i tillegg til minimumsnivået for innskuddet/premien. Obligatoriske tjenestepensjonsordninger skal omfatte innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet. Arbeidstakere som blir uføre, sikres pensjonsopptjening i uføreperioden. Foretaket må tegne innskuddsfritak eller premiefritak for innskudd/premie lik minstekravene. Kostnadene ved innskuddsfritak eller premiefritak må dekkes i tillegg til minstekrav til innskudd/premie. FRIST 31. MARS - ÅRET ETTER Innskuddet, tilskuddet og kostnaden er fradragsberettiget når de er endelig betalt senest 31. mars i året etter inntektsåret. TIPS! Det kan inngås avtale om innskuddspensjon med tilbakevirkende kraft og med skattemessig fradragsrett dersom avtalen inngås og midlene innbetales innen 31. mars året etter inntektsåret. Innskudd dekket av innskuddsfond er ikke fradragsberettiget. Der er fradraget gitt ved innbetalingen til fondet.

FRADRAG FOR ADMINISTRASJONSKOSTNADER Kostnader til administrasjon av pensjonsordninger og forvaltning av pensjonskapitalen skal ikke regnes som pensjonsinnskudd. Foretaket kan innbetale maksimale innskudd til pensjonsordningen og i tillegg kreve fradrag for kostnadene til administrasjon av pensjonsordningen og for forvaltning av pensjonskapitalen. IKKE LØNNS- OG TREKKOPPGAVE Premie til pensjonsordning skal ikke lønnsinnberettes på den ansatte. MERK! Den ansatte blir ikke beskattet av fordelen ved at arbeidsgiveren betaler inn penger til framtidig pensjon. Innberetning skjer i stedet fra forsikringsselskapet når utbetaling av pensjon finner sted. MERK! Det er altså først etterhvert som pensjonen utbetales at det blir skatteplikt for mottakeren. UTBETALING AV PENSJON Ved oppnådd pensjonsalder skal midlene utbetales som pensjon. MERK! Dør et medlem av en innskuddspensjonsordning, skal gjenværende pensjonskapital benyttes til utbetaling av barnepensjon, etterlattepensjon og/eller engangsbeløp til etterlatte. Oppspart OTP-pensjon er altså pensjonistens egne midler. Det som eventuelt ikke er utbetalt når pensjonisten dør, går videre til arvingene. PENSJON OG SKATT Enhver utbetaling av innskuddspensjon er i sin helhet skattepliktig for mottakeren. Dette gjelder enten denne er tidligere ansatt eller innehaver (eier). Engangsbeløp utbetalt til fysisk person er personinntekt. Utbetaling av engangsbeløp til dødsbo skattlegges med en skattesats som Stortinget fastsetter. TIDFESTING AV INNTEKT Innskuddspensjon skattlegges i det året utbetalingen finner sted (kontantprinsippet). Engangsbeløp og andre kapitalytelser skattlegges det året det oppstår en ubetinget rett til ytelsen (realisasjonsprinsippet). ARBEIDSGIVERAVGIFT Det er en omfattende plikt for arbeidsgivere til å betale arbeidsgiveravgift av tilskudd til livrente- og pensjonsordninger. Dette gjelder også obligatorisk tjenestepensjon.

Dessuten skal arbeidsgiverens innbetalinger til premiefond (ytelsespensjon) eller innskuddsfond (innskuddspensjon) regnes som tilskudd til pensjonsordning og tas med i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift. Avgiftsplikten knytter seg til den faktiske innbetalingen, også til administrasjonskostnader. MERK! På den ene sida skal altså ikke arbeidsgiveren innberette eller trekke skatt av innbetalinger til pensjonsordning for ansatte mv. Men på den andre sida påløper arbeidsgiveravgift etter vanlige satser på alle innbetalinger til pensjonsordning. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. VELGE RISIKO ELLER TRYGGHET? Et viktig spørsmål i forbindelse med tjenestepensjon: Skal du velge risiko når pensjonspremien din plasseres, eller skal du velge det sikre, som iallfall gir litt? I utgangspunktet er det arbeidsgiveren som har fastsatt hvor stor pensjonskapital du kan ha. Hva du gjør innenfor disse grensene, blir ditt valg. Hvilken risikoprofil bør så du velge, hvis du er en av de hundretusener som får tilbud om en innskuddspensjon? Her er et forslag: Velg høy risikoprofil som ung. Velg lavere risikoprofil jo nærmere du kommer pensjonsalderen. FORSLAG OM ENDRINGER I PRIVAT TJENESTEPENSJON Banklovkommisjonen la i januar 2013 fram forslag til reformer av tjenestepensjoner i privat sektor. Hensikten er å tilpasse disse pensjonene til ny folketrygd. Forslaget går ut på at den gamle ytelsespensjonen skal fases ut over tre år for ansatte som er født etter 1962. Ytelsesmodellen - der arbeidstakerne er garantert en viss andel av tidligere lønn i pensjon som utbetales av arbeidsgiveren - skal erstattes med to hybridmodeller med elementer både fra innskuddsordninger og ytelsesordninger. De to hybridmodellene er ifølge forslaget bygd opp slik: I opptjeningsfasen ligner de mest på innskuddspensjon: Jo flere år i jobb, desto høyere pensjonsbeløp. I pensjonsfasen ligner de mest på ytelsespensjon: Utbetaling så lenge man lever. I "standardmodellen" oppreguleres pensjonsbeholdningen i takt med lønnsveksten, mens i "grunnmodellen" avgjør avkastningen hvor raskt pensjonsbeholdningen vokser. NY YTELSESPENSJON I PRIVAT SEKTOR? Banklovkommisjonen overleverte utredning om ny ytelsespensjon i privat sektor 28. april 2015.

Forslaget innebærer at de ansatte kan loves en levealdersjustert ytelse som kan forutberegnes ved uttak, slik det i dag er i AFP-ordningen. En ytelsesordning framstår som et kvalitetsprodukt. Det gir større forutsigbarhet for pensjonens størrelse, og arbeidstaker avlastes risikoen for svingninger i avkastningen av pensjonsmidlene, ifølge nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad. Arbeidstakerne kan også avlastes risikoen for endringer i levealder i opptjeningstiden. Hovedregelen er at det skal være en livsvarig pensjonsutbetaling. Det var stor uenighet innad i Banklovkommisjonen, noe som resulterte i mange særmerknader i utredningen. NHO har blant annet vært negative til utredning av et nytt ytelsesprodukt, og viser til at produktet er overflødig og at det er heller ikke ønskelig å etablere et slikt produkt. Banklovkommisjonens leder har påpekt at det har vært svært stor uenighet i kommisjonen, og han har anbefalt at det videre lovarbeid stilles i bero til etter en bred høringsrunde. Skyvulstad: - Skulle det ende med at forslaget til nytt ytelsesprodukt ikke fører til et lovforslag, og at ytelsespensjonene blir avviklet, vil det kun være to alternative modeller innenfor privat sektor: Innskuddspensjon og hybridpensjon. Her er det altså mye som ikke er avklart.

FRIVILLIG INNSKUDDSPENSJON FOR INNEHAVER - EN OVERSIKT Innehaver (eier) av foretak uten ansatte kan kreve fradrag for innbetalinger til innskuddspensjonsordning samt premie til risikoytelser. Som innehaver i denne sammenheng regnes: eier av enkeltpersonforetak personlig deltaker i deltakerlignet selskap ansatt eier av aksjeselskap MERK! Har foretaket ansatte, gjelder fradragsretten for innehavers pensjonsinnskudd i samme utstrekning som for de ansattes innskudd. Fradraget gis på samme vilkår som for arbeidsgivere ellers. STØRRELSEN PÅ PENSJONSINNSKUDD For innehaver av enkeltpersonforetak og personlig deltaker i deltakerlignet selskap begrenses årlig innskudd til fire prosent av beregnet personinntekt mellom 1 og 12 G, og for ansatt eier av aksjeselskap til fire prosent av lønn mellom 1G og 12G. FORUTSETNINGER FOR PENSJONSINNSKUDD For å kunne benytte ordningen med frivillig sparing av tjenestepensjon er det en forutsetning at innehaveren enten: er eier av enkeltpersonforetak med positiv beregnet personinntekt, eller er personlig deltaker i deltakerlignet selskap og tar ut arbeidsgodtgjørelse, eller er ansatt eier (aksjonær) og tar ut lønn fra aksjeselskap. BEREGNINGSGRUNNLAGET FOR PENSJONSINNSKUDD Beregningsgrunnlaget for maksimalt fradragsberettiget innskudd er inntektsårets personinntekt før fradrag for årets innskudd. For innehaver av enkeltpersonforetak vil fradraget i alminnelig inntekt redusere beregnet personinntekt tilsvarende. For deltaker (med mottatt arbeidsgodtgjørelse) og ansatt eier i aksjeselskap (med mottatt lønn) vil fradrag kun gis i alminnelig inntekt. Også frilansere kan på frivillig basis opprette en pensjonsordning med rett til fradrag i inntekten for pensjonsinnskudd. Maksimalt årlig innskudd til ordningen kan ikke overstige fire prosent av samlet personinntekt fra frilansoppdrag mellom 1 og 12 G. Eventuell personinntekt fra ansettelsesforhold skal ikke inngå i grunnlaget. ANBEFALES

Pensjonseksperten Harald Engelstad er meget klar i sine råd om innskuddspensjon for små foretak. Han skriver i Pensjonsboka: Ordningen anbefales næringsdrivende og frilansere. Dette er en disiplinert måte å spare opp egen pensjon som nødvendig tillegg til den meget lave alderspensjonen du kommer til å få fra folketrygden. Du kan ha den på toppen av din egen IPA/IPS. Spesielt næringsdrivende som skatter mye og som har overskudd bør benytte ordningen. Du bør ikke ha høyere uttaksalder enn 67 år. SAMME PERSON, FLERE PENSJONSORDNINGER SAMTIDIG Det er i utgangspunktet ingen problemer med å ha forskjellige innskuddspensjonsordninger samtidig hvis du har flere typer inntekt samme år: a) Som ansatt (eventuelt i eget selskap) kommer du under arbeidsgiverens pensjonsordning. b) Som selvstendig næringsdrivende kan du ha egen frivillig innskuddspensjonsordning. c) Som frilanser kan du ha egen frivillig innskuddspensjonsordning. Det er heller ikke noen problemer forbundet med at det kan variere fra år til år hvilke typer inntekter du har. Du velger selv hvilke av pensjonsordningene du kan eller vil sette midler inn i. Både i punkt b) og c) ovenfor står du hvert år fritt til å bestemme om du skal sette inn pensjonsinnskudd - og i tilfelle hvor mye. MERK! Utenom de pensjonsmulighetene nevnt ovenfor som måtte være aktuelle i forbindelse med arbeid eller virksomhet, kommer ytelsene fra folketrygden og eventuelt AFP. Mer om det andre steder i denne eboka. EGEN PENSJONSORDNING FOR ALLE Dessuten finnes en egen pensjonsordning for alle norske statsborgere over 18 år - Individuell pensjonssparing (IPS) - der man kan sette av 15.000 kroner i året og få redusert skatten med opptil 4050 kroner (27% av sparebeløpet). Denne ordningen virker helt uavhengig av de andre som er nevnt her og føres direkte i selvangivelsen. Les mer i et eget kapittel.

