PLAN FOR HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN KRISTIANSUND KOMMUNE OKTOBER 2004
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. PLANGRUNNLAG... 4 2.1 LOVVERK:... 4 2.2 FORSKRIFTER M.M... 4 2.3 VEILEDERE... 4 2.4 ANNET... 5 2.5 ØVRIG PLANVERK... 5 3. UNGDOMS HELSESITUASJON... 5 3.1 KOSTHOLD... 6 3.2 FYSISK AKTIVITET... 6 3.3 TOBAKK OG RUS... 6 3.4 SAMLIV OG SEKSUALITET... 6 3.5 ULYKKER OG SKADER... 7 3.6 BESKYTTELSESFAKTORER... 7 3.7 KJØNNSPERSPEKTIV... 7 4. STATLIGE FØRINGER/NASJONALE MÅL... 8 5. FORMÅL OG OPPGAVER VED HELSESTASJON FOR UNGDOM... 8 6. HOVEDARBEIDSOMRÅDER... 8 7. KOMMUNALE MÅL FOR HELSESTASJON FOR UNGDOM... 9 8. METODER OG TILTAK... 9 8.1. HELSEFREMMENDE VERSUS SYKDOMSFOREBYGGENDE STRATEGI... 9 8.2.METODER OG TILTAK RETTET MOT MILJØET... 9 8.3. METODER OG TILTAK RETTET MOT INDIVID OG GRUPPER... 10 9. STATUS, ORGANISERING OG VURDERING AV HELSESTASJON FOR UNGDOM... 11 9.1 BEMANNING... 11 9.2 RESSURSER AVSATT TIL HELSESTASJON FOR UNGDOM... 11 9.3. LOKALER... 11 9.4 STATUS... 11 9.5.UTFORDRINGER... 12 10. INTERNKONTROLL/KVALITETSSIKRING... 12 11. FORSLAG TIL STYRKING AV TILBUDET... 13 12. ORGANISASJONSSTRUKTUR... 13 13. LITTERATUR/KILDER... 14 2
1. INNLEDNING Helsestasjon for ungdom er å betrakte som nykommer i kommunehelsetjenesten. I 1980-årenes innsats mot HIV og aids ble det etablert flere rådgivningskontor, og disse ble starten på det som etter hvert har utviklet seg til prevensjonskontor og senere helsestasjon for ungdom. Kristiansund kommune var tidlig ute med å etablere prevensjonskontor. Allerede i 1978 ble tilbudet etablert i samarbeid med familierådgivningskontoret og Frei kommune. I 1995 ble tilbudet omgjort til helsestasjon for ungdom og flyttet inn i nyoppussede lokaler i Brinchmannsvei 27. Dette var mulig gjennom et nært samarbeid med Sanitetsforeningen, som eier lokalene. Etablering av helsestasjon for ungdom bygger på kunnskap og erfaring om at ungdom trenger en helsetjeneste som er tilrettelagt for deres behov og er på deres premisser, blant annet gratis og lett tilgjengelig. En styrke ved helsestasjon for ungdom er å være en døråpner til andre hjelpetjenester når det trengs. Det er videre utviklet en særlig kompetanse på samliv og seksualitet, forebygging og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner og det å imøtekomme ungdom med psykososiale problemer. Mye tyder på at ungdom synes det er lettere å oppsøke helsestasjon for ungdom enn legekontor. Dette har både med tilgjengelighet, pris og metodikk å gjøre. Helsestasjon for ungdom skal være et supplement til skolehelsetjenesten, ikke en erstatning for denne. Samarbeid med skolehelsetjenesten på ungdomsskoletrinnet og i videregående skole er helt vesentlig. Lokale brukerundersøkelser og lang erfaring viser at tilbudet pr.i dag ikke dekker ungdommens behov. Det er for lange ventetider, vi når ikke guttene i tilstrekkelig grad, og vi har ikke gode nok tilbud til fremmedkulturelle ungdommer eller ungdom med funksjonshemninger. Det er behov for faglig oppdatering og videreutdanning, og det er for lite tid til arbeidsmøter for personalet og utvikling/samkjøring av prosedyrer. Helsestasjon for ungdom i Kristiansund har et høyt antall brukere (over 1000 i 2003) sammenlignet med andre kommuner, og er et vel ansett tilbud blant ungdom og i fagmiljøene. Vi har tett kontakt opp mot sentrale myndigheter, spesielt Sosial- og helsedirektoratet og Fylket. 3
