Kommunal- og moderniseringsdepartementet Myter og fakta om regioners utvikling Regionale utviklingstrekk 2016 Hans Henrik Bull og Vidar Jensen Helsfyrseminaret 5. april 2016
Temperaturmåler og analysegrunnlag Regionale utviklingstrekk 2016 gir data for Befolkning Arbeidsmarked og kompetanse Næringsstruktur og innovasjon Lønnsproduktivitet og økonomisk vekst Sortert etter bo- og arbeidsmarkedsregioner og sentralitet 100 figurer og tabeller
Inndeling av kommunene i bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA) og etter sentralitet
75% av befolkningen bor i store og mellomstore byregioner 10% i Nord-Norge 1 800 000 Folketall 1.1.2016 etter landsdel og sentralitet 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000-1 - Østviken 2 - Innlandet 3 - Vest-Viken 4 - Sørlandet 5 - Vestlandet 6 - Trøndelag 7 - Nord-Norge Storbyregion Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder
Når vi målene for regionalpolitikken? Påstand "Å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret" er umulig, fordi folk forlater småbyene og landsbygda Korrekt? Feil! Norge har de siste 10 årene hatt historisk sterk vekst i folketallet. Og det er vekst nesten overalt - bare i spredtbygde områder har innbyggertallet gått noe ned
2010-2014: Befolkningsvekst nesten overalt Befolkningsvekst 2000-2004 Befolkningsvekst 2010-2014
Når vi målene for regionalpolitikken? Påstand Utviklingen gjør at målet om "likeverdige levekår" er stadig mindre realistisk Korrekt? Feil! De siste 10 årene er forskjellene i inntekt mellom regionene blitt mindre, samtidig som det har vært sterk inntektsvekst i alle regioner
Endring i medianinntekt 2004-14 (prosentpoeng) Reduserte regionale forskjeller i inntekt - sterk vekst langs kysten, svakere vekst på sentrale Østlandet (2004-2014) 8% Medianinntekt i fylke i prosent av landsmedianen(2014) og endring i prosentpoeng (2004-14) 6% 4% 2% 0% 80% 85% 90% 95% 100% 105% 110% 115% -2% -4% lavere inntekt - har vokst mer enn landet lavere inntekt - har vokst mindre enn landet høyere inntekt - har vokst mer enn landet høyere inntekt - har vokst mindre enn landet -6% -8% Medianinntekten i fylket i prosent av medianinntekten i landet 2014 8
Når vi målene for regionalpolitikken? Påstand Vi "utnytter ikke de menneskelige ressursene i hele landet" fordi mange i Distrikts-Norge er uføretrygdet. Sysselsettingsandelen er dermed lav. Korrekt? Feil! Sysselsettingsandelen er ikke generelt lavere i Distrikts-Norge, men det finnes enkeltregioner med høy grad av uføretrygd.
Lavest sysselsettingsgrad i små og mellomstore byregioner 80% Andel sysselsatte 2014 i prosent av befolkningen (20-66 år) 79% 78% 77% 76% 75% 74% 73%
Hvor stor betydning har innenlandsk flytting for befolkningsutviklingen? Påstand Befolkningsveksten er høy i storbyene fordi stadig flere flytter fra Distrikts- Norge til byene Det er store flyttestrømmer fra utlandet til Norge, og dette er den viktigste forklaringen på befolkningsutviklingen både i byene og i mer spredtbygde strøk Korrekt? Feil! Innenlands flytting har svært liten betydning for Osloregionen og de andre storbyregionene Riktig! De siste 10 årene har Norge hatt en unikt stor netto innvandring, og dette har gitt folketallsvekst i alle typer regioner
Innvandring gir vekst Fødselsoverskudd og nettoflytting gir skjevhet 10,0 8,0 9,2 8,3 Netto befolkningsendring 2010-2014 10,0 8,0 8,5 Netto befolkningsendring 2010-2014 6,0 4,0 2,0 5,5 3,4 6,0 4,0 2,0 2,0 4,6 5,8 6,7 5,4 3,2 0,0 1,5-0,8 0,0 Øst-Viken Innlandet Vest-Viken Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge -2,0-2,0-4,0-4,0-6,0 *NIF =Netto innenlandsk flytting ** Inkl. norskfødte med -6,0-8,0-10,0 NIF - Øvrig befolkning NIF* - Innvandrerbef** Nettoinnvandring Fødselsoverskudd Total befolkningsvekst -8,0-10,0 NIF - Øvrig befolkning NIF* - Innvandrerbef** Nettoinnvandring Fødselsoverskudd Total befolkningsvekst
Nettotallene skjuler store bruttotall flyttebevegelser både i sentraliserende og desentraliserende retning 60 Brutto flyttetall årlig snitt 2010-2014 40 20 0 Hovedstadsregionen Øvrige storbyregioner Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder -20-40 -60 Innenlandsk utflytting Utvandring Innenlandsk innflytting Innvandring Nettoflytting Nettoinnvandring
Hvordan utvikles arbeidspendlingen? Påstand Befolkningsveksten i storbyene er større enn boligbyggingen Dette gjør at stadig flere flytter til omlandet og pendler inn til storbyene Korrekt? Riktig! Særlig i Oslo er veksten i nye boliger betydelig lavere enn befolkningsveksten Feil! Stadig flere både bor og arbeider i de største byene. Andelen innpendlere til storbyene går ned (mest i Oslo).
Befolkningsveksten er større enn boligbyggingen i storbyene 14 000 7 000 12 000 6 000 10 000 5 000 8 000 4 000 6 000 3 000 4 000 2 000 2 000 1 000 0 0-2 000-1 000 Befolkningsvekst Ferdigstilte