FRIVILLIG INNSKUDDSPENSJON I ENKELTPERSONFORETAK Som selvstendig næringsdrivende har du adgang - men ingen plikt - til å sette av penger til din egen pensjon. Pensjonsinnskuddet går til fradrag direkte i din skattepliktige næringsinntekt, tilsvarende andre kostnader i næring. HVOR MYE KAN PENSJONSSPARES? Opptil fire prosent av beregnet personinntekt mellom 1G og 12G (G= folketrygdens grunnbeløp) innebærer at en selvstendig næringsdrivende maksimalt kan sette av rundt 38.500 kroner (inntektsåret 2015) til egen alderspensjon og få fradrag direkte i næringsinntekten, dvs før skatt beregnes. G fra 1. mai 2015 er på 90.068 kroner. Det betyr at du må regne dine maksimale fire prosent avsetning av personinntekt mellom 90.068 og 1.080.816kroner. Er beregnet personinntekt på 200.000 kroner, kan du spare 4397 kroner, og videre: 300.000 gir 8397kroner, 400.000 gir 12.397 kroner - stigende med 4000 kroner (fire prosent) for hver hundretusen i inntekt. Flere næringer slås sammen til maksimalt sparebeløp. HVA ER FRADRAGET VERDT? Hva er så fradraget for pensjonssparing verdt i kroner og øre? Her er svaret for næringsinntekt at så lenge du i samlet personinntekt ligger mellom 550.550 og 885.600 kroner i inntektsåret 2015 - og altså betaler ordinær sats toppskatt - har pensjonsinnskuddet en fradragsverdi på 47,4 prosent. For hver tusenlapp du setter inn til egen pensjon basert på næringsinntekt, reduseres skatten med opptil 474 kroner. Med en samlet personinntekt under 550.550 kroner reduseres skatten med opptil 384 kroner for hver tusenlapp spart til pensjon. Over 885.600 kroner reduseres skatten med opptil 504 kroner for hver tusenlapp spart til pensjon. HVORDAN SKJER INNBETALINGEN? En næringsdrivende vil ikke alltid vite ved årsskiftet hva årets resultat i næring vil bli og beregnet personinntekt ut fra dette. Det er bl a på denne bakgrunn du har tre måneders frist ut i det nye året med innbetalingen. SLIK BEREGNER DU PENSJONSINNSKUDDET Det er kun din personinntekt i næring - før fradrag for årets innskudd - som teller som grunnlag for maksimal størrelse på årets pensjonsinnskudd. For en innehaver av et enkeltpersonforetak vil pensjonsfradraget i alminnelig inntekt redusere beregnet personinntekt tilsvarende. IKKE FORMUESSKATT, IKKE SKATT PÅ AVKASTNING

Når pensjonsinnskuddet ditt reduserer din pensjonsgivende inntekt, betyr det at du tjener opp færre pensjonspoeng fra folketrygden. På den andre sida har du disse fordelene: Utenom fradraget som du får, slipper du formuesskatt på denne pensjonsoppsparingen. Du skatter heller ikke av den løpende avkastningen. Når pensjonen en gang tas ut, beskattes den som pensjon, dvs med lavere trygdeavgift. HVA BØR GJØRES? Det er opp til deg selv å bestemme om du vil spare til egen pensjon med fradrag i næringsinntekten det enkelte år eller om du eventuelt vil vente til et senere år. Vil du undersøke økonomien og investeringsmulighetene i en pensjonsavtale nærmere, kan du ta kontakt med din egen bank og andre banker, forsikringsselskaper og finansinstitusjoner og høre hva de kan tilby deg. Om du pensjonssparer ett år, betyr ikke det at du er forpliktet til det samme i kommende år. TIPS! I tillegg til årlige pensjonsinnbetalinger, kan du ha et innskuddsfond opp til visse maksimumsgrenser. Da kan årets pensjonsinnskudd tas fra dette fondet. ENK MED ANSATTE - INNENFOR OTP Enkeltpersonforetak med ansatte vil - uavhengig av det overstående om pensjonsmulighetene for den selvstendig næringsdrivende innehaveren - eventuelt måtte ha obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for sine ansatte, på lik linje med alle andre arbeidsgivere. Foretaket må opprette OTP-ordning hvis det har: minst én arbeidstaker (uten eierinteresse) som har en arbeidstid og lønn i foretaket som minst utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. Pålegget om OTP omfatter kun ENK'ets ansatte og ikke innehaveren. TIPS! Innehaveren har en rett til å bli omfattet av foretakets eventuelle OTP-ordning, men ingen plikt. Innehaverens ordning innenfor OTP skal uansett ikke være bedre enn det som gjelder for foretakets ansatte. ENK MED ANSATTE - UTENFOR OTP Innehavere av ENK som setter av fradragsberettiget pensjonsinnskudd for seg selv, må gi eventuelle ansatte i enkeltpersonforetaket nøyaktig samme ordning (også om foretaket i seg selv ligger under OTP-grensen).

FRIVILLIG INNSKUDDSPENSJON FOR FRILANSERE Lønnsfrilansere (oppdragstakere) uten ansettelsesforhold har også adgang til å opprette skattefavorisert tjenestepensjon etter innskuddspensjonsloven, med andre ord samme rettigheter som selvstendig næringsdrivende og innehavere av selskaper har når det gjelder skattefradrag for pensjonssparing. ARBEID ELLER OPPDRAG UTENFOR TJENESTE Folketrygdloven opererer med tre kategorier av yrkesaktive: arbeidstakere frilansere selvstendig næringsdrivende MERK! Frilanser er definert som "enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende". Frilansere er selvstendige oppdragstakere/yrkesutøvere med ulik grad av tilknytning til den enkelte oppdragsgiver, og det vil kunne være mer naturlig å sammenlikne denne gruppen av yrkesaktive med selvstendig næringsdrivende. Etter Finansdepartementets oppfatning er frilansere uten ansettelsesforhold ikke "arbeidstaker" i pensjonslovenes forstand selv om det er lønnshonorarer de mottar. Ut fra dette har også frilansere fått adgang til å opprette innskuddspensjon med skattefradrag for innskudd. Frilansere kan i tillegg også ha et ansettelsesforhold. De vil da være berettiget til eventuell OTP-tjenestepensjon i den sammenheng. Frilanseres innskudd til pensjonssparing skal kun beregnes av personinntekt fra oppdragsvirksomhet. Tilsvarende begrensning gjelder for selvstendig næringsdrivende, som kun kan legge personinntekt i næringsinntekt til grunn for beregning av årets innskudd til sin pensjonsordning. FIRE PROSENT Det er opptil fire prosent av samlet beregnet personinntekt fra oppdragsvirksomhet mellom 1G og 12G (mellom 90.068 og 1.080.816 kroner i 2015) som frilanseren kan sette av. Innskuddene settes inn på egen pensjonskonto sammen med den avkastningen som oppnås. Ved oppnådd pensjonsalder står så innbetalt pensjonsbeløp pluss avkastning til frilanserens disposisjon. Beløpet utbetales som alderspensjon. Frilanseren kan selv velge utbetalingstid, men den må være på minimum ti år. Ved død blir innestående på pensjonskontoen utbetalt som pensjon til barn og

eventuell ektefelle/samboer. Frilansere har altså fått en adgang, men ingen plikt, til å opprette en innskuddspensjonsordning for seg selv. HVOR MYE KAN PENSJONSSPARES? Hvor mye penger kan så en frilanser sette av til pensjon med fradragsrett? G fra 1. mai 2015 er på 90.068 kroner. Det betyr (inntektsåret 2015) at du må regne dine maksimale fire prosent avsetning av personinntekt mellom 90.068 og 1.080.816 kroner. Er beregnet personinntekt på 200.000 kroner, kan du spare 4397 kroner, og videre: 300.000 gir 8397kroner, 400.000 gir 12.397 kroner - stigende med 4000 kroner (fire prosent) for hver hundretusen i inntekt. Med så høy inntekt som 1.080.816 kroner kan du pensjonsspare maksimale 39.630 kroner i 2015. HVORDAN SKJER INNBETALINGENE? Du har altså tre måneders frist ut i det nye året med innbetalingen. Da vil de fleste som regel ha grei oversikt over hvor mye pensjonsinnskudd de kan kreve fradrag for. Pensjonsinnskudd for 2015 må altså være endelig innbetalt senest 31. mars 2016. Samme dato er frist for selve avtalen om og opprettelsen av pensjonskonto - hvis du vil ha fradrag i inntektsåret 2015. Dessuten kan du ha et innskuddsfond opp til visse maksimumsgrenser. Da kan årets pensjonsinnskudd tas fra dette fondet. HVA ER FRADRAGET VERDT? Hva er fradraget for pensjonssparing verdt i kroner og øre for frilanseren? Eller med andre ord: Hvor stor reduksjon i skatten medfører pensjonsinnskuddet? Effekten for en frilanser vil i inntektsåret 2015 være opptil 27 prosent spart skatt (som for alle fradrag som føres direkte i selvangivelsen og som dermed kun reduserer alminnelig inntekt). 10.000 kroner i pensjonsinnskudd medfører altså opptil 2700 kroner redusert skatt. MERK! Ved svært lav inntekt kan fradragseffekten bli lavere enn 27 prosent. Dette er i de tilfellene hvor alminnelig inntekt i 2015 blir lavere enn personfradraget på 50.400 eller 74.250 kroner i skatteklasse 1 eller 2. For næringsinntekt derimot er det slik at så lenge du i samlet personinntekt ligger mellom 550.550 og 885.600 kroner i 2015 - og altså betaler ordinær sats toppskatt - har pensjonsinnskuddet en fradragsverdi på 47,2 prosent. For hver 10.000 kroner du setter inn til egen pensjon basert på næringsinntekt, reduseres skatten med opptil 4720 kroner. Med en samlet personinntekt i næring under 550.550 kroner reduseres skatten med opptil 3840 kroner for hver 10.000 spart til pensjon. Over 885.600 kroner reduseres skatten i 2015 med opptil 5040 kroner for hver 10.000 kroner spart til pensjon.