2. PLANGRUNNLAG 2.1 Lovverk: IK 2617; Deler av regelverket som er beskrevet i Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og IK 2700; Veiledning i journalføring i helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjelder også for virksomheten i helsestasjon for ungdom Helsepersonell-loven Smittevernloven Pasientrettighetsloven Folketrygdlovens bestemmelser om takster og refusjoner (fjernet fom.010104) 2.2 Forskrifter m.m. Rundskriv I-4/2003 Om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forskrift av 03.04.2003, nr. 450. St.prp. nr 63 (1997-98) Om opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 Rundskriv 1-4/99 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 (utbygging av kommunale tiltak. Øremerkede midler). Her presiseres det at midlene blant annet skal brukes til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre at alle kommuner bør sikre en lett tilgjengelig helsetjeneste for ungdom. Rundskriv Q-9/99 Om styrking av oppvekstmiljøet for barn og ungdom NOU 1998:18 Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. 2.3 Veiledere IK-2614 Veileder i habilitering av barn og unge IK-2617 Veileder for helsestasjon og skolehelsetjenesten 1998. IK-2700 Veiledning i journalføring i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 4
2.4 Annet IK-2611 Utredningsserie 1-98 Somatiske undersøkelser av barn og unge fra 0-20 år IK-2618 Utredningsserie 4-98 Undersøkelser i helsestasjons- og skolehelsetjenesten IK-2621 Utredningsserie 5-98 Helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge 0-20 år Folkehelserapporten IK-2702 Skriftserie 1-2000 Du bestemmer I-1033B Ansvar og omtanke, strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer I-0995/2B Sammenligningstall for kommunene 2000 (N-Trøndelag, S-Trøndelag og Møre og Romsdal) Q-1015 Satsing på barn og ungdom, Regjeringens mål og innstasområder i statsbudsjettet 2001 Faglige retningslinjer for helsestasjon for ungdom, høringsutkast nov.2001 Metodebok 2000, Klinikk for seksuell opplysning(kso) WHO s metodebok Improving access to quality care in family planning St.melding nr 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid St.melding nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge 2.5 Øvrig planverk Barne- og ungdomsplan for Kristiansund kommune. Revidert 2001. Plan for helsestasjonen; Kristiansund kommune 01-2004 Plan for skolehelsetjenesten, Kristiansund kommune 01-2004 Plan for helsestasjon for gravide, Kristiansund kommune, planforslag 10-2004 Plan for flyktningehelsetjenesten, Kristiansund kommune, planforslag 10-2004 Trafikksikkerhetsplan for Kristiansund kommune. Utarbeidet 2000-2001. Planforslag for samlivsundervisning i grunnskole og videregående skole i Kristiansund kommune. Fullføres i 2004/2005. Opptrappingsplanen for psykisk helse. Psykiatriplan for barn og unge Plan for barneverntjenesten Smittevernplan, Kristiansund kommune, 06-2004 3. UNGDOMS HELSESITUASJON Ungdomsårene regnes som en tid med god somatisk helse og lavt forbruk av helsetjenester. Til tross for jevnt over god helse blant ungdom er det en økende tendens til helseproblemer som gir grunn til bekymring. Disse kan knyttes til forhold som økte krav og forventninger, ustabile oppvekstforhold, sosiale og økonomiske belastninger og ikke minst sårbarhet i en viktig utviklingsfase i livet. Forekomsten av problemer og sykdom er urovekkende: reell økning av depresjon, spiseforstyrrelser, bruk av rusmidler og tobakk, selvmord og selvmordsforsøk, asosial adferd og kriminalitet. 15-20% av ungdommene uttrykker livsproblemer som er så vanskelige at de går utover deres daglige funksjonsevne. God helse i tidlige år er en ressurs for fremtidig helse og helsevaner, og grunnlaget for livsstil etableres tidlig i livet. Ungdom utvikler sin identitet gjennom frigjøring og selvstendighet, og deres metode for å finne ut av livet er ofte preget av risiko og eksperimentering. For ungdom er 5
