1 Statsbudsjettet 211
Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon og forsvar Andre tjenesteproduserende næringer 8 % Industri 28 % Andre vareproduserende næringer Offetlig forvaltning Andre tjenesteproduserende næringer Oljevirksomhet og utenriks sjøfart
Fra forbigående og svingende inntekter til varige og stabile Svingende og forbigående inntekter Utvinning Skille bruken av inntektene fra opptjeningen Inntektene kanaliseres Statens pensjonsfond utland t Forbruk Tid t Tid 3
Sammenhengen mellom statsbudsjettet og Statens pensjonsfond utland Avkastning Fondet Inntekter Statsbudsjettet Utgifter Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten Overføring for å finansiere oljekorrigert underskudd (handlingsregelen)
Handlingsregelen Petroleumsinntektene skal fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland (4 pst.) Det legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.
Bruk av oljeinntekter over konjunktursykelen, det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet 14 12 1 Oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet Statsbudsjettets inntekter utenom olje Statsbudsjettets utgifter utenom olje Ekstrainntekter i en høykonjunktur 8 6 4 2 Tapte inntekter i en lavkonjunktur Normalnivå for skatteinntektene Lavkonjunktur "Normalsituasjon" Høykonjunktur
BNP per innbygger, OECD-området. 1995 og 27 Justert for forskjeller i prisnivå. Gjennomsnitt i OECD=1 18 16 14 1995 27 12 1 8 6 4 2 Norge Fastlands- Norge Sverige Danmark Euroområdet USA
Vekst i fastlandsøkonomien. Årlig gjennomsnitt 197-28 4 3 Bidrag fra: 2 1-1 BNP Fastlands- Norge Timeverk Produktivitet
Norge har klart seg bedre enn mange land gjennom finanskrisen Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv.27 = 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken 15 15 12 12 13 11 13 11 1 8 Norge Euroområdet USA Sverige 1 8 99 97 Fastlands- Norge Euroområdet 99 97 6 4 6 4 USA 95 Sverige 95 2 2 93 27 28 29 21 93 26 27 28 29 21 Kilder: Reuters EcoWin og Finansdepartementet. 9
Hvorfor har Norge klart seg så godt gjennom krisen? Oljeprisen har holdt seg godt oppe Norge har ikke en veldig stor industrisektor Sammensetningen av industrien har vært gunstig Husholdningene har holdt konsumet godt oppe Bankene har fungert Norge har en stor offentlig sektor Budsjettpolitikken var ekspansiv
Industrien i mange land ble særlig rammet Prosentvis volumvekst fra 28 til 29 Totalt BNP BNP utenom industri 2 2 2 2-2 -2-2 -2-4 -4-4 -4-6 -6-6 -6 Kilder: Eurostat og SSB 11
Liten grad av rentebinding Andel nye boliglån med bindingstid over 1 år. Prosent. 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Frankrike Tyskland Nederland euroområdet Italia Norge Finland Kilde: Norges Bank (Finansiell stabilitet 2/9)
Høy gjeld som andel av disponibel inntekt Husholdningenes gjeld som andel av disponibel inntekt. Prosent 3 25 2 15 1 5 Tyskland Frankrike USA UK Norge Danmark Kilder: OECD og Finansdepartementet.