SAMMENLIGNING FRILANSER - NÆRINGSDRIVENDE Mens en frilanser i 2015 sparer opptil 2700 skattekroner per 10.000 kroner i pensjonsinnskudd, har vi like ovenfor sett at den næringsdrivende sparer opptil 3840, 4740 eller 5040 kroner - alt etter årets inntekt. På dette planet kommer altså den næringsdrivende absolutt best ut. Dette motvirkes på den andre sida av at mens pensjonsgivende inntekt reduseres med innskuddsbeløpet for den næringsdrivende, skjer ikke dette for frilanseren. Frilanseren sanker pensjonspoeng mv av sin brutto omsetning i oppdragsvirksomheten - uavhengig av kostnader til drift mv og egen pensjon - mens den næringsdrivende får sine pensjonspoeng av netto omsetning i næringsvirksomheten, altså omsetning minus kostnader både til drift mv og egen pensjon. Når pensjonsinnskuddet til den næringsdrivende reduserer den pensjonsgivende inntekt, betyr det at den næringsdrivende tjener opp færre pensjonspoeng fra folketrygden. Frilanseren på sin side tjener opp flere pensjonspoeng, mens eventuelle kostnader ved driften gjerne "drukner" i minstefradraget. På den annen side skal vi ikke glemme at frilanserens lønnsutbetalinger automatisk gir 43 prosent (2015) minstefradrag i bruttoen, et fradrag opp til maksimum på 89.050 kroner, med en mulig skattereduksjon på 24.044 kroner. IKKE FORMUESSKATT, IKKE SKATT PÅ AVKASTNING Som frilanser har du også disse fordelene ved retten til pensjonsfradrag: Utenom fradraget som du får, slipper du formuesskatt på denne pensjonsoppsparingen. Du skatter heller ikke av den løpende avkastningen. Når pensjonen en gang tas ut, beskattes den som pensjon, dvs med lavere trygdeavgift. HVA BØR GJØRES? Første steg er å bestemme deg for om du vil spare til egen pensjon fra nå eller om du eventuelt vil vente til et senere år. TIPS! Om du pensjonssparer ett år, betyr ikke det at du er forpliktet til det samme hvert år deretter. Du står fritt det enkelte år. Avtalen med en pensjonstilbyder og innbetalingen av pensjonsinnskudd med virkning for inntektsåret må som nevnt skje senest i løpet av mars året etterpå.

FRIVILLIG INNSKUDDSPENSJON I AS, NUF, SA (SAMVIRKE) Det kan etableres en frivillig pensjonsordning med fradragsrett i aksjeselskaper eid og drevet av én person - eller av to eller flere - i den grad eieren tar ut lønn på vanlig måte, bl a med arbeidsgiveravgift. Det samme gjelder NUF-eiere av og andelshavere i samvirkeforetak. TIPS! Det å ha eierinteresser kan altså åpne for at man kan spare til pensjon med rett til fradrag i inntekten. OTP FOR ANSATTE I EGET AS Små aksjeselskaper med ansatte vil - uavhengig av det ovenstående om pensjonsmulighetene for eieren/eierne - eventuelt måtte ha obligatorisk tjenesteforsikring for sine ansatte, på lik linje med alle andre arbeidsgivere. Selskapet må opprette OTP-ordning etter vanlige regler hvis det har: minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, minst én arbeidstaker (uten eierinteresse) som har en arbeidstid og lønn i foretaket som minst utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. En eier som ikke er ansatt har en rett til å bli omfattet av selskapets OTP-ordning, men ingen plikt. Ikke-ansatt eiers ordning innenfor OTP skal ikke være bedre enn det som gjelder for selskapets ansatte. EIERENS PENSJONSGRUNNLAG Er eieren ansatt i aksjeselskapet og selskapet kommer inn under OTP-reglene, får bedriften fradrag for tjenestepensjonsinnbetalingen for eieren på nøyaktig samme måte som for andre ansatte som ikke har eierinteresser. MERK! Kommer ikke selskapet inn under OTP-pålegget, kan det etableres en frivillig tjenestepensjonsordning. Den er da begrenset til maksimum fire prosent av lønn mellom 1G og 12G. KUN LØNN FRA SELSKAPET TELLER Også innehavere av små aksjeselskap, NUF-selskap, samvirkeforetak utenfor OTP kan komme inn under denne frivillige ordningen med pensjonsinnskudd med fradrag.

MERK! Det er kun den lønn som innehaveren har tatt ut av selskapet - og som er innberettet på vanlig måte, som det er foretatt forskuddstrekk i og som det er betalt arbeidsgiveravgift av - som teller som grunnlag. Det er altså en betingelse at innehaveren har arbeidet i selskapet (men det er ikke noe krav om hvor mye). Og for ordens skyld: Ansatt innehaver som lar selskapet betale inn fradragsberettiget pensjonsinnskudd for seg selv, må ha nøyaktig samme ordning for eventuelle andre ansatte i selskapet (selv om selskapet i seg selv ligger under OTP-grensen). HVOR MYE KAN SETTES AV? Hvor mye kan så settes av til pensjon for ansatt innehaver i et selskap eller NUF med fradragsrett for selskapet? G fra 1. mai 2015 er på 90.068 kroner. Det betyr (inntektsåret 2015) at de maksimale fire prosent avsetning av personinntekt vil ligge mellom 90.068 og 1.080.816 kroner. Er beregnet personinntekt på 200.000 kroner, kan det spares 4397 kroner, og videre: 300.000 gir 8397 kroner, 400.000 gir 12.397 kroner - stigende med 4000 kroner (fire prosent) for hver hundretusen i inntekt. Med så høy inntekt som 1.080.816 kroner kan innehaveren pensjonsspare maksimale 39.630 kroner i 2015. IKKE FORMUESSKATT, IKKE SKATT PÅ AVKASTNING Pensjonsinnskuddet som selskapet betaler, går til fradrag i selskapets regnskap. Du som innehaver av selskapet har som privatperson disse fordelene (på samme måte som de ansatte uten eierinteresse har): Du slipper formuesskatt på denne pensjonsoppsparingen. Du skatter heller ikke av den løpende avkastningen. Når pensjonen en gang tas ut, beskattes den som pensjon, dvs med lavere trygdeavgift. HVA BØR GJØRES? Det er opp til deg selv å bestemme om du som innehaver vil spare til egen pensjon med fradrag i selskapet fra nå eller om du eventuelt vil vente til et senere år. TIPS! Om du pensjonssparer ett år, betyr ikke det at du er forpliktet til det samme i kommende år. Selskapet/du står fritt det enkelte år. Vil du undersøke økonomien og investeringsmulighetene i en pensjonsavtale nærmere, kan du ta kontakt med din egen bank og andre banker, forsikringsselskaper og finansinstitusjoner og høre hva de kan tilby deg. TIPS! I tillegg til årlige pensjonsinnbetalinger, kan det settes opp et innskuddsfond opp til visse maksimumsgrenser. Da kan årets pensjonsinnskudd tas fra dette fondet.

FRIVILLIG INNSKUDDSPENSJON I ANS, DA, KS Det kan etableres en frivillig pensjonsordning med fradragsrett i deltakerlignede selskaper. Slike selskaper må som kjent være eid av mer enn én deltaker. Eierinteresser i et deltakerlignet selskap kan altså åpne for at man kan spare til tilleggspensjon med rett til fradrag i inntekten. OTP FOR ANSATTE I ANS, DA, KS Et deltakerlignet selskap med ansatte vil - uavhengig av det overstående om pensjonsmuligheter for eieren/eierne - eventuelt måtte ha obligatorisk tjenesteforsikring for sine ansatte på lik linje med andre arbeidsgivere. Selskapet må opprette OTP-ordning etter de vanlige reglene, det vil si hvis det har: minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, minst én arbeidstaker (uten eierinteresse) som har en arbeidstid og lønn i foretaket som minst utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. En personlig deltaker som ikke er ansatt har en rett til å bli omfattet av selskapets OTPordning, men ingen plikt. MERK! Deltakerens vilkår innenfor OTP-ordningen skal ikke være bedre enn det som gjelder for selskapets ansatte. DELTAKERENS PENSJONSGRUNNLAG Kommer ANS-et, DA-et eller KS-et inn under OTP-ordningen, får bedriften fradrag for tjenestepensjonsinnbetalingen for deltakeren på nøyaktig samme måte som for ansatte som ikke har eierinteresser. Kommer ikke selskapet inn under OTP-ordningen, kan det etableres en frivillig tjenestepensjonsordning. Den er da begrenset til maksimum fire prosent av pensjonsgrunnlaget, som regnes på vanlig måte av inntekt mellom 1G og 12G. MERK! Kun arbeidsgodtgjørelse utbetalt fra selskapet til deltakeren er personinntekt og regnes med i pensjonsgrunnlaget. Denne godtgjørelsen er næringsinntekt for deltakeren. MERK! For deltakere i deltakerlignede selskaper (ANS, DA, KS) utenfor OTP er det altså IKKE deltakerens andel av selskapets årsresultat som gir grunnlag for pensjonsavsetning med fradrag. Det som teller i pensjonssammenheng er kun den arbeidsgodtgjørelse som deltakeren har mottatt fra selskapet. Det er altså en betingelse

at deltakeren har arbeidet i selskapet (men det er ikke noe krav om hvor mye). HVOR MYE KAN SETTES AV? Hvor mye penger kan så selskapet sette av til pensjon med fradrag for en personlig, arbeidende deltaker? G fra 1. mai 2015 er på 90.068 kroner. Det betyr at selskapet må regne de maksimale fire prosent avsetning av det av deltakerens arbeidsgodtgjørelse som ligger mellom 90.068 og 1.080.816 kroner. Er arbeidsgodtgjørelsen i ANS'et mv på 200.000 kroner, kan selskapet spare 4397 kroner, og videre: 300.000 gir 8397 kroner, 400.000 gir 12.397 kroner - stigende med 4000 kroner (fire prosent) for hver hundretusen i arbeidsgodtgjørelse. TIPS! Har den arbeidende deltakeren så høy arbeidsgodtgjørelse som 1.080.816 kroner, kan selskapet sette inn maksimale 39.630 kroner for 2015 på pensjonskontoen til deltakeren. FRADRAG FOR SELSKAPET Innskudd som deltakerlignet selskap betaler til innskuddspensjonsordning som omfatter arbeidende deltaker, gir rett til fradrag også for den delen som gjelder deltakerens pensjonsrettigheter. Fradraget gis i selskapsinntekten før fordeling av nettoresultatet til deltakerne. MERK! Det faktum at selskapet betaler premien, regnes ikke som en utdeling som deltakeren skal skatte av. INNSKUDDSFRITAK VED UFØRHET Lov om innskuddspensjon inneholder ikke bestemmelser som direkte regulerer innskuddsfritak for arbeidsgiveren ved uførhet hos arbeidstakeren. Arbeidsgiveren må tegne en egen forsikring for innskuddsfritak hvis arbeidsgiveren ønsker en slik dekning. IKKE FORMUESSKATT, IKKE SKATT PÅ AVKASTNING Deltakeren har disse fordelene: Ikke formuesskatt på pensjonsoppsparingen. Ingen skatt av den løpende avkastningen. Når pensjonen en gang tas ut, beskattes den som pensjon, det vil si med lavere trygdeavgift. HVA BØR GJØRES? Det er opp til et deltakerlignet selskap (som ikke er pålagt å ha obligatorisk tjenestepensjon) til selv å bestemme om det vil ha en frivillig ordning med oppsparing av tjenestepensjon for arbeidende deltakere. Et selskap som vil undersøke økonomien og mulighetene i en pensjonsavtale nærmere, kan ta kontakt med egen bank og andre banker, forsikringsselskaper og

finansinstitusjoner, og høre hva de kan tilby deg. TIPS! I tillegg til årlige pensjonsinnbetalinger, kan det settes opp et innskuddsfond opp til visse maksimumsgrenser. Da kan årets pensjonsinnskudd tas fra dette fondet.

