Dato: 20. juli 2010 Byrådssak 1302/10 Byrådet KLP Forsikring som pensjonsleverandør for en del ansatte i Bergen kommune GOMI SARK-0870-200900099-62 Hva saken gjelder: KLP Forsikring er en av kommunens pensjonsleverandører. Selskapet har i møte 16.4.2010 tatt opp spørsmål om valg av investeringsprofil for kommunens pensjonsmidler samt å erstatte løpende finansiering av servicepensjoner med en engangspremie. Servicepensjoner er knyttet til pensjonsrettigheter før 1977 og er beskrevet i i bystyresak nr. 7 i 1975 og nr. 69 i 1977. I brev av 8.7.2010 har kommunen mottatt et konkret tilbud fra selskapet. Engangspremien er pr 30.6.10 beregnet til 9,7 mill kr. Endelig beløp vil kunne bli justert fram til dato for avtaleinngåelse dersom byrådet takker ja til tilbudet. Endringen vil neppe bli vesentlig. Vedtakskompetanse: Fullmaktsreglementer vedtatt av bystyret 24. april 2006 (b-sak 102-06). Endret av bystyret 10. desember 2007 i sak 297-07, 28. april 2008 i sak 74-08 og 24. juni 2009 i sakene 149-09 og 153-09. Byrådets vedtakskompetanse framgår av reglementets del 2: 2 litra a. Byråden for finans, konkurranse og omstilling innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1) Bergen kommune opprettholder ordningen med at ansatte på åtte navngitte kommunale sykehjem fortsatt meldes inn i felles kommunal pensjonsordning i KLP Forsikring når de tiltrer stilling i kommunen. 2) Bergen kommune aksepterer tilbud fra KLP Forsikring om engangspremie til finansiering av servicepensjoner som er opptjent før 1.1.1977. Premien bokføres som pensjonspremie. 3) Bergen kommune aksepterer tilbud fra KLP Forsikring om å inngå fem- årig forvaltningsavtale for pensjonsmidler i felles kommunal pensjonsordning. Det forutsettes balansert portefølje. Liv Røssland byråd for finans, konkurranse og omstilling 1
Saksutredning: KLP Forsikring (KLP) er pensjonsleverandør for 2.800 ansatte i byrådsavdeling for helse og inkludering. Vel halvparten av disse er sykepleiere med lovfestet pensjonsordning som administreres av forsikringsselskapet. I tillegg har også noen få leger pensjonsordning i KLP samt alle ansatte ved følgende kommunale sykehjem: Ladegården sykehjem Øvsttunheimen Løvåsen sykehjem Storetveit sykehjem Frieda Fasmer Minne Mildeheimen Florida Sykehus Midtbygda sykehjem Med unntak av sykepleierne er ansatte ved disse sykehjemmene medlemmer av felles kommunal pensjonsordning. Denne ordningen tilsvarer pensjonsordningen i Bergen kommunale pensjonskasse (BKP). Etter forutgående drøfting med arbeidstakerne i samsvar med hovedtariffavtalen kapittel 2.1.8 er det ingen formelle hindre for at KLP medlemmene flyttes over til BKP. Av økonomiske årsaker frarådes dette. I neste avsnitt begrunnes synspunktet. Økonomisk vurdering av å flytte medlemmene i fellesordningen over til BKP: Nøkkelopplysninger om medlemsbestanden i KLPs fellesordning for kommuner pr 16.4.10: Bergen kommune Hordaland KLP - total Gjennomsnittsalder 44,13 45,54 45,49 Gj.snitt pensjonsgrunnlag i kr pr aktiv medlem 267.041 287.974 295.417 Gj.snitt pensjonsgrunnlag i kr pr årsverk 350.396 356.410 356.539 Gj.snitt deltidsprosent 76,2 % 80,9 % 82,9 % Uføreandel 18,6 % 12,7 % 13,7 % Uføreandel årsverk 17,2 % 10,6 % 11,0 % Kvinneandel 88,7 % 81,7 % 76,7 % Antall aktive 1.382 7.305 168.891 Tabellen viser at det er betydelige avvik mellom medlemsbestanden i Bergen kommune og KLP som helhet. - Bergen kommune har høyere kvinneandel enn gjennomsnittet. Dermed er det høyere forventet levetid for medlemmene fra Bergen enn for landsgjennomsnittet, og kostnadene øker tilsvarende. - Bergen kommune har høyere uføreandel enn gjennomsnittet. Dette gir betydelig høyere kostnader enn gjennomsnittet. - Bergen kommune har lavere deltidsprosent enn gjennomsnittet. Samordningsfradragsreglene mellom tjenestepensjon og folketrygd innebærer i de fleste tilfeller økt belastning på tjenestepensjonsordningen. - Litt lavere gjennomsnittsalder i Bergen kommune og lavere lønnsnivå enn gjennomsnittet i kommunal sektor reduserer kostnadsulempen. 2
