Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Like dokumenter
Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)

Familietilfredshet med omsorgen I Intensivavdelingen («FS-ICU 24R») Hvor godt ivaretar vi den?

mening. Vennligst bruk om ditt

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørendetilfredshet FS-ICU NIR 2015 basallinjemåling n=325. Familiemedlem som har besvart

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

v Et pilotprosjekt ved Intensivavdelingen, Stavanger Universitetssjukehus v Såkornmidler 2011

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Brukerundersøkelse Barne og ungdomsklinikken 2018

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

Generelle spørsmål om deg som pårørende

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Pasienters erfaringer med norske sykehus i Resultater for Sykehuset i Vestfold. PasOpp rapport Nr

Pårørendes rolle i sykehjem

Velkommen til Intensiv

Pasienters erfaringer med norske sykehus i Resultater for Klinikk Kirkenes. PasOpp rapport Nr

Pasienters erfaringer med norske sykehus i Resultater for Stavanger universitetssjukehus. PasOpp rapport Nr

Pasienters erfaringer med norske sykehus i Resultater for Vestre Viken HF. PasOpp rapport Nr

Pasienters erfaringer med norske sykehus i Resultater for Sykehuset Østfold. PasOpp rapport Nr

Pasienters erfaringer med norske sykehus i Resultater for Private institusjoner Helse Sør-øst. PasOpp rapport Nr

Underernæring hos eldre personer

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken Utarbeidet av: Oddvar Solli

Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten

Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien

Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse

Sesonginfluensavaksine: Dekningsgrad, kunnskap og holdninger blant helsepersonell i intensivseksjonene ved et universitetssykehus i Norge

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Pasienterfaringsundersøkelse ved HSR, revmatologisk sengepost

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

VIP Prosjektet. Erfaringer fra Stavanger-regionen. Svein R. Kjosavik Spesialist i allmennmedisin, ph.d.

Til deg som nylig har vært på sykehus

Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Vår 2015

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Alvorlighet som prioriteringskriterium - hva mener folk flest?

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring

Diabetes i hjemmesykepleien

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Forelesning 13 Analyser av gjennomsnittsverdier. Er inntektsfordelingen for kvinner og menn i EU-undersøkelsen lik?

"En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi?

Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

BRUKEROPPLEVD KVALITET PASOPP-RAPPORT NR 2018: 45. Lovisenberg Diakonale Sykehus

Minoriteters møte med helsevesenet

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

I klartekst betyr vel det at Helsetilsynet ikke lenger ønsker å ha noe ansvar for gjennomføring av denne

Fødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Studiebesøk til Kaunas University of Medicine, Faculty of Nursing

Aurskog-Høland og Rømskog legevakt. Undersøkelse om pasienters erfaringer med bruk av legevakten

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Pasientveiledning Lemtrada

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

FÅR ELDRE INTENSIVPASIENTAR MINDRE BEHANDLING ENN ANDRE?

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Pasienters erfaringer med norske sykehus i Resultater for OUS Hjerte-, lungeog karklinikken. PasOpp-rapport Nr

Body Awareness Rating Questionnaire

Ensomhet blant brukere av hjemmesykepleie

Holdningsstudie for Reform 2017

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,

SENTER FOR ELDREMEDISIN

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

Brukerundersøkelse i Medisinsk poliklinikk 2012

Konfidensielt Spørreskjema Søknad om terapi hos samtaleterapeut under utdanning ved HumaNova Utdanning AS

Pasienters erfaringer med norske sykehus i Resultater for Sykehuset Innlandet Lillehammer. PasOpp rapport Nr

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Masteroppgaven Operasjonssykepleiernes intraoperative omsorg for pasienter ved åpen hjertekirurgi

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS

Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse

2018 Svarprosent: 81% Antall besvarelser: 208 Årsrapport

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Transkript:

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap Medforfattere: May Solveig Fagermoen, sykepleier, PhD Anners Lerdal, sykepleier, Dr. philos G. Høghaug. Oslo 10.09.10 1