INNSKUDDSFRITAKSFORSIKRING OBLIGATORISK Selvstendig næringsdrivende, frilansere og innehavere av småselskaper med frivillig innskuddspensjon må fra 2011 kjøpe bedre forsikringsdekning ved uførhet for å beholde retten til fradrag for sine pensjonsinnskudd. Innskuddsfritaksforsikringen har tidligere vært valgfri for disse gruppene, mens den har vært obligatorisk for OTP-bedrifter. MERK! Denne arbeidsuførhetssikringen er obligatorisk for alle som vil trekke pensjonsinnskuddet fra i inntekten. Forsikringen sikrer at pensjonssparingen kan fortsette selv om du før pensjonsalderen blir ervervsufør og mister inntekter. Forsikringsselskapet trer da inn og dekker sparingen for deg fram til pensjonsalderen. 20 PROSENT ELLER MER Retten til innskuddsfritak inntrer når din arbeidsførhet på grunn av sykdom, skade eller lyte har vært nedsatt med 20 prosent eller mer sammenhengende i 12 måneder etter at din ervervsevne ble redusert. MERK! Forsikringen inntrer kun ved arbeidsuførhet. Forsikringen vil ikke gjelde for arbeidsuførhet som inntreffer innen to år etter at pensjonsleverandørens ansvar begynte å løpe, og som skyldes sykdom, skade eller lyte som du hadde på dette tidspunkt og som det må antas at du kjente til. ALDERSREGULERING Premieandelen av sparebeløpet er aldersregulert slik: Opptil 35 år 1,6% 35 44 år 2,2% 45 55 år 3,9% 56 67 år 5,3% EKSEMPEL: For en 40-åring som sparer 10.000 kroner i året, vil innskuddsfritaksforsikringen koste 220 kroner årlig. OGSÅ FRADRAG FOR RISIKODEKNING I tillegg til de beløpsgrensene som innehavere og frilansere kan bruke til å kjøpe innskuddspensjon og innskuddsfritak ved uførhet for, kan de også skaffe seg risikodekning med fradragsrett i inntekten for uførepensjon og for ytelser til etterlatte. MERK! Innbetalinger her må skje innen samme frist som for pensjonsinnskudd (senest 31. mars året etter).

DEL 2 FOLKETRYGDPENSJON

BEGREP OG ORDFORKLARINGER GRUNNBELØPET (G) G er grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet fastsettes årlig av Stortinget. PENSJONSOPPTJENING Hvert år tjener du opp pensjonsrettigheter tilsvarende 1,35 prosent av inntekten mellom 0G og 7,1G. Størrelsen på den pensjonen du får utbetalt vil i tillegg til opptjeningsprosenten også avhenge av når pensjonen tas ut og virkningen av levealdersjusteringen (se nedenfor). ALLEÅRSREGELEN Alle årene du jobber teller med når pensjonen din i ny folketrygd beregnes - og det er ingen øvre grense på yrkesaktive år med pensjonsgivende inntekt. OMSORGSARBEID TELLER MER Pensjonsopptjeningen for omsorgsarbeid er på 4,5G per år. Opptjening for omsorgsarbeid kan gis fram til barnet er fire år. LEVEALDER Levealdersjustering innebærer at du må arbeide lenger når gjenstående levealder til 67- åringer øker. GARANTIPENSJON OG INNTEKTSPENSJON Alderspensjonen i ny folketrygd fra og med 2011 består av to elementer: Garantipensjon og inntektspensjon. Inntektspensjonen er avhengig av tidligere inntekt. Garantipensjonen gis til personer som har opptjent lite eller ingen inntektspensjon. Den avtrappes gradvis mot opptjent inntektspensjon. STØRRELSEN PÅ YTELSENE Den som ikke har hatt pensjonsgivende inntekt skal fortsatt sikres pensjon på nivå med tidligere minstepensjon. Betingelsen for dette er at de har bodd minst 40 år i Norge etter at de fylte 16 år. OPPTJENING FRA FØRSTE KRONE Pensjonsopptjeningen starter med den første krona du tjener. ALDERSPENSJON FRA 62 ÅR Alle arbeidstakere har en mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år. Ved tidlig pensjonering blir din opptjente pensjon fordelt over flere gjenstående år. Den årlige pensjonen blir derfor lavere enn hvis du går av senere.

STØRRE VALGMULIGHETER I ny pensjonsordning fra folketrygden kan du kombinere pensjon og arbeid - uten å få redusert pensjonen fordi du har arbeidsinntekt. Du kan tjene opp pensjonsrettigheter inntil du fyller 75 år.

OPPLEGGET FOR PENSJONSREFORMEN Pensjonsreformen fra 2011 innebar en ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon mv i folketrygden: Valgfritt uttak av alderspensjon fra folketrygden i alderen 62 til 75 år. Jobb så mye du vil ved siden av folketrygdpensjon - uten å miste pensjonen din. (Se kapitlet "Avtalefestet pensjon (AFP)" om flere detaljer.) All inntekt skal gi opptjening av pensjon: Alle år teller likt. NY PENSJONSOPPTJENING Alle årene du arbeider og alle inntektene du har i året - opp til en øvre grense - skal telle med i pensjonsopptjeningen. Alleårsregelen kommer i stedet for den gamle besteårsregelen (hvor du fikk opptjening i maks 40 år og hvor de 20 beste inntektsårene avgjorde hvor mye du ville få i pensjon). FØDSELSÅR AVGJØRENDE Hva overgangen fra gamle til nye regler for opptjening av pensjonspoeng betyr for deg, avhenger av ditt fødselsår: Er du født i 1953 eller tidligere, er det den gamle besteårsregelen for opptjening som gjelder for deg. Pensjonsreformen fra 2011 gjelder altså ikke for deg. Årgangene fra og med 1954 til og med 1962 har litt av begge regler. (Se mer om dette i neste kapittel.) Kun de som er født i 1963 eller senere vil få opptjening av pensjon utelukkende etter det opplegget med alleårsregelen. FØDT 1943 ELLER SENERE: PENSJONSOPPTJENING TIL FYLTE 75 Er du født i 1943 eller senere, får du pensjonsopptjening for pensjonsgivende inntekt fram til fylte 75 år, inkludert dagpenger ved arbeidsledighet og mottak av enkelte andre ytelser fra folketrygden. Du kan også ha tjent opp pensjon for perioder med ulønnet omsorgsarbeid. NY FOLKETRYGD: OPPTJENING STARTER MED FØRSTE KRONE I ny folketrygd fra 2011 starter pensjonsopptjeningen fra den første krona du tjener. TIPS! Pensjonsopptjeningen din vises ved at du har din egen pensjonsbeholdning som reguleres hvert år (alt etter årets opptjening). Hvert år får du en opptjening som tilsvarer 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt (personinntekt) opp til et tak på 7,1G (grunnbeløp i folketrygden).

EKSEMPEL: En slik opptjeningsprosent på 18,1 prosent vil innebære at feks 300.000 kroner i pensjonsgivende inntekt vil gi en økning i pensjonsbeholdningen din på 54.300 kroner. Per 1. mai 2015 er G på 90.068 kroner. Det betyr at maksimal pensjonsgivende inntekt som grunnlag for pensjonsopptjening er på 639.483 kroner. 18,1 prosent av dette igjen betyr en maksimal pensjonsopptjening på 115.746 kroner. ULØNNET OMSORG, FØRSTEGANGSTJENESTE, ARBEIDSLEDIGHET I tillegg til taket på 7,1G for personinntekt, finnes det disse spesialbestemmelsene for opptjening til pensjonsbeholdningen: Inntekt tilsvarende 4,5G for ulønnet omsorgsarbeid. Inntekt tilsvarende 2,5G for avtjent sivil eller militær førstegangstjeneste på minst seks måneder. Tidligere inntekt inntil 7,1G ved arbeidsledighet med mottak av dagpenger. ENSLIG OG GIFT/SAMBOER Folketrygden skal ikke skille mellom enslige og gifte/samboende i opptjening av pensjon. Garantipensjonen (som skal erstatte minstepensjon) vil imidlertid følge dagens system: Enslige pensjonister får noe høyere pensjon enn samboende/gifte pensjonister fordi kostnadene er høyere ved å leve alene. TIDLIG PENSJON GIR MYE LAVERE PENSJONSUTBETALINGER I ny folketrygd skal alle kunne ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Men tidlig uttak av pensjon vil gi mye lavere årlige utbetalinger: MERK! Eksempler viser at du taper flere titusener - hvert eneste år, så lenge du lever - på å gå av fem år tidligere, for eksempel ved 62 i stedet for 67 år. For hvert år du står lenger i jobb etter 62, øker den årlige pensjonen med mange tusen kroner. KOMBINASJON ARBEID OG PENSJON I ny folketrygd skal du kunne kombinere arbeid og pensjon uten å få avkortet pensjonsutbetalingene. Du kan dermed ta ut pensjon fra 62 år eller senere og samtidig jobbe ved siden av. TIPS! Men når du ikke jobber lenger, må du klare deg med den langt lavere pensjonen som du startet med som tidligpensjonist. Den anerkjente pensjonseksperten Harald Engelstad er meget kritisk til pensjonsreformen. Han skrev i den årlige "Pensjonsboka" at det først og fremst er folk med middels og lave lønninger som jobber fullt i alle år og som ikke greier å jobbe lenge, som vil tape mest:

"Avkortingsreglene fra 62 år er så harde at mange vil bli redusert til bortimot minstepensjonister - livsvarig. Alt snakk om at 'du kan tjene hva du vil ved siden av' er utenomsnakk som ikke forandrer en tøddel på at folketrygdens sosiale karakter er dramatisk endret til fordel for den sterkestes rett. Det er kun de få som vil greie å jobbe fullt lenge, og lengre enn i dag, som vil dra fordel av det nye systemet." LEVE LENGER JOBBE MER I det nye folketrygdsystemet er det innført en regel om levealdersjustering (forholdstall/delingstall). MERK! Levealdersjustering går ut på at når gjennomsnittsalderen øker, må du jobbe lenger for å oppnå samme alderspensjon fra folketrygden. Denne levealdersjusteringen vil gjelde for alle som er født i 1943 eller senere. Men årgangene 1943-1953 får en forholdsvis "mild" justering. Det er anslått at levealderen i framtida vil øke med ett år for hvert tiår. MERK! Øker levealderen for ditt årskull med ett år, vil din årlige pensjonsutbetaling fra folketrygden gå ned med ca fem prosent hvis du ikke står i jobb tilsvarende lenger før du tar ut pensjon. GJENNOMSNITT AV PRIS OG LØNN Når du er blitt pensjonist, vil ikke pensjonen din følge lønnsutviklingen i samfunnet. Løpende pensjon skal nemlig fra 2011 reguleres med lønnsvekst minus 0,75 prosent. Dette vil gjelde alle pensjoner - også "gamle". MERK! Dette betyr at i perioder med lav prisvekst og høy lønnsvekst vil pensjonene bli hengende etter - år for år. Med høy prisvekst og lav lønnsvekst vil det gå bedre for pensjonistene... LIVSLØPSOPPTJENING Prinsippet i ny folketrygd om livsløpsopptjening - alleårsregelen - innebærer at inntekten i alle dine yrkesaktive år skal danne grunnlaget for pensjonen din. Besteårsregelen og 40-årsregelen i gammel folketrygd fjernes. Regjeringen sier om dette: Personer med jevn inntekt gjennom livet og lange yrkeskarrierer vil tjene på livsløpsopptjening sammenlignet med gammel folketrygd. Personer med få yrkesaktive år kan få lavere pensjon enn i gammel folketrygd. ULØNNET OMSORGSARBEID Pensjonspoeng for ulønnet omsorgsarbeid ble innført i folketrygden i 1992. Før ordningen ble innført, fikk mange kvinner som påtok seg omsorgsoppgaver for små barn eller pleie av eldre, syke og funksjonshemmede liten pensjonsopptjening og ble minstepensjonister.