det viktig å ha et godt sosialt miljø som gir dem sjanse til å prøve ut ulike sider ved seg selv. Måten ungdom mestrer utfordringene på kan ha stor betydning for helsen. Ungdoms fysiske og psykiske helse påvirkes av deres livsvilkår. Det viser seg blant annet at ungdom som velger yrkesrettet utdannelse eller ikke planlegger høyere utdanning, har mindre gunstige adferdsmønstre enn andre. Risikoutsatte barn og unge har en sosial, økonomisk og kulturell bakgrunn som sammen med deres adferd og andre kjennetegn skiller dem ut fra andre grupper av jevnaldrende. De mestrer ikke prestasjonskrav, har vansker med å få innpass og hevde seg på ulike oppvekstarenaer og innfrir ikke normative forventninger til hvordan barn og unge skal fungere i samfunnet. Det dominerende bildet er imidlertid at ungdom er fornuftig, forsiktig og har integrert mye av den helseinformasjonen som voksenverdenen har formidlet. Vi mangler i stor grad lokale data vedrørende ungdoms helsesituasjon, og det må være en prioritert oppgave de nærmeste årene å skaffe en slik oversikt. Fra nasjonal statistikk kan det nevnes noen utviklingstrekk: 3.1 Kosthold Ungdoms kosthold har endret seg betydelig, for eksempel er andelen som drikker cola eller andre sukkerholdige leskedrikker kraftig økende Gjennomsnittlig vekt er økende Andelen unge med diabetes 2 øker betraktelig 3.2 Fysisk aktivitet Det fysiske aktivitetsnivået reduseres i ungdomsårene Ca. 20% i 14-15 årsalder opplyser at de er fysisk aktive mindre enn 1 time pr.uke Økende grad av stillesittende aktiviteter som data og TV 3.3 Tobakk og rus Røyking blant ungdom har økt i 90-årene Lokale undersøkelser viser at det er 13% daglig-røykere i 7.-10.klasse Det er flere jenter enn gutter som oppgir å røyke daglig Gjennomsnittlig forbruk av alkohol har økt sterkt de siste årene, mens andelen som oppgir å ha drukket alkohol i aldersgruppen 15-20 år er uforandret siden 1986, og ligger på 82% Ungdoms syn på bruk og omsetning av andre rusmidler endrer seg. Stadig flere mener at cannabis bør selges fritt Antall dødsfall av overdose viser skremmende tall også blant ungdom. Lokale data viser at 95% av ungdom i 7.-10.klasse aldri har brukt narkotika, under 5% har prøvd noen få ganger og under 0,5% bruker det når de har anledning 3.4 Samliv og seksualitet For mange unge blir fortsatt uønsket gravide Antall aborter i Møre og Romsdal blant tenåringer har gått ned fra 16,9 til 13,6 pr.1000 fra 1999-2003 Antall klamydiatilfeller er økende etter tidligere års nedgang; i 2003 var 16 356 tilfeller registrert på landsbasis Seksuell debutalder er stabil; 17 år for jenter og 18 år for gutter Det er store forskjeller i kunnskapsnivået om seksualitet og samliv. 6