Hjelpepleiere og renholdere har lavere aldersgrense (65 år) enn gjennomsnittet i kommunene. Fordi andelen hjelpepleiere - og trolig også renholdere - er høyere på sykehjem enn i annen kommunal virksomhet, medfører økt andel av ansatte med lav aldersgrense høyere pensjonskostnader. Felles kommunal pensjonsordning i KLP er en utjevningsordning der alle kommuner inngår i samme risikofelleskap. Sammensetningen av Bergen kommunes medlemsbestand er ugunstig og medfører merkostnader sammenlignet med gjennomsnittet. Disse kostnadene fordeles imidlertid på alle kommuner i risikofelleskapet i samsvar med reglene i hovedtariffavtalen. Dersom medlemmene hadde blitt flyttet til BKP, ville dette gitt høyere kostnader og høyere pensjonspremie. Pensjonspremier i 2010 Premie i 2010 i prosent av pensjonsgrunnlaget: BKP KLP Arbeidsgiverpremie ekskl. reguleringspremie 8,26 % 8,33 % Reguleringspremie for årets lønns og G- vekst 5,60 % 10,45 % Sum 13,86 % 18,78 % Tabellen viser at premieforskjellen er knyttet til anslaget for årets reguleringspremie. Reguleringspremie er en gjetning på pensjonsvirkningen av årets lønnsvekst og endring i folketrygdens grunnbeløp. Disse størrelsene blir kjente senere i sommer, og deretter vil avregning bli foretatt. Da vil det bli omtrent lik reguleringspremie i prosent av pensjonsgrunnlaget i både BKP og KLP. Servicepensjoner tidligere ansatte ved sykehjem Oppgavefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune har med ujevne mellomrom blitt endret. Per 1.1.1977 overtok Hordaland fylkeskommune ti sykehjem fra Bergen kommune og de ansatte ble innmeldt i KLP fra 1.1.1977. Sykehjemmene var: Engen, Fredheim, Ladegården, Sandviken, Mildeheimen, Øvsttunheimen, Frieda Fasmer Minne, Fyllingsdalen, Midtbygda og Storetveit sykehjem. I forbindelse med overføringen ble det inngått en avtale. Det siteres fra avtalens 3: "Personalet i dei reine, kommunaleeigde sjukeheimane vert fylkeskommunale arbeidstakarar.arbeidstakarane vert innlemma i den felles kommunale pensjonsordning i KLP med verkand frå 1. januar 1977 eter gjeldande reglar og føresegner. For tenestetid før 1. januar 1977 heftar den einskilde kommune for de pensjonsrettane som den einskilde arbeidstakar har krav på." Forutgående tjenestetid i Bergen kommune ble ikke overført til KLP, og det ble følgelig ikke foretatt overføring av pensjonsmidler. Den praksis som valgt fremgår av B. sak 7 i 1975: Det siteres: "Ved inntrådt pensjonstilfelle forutsettes at KLP melder fra til Bergen kommunale pensjonskasse som refunderer til KLP den brøkdel av pensjonen som faller på Bergen kommune i henhold til forangående. 3
En kan nevne at kommunens forpliktelser først blir aktuelle ved inntrådte pensjonstilfeller, og det er meget vanskelig å antyde størrelsen på forpliktelsene." I dag, vel 33 år senere, omfatter ordningen 164 pensjonister, 24 som fortsatt er yrkesaktive og 8 med oppsatte rettigheter. Belastet beløp i februar måned var kr 133.812. Ut over dette tilkommer et honorar til KLP på kr 7.333 per måned. Anslått årlig refusjonsbeløp er for tiden kr 1,7 mill. Kravet sendes Bergen kommunale pensjonskasse. Pensjonskassen har i varierende grad sendt kommunen krav om dekning av sine utlegg, men kommunen har nylig mottatt refusjonskrav for de siste tre år. KLP har sendt tilbud til Bergen kommune om å erstatte finansieringen av løpende servicepensjoner gjennom at kommunen betaler engangspremie kr 9.709.643,- Tilbudet vurderes som gunstig for alle parter