Av vel 300.000 personer med rett til omsorgsopptjening, er 98 prosent kvinner med omsorg for barn. I gammel folketrygd ga omsorgsarbeid en pensjonsopptjening som om du hadde en inntekt på 4G årlig. Dette pensjonsgrunnlaget er økt til 4,5G i ny folketrygd fra 2011. MERK! I ny folketrygd gis opptjening for omsorg for barn fram til barnet er seks år. Grensen i gammel folketrygd var sju år. VERNEPLIKT I ny folketrygd får vernepliktige en pensjonsopptjening som om de tjente 2,5G. Ordningen gjelder for personer som starter i militær eller sivil førstegangstjeneste i 2010 eller senere, og både for pliktig og frivillig slik tjeneste. MOTTAKERE AV DAGPENGER Pensjonsopptjeningen for arbeidsledige som mottar dagpenger ble forbedret, idet opptjeningen skal baseres på arbeidsinntekten - opp til 7,1G - før en ble ledig. Det samme gjelder personer som er delvis arbeidsledige og mottar graderte dagpenger. GRADVIS VIRKNING Ny folketrygd får en gradvis virkning. Endringene om levealdersjustering (delingstall), fleksibel pensjonering og endret regulering av utbetalte pensjoner trådte i kraft fra 2011. Dette vil gjelde både gammelt og nytt system. MER PÅ LOVDATA TIPS! Mer om pensjon fra folketrygden finner du på nettstedet www.lovdata.no. Søk på 'folketrygdloven', gå til kapittel 3 "Pensjons-komponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg".

PENSJONSOPPTJENING FRA 13 til 75 ÅR Etter at pensjonsreformen ble innført i 2011, tjener nordmenn opp pensjon fra de er 13 til 75 år. Nye pensjonsregler gjør dermed sommerjobb i ordnede former enda mer attraktivt for de unge. Allerede fra det året de fyller 13 år vil ungdom få pensjonsopptjening i folketrygden på alt de tjener. TIPS! Ungdom tjener opp pensjon selv om de fleste av dem har frikort og dermed ikke betaler skatt. Pensjonen tjenes opp av all inntekt som innberettes til skatteetaten. Dette gjelder også inntekt under frikortgrensen på 50.000 kroner (2015). Deltidsjobber og sommerjobber er derfor gull verdt fordi det gir ungdom mer penger den dagen de pensjonerer seg, så sant inntekten er innberettet. 18,1 PROSENT TIL PENSJONSBEHOLDNINGEN Når du tar sommerjobb, blir et beløp tilsvarende 18,1 prosent av inntekten spart i ungdommens pensjonsbeholdning hos folketrygden. Det er offentlig pensjonssparing. Tjener du opp mot frikortgrensen i løpet av en sommer, gir dette over 9000 kroner ekstra til pensjonsbeholdningen som du skal leve av senere i livet. Med de nye reglene er det ingen tvil om at det er en fordel å jobbe "hvitt" hos en registrert arbeidsgiver framfor å sommerjobbe svart eller jobbe for familien.

HVA VIL JEG FÅ I FOLKETRYGDPENSJON? De ni årgangene 1954-1962 skal ha en gradvis overgang fra gammelt til nytt system når det gjelder opptjening av alderspensjon fra folketrygden. OVERGANGSORDNING Årgangene fra og med 1954 til og med 1962 havner altså i en mellomposisjon i pensjonsopptjening. Her er plasseringen i pensjonssystemet ut fra fødselsår: Fødselsår Gml. ordn Ny ordn 1953 (og før) 100% 0% 1954 90% 10% 1955 80% 20% 1956 70% 30% 1957 60% 40% 1958 50% 50% 1959 40% 60% 1960 30% 70% 1961 20% 80% 1962 10% 90% 1963 (og senere) 0% 100% EKSEMPEL: Er du født i 1957, vil du fra og med 2011 tjene opp pensjonspoeng med 60 prosent etter besteårsregelen (gammel ordning) og 40 prosent etter alleårsregelen (fra 2011). Se detaljer om ordningene i foregående kapitler. For at ingen skal tape pensjonsrettigheter som er opptjent før 2011, er overgangsreglene supplert med en garanti som skal sikre et pensjonsnivå ved uttak av pensjon fra 67 år og før levealdersjustering (se tidligere kapittel) som minst tilsvarer opptjente rettigheter ved utgangen av 2010. PENSJONSBEREGNINGER PÅ NAV.NO "Din pensjon" er en nettjeneste på nav.no som gir deg tilgang til dine egne data om alderspensjon i folketrygden. Der kan du planlegge din egen pensjon. Der er også en pensjonskalkulator som foretar beregninger av din alderspensjon. EGENBETALTE PENSJONER Har du betalt inn til (tidligere) Egen pensjonsforsikring etter skattelovene (EPES) eller (tidligere) Individuell pensjonsavtale (IPA) - eller (fra 2008) Individuell pensjonssparing med skattefordel (IPS) - skal du ha skriv hvert år fra forsikringsselskapene som forteller hva disse pensjonene er verdt per år. Dette er beløp som i sin helhet kommer i tillegg til folketrygd og eventuell foretakseller tjenestepensjon.

MERK! Fra 2011 har du hatt rett til ta ut alderspensjon ved fylte 62 år eller senere av dine private pensjonsordninger med skattefordel, velge hvor stor andel av pensjonen som skal tas ut, velge om uttaket av alderspensjon skal kombineres med arbeid og videre pensjonsopptjening. Du kan blant annet velge å ta ut alderspensjon fra private tjenestepensjonsordninger uten samtidig å ta ut alderspensjon fra folketrygden. Se mer om dette i neste kapittel. LES! På www.nav.no finner du mye info om folketrygd og pensjon. SAMLET PENSJONSOVERSIKT Pensjonsportalen norskpensjon.no gir deg en samlet oversikt over dine antatte pensjonsrettigheter både i folketrygden, fra private tjenestepensjonsordninger og individuelle avtaler. For å kunne se din pensjon må du identifisere deg med enten MinID, BankID eller Buypass Smartkort. Pensjonsportalen viser antatt alderspensjon før den kommer til utbetaling. Alle tallene er prognoser, og de betraktes ut fra dagens kroneverdi. For å få disse opplysningene, må du være under 67 år og ha norsk fødselsnummer. Du kan også ha avtaler som ikke vises på denne portalen.

OGSÅ PRIVAT ALDERSPENSJON KAN TAS UT FRA 62 ÅR Det er åpnet for fleksibelt uttak av alderspensjon i skattefavoriserte private pensjonsordninger fra 1. januar 2011. Det er rett til å: ta ut alderspensjon ved fylte 62 år eller senere velge hvor stor andel av pensjonen som skal tas ut velge om uttaket av alderspensjon skal kombineres med arbeid og videre pensjonsopptjening, og velge å ta ut alderspensjon fra privat tjenestepensjonsordning uten samtidig å ta ut alderspensjon fra folketrygden. Hensikten har vært å oppnå en større valgfrihet til å kunne kombinere arbeid og pensjon, og også at det legges ytterligere til rette for en gradvis nedtrapping av yrkeslivet for de som ønsker det. MINST 10 ÅR Privat alderspensjon skal som hovedregel utbetales i minst 10 år, og til fylte 77 år. Dersom pensjonskapitalen er lav, kan utbetalingstiden settes ned, slik at årlig alderspensjon ikke blir lavere enn 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp (dvs ca 18.000 kroner). For foretakspensjonsordninger kommer alderspensjon uansett til utbetaling ved fylte 75 år. Tidligere uttak enn det som er fastsatt i pensjonsplanen medfører en omregning av ytelsene. BETYDELIG REDUSERT PENSJON Tidlig uttak av alderspensjon uten kombinasjon med videre arbeid innebærer både at det ikke blir videre pensjonsopptjening og at pensjonskapitalen skal fordeles på flere år. MERK! Dette vil redusere den årlige pensjonsutbetalingen betydelig. Pensjonsleverandøren skal derfor ha plikt til å informere den enkelte om valgmulighetene og virkninger av valgene. FORSIKRING ELLER SPAREAVTALE For innskuddspensjonsordninger kan den enkelte ved uttak av pensjon kunne bestemme om pensjonskapitalen skal konverteres til forsikring eller forvaltes i en spareavtale, uavhengig av hva som er fastsatt om dette i pensjonsordningens regelverk. OVER PÅ AFP: UT AV PENSJONSORDNINGEN

Den adgangen som var tidligere til å la arbeidstakere som slutter i foretaket for å gå over på AFP få beholde medlemskapet i pensjonsordningen, og dermed få videre pensjonsopptjening, ble opphevet både i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Overgangsregler skal imidlertid medføre at personer som har rett til å ta ut AFP etter den tidligere AFP-ordning det vil si personer som er født før desember 1948 kan beholde medlemskapet i pensjonsordningen dersom ordningens regelverk tillater dette.