Rentene internasjonalt vil ligge lavt lenge Sentralbankenes styringsrente, Norges Banks referansebane for styringsrenten framover og markedets forventninger til framtidig styringsrente internasjonalt. Prosent Norge (Rentebanen fra Norges Bank, PPR 2/21) Euro Kilde: Norges Bank 14
Den økonomiske veksten tar seg opp Prosentvis vekst i BNP fra året før Kilder: Statistisk sentralbyrå, OECD, IMF og Finansdepartementet 15
Raskt økende statsgjeld skaper usikkerhet Store rentepåslag i utsatte land Behov for omfattende budsjettinnstramminger Kan bremse veksten framover Bruttogjeld i offentlig sektor. Prosent av BNP Kilde: OECD Economic Outlook 87 16
Usikkerheten gir seg utslag i risikopåslag i renten på statsgjeld Differanse i effektiv avkastning (yield), 1 år. Prosentpoeng Figur 2.2 B 17
Hovedhensyn i budsjettet 1: Sysselsetting hensynet til k-sektor Lønnskostnader for industriarbeidere i Norge relativt til handelspartnerne. Felles valuta. Indeks Norges handelspartnere=1 15 15 14 14 13 13 12 12 11 11 1 1995 1998 21 24 27 21 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. 1 18
Norge er i en særstilling statsfinansielt Offentlig forvaltnings nettofordringer. Prosent av BNP 2 15 1 5 Norge Statens pensjonsfond Industrilandene Euroområdet 2 15 1 5-5 -5-1 1985 199 1995 2 25-1 Kilde: Nasjonalbudsjettet 211
Færre å fordele byrdene på Antall personer i yrkesaktiv alder per person over 66 år 197: 5,1 21: 4,8 26: 2,5 2
Aldring får betydning for de offentlige finansene Netto overføringer Etter alder i 29. 1 kroner 7 6 5 4 3 2 1-1 -2 7 6 5 4 3 2 1-1 -2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 21
Hovedhensyn i budsjettet 2: Generasjonskontrakten Forventet fondsavkastning og pensjonsutgiftene Prosent av trend-bnp Fastlands-Norge 2 2 15 1 Strukturelt underskudd Forventet fondsavkastning Alderspensjoner 15 1 5 5 21 211 221 231 241 251 22
Moderat innstramming i 211 Strukturelt underskudd: 128,1 mrd. kroner Finanspolitisk innstramming:,2 pst. Avstand til 4-prosentbanen: 7,4 mrd. kroner Underliggende, reell utgiftsvekst: 2,3 pst. Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland og strukturelt underskudd. Mrd. 211-kroner
Reduksjonen i avstanden til 4-prosentbanen 21: 45 mrd. kroner i avstand i NB1-19 mrd. kroner i avstand i NB11 = 26 mrd. kroner reduksjon i avstanden i 21 1. Underskuddet redusert med 17 mrd. kroner i RNB1 1 mrd. kroner pga. høyere skatteinntekter 4 mrd. kroner pga. økte utbytter 3 mrd. kroner pga. lavere utgifter 2. Underskuddet redusert med ytterligere 6,7 mrd. kroner nå 3 mrd. kroner pga. høyere skatteinntekter 3,7 mrd. kroner pga. lavere utgifter 3. 1,8 mrd, kroner i økt fondsavkastning 211: Avstanden reduseres med ytterligere 11,7 mrd. 1. Avkastningen ventes å øke med 15 mrd. kroner 2. Bruken av oljeinntekter (nominelt) øker med 3,3 mrd.. kroner 24
Nærmere om den underliggende utgiftsveksten 2,3 pst. reell vekst svarer til 19,5 mrd. kroner Hvordan er en så høy utgiftsvekst mulig? Økt oljepengebruk: null Underliggende vekst i skatteinntektene: 12 mrd. kroner Bortfall av midlertidige skatteletter: 6 mrd. kroner Hvor ligger utgiftsveksten? Økte inntekter i kommunene: 5,1 mrd. kroner Drift av helseforetak: 1, mrd. kroner Hovedsatsninger ellers): Vei, jernbane og sjøtransport Skolebygg svømmeanlegg Barnehager En god del andre plusser og minuser Økte utgifter i folketrygden: 11, mrd. kroner 25
Referanseforløp - uendret politikk og atferd Standardvekst i helse og omsorg Høy olje- og gasspris Økt arbeidstilbud Lavere gj.snittlig arbeidstid Høy produktivtetsvekst Finansdepartementet Langsiktige inndekningsbehov Inndekningsbehov i 26. Prosent av BNP for Fastlands-Norge 16 12 8 4 16 12 8 4 Figur 3.4 F 26
Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder på trygdeordninger Prosent 3 2 AFP-pensjonister Trygdefinansiert sykefravær i årsverk Mottakere av attførings- og rehabiliteringspenger Uføretrygdede 3 2 1 1 1995 2 28 29 Figur 3.12 A
Oppsummering Det kan være bra å binde seg til masten i den økonomiske politikken. Regler kan bidra til å forankre forventninger. Vårt rammeverk for den økonomiske politikken bidrar til forutsigbarhet og stabilitet. Til tross for oljen er vi på lang sikt som alle andre land: En god økonomisk utvikling vil kreve en produktiv og tilstrekkelig stor arbeidsstyrke. Vi må gjennomføre reformer som i andre land. 28