fordi: - Kommunen får rabatt i forhold til å betale løpende premie fordi kommunen slipper å betale for sin andel av samlet tjenestetid for de som har full opptjeningstid i KLP (30 år.) - Medlemmene får økt sikkerhet for å få riktig pensjon siden en da vil slippe å følge opp hver sak manuelt. - Den administrative oppfølgingen i KLP blir dermed mer effektiv. - Ved at pensjonsforpliktelsene dekkes gjennom innbetaling til pensjonsfond, lettes arbeidet ved skifte av pensjonsleverandør. Hordaland fylkeskommune har valgt Vital Forsikring A S som leverandør. Flytting av pensjonsavtaler gjør det vanskelig å beholde utbetalingen av servicepensjonen i KLP. Regnskap og budsjettmessig behandling Engangspremien bokføres sentralt som pensjonspremie og vil inngå ved beregningen av premieavvik. Den regnskapsmessige belastningen fordeles over de neste 15 år. Valg av investeringsalternativer for pensjonsmidler. Endringer i pensjonslovgivningen medfører at kommunene selv beslutter risikoprofilen for pensjonsmidlene. Midlene skal fortsatt forvaltes av forsikringsselskapene og inngår ikke i kommunens finansforvaltning. Ved årsskiftet utgjorde pensjonsmidlene i felles kommunal pensjonsordning kr 896,5 mill (eksklusiv tilleggsavsetninger og kursreserver.) Det er tre aktuelle investeringsprofiler for pensjonsmidlene: - KLP Balansert portefølje (som de fleste kommuner ha valgt) - KLP Offensiv portefølje (som Bergen kommune har hatt de siste to år) og - KLP Balansert portefølje med flerårig (5 års) forvaltningsavtale Kommunen har i dag KLP offensiv portefølje. I perioder med fall i aksjekursene medfører offensiv portefølje at det skal mindre kursfall til før aksjer selges. Det skal dessuten mindre kursstigning til før aksjer kjøpes. Markedsuro de siste år har derfor ørt til at offensiv portefølje har gitt meravkastning både i 2008 og i 2009 (henholdsvis 0,5 % og 0,3 % poeng) 4
sammenlignet med balansert portefølje. Høyere finansavkastning har ført til lavere netto pensjonskostnader i kommunens driftsregnskap. Gjeldende avtale med KLP har ett års tidshorisont, og garantert rente fra selskapet er 3 % p.a. Kommunen betaler premie for rentegarantien. Offensiv portefølje har betydelig høyere rentegarantipremie (for tiden 0,34 % av midlene) enn de balanserte porteføljene. Dagens lovgivning åpner for flerårige avtaler, også kalt "særskilt investeringsportefølje" (jf. forsikringsvirksomhetsloven 9-18 og kapittel 6 i forskrift til forsikringsloven). Avtale om særskilt investeringsportefølje innebærer at den garanterte rente fra selskapet i gjennomsnitt skal være 3 % p.a., men vilkåret behøver ikke være oppfylt hvert av årene i avtaleperioden. Lengre investeringshorisont og like regler for "hold til forfall obligasjoner" jevner ut avkastningen og reduserer tapssannsynligheten. Dermed kan aksjeandelene økes, men til samme lave rentegarantipremie som i balansert portefølje. Ikke alle fem års perioder gir økt avkastning ved økt aksjeandel selv om dette er det vanligste utfallet. På den annen side må kommunen forplikte seg til å betale ekstrapremie dersom år med negativ eller svært lav avkastning har medført at bufferavsetningene er brukt opp. Bufferavsetningene kan bare brukes til å dekke deler av et eventuelt renteunderskudd og bygges normalt opp gjennom avkastning utover den garanterte rente. Slik avkastning kan også brukes til tilleggsavsetninger. Disse avsetningene kan bare brukes til å dekke manglende renteavkastning mellom 0 % og den garanterte rente på 3 % p.a. Dersom kommunen velger å skifte pensjonsleverandør i avtaleperioden, vil det påløpe ekstrakostnader. Når det gjelder regler om flytting av midler mellom de ulike investeringsalternativene skriver KLP i mail av 1.6.2010: 1. "Behandling av kursreserver