HVORDAN VIRKER PENSJONSREFORMEN? LEVEALDERSJUSTERING (DELINGSTALL) En viktig del av pensjonsreformen er systemet med levealdersjustering, også betegnet som delingstallet. Dette systemet skal gjøre at folketrygdens utgifter blir upåvirket av lenger levealder i befolkningen. Alle som går av med pensjon, må jobbe lenger for å få samme pensjon dersom levealderen fortsetter å øke. ÅTTE MÅNEDER LENGER For å motvirke effekten av delingstallet, må den enkelte innenfor ny alderspensjon i folketrygden arbeide åtte måneder lenger for hvert år den gjenstående levealderen for 67-åringene øker. Hvis levealderen ikke øker videre, vil det ikke være behov for å jobbe lenger. KVINNER OG MENN Delingstallet skal være likt for kvinner og menn. Folketrygden vil dermed fortsatt gi en omfordeling fra menn til kvinner, siden kvinner i gjennomsnitt lever betydelig lenger enn menn. Overgangen til livsløpsopptjening vil ikke ramme personer som er ute av arbeidslivet på grunn av ulønnet omsorgsarbeid for egne barn under fire år eller for syke, funksjonshemmede og eldre. Over tid antar regjeringen at kvinners yrkesmønster nærmer seg menns, noe som også skal bidra til en utjevning i utbetalt pensjon.

EGET SKATTEFRADRAG FOR PENSJONISTER Alderspensjonist og/eller AFP-mottaker i 2015? Du kan få et særskilt pensjonistfradrag direkte i skatten som kan redusere 2015-skatten din med opptil 30.800 kroner. Det ville ha krevd fradragsposter i selvangivelsen på mer enn 110.000 kroner for at du skulle ha oppnådd en like stor reduksjon i skatten. Fradrag i selvangivelsen reduserer skatten med 27 prosent. Det hører det med i sammenhengen at skattebegrensningsregelen for alderspensjonister ble fjernet da dette nye fradraget ble innført fra 2011. Også særfradrag for alder ble fjernet. MERK! Har du en pensjonsinntekt på mer enn 550.209 kroner i 2015, får du ikke dette skattefradraget. HVEM FÅR SKATTEFRADRAG? Mottakere av alderspensjon fra folketrygden. Mottakere av AFP i offentlig sektor. Mottakere av AFP i privat sektor innvilget før 2011. Vær oppmerksom på at ny AFP i privat sektor fra 2011 ikke gir selvstendig rett til skattefradrag. Tar du samtidig ut alderspensjon fra folketrygden, får du skattefradrag på grunnlag av alderspensjonen. Mottakere av tilsvarende pensjoner fra EU/EØS-land. Med tilsvarende pensjon menes pensjon fra allmenne og pliktige pensjonsordninger som omfatter alle innbyggere i landet. De som mottar særalderspensjon fra Statens pensjonskasse får ikke skattefradrag på dette grunnlag. HVOR STORT BLIR SKATTEFRADRAGET? Tar du ut full alderspensjon fra folketrygden eller fra en AFP-ordning hele året 2015 og pensjonen er 180.800 kroner eller mer, trappes skattefradraget ned slik: For pensjonsinntekt mellom 180.800 kroner og 273.650 kroner trappes skattefradraget ned med 15,3 prosent av pensjonsinntekten, minus 180.800 kroner. For pensjonsinntekt fra 273.650 kroner og høyere trappes skattefradraget ned med 6 prosent av pensjonsinntekten, minus 273.650 kroner. Du får ikke skattefradrag når samlet pensjonsinntekt overstiger 550.209 kroner. Tar du bare ut pensjon i en del av året eller tar ut mindre enn 100 prosent pensjon, blir beløpsgrensene lavere. MERK! Beløpsgrensene over gjelder for 2015. Stortinget fastsetter nye satser hvert år.

EKTEFELLE ELLER MELDEPLIKTIG SAMBOER Er du gift eller meldepliktig samboer, blir skattefradraget fastsatt uavhengig av din ektefelles eller samboers inntekt. BARE MINSTEPENSJON = NULL SKATT For de som bare har minstepensjon skal skattefradraget sikre at de ikke betaler skatt av pensjonen. MOMENTER SOM AVGJØR SKATTEFRADRAGET Dette har betydning for om du får skattefradrag og størrelsen på fradraget: Har du alderspensjon fra folketrygden blir skattefradraget redusert dersom du tar ut mindre enn 100 prosent av full pensjon. (Se avsnittet om pensjonsgrad nedenfor). Størrelsen på skattefradraget blir redusert etter hvor stor del av pensjonen du tar ut (pensjonsgrad). Er for eksempel pensjonsgraden 40, blir skattefradraget 40 prosent av maksimalt fradrag. Har du AFP i offentlig sektor eller gammel AFP (før 2011) i privat sektor, og samtidig har arbeidsinntekt, blir pensjonen redusert mot arbeidsinntekten. Skattefradraget blir redusert med samme prosent som pensjonen fra AFP. Får du for eksempel utbetalt 35 prosent av full AFP, blir skattefradraget 35 prosent av maksimalt fradrag. Størrelsen på skattefradraget blir beregnet etter antall måneder du har mottatt pensjon. Har du for eksempel hatt pensjon i åtte måneder får du skattefradrag for åtte av årets 12 måneder. PENSJONSGRAD I den nye folketrygden kan alderspensjon tas ut fra det tidspunktet du selv bestemmer etter fylte 62 år. I tillegg til valg av tidspunkt, kan du selv velge hvor mye pensjon du vil ta ut til enhver tid. Laveste uttaksgrad er 20 prosent, deretter er det en gradering på 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. MERK! Pensjonsgraden som tas ut kan endres underveis, men i utgangspunktet ikke mer enn én gang i året. ALDERSPENSJON OG UFØREPENSJON I SAMME INNTEKTSÅR Mottar du både alderspensjon, uførepensjon eller andre stønader fra folketrygden i samme år, får du skatten begrenset etter den regelen som gir lavest skatt. Du får enten skattebegrensning for lav inntekt eller skattefradrag. Skattekontoret beregner dette automatisk. IKKE I SELVANGIVELSEN Dette fradraget - som kan få stor betydning for økonomien til mange pensjonister - ser

du ikke noe til i selvangivelsen. Derimot går det fram av skatteoppgjøret ditt.

DEL 3 TIDLIGERE FOLKETRYGDPENSJON

FOLKETRYGDENS PENSJONSSYSTEM SLIK DET VAR UT 2010 For hvert år du bodde eller arbeidet i Norge, opparbeidet du deg rettigheter i folketrygden etter gammelt system. Full pensjon fra Folketrygden forutsatte 40 års botid og arbeid i Norge. De 20 beste inntektsårene avgjorde størrelsen på pensjonen. Dette gjaldt inntil pensjonsreformen ble satt i kraft fra og med 2011. GRUNNPENSJON Vi skal se litt på hovedtrekkene i gammel folketrygds pensjonssystem: Alle fikk grunnpensjon. Den tilsvarte vanligvis grunnbeløpet i folketrygden (G). Størrelsen på grunnpensjonen var avhengig av hvor lenge du har vært medlem i folketrygden og om du er gift/samboer eller er enslig. Full grunnpensjon tilsvarte vanligvis grunnbeløpet (G) for en enslig pensjonsmottaker. For pensjonist som var gift eller hadde samboer, utgjorde grunnpensjonen 85 % av grunnbeløpet hvis ektefellen/samboeren også hadde pensjon fra folketrygden eller AFP, eller hadde inntekt som overstiger 2 x grunnbeløpet. Grunnpensjonen ble ytt uavhengig av tidligere inntekt. For å få full grunnpensjon var det imidlertid et krav om 40 års trygdetid. Det innebar at man måtte ha vært medlem av folketrygden/bosatt i Norge i minst 40 år etter fylte 16 år. TILLEGGSPENSJON Inntekter over årets gjennomsnittlige grunnbeløp ga grunnlag for tilleggspensjon ut fra opptjente pensjonspoeng. Inntekter her er brutto inntekt fra utøvelsen av eget arbeid (personinntekt). Kapitalinntekt er ikke pensjonsgivende. Inntekter mellom 1G og 6G ga full opptjening, mens inntekter mellom 6G og 12G talte med 1/3. Inntekter over 12G ga ikke grunnlag for pensjonspoeng. Hadde du full opptjening (40 år), fikk du som tilleggspensjon 45 prosent av inntekten. Dette gjaldt for opptjeningsårene 1971-1991. For det som ble tjent opp fra og med 1992, fikk du 42 prosent. Gjennomsnittet av de 20 beste av de 40 opptjeningsårene ga sluttpoengtallet som var med på å bestemme størrelsen på pensjonen etter reglene i gammel folketrygd.

SÆRTILLEGG - MINSTEPENSJON FOR ENSLIGE Den som hadde tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, fikk i stedet rett til særtillegg. Dette kunne ses som en garantert minste tilleggspensjon. Som en del av trygdeoppgjøret 2008 ble partene enige om en opptrappingsplan for minstepensjonen til enslige pensjonister. Første steg i denne planen var å heve den ordinære satsen for særtillegget fra 79,33 prosent av grunnbeløpet til 94 prosent av grunnbeløpet fra 1. mai 2008. Satsen for særtillegget ble videre trappet opp til 97 prosent av grunnbeløpet fra 1. mai 2009 og til 100 prosent av grunnbeløpet fra 1. mai 2010. Minstepensjonen til enslige pensjonister utgjorde dermed to grunnbeløp. LES MER om pensjon fra folketrygden på www.lovdata.no. Søk på 'folketrygdloven', gå til kapittel 3 "Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg".

DEL 4 FORSKJELLIG OM PENSJON

PENSJON VED JOBBSKIFTE Den som skifter jobb forholdsvis ofte i det private næringsliv, risikerer å komme ut med en svært dårlig tjenestepensjon. Den som skifter jobb i stat og kommune derimot er garantert sine fastsatte prosenter av lønnsgrunnlaget i pensjon, uansett hvor ofte de skifter. Det varierer mye hvilke pensjonsordninger forskjellige arbeidsgivere tilbyr. TRE MULIGHETER Når du slutter i en jobb for å begynne i en annen i det private næringsliv, har du vanligvis tre muligheter når det gjelder pensjonsrettighetene som du har tjent opp: Du kan la innbetalte midler stå som fripolise i selskapet og gi grunnlag for ekstra pensjon ved pensjonsalder. Du kan overta framtidig premiebetaling selv ved å overføre pengene til en individuell pensjonsordning (IPA). Du kan flytte midlene - gjerne kalt premiereserve - over til pensjonsordningen i din nye bedrift, hvis den har en slik ordning. Punkt nr 3 er best. Går ikke det, bør punkt nr 2 være løsningen. Når du skifter jobb, bør du alltid ta en prat både med rette vedkommende hos din nye arbeidsgiver og en representant for forsikringsselskapet om hva som er gunstigst for deg å gjøre. Det er mange ting å ta hensyn til, bl a samlet opptjeningstid du kan oppnå, dine økonomiske prioriteringer framover osv. Går du fra et foretak til et annet der begge har foretakspensjon, bør du overføre fripoliseverdien til neste foretak dersom det er mulig, uansett din egen alder. FRIPOLISE Går du ikke over i et nytt foretak som har egen foretakspensjon, blir det ofte for kostbart å fortsette å betale på fripolisen. Be i tilfelle forsikringsselskapet om en betalingsoversikt også for lang tid framover. Har du en eller flere fripoliser fra før, bør du vurdere om du skal flytte dem hvis de bare ligger og "støver" i forsikringsselskapet. Har du flere, kan du vurdere å samle dem i én polise. Dette kan du kreve etter foretakspensjonsloven, også om polisene er forskjellige. Det er for sent å gjøre dette når du kommer til pensjonsalderen. Et halvt år før du skal ta ut pensjon bør du kontakte forsikringsselskapet og be om et skriftlig tilbud om å få ut polisen enten som engangsutbetaling (dersom beløpet er lavt, bare noen tusen i året), eller få beløpet ut over et kortest mulig tidsrom.