Undersøkelser (blant annet Prosjekt Ressursgrupper, Kristiansund kommune 1994-95) viser at de mest betydningsfulle formidlerne av kunnskap om samliv, seksualitet og prevensjon er annen ungdom og helsepersonell. Ungdom ønsker mer om følelser og holdninger i samlivsundervisningen. 3.5 Ulykker og skader Ungdom er mer risikoutsatt pga. spenningssøkende livsstil Ungdom lar gjerne være å bruke sikkerhetsutstyr som hjelm og redningsvest Økt risiko for trafikkulykker, særlig i russetiden 3.6 Beskyttelsesfaktorer Helsetjenesten har en lang tradisjon for å ha fokus på problemer og risikofaktorer. Utfordringen framover blir å ha fokus på beskyttelsesfaktorer og det å se styrken hos den enkelte ungdom. Individuelle beskyttelsesfaktorer som øker ungdoms motstandskraft er blant annet: intelligens kreativitet høyt aktivitetsnivå utholdenhet empati og gode sosiale evner selvstendighet optimisme evne til problemløsning og impulskontroll Viktige ytre beskyttelsesfaktorer er forhold i familien og omgivelsene: positive relasjoner til familie og venner sosial støtte sosioøkonomiske forhold klare regler og klar struktur Disse individuelle og ytre faktorer virker gjensidig forsterkende gjennom ungdommens utviklingsprosess. 3.7 Kjønnsperspektiv Større undersøkelser viser at gutter og jenter på et relativt tidlig tidspunkt utvikler ulike helsekarrierer og helseproblemer som kan knyttes til deres kjønn eller kjønnsrelaterte livsstilsfaktorer. Guttenes problemer ytrer seg ofte gjennom utagering, mens jentenes reaksjon er nedstemthet og psykosomatikk. Ulike aldre har økt sårbarhet; gutter er vanligvis mest utsatt i 10-12 års alder og jenter i 14-15 års alderen. Det er store kjønnsforskjeller i bruken av helsestasjon for ungdom. Lokal statistikk viser at 95% av brukerne er jenter, kun 5% er gutter. I det videre arbeid må kjønnsperspektivet vektlegges, og kjønnsspesifikke tiltak utvikles og iverksettes. 7
4. STATLIGE FØRINGER/NASJONALE MÅL Formålene for helsestasjons- og skolehelsetjenesten er fastsatt i kommunehelsetjenesteloven og egne forskrifter. Kommunehelsetjenestelovens paragraf 1-2 sier: Landets kommuner skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og almenheten kan gjøre for å fremme egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. Det er pekt på at personalet ved helsestasjon for ungdom skal ha kunnskap om ungdoms helse, hverdag og behov. De skal bidra i systematisk overvåking av forhold som har betydning for ungdoms helsetilstand. Man skal videre legge vekt på brukernes egne synspunkt og valg, både i enkeltmøter mellom ungdom og helsearbeider, i kunnskapsutvikling og beslutningsprosesser og i kvalitetssikring av tjenesten. Forskrift Om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av april 2003, sier: Den nye forskriften legger opp til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal fremstå som et helhetlig tilbud til barn og ungdom 0-20 år 5. FORMÅL OG OPPGAVER VED HELSESTASJON FOR UNGDOM arbeide for å fremme ungdoms totale helse; fysisk, psykisk og sosialt forebygge uønskede svangerskap og abort forebygge seksuelt overførbare infeksjoner skape økt tilgjengelighet til prevensjon gi ungdom god allmenkunnskap om seksualitet og samliv være en pådriver for en bedre seksualundervisning i skolene og generelt i samfunnet bidra til tidlig å identifisere ungdom med risiko og behov vektlegge ungdoms ressurser og muligheter til selv å kunne fremme og bevare sin helse være et lavterskeltilbud, gratis og lett tilgjengelig, sikre anonymitet 6. HOVEDARBEIDSOMRÅDER prevensjonsveiledning veiledning i forbindelse med seksuelt overførbare infeksjoner, graviditet og abort veiledning i forbindelse med somatiske og psykiske problemer, rusbruk samarbeid med skolehelsetjenesten og andre tjenester til ungdom viderehenvisning til andre hjelpeinstanser bidra til en mer helsefremmende livsstil i målgruppene 8