Bakgrunn Å få en av sine familiemedlemmer eller nære venner innlagt ved en intensivavdeling kan oppleves både stressende og angstfylt. De fleste innleggelser er øyeblikkelig hjelp. Pasientens tilstand kan være livstruende. Miljøet er preget av avansert teknisk utstyr for overvåking og behandling. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 2

Studier av den psykiske helse til besøkende til pasienter ved intensivavdelinger har vist forekomst av angst hos 42-73,4% og depressive symptomer hos 16-35%. (Anderson WG et.al. 2008, Pochard F et.al. 2005, Azoulay E et.al. 2004, Jones C et. al. 2004, Pochard F et.al. 2001). Post traumatisk stresslidelse (PTSD) er rapportert hos 15-20% fra pårørende av kritisk syke pasienter som har vært innlagt ved intensivavdeling. (Rattray JE, et.al 2005, Cuthbertson BH, et.al. 2004). G. Høghaug. Oslo 10.09.10 3

Pårørende er ingen homogen gruppe og kan ha ulike behov. For å få et mer nyansert bilde av pårørende ønsket vi å vurdere pårørendes beskrivelser av egne behov. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 4

Studiens hensikt Å undersøke sammenhengen mellom besøkenes demografiske variabler (alder, kjønn, utdanning) og deres relasjon til pasienten i forhold til behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse. Spørreundersøkelsen ble gjennomført fra mars 2008 - januar 2009. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 5

Metode Tverrsnittstudie med utforskende design. Inklusjonskriteriene; Ligget ved intensivavdelingen 72 timer eller mer. Aldersgrense >16 år. At den besøkende forsto skriftlig norsk. Det var ingen begrensninger for hvor mange besøkende som ble rekruttert fra hver pasient. Det ble ikke rekruttert besøkende til pasienter som døde under oppholdet ved intensivavdelingen. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 6

Etiske overveielser Personvernombudet for forskning. Konkluderte at studien var anonym og derfor ikke meldepliktig. Regional komité for medisinsk forskningsetikk (REK) ble forespurt. Spørreundersøkelsen omfattet ikke deres mandat og det var således ikke nødvendig å søke REK. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 7

Spørreskjema Instrumentet Critical Care Family Needs Interventory (CCFNI). Sosio-demografiske data. Åpne spørsmål om eventuelt andre behov, positive / negative opplevelser og om de mottok noen form for skriftlig informasjon. 146 spørreskjemaer ble delt ut til besøkende til 74 pasienter. 62 (42.5%) skjemaer ble utfylt og returnert. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 8

Critical Care Family Needs Inventory (CCFNI) Molter lanserte spørreskjema første gang i 1979 i artikkelen av 45 spørsmål. Det er sumskåre og skåre for 5 underdimensjoner: Støtte Omsorg Informasjon Sosial nærhet Bekreftelse G. Høghaug. Oslo 10.09.10 9

Critical Care Family Needs Inventory (CCFNI) Ikke viktig Litt viktig Viktig Veldig viktig 1. Å få vite forventet forløp 2. Å få snakke med legen hver dag 3. Å få komme på besøk når som helst 4. Å føle det er håp 5. Å snakke med samme sykepleier hver dag 6. Å få oppriktige svar på spørsmål 7. Å ha tilgang på god mat på sykehuset G. Høghaug. Oslo 10.09.10 10

Analysen Lineær regresjonsanalyse ble benyttet til å utforske forholdet mellom de besøkendes alder, kjønn, formell utdanning, arbeidsstatus og deres forhold til pasienten. Cronbach's alpha ble benyttet for vurdering av de fem sub-skalaene. SPSS for Windows versjon 15.0 ble benyttet for statistisk analyse. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 11

Resultater De fleste besøkende var barn av pasienten. Nær 70% av de besøkende var 50 år eller yngre. Mer enn 80% av pasientene ble innlagt som øyeblikkelig hjelp. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 12