INDIVIDUELL PENSJONSSPARING (IPS) Den skattefavoriserte individuelle pensjonsordningen (IPS) gjelder for alle norske statsborgere over 18 år. MAKS 15.000 KRONER Årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlag til IPS-ordningen er begrenset oppover til 15.000 kroner per person. Interessen har vært liten for denne formen for pensjonssparing. Opptil 15.000 kroner innbetalt gir et tilsvarende fradrag i selvangivelsen. Det medfører en skattebesparelse på opptil 4050 kroner i 2015. I tillegg til dette årlige fradraget, skattlegges ikke avkastning av pensjonskapitalen før midlene utbetales. Utbetalingene skattlegges da som pensjon. ALDERSPENSJON, UFØREPENSJON, ETTERLATTEPENSJON MM Pensjonsordningen skal gi rett til alderspensjon, og det er et krav om at minst en tredel av årlig innbetaling går til dette. IPS-ordningen kan i tillegg omfatte forsikringer som dekker innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet. Pensjonsavtalen kan også omfatte forsikringer som gir rett til uførepensjon eller andre uføreytelser, rett til etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer, samt rett til barnepensjon. TO ALTERNATIVER AV IPS Den individuelle pensjonsordningen har to alternativer: Individuelle pensjonsspareavtaler uten forsikringselement kan tilbys av banker, forvaltningsselskap for verdipapirfond, innskuddspensjonsforetak og pensjonskasser. Individuelle pensjonsspareavtaler med tilstrekkelig forsikringselement og individuelle pensjonsforsikringsavtaler kan tilbys av livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. IKKE SKATT PÅ FORMUE OG AVKASTNING Du skal ikke betale formuesskatt av det du har innestående på IPS-konto. Avkastningen av pensjonskapitalen beskattes først når midlene utbetales. Da beskattes hele utbetalingene. De skattlegges som pensjon. LANG HORISONT IPS-sparing er sparing med lang horisont for de fleste. Først når du har rett på alderspensjon (tidligst 62 år) eller uførepensjon fra folketrygden kan utbetalingene starte. Du binder med andre ord pengene i svært mange år, mens du på den andre sida ikke kan vite om eller når du får behov for dem.

TIPS! Se alltid IPS-sparing i sammenheng med din økonomi ellers. Har du mulighet for å bruke BSU-ordningen, er det langt bedre sparing. Har du kontokortgjeld eller stort boliglån, er nedbetaling der viktigere enn IPS. Først hvis boliglånet er relativt lite og du i tillegg har en buffer på noen titusener i banken, bør du vurdere IPS. HØYE KOSTNADER Det er et såpass lavt beløp som kan spares i IPS at folk i bransjen har sagt at kostnadene ved en slik pensjonskonto blir så høye at ordningen neppe er lønnsom for den som pensjonssparer. Unntaket kan være hvis du få opprettet en slik IPS-konto hos en pensjonstilbyder der du allerede har en pensjonsoppsparingskonto, for eksempel under OTP-ordningen. TIPS! Vær også oppmerksom på gebyrene. Aftenposten har vist at med det dyreste IPStilbudet kan du senere ende opp med å betale mer til banken enn til din egen pensjonssparing. Enkelte større banker har valgt å avslutte tilbudet om IPS-sparing. HVIS ARBEIDSGIVEREN BETALER IPS Dekker arbeidsgiveren arbeidstakerens innbetaling/premie til en individuell pensjonsordning (IPS), skal innbetalt beløp/premie skattlegges som lønn. Det er full skatteplikt, trekkplikt, avgiftsplikt og oppgaveplikt.

AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Avtalefestet pensjon (AFP) er en avtalt førtidspensjonsordning mellom hovedorganisasjonene i arbeidslivet og staten. Betaler arbeidsgiveren premie og egenandel av den årlige pensjonen til fordel for arbeidstakeren, medfører det ikke skatteplikt, trekkplikt eller oppgaveplikt. UTTAK FRA 62 ÅR Avtalefestet pensjon (AFP) ble til og med 2010 utbetalt i alderen 62-67 år, mens folketrygden utbetalte pensjon fra 67 år. Da det fra 2011 ble åpnet for uttak av alderspensjon fra folketrygden fra 62 år, ble AFP tilpasset dette. AFP I PRIVAT SEKTOR Ny AFP i privat sektor i arbeidslivet er utformet som et livsvarig påslag (tillegg) til alderspensjonen fra folketrygden. AFP-påslaget kan tidligst tas ut fra 62 år. Den årlige pensjonen blir høyere desto senere pensjonen blir tatt ut. TIPS! I motsetning til tidligere AFP, kan ny AFP i privat sektor kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes. Ny AFP vil gjelde personer født i 1944 eller senere som tar ut pensjon i 2011 eller senere. Personer som har tatt ut pensjon før dette, beholder AFP etter gamle regler, fram til de går over på alderspensjon fra fylte 67 år. AFP I OFFENTLIG SEKTOR I offentlig sektor videreføres regelverket for tidligere AFP i det alt vesentlige uendret etter 2011. MERK! Det innebærer at AFP-pensjonen fortsatt vil bli avkortet ved arbeidsinntekt over 15.000 kroner. Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, kan ikke i tillegg ta ut AFP fra offentlig sektor. MERK! Det er detaljerte regler om beregning av avgift, dokumentasjon og innberetning i Lønns-ABC som utgis årlig av Skattedirektoratet og kemneren i Oslo. Et svært nyttig hefte som også finnes på nettet.

PENSJON BETALT OVER DRIFTEN Pensjon betalt av arbeidsgiveren over driften medfører skatteplikt, trekkplikt, avgiftsplikt og oppgaveplikt. Utbetaling av pensjon fra tidligere arbeidsgiver er altså skattepliktig inntekt for pensjonisten. Dette gjelder også eventuell del av pensjonen som gjelder arbeidstakerens forsørgelse av ektefelle, barn og så videre. MERK! Etter den tidligere arbeidstakerens død skattlegges eventuell pensjon hos den etterlatte som eventuelt er berettiget til pensjon. ARBEIDSGIVERAVGIFT Det skal betales arbeidsgiveravgift av pensjon fra arbeidsgiveren når pensjonen har begynt å løpe etter 1. januar 1988. Plikten til å svare arbeidsgiveravgift gjelder også engangsbeløp til avløsning av rett til pensjon i arbeidsforhold som ikke er sikret ved premie og tilskudd, forutsatt at pensjonen begynte å løpe etter 1. januar 1988. MERK! Er retten til etterlattepensjon regulert i en pensjonsavtale hvor alderspensjonen begynte å løpe før 1988, skal det ikke svares arbeidsgiveravgift av etterlattepensjonen selv om den begynner å løpe etter 1. januar 1988. SIKRING AV PENSJON Foreligger det en avtale om førtids- og/eller tilleggspensjon mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren, hvor det er forutsatt at pensjonen skal betales over driften, og man ønsker å sikre en slik framtidig pensjonsutbetaling, kan arbeidsgiveren tegne en individuell livrente eller en kontobasert livsforsikring med sparing, med arbeidsgiveren som forsikringstaker/sikrede og arbeidstakeren som den forsikrede. TIPS! Er forsikringen tegnet til fordel for arbeidsgiveren, som sikkerhet for hans forpliktelser til å utbetale pensjon over driften, skal premien ikke behandles som lønn og den er ikke arbeidsgiveravgiftspliktig. Arbeidsgiveren har ikke krav på fradrag for premieinnbetalingen. Denne ordningen kan likestilles med sparing i bank eller tilsvarende, og forutsetter at det er arbeidsgiveren som får utbetalt forsikringen fra forsikringsselskapet. MERK! Når arbeidsgiveren senere utbetaler pensjon til tidligere arbeidstakere er dette fradragsberettiget for arbeidsgiveren. AVLØSNING Avløsning av pensjon over driften er skattepliktig som lønn dersom avløsningsbeløpet

utbetales til arbeidstakeren før eller i forbindelse med opphør av arbeidsforholdet hos vedkommende arbeidsgiver. I andre tilfeller skal avløsningsbeløpet behandles skattemessig som pensjon. TIPS! Arbeidsgiverens avløsning av en aktuell løpende pensjon over driften vil ikke være skattepliktig i avløsningsåret dersom avløsningsbeløpet innbetales som en engangspremie til en livrente i et forsikringsselskap. Forutsetningen er at det foreligger et debitorskifte mellom arbeidsgiveren og forsikringsselskapet uten at eiendomsretten til polisen transporteres til den tidligere ansatte. De senere utbetalingene av livrenten skal fullt ut beskattes som pensjon. ETTERBETALING AV PENSJONSYTELSER Pensjon er skattepliktig inntekt i det året pensjonsbeløpet utbetales, eventuelt tidligere, hvis det var adgang for mottakeren til å få beløpet utbetalt i et tidligere år (kontantprinsippet).

KOLLEKTIV LIVRENTEFORSIKRING Pensjonsordninger kan også være dekket gjennom kollektiv livrenteforsikring. En kollektiv livrenteforsikring benyttes for å gi ytelser ut over det som kan ytes i en tjenestepensjonsordning som behandles som pensjon i forhold til skattereglene. MERK! Dette kan for eksempel være tilleggspensjon for arbeidstakere med lønn over 12G. Betaler arbeidsgiveren arbeidstakerens premie til kollektiv livrenteforsikring er dette skattepliktig som naturalytelse for arbeidstakeren. Det er full skatteplikt, trekkplikt, avgiftsplikt og oppgaveplikt. ORDNINGEN MÅ VÆRE GENERELL Som kollektiv livrente regnes bare forsikringsordninger hvor forsikringsavtalen inneholder klart definerte objektive vilkår for medlemskap i forsikringsordningen. Ordningen må være generell og omfatte alle på arbeidsplassen som fyller vilkårene. Videre må vilkårene være de samme for alle som er medlemmer av ordningen. ARBEIDSGIVERES BETALING Arbeidsgiveren skal fordele premien til en kollektiv livrenteforsikring på de enkelte arbeidstakerne. Premiebeløpet anses som en fordel vunnet ved arbeid for arbeidstakeren, og arbeidsgiveren får fradrag for beløpet som en del av lønnskostnadene. MERK! Skattepliktige utbetalinger fra kollektiv livrente innberettes i ulike koder i lønns- og trekkoppgaven alt etter om livrenteavtalen ble opprettet før eller etter 1. januar 2007.