7. KOMMUNALE MÅL FOR HELSESTASJON FOR UNGDOM være et gratis og frivillig tilbud for ungdom fra Kristiansund, Frei og andre nabokommuner samt tilflyttet skoleungdom, primært i aldersgruppen 14-20 år. gi et helhetlig helsetilbud til ungdom, i nært samarbeid med helsestasjon og skolehelsetjenesten og andre tjenester gi tilbud til fremmedspråklige og til funksjonshemmede ungdommer, og andre med spesielle behov ha fortsatt hovedvekt på samliv og seksualitet, herunder prevensjonsveiledning. Dette for å sikre spisskompetanse på feltet være pådriver for bedre informasjon om seksualitet og samliv, både i skolene og lokalsamfunnet for øvrig. videreutvikle tilbudet i samråd med brukergruppen drive etter godkjente planer og statlige retningslinjer, og dokumentere virksomheten i form av blant annet statistikk og årsmeldinger ha et faglig oppdatert og engasjert personale 8. METODER OG TILTAK Helseopplysning Konsultasjon Helseundersøkelser Rådgivning og veiledning Nettverks-skapende arbeid Valg av metode i gjennomføringen av tiltak er avgjørende for kvaliteten på resultatet. Det er nyttig å bruke faglitteratur så vel som egne og andres erfaringer ved valg av metode. Man kan skille mellom metoder og tiltak rettet mot miljøet, og metoder og tiltak rettet mot individ og gruppe. Videre må man skille mellom sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak. 8.1. Helsefremmende versus sykdomsforebyggende strategi Tidligere har hovedfokus vært på det sykdomsforebyggende arbeid. Ved en sykdomsforebyggende strategi skal man se på risikofaktorer og helsetilstand. Man har hovedfokus på patogenesen eller det syke, det som ikke fungerer. En helsefremmende strategi skal se på brukerens ressurser, mestringsnivå og beskyttelsesfaktorer. Man fokuserer på salutogenesen, eller det som gir god helse, det som fungerer. I tråd med nasjonale anbefalinger og vår egen brukerfilosofi, har vi valgt å ha fokus på en helsefremmende strategi. For å iverksette effektive tiltak, kreves lokalkunnskap. Som vist i punkt 3, mangler vi i stor grad lokale data om barn og unges helse- og livssituasjon. Det vil være nødvendig å systematisere eksisterende kunnskap, samt innhente data på de områder hvor dette mangler. Dette kan så danne grunnlag for den lokale helseprofilen, og gjøre det lettere å målrette innsatsen. 8.2.Metoder og tiltak rettet mot miljøet Disse vil fokusere på miljøfaktorer som direkte eller indirekte kan påvirke helsen. Helsestasjon for ungdom bør i samarbeid med skolehelsetjenesten vite hva som rører seg blant barn og unge, og gjerne skaffe seg denne kunnskapen ved oppsøkende virksomhet i større grad enn det 9
som er tilfelle i dag. Dette kan skje ved aktivt å delta på ungdommens arena, eksempelvis Navlen ungdomsklubb. 8.3. Metoder og tiltak rettet mot individ og grupper Helseopplysning Konsultasjon Helseundersøkelser Rådgivning og veiledning Nettverks-skapende arbeid Helsestasjon for ungdom baserer seg i all hovedsak på individuelle konsultasjoner som ungdommen selv tar initiativ til. Disse gir utgangspunkt for både helseopplysning, helseundersøkelse, rådgivning og veiledning. Nettverksskapende arbeid skjer i form av sorggrupper, grupper for unge, gravide og gjennom planlagte grupper for fremmedspråklig ungdom. Helseopplysning har endret karakter fra rene informasjonstiltak til prosjekt og prosessorienterte tiltak der hele individet og dets miljø inkluderes. En vellykket helseopplysning krever kunnskap om det aktuelle tema, livsstilsfaktorer og hva som påvirker menneskers valg. Pedagogiske prinsipper og metodevalg er sentralt. Evaluering av tiltakene er også vesentlig. Helseopplysning for barn og unge kan bestå i: 1. Organiserte gruppetilbud med sikte på både kunnskapstilførsel og erfaringsutveksling. Eksempel på dette kan være røykesluttgrupper og grupper for funksjonshemmede ungdommer med tema pubertet,samliv og seksualitet. 2. Planlagte tilbud til større grupper (klasser, foreldremøter, lærere) for å spre kunnskap/informasjon 3. Planlagte informasjonstiltak overfor store grupper for å sette viktige tema som gjelder barn og unge på dagsorden. Eksempel på dette kan være samlivsundervisning, temauke om homofili, røykfri dag og opplegg vedr. psykisk helse (eks. Venn1.no). 4. Systematisk gjennomførte programmer om for eksempel ulykkesforebygging. Dette gjelder både på individ- og gruppenivå. Konsultasjon er hovedarbeidsformen ved helsestasjon for ungdom. Konsultasjoner foregår hovedsakelig individuelt, men også i grupper. Helseundersøkelser kan bestå av screeningundersøkelse eller målrettet undersøkelse. Screening gjennomføres etter et rutinemessig program, inngår som en del av helseundersøkelsen og følger veldefinerte og standardiserte prosedyrer. Formålet er å kartlegge høy risiko, finne tegn eller symptomer på sykdom eller ervervet eller medfødt funksjonshemming. individuelle behov og individuell risiko. Man bruker mest tid på de med størst behov, og unngår å bruke tid på helseproblemer som er kjent/undersøkt. Pr.i dag er klamydiatesting det nærmeste man kommer screening ved helsestasjon for ungdom. Rådgivning og veiledning skal være kunnskapsbasert og i tråd med brukernes ressurser og utvikling. Helsepersonell kan inneha ulike roller i forhold til brukeren; ekspertrollen hvor man gir kvalifiserte råd til foreldre om hvordan de skal håndtere en gitt situasjon, eller man kan inneha konsulentrollen. Man vektlegger da åpen kommunikasjon basert på det barn, unge eller foreldre ønsker å ta opp. Veilederrollen legger til rette for at den som veiledes selv oppdager og lærer. De beskriver sitt problem, og sammen med helsepersonell kommer de fram til en mulig løsning for mestring av situasjonen eller problemet. 10
Nettverksskapende arbeid drives gjennom gruppevirksomhet. Eksempler på dette kan være grupper for unge gravide, sorggrupper eller pubertetsgrupper. I grupper kan ungdommene dele opplevelser og erfaringer, og øke sine kunnskaper om hvordan man kan mestre ulike situasjoner og problemer. De utvikler bevisstheten om egne meninger og kunnskapen om hva som påvirker dem. 9. STATUS, ORGANISERING OG VURDERING AV HELSESTASJON FOR UNGDOM Helsestasjon for ungdom er en del av virksomheten helsetjenesten. Sjefhelsesøster er faglig leder for tjenesten og ansvarlig for den daglige driften. Virksomhetsleder er administrativt ansvarlig og kommuneoverlegen, eller den han bemyndiger, er medisinsk faglig rådgiver. 9.1 Bemanning Tilbudet er åpent 4 timer pr.uke, og bemannes pr.tiden av fire helsesøstre og en lege fra Kristiansund kommune samt to helsesøstre fra Frei kommune. I evt.perioder med mannlig lege, benyttes også fullmektig fra helsestasjonen i forbindelse med gynekologiske undersøkelser. 9.2 Ressurser avsatt til Helsestasjon for ungdom Helsestasjon for ungdom har eget budsjett. Frei kommune bidrar dessuten med en årlig sum til driften. Hovedtyngden av utgifter går til lønn og medisiner. Vi har i mange år hatt en rutine på utdeling av tre måneders gratis prevensjon til førstegangsbrukere. Fom. 2002 har staten gått inn med tilbud om gratis p-piller til jenter under 19 år, slik at denne utgiftsposten forventes å reduseres kraftig. En viktig inntektskilde har vært trygderefusjoner. Fra mai-04 ble disse fjernet, noe som innebærer et økonomisk tap på ca. 100.000,- pr.år. Fortsatt vil vi tilby gratis kondomer, men dette dekkes også i hovedsak av staten. Det er behov for økte midler til lønn, for å kunne utvide åpningstiden og tilbudet til ungdommen. 9.3. Lokaler Som nevnt i innledningen, holder vi til i relativt nyoppussede lokaler. Disse er strategisk plassert i forhold til byens største videregående skole. Lokalene ligger noe utenfor sentrum, noe vi ser på som en fordel. Kommunikasjonsmulighetene er gode, og avstandene korte til øvrige ungdomstilbud. Lokalene har grei tilgjengelighet også for funksjonshemmede. Det er behov for større lagerplass, større vente-/grupperom, samt toalett med skjermet inngang fra helsesøster-/legekontor. Toalett må på sikt tilpasses funksjonshemmede. 9.4 Status Helsestasjon for ungdom har et godt renomme både blant ungdom, blant kommunens ledelse og hos samarbeidspartnere. De ansatte har lang erfaring fra denne typen arbeid, og bred kompetanse. Brukerne kommer i hovedsak med spørsmål relatert til samliv og seksualitet, men ofte dukker andre problemstillinger opp etter hvert som ungdommen har blitt kjent med og trygge på fagpersonalet som arbeider der. Det er svært stor pågang og lang ventetid, noe som gjør at en del ungdom ikke får tilbud til rett tid. 11
Det er etablert et godt samarbeid med skolehelsetjenesten både på grunnskolen og i videregående skole. Ungdom viderehenvises til PPT, BUP, VOP og øvrige avdelinger ved Kristiansund sykehus eller andre sykehus i helseregionen. Det ble i løpet av 2001 etablert tilbud om sorggrupper for ungdom. Samlivsundervisning for elever i 9.ende (10ende) klasse både fra Kristiansund og Frei, foregår på helsestasjon for ungdom. Det gis tilbud om kurskvelder vedr. tenåringstid, pubertet og seksualitet for funksjonshemmede ungdommer. En tverrfaglig gruppe med elever, lærere og helsepersonell var nedsatt for å utarbeide en plan for samlivsundervisningen i Kristiansund kommune. Dette arbeidet er ikke fullført, men bør startes opp igjen. Samtlige helsesøstre har høsten 2002 deltatt på 6-dagers etterutdanningskurs i temaene samliv, seksualitet og prevensjon i forhold til rekvireringsrett for p-piller til unge kvinner. I 2004 har vi gjennom prosjektmidler, hatt et tilbud ved Navlen ungdomsklubb 2 timer pr.uke. Dette har vært bemannet av helsesøster. Tilbudet skal evalueres ved utgangen av 2004. 9.5.Utfordringer Å utvide tilbudet i tråd med ønsker fra brukerne, det vil si økt åpningstid og eget tilbud for gutter. Dette vil kunne kreve at vi sikrer oss stabile, mannlige fagpersoner Personalet bør få anledning til å videreutdanne seg innenfor flere fagfelt, så som sexologi, rus og psykisk helse Å sikre tid til fagutvikling for alle ansatte, eksempelvis i form av felles undervisningsdager Videreutvikling av målrettede tiltak som for eksempel sorggrupper, grupper for fremmedkulturell ungdom Gjøre tilbudet enda bedre kjent blant ungdom og nye samarbeidspartnere Opprettholde helsestasjon for ungdom som et gratis lavterskeltilbud med stor tillit i ungdomsgruppen 10. INTERNKONTROLL/KVALITETSSIKRING Det finnes egen prosedyreperm for helsestasjon for ungdom. Denne finnes i papirversjon samt i dataversjon. Denne gjennomgås årlig, og revideres ved behov. For øvrig følges WHO s metodebok Improving access to quality care in family planning og KSO s metodebok. Helsestasjon for ungdom følger ellers sentrale og kommunale forskrifter om internkontroll og kvalitetssikring. Avviksregistrering gjøres i henhold til kommunens helse-miljø og sikkerhetsplan (HMS) samt egne prosedyrer for dette. Journalføring gjøres pr.i dag på papir, men overgang til elektronisk pasient journal (EPJ) vurderes. 12
11. FORSLAG TIL STYRKING AV TILBUDET Utvidet åpningstid; denne bør utvides til minimum 2 ettermiddager pr.uke Egen åpningsdag bare for gutter; eks. 2 ettermiddager pr.måned, evt. andre kjønnsspesifikke tilbud (bruke internett, dataspill osv.) Utvikle tilbud til fremmedspråklig ungdom Videreutvikle tilbudet til funksjonshemmede ungdommer Sikre kompetanse hos personalet; med interne fagdager og etter- og videreutdanningstilbud Tilknytte seg andre faggrupper, eksempelvis psykolog, fysioterapeut, fagperson med spesialkompetanse på rus. Dette kan gjøres på timebasis eller gjennom egne prosjekt. Fortrinnsvis etablere Familiens Hus, hvor helsestasjon for ungdom inngår som en naturlig del av tilbudet Vurdere overgang til EPJ (elektronisk pasient journal) Få etablert funksjonelt telefonsystem, og videreutvikle egen nettside med svartjeneste 12. ORGANISASJONSSTRUKTUR Kommunens helsetjenester er organisert i et eget virksomhetsområde med egen virksomhetsleder direkte underlagt rådmann/ kommunalsjef. Virksomheten er videre delt inn i 3 hovedområder med hver sin faglige leder. (Kommuneoverlege, sjefhelsesøster, sjeffysioterapeut). Sjefhelsesøster har det faglige ansvar for helsestasjon, skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom, vaksinasjonskontor, helsetilbud for flyktninger og helsestasjon for gravide. Det vises for øvrig til kommunens nettsider hvor organisasjonskart er presentert, www.kristiansund.kommune.no 13
13. LITTERATUR/KILDER 1 Forskrift om kommunens helsefremmende og Helsedepartementet forebyggende arbeid i h.stasjons- og skoleh.tjenesten 2 Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Statens Helsetilsyn s veiledningsserie 3 Veileder i habilitering av barn og unge Statens Helsetilsyn s veiledningsserie 4 Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i Statens Helsetilsyn s veiledningsserie barnehager og skoler m.v. 5 Veileder for individuell plan 2001 Sosial- og helsedepartementet 6 Somatiske undersøkelser av barn og unge fra 0-20 år Statens Helsetilsyn s utredningsserie 7 Undersøkelser i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Statens Helsetilsyn s utredningsserie 8 Helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og Statens Helsetilsyn s utredningsserie unge 0-20 år 9 Ansvar og omtanke, strategiplan for forebygging av hiv og sos Sosial- og helsedepartementet 10 Satsing på barn og unge, samlet oversikt Barne- og familiedepartementet 11 Tverrfaglig samarbeid i praksis Kari Glavin og Bodil Erdal, Kommuneforlaget 12 Forskning og fagutvikling i forebyggende helsearbeid Den norske Lægeforening blant barn og unge, rapport 2001 13 Sammenligningstall for kommunene 2002 Sosial- og helsedepartementet 14 Kva er eit godt lokalsamfunn? Verdikommisjonen 15 Folkehelserapporten 1996 Sosial- og helsedepartementet 16 Faglige retningslinjer for helsestasjon for ungdom, Sosial- og helsedepartementet høringsutkast november 2001 17 Klinikk for seksuell Opplysning s metodebok 2002 KSO 18 Improving access to quality care in family planning WHO s metodebok
15