ved flytting Overgang fra kollektivporteføljen til investeringsvalg er å betrakte som en ordinær flytting. Det legges derfor ordinære flytteregler til grunn. Slik regelverket er i dag, vil selskapene kunne holde igjen kundens andel av kursreguleringsfondet, begrenset til 2 pst. av premiereserven. Dvs. at kunden ved flytting får med seg kursreserver utover 2 pst. av premiereserven. Disse midlene skal inngå som tilleggsavsetninger i ny ordning (evt. medgå til å dekke opp underdekning i ordningen). Ved eventuell flytting tilbake til kollektivporteføljen, vil kunden igjen få andel i kursreguleringsfondet. 2. I investeringsvalgordninger sier regelverket at det er tilleggsavsetningene som skal benyttes først i år der avkastningen ikke er tilstrekkelig til å dekke den garanterte renten. Deretter benyttes bufferavsetningen. Dette blir litt motsatt i forhold til kollektivordningene der det normalt vil være et kursreguleringsfond som tar førsterisikoen. Slik regelverket er, betyr dette at kunden kan ha godt med risikokapital i form av bufferavsetning/premiefondsmidler, men lite tilleggsavsetninger dersom man har måttet bruke tilleggsavsetninger i perioden. Det legges derfor opp til at det bygges tilleggsavsetninger min. på nivå med det som bygges i kollektivordningene for å redusere sannsynligheten for at kundens tilleggsavsetninger er brukt opp/sterkt redusert ved utgangen av avtaleperioden. Dersom kunden skulle ønske å gå tilbake til kollektivporteføljen etter avtaleperiodens utløp, vil det være gunstig å ha tilleggsavsetninger bl.a. av hensyn til størrelsen på rentegarantipremien." 5
Neste tabell viser hvordan pensjonsmidlene i Bergen kommunale pensjonskasse (BKP), KLP offensiv portefølje og KLP balansert portefølje var investert pr 31.12.2009. KLP flerårig viser andeler pr 31.3.10. Aktivaallokering pr 31.12.2009 BKP KLP offensiv KLP balansert ett årig KLP flerårig og balansert Pengemarked 3 % 5 % 7 % 14 % Utlån og andre fordringer 1 % 12 % 14 % 0 % Omløpsobligasjoner 40 % 23 % 22 % 21 % Anleggsobligasjoner 27 % 34 % 34 % 35 % Eiendom 8 % 10 % 12 % 10 % Aksjer 18 % 16 % 11 % 20 % Hedgefond 3 % 0 % 0 % 0 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % Etter en samlet vurdering anbefales det å gå over fra KLP offensiv portefølje til KLP flerårig med fem år investeringsperiode. Forventet årlig verdiøkning for kommunen er ca kr 3,25 mill. Av dette utgjør spart renterisikopremie kr 3,1 mill, og vel 1 mill skyldes økt forventet avkastning. 1 Standardavviket til avkastningen øker med ¾ % poeng. (Dette innebærer at det - basert på historiske tall - er 66 % sannsynlig at avkastningen i ett enkelt år vil være mellom - 1 % og 13 %. For offensiv portefølje er tilsvarende avkastning - ½ % og 12 %.) Tapt avkastning som følge av at KLP kan holde tilbake kursreserver tilsvarende 2 % av premiereserven ved flytting, er beregnet til vel 1 mill kr. 1 Følgende avkastningsforutsetninger er lagt til grunn: Avkastning Standardavvik Pengemarked, utlån og fordringer 4 % 0,6 % Norske aksjer (OSEBX valutasikret) 9 % 26 % Utenlandske aksjer (MSCI World Index) 8 % 16 % Norske obligasjoner 5 % 2,5% Eiendom 7,5 % 15 % Det er videre lagt til grunn at 42 % av aksjene plasseres i norske aksjer, mens resten plasseres valutasikret i utenlandske aksjer. Historisk samvariasjon i avkastning mellom denne aksjefordelingen og plasseringer i pengemarked er 0. (Til sammenligning var BKPs andel av norske aksjer 38 % pr 31.12.09.) Ulempen med beregningsmetoden er at den bygger på historiske tall som grunnlag for prognoser. Utfallene er normalfordelte. Erfaring kan tyde på at dette er for enkelt slik at modellen undervurderer risikoen. En tar ikke nok høyde for ekstreme utfall. Disse kan være både positive og negative. 6