IPA OG LIVRENTER I forbindelse med statsbudsjettet for 2007 ble det vedtatt å avvikle skattefavoriseringen av individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) og av livrenter. INDIVIDUELLE LIVRENTER Fra og med 2011 gir gjenkjøp av individuelle livrenter - før vilkårene til minste forsikringstid er oppfylt - et inntektstillegg på 1/8 av gjenkjøpsverdien. Tidligere ble inntektstillegget satt til 1/4 av gjenkjøpsverdien. INDIVIDUELL PENSJONSSPARING (IPS) En privat, individuell pensjonssparing med skattemessig fradrag - som delvis skulle erstatte IPA-ordningen - ble innført fra 2008. Det kan maksimalt spares 15.000 kroner i året, noe som igjen reduserer skatten med maksimalt 4050 kroner i 2014. IPS-innskuddet føres til fradrag i selvangivelsen. Se eget kapittel. IPA VIDEREFØRES UTEN SKATTEFORDEL Retten til å spare i IPA-poliser og individuelle og kollektive livrenter ble videreført - men uten skattefordeler - fra og med 2007. Dette innebar: Eksisterende IPA-kontrakter videreføres. Det kan foretas innbetalinger på IPA-kontrakter, men innbetalinger foretatt etter 11. mai 2006 gir ikke rett til fradrag. Utbetalinger fra IPA-kontrakter vil bli beskattet som pensjonsinntekt. Innestående midler på IPA-kontrakter blir ikke formuesbeskattet, med unntak av midler i premiefond i pensjonsforsikringsavtalene. ENDRING FRA 2007 Fra inntektsåret 2007 ble det innført skatteplikt på arbeidsgiverens betaling av premie til kollektive livrenter. Arbeidstakeren blir skattlagt for premiebeløpet som lønn. Utbetalinger fra kollektive livrenter hvor premien i sin helhet er blitt skattlagt som lønn, skattlegges på samme måte som utbetalinger fra individuelle livrenter: Bare avkastningen beskattes. Det skjer som alminnelig inntekt med en sats på 27 prosent (2015). KOLLEKTIVE LIVRENTER FØR 2007 For kollektive livrenter fra før 2007 som ble videreført etter at det var innført skattlegging av premien hos medlemmene i ordningen, vil utbetalingene bli skattlagt som pensjon.

KAN JEG DRIVE EGET FIRMA SOM PENSJONIST? Med nye muligheter for uttak av hel eller delvis alderspensjon fra 62 år, kan det bli mer aktuelt å drive eget firma mens man er pensjonist. Mange som bare har vært lønnstaker gjennom sitt yrkesaktive liv, kan nå finne det aktuelt å etablere et eget foretak, kanskje for å spe på pensjonen litt, kanskje for å ha en aktivitet å fylle noe av tida med, kanskje for å realisere en mangeårig drøm... Har du kun vært lønnstaker tidligere, kan det være mye nytt å lære seg om det å være næringsdrivende. Det trenger likevel ikke være vanskelig å komme i gang. Særlig ikke hvis du velger den enkleste foretaksformen: Enkeltpersonforetak. ET ENK KAN DU HA PÅ ET ØYEBLIKK Et enkeltpersonforetak ENK har du i forhold til skatteetaten i det øyeblikk du mottar din første næringsinntekt. Det er bare å starte. Dette er den enkle metoden det er slik de fleste næringsdrivende som driver sin virksomhet uten ansatte og som ikke driver butikkhandel med varer har gått i gang. Skal du ikke selge varer som du har kjøpt inn for salg, trenger du kanskje ikke registrere noe som helst i Brønnøysund. REGISTRERE I BRØNNØYSUND Men du kan uansett velge å registrere foretaket ditt i Brønnøysund-registrene. Det skjer gratis i Enhetsregisteret og kan være lurt å gjøre. Da får foretaket organisasjonsnummer ni sifre som skal stå på brevark og fakturaer og foretaket ditt vil finnes på www.brreg.no om noen skulle ønske å sjekke deg opp der. Dessuten: Skal foretaket ditt sende faktura til kunder, må det stå organisasjonsnummer på fakturaen. Skal du jobbe for oppdragsgivere som ikke kjenner deg godt fra før, er det gjerne et pluss at enkeltpersonforetaket ditt er registrert i Brønnøysundregistrene. TIPS! Enkeltpersonforetak må ha med innehaverens etternavn i det fullstendige navnet til selskapet. Du kan godt kalle firmaet 'Arkivtjenester' i DIN markedsføring og lignende, men på brevark og fakturaer fra firmaet må det stå 'Arkivtjenester Jensen eller 'Jensen Arkivtjenester''. Fornavnet kan du selv bestemme om du vil ta med. Skal virksomheten din selge varer, beregne merverdiavgift (moms) ved salg eller ha ansatte (du og eventuelt din ektefelle er aldri ansatte i ditt enkeltpersonforetak), må du registrere foretaket i Foretaksregisteret i Brønnøysund. Det koster et par-tre tusenlapper (som du trekker fra i regnskapet). LITT OM MOMS

Selger du momspliktige varer eller tjenester, må du registrere foretaket ditt i Merverdiavgiftsregisteret i det du passerer 50.000 kroner i momspliktig omsetning innenfor en løpende 12 måneders periode. Før dette skal du ikke plusse moms på fakturaene. Selger du for mindre enn 50.000 kroner, trenger du ikke tenke på moms i det hele tatt. LØNN/PENSJON, NÆRINGSINNTEKT OG SKATT I tillegg til næringsinntekt fra foretaket vil du kanskje de nærmeste årene også ha en del av din samlede inntekt som pensjon og/eller lønn. I den situasjonen er du både pensjonist, arbeidstaker/oppdragstaker og næringsdrivende. Her vil du ved skatteberegningen ha minstefradrag i pensjon og lønn etter de reglene som gjelder der. Når det gjelder kostnader i foretaket, får du fradrag for dem før skatt beregnes. Du skatter altså av netto overskudd av driften (resultatet). Går virksomheten i minus, går underskuddet til fradrag i en egen post i selvangivelsen. LÆR DEG REGLENE Ikke bland sammen inntektstypene og kostnader. Sørg for at du fører dem riktig i årsoppgjør og selvangivelse. Lær deg reglene. Fører du feil, risikerer du å betale for mye skatt. Slik gjør du: All lønn og pensjon føres direkte i selvangivelsen. All næringsinntekt fører du først i næringsoppgaven (eller på et par poster i selvangivelsen hvis årets omsetning har vært på under 50.000 kroner). I næringsoppgaven går kostnadene i næring til fradrag, før nettobeløpet går videre til selvangivelsen. TIPS! Føler du at det er tryggest, kan det være lurt å finne en autorisert regnskapsfører eller annen kompetent person som du kan bruke som sparringpartner, eventuelt bare den første tida. Men et enkeltpersonforetak har ingen plikt til å ha autorisert regnskapsfører. IKKE PENGER INN/UT SOM AVGJØR Det er ikke penger inn og ut som styrer årets resultat (overskudd eller underskudd) i ditt enkeltpersonforetak, men tallene i regnskapet. Bokføringen skal egentlig baseres på tidspunktet der varer leveres eller tjenester ytes. I praksis blir gjerne fakturadato brukt. For et lite enkeltpersonforetak har disse reglene vanligvis størst betydning ved årsskiftet. OVERSKUDD INN I EGEN INNTEKT Foretakets virksomhet og økonomiske resultat er en del av innehaverens egen personlige økonomi.

Regnskapsmessig resultat (overskudd eller underskudd) går inn i eierens selvangivelse som næringsinntekt. DU KAN LÅNE AV KASSA Du står fritt til å låne av kassa i ditt enkeltpersonforetak. Det er dine egne penger. Beløp som innehaver av enkeltpersonforetak tar ut, medfører ingen skatt eller avgift. Men den som ikke har holdt av penger til skatteregningen når den kommer, kan komme ille ut FIRMASTARTERHJELP PÅ NETTET www.altinn.no er et glimrende offentlig nettsted, med mye aktuelt veiledningsstoff, guider mm. Oversikt over alle aktuelle støtte- og stønadsordninger. Også gratis rådgivning for alle som vil starte eller som driver eget firma på tlf 800 33 840 (gratis å ringe unntatt med mobiltelefon eller fra utlandet). Du kan ha mye nytte av å besøke nettsteder som www.skatteetaten.no, www.nav.no, www.innovasjonnorge.no, www.naringsdrivende.no, www.eget-as.no for opplysninger og informasjon. Sjekk også www.brreg.no (Brønnøysundregistrene). Her kan du bestille, eventuelt fylle ut elektronisk, registreringsskjema for firma. Her kan du finne ut om ditt påtenkte firmanavn er "opptatt", hvem som har lignende navn osv. Hos nettsideleverandører sjekker du lett opp hvilke domenenavn som er ledige. Vil du ha nettsted med.no-adresse, kan du gå til www.norid.no for å sjekke.

GRATIS PENSJONSRÅDGIVNING PÅ TELEFON OG NETT Lurer du på hva du vil få i pensjon, og når du kan ta ut pensjonen din? NAV har opprettet et eget kontaktsenter som skal svare på disse og andre spørsmål om pensjon. Veilederne som jobber her er spesialister på regelverket for pensjon. De skal gi spesialisert og individuell veiledning til de som ringer inn. NAV KONTAKTSENTER PENSJON Telefonnummeret til NAV Kontaktsenter Pensjon er 55 55 33 34, og her får du informasjon om alle NAVs pensjonsytelser med unntak av uførepensjon. Siden regelverket er så innviklet, og siden den enkelte selv må ta valg som får betydning for hans eller hennes personlige økonomi, er resultatet at mange sitter igjen med spørsmål. Da kan det være lurt å ta en telefon til NAV Kontaktsenter Pensjon. HJELP PÅ NETTET NAVs nettjeneste Din Pensjon er et annet tilbud. Det er et forholdsvis enkelt verktøy som gir folk gode svar på hvordan ulike valg slår ut i deres konkrete tilfelle. Nettportalen www.norskpensjon.no gir en svært god oversikt over alle private pensjoner. Det er imidlertid ikke sikkert at tall for årlig alderspensjon fra innskuddspensjon stemmer. Det samme kan gjelde tall for oppsatte offentlige personer. Pensjonseksperten Harald Engelstad anbefaler også sterkt å bruke nettstedene og pensjonskalkulatorene til pensjonsleverandører som Statens pensjonskasse, Kommunal Landspensjonskasse, Storebrand og DNB. TIPS! For de som virkelig har lyst til å sette seg inn i pensjonsregelverket, er den årlige Pensjonsboka til pensjonsrådgiver Harald Engelstad uhyre grundig og kan være til stor nytte. Ta en rask titt på den i en bokhandel for å finne ut om den kan dekke dine behov. Pensjonsboka 2015-16 forelå i september 2015.