Demographic characteristics, hospitalization and length of hospitalization ICU of the sample Variables N (%) Age groups (years) 16-20 1 (14.5) 21-30 8 (1.6) 31-40 13 (21.0) 41-50 15 (24.2) 51-60 14 (22.6) 61-70 6 (9.7) 5 (8.1) Sex Women 36 (58.1) Men 26 (41.9) Level of formal education 28 (45.2) Education > 13 years 34 (54.8) Work status Paid work 46 (74.2) Not paid work 15 (24.2) Variables N (%) Hospitalization Acute 51 (82.3) Elective 9 (14.5) Unknown 2 (3.2) Length of hosp. ICU 3days 7 (11.3) 4-7 days 28 (45.2) 8-14 days 18 (29.0) 3 weeks 6 (9.7) 4 weeks 2 (3.2) 2months > 1 (1.6) Relationship to the patients Partner 16 (25.8) Daughter /Son 24 (38.7) Mother/Father 6 (9.7) Sister/Brother 7 (11.3) Friend 5 (8.1) Others 3 (4.8) G. Høghaug. Oslo 10.09.10 13

Støtte Besøkende med lavere formell utdanning rapporterte mer behov for støtte enn de med høyere utdanning. Besøkende til pasienter med kortere liggetid ved intensivavdelingen trengte mer støtte enn besøkende til pasienter med lengre sykehusopphold. Besøkendes alder, relasjon til pasienten og lønnet eller ulønnet arbeid var ikke var relatert til forskjeller i behov for støtte. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 14

Komfort Yngre besøkende, kvinner og de med lavere utdanning rapportert mer behov for komfort enn eldre besøkende, menn og de med høyere utdanning. De besøkendes arbeidsstatus, eller forholdet til pasienten, var ikke relatert til forskjeller i behov for komfort. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 15

Informasjon Yngre besøkende rapporterte høyere behov for informasjon enn eldre besøkende. De besøkendes kjønn, deres formelle utdanning, arbeidsstatus og forholdet til pasienten var ikke relatert til besøkendes behov for informasjon. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 16

Sosial nærhet Yngre besøkende rapporterte et høyere behov for sosial nærhet enn eldre besøkende. Besøkende til pasienter med kortere opphold ved intensiv rapporterte høyere behov av sosial nærhet enn besøkende til pasienter med lengre sykehusopphold. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 17

Bekreftelse Lavere alder, kvinner og lavere utdanning viste en direkte sammenheng med behovet for mer bekreftelse. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 18

Alder Besøkende med lavere alder rapporterte høyere behov for komfort, informasjon, nærhet og trygghet enn de med høyere alder. Delvis samsvarende; Lee LYK et.al. 2003. Motstridende ift komfort; Delva D et.al. 2002, Bijttebier P et.al. 2000. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 19

Kjønn Med unntak av kvinner som rapporterte mer behov for komfort enn menn, fant vi ingen forskjeller i besøkendes behov i forhold til kjønn. Identisk med Delva D et.al. 2002. Lee LYK et.al. 2003 fant ikke forskjell mellom kvinner og menn i forhold til noen av de fem behov. Rukholm E et.al.1991 rapporterte høyere behov for menn på alle sub-skalaer sammenlignet med kvinner. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 20

Formell utdanning Besøkende med lavere formell utdanning har oppgitt et større behov for støtte, komfort og nærhet enn de med høyere utdanning. Indentisk med studiene; Lee LYK et.al. 2003, Delva D et.al. 2002, Bijttebier P et.al.2000 og Chartier L et.al.1989. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 21

Relasjon til pasienten Ingen signifikant forskjell ble identifisert mellom behov og forhold til pasienten i denne studien. Identisk med Lee LYK et.al. 2003. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 22

Lengden på oppholdet ved intensivavdelingen 56,5 % av pasientene hadde ligget syv dager eller mindre ved intensiv når spørreskjemaet ble besvart. Våre funn viser at besøkende til pasienter med kortere sykehusopphold trengte mer støtte og nærhet enn besøkende til pasienter med lengre sykehusopphold. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 23

Konklusjon Sykepleiere og leger bør være bevist på alder, kjønn og hvilken utdannelse besøkende har når de gir hjelp, støtte og informasjon. Spesiell oppmerksomhet bør gis til yngre besøkende, kvinner og de med lavere formell utdannelse. G. Høghaug. Oslo 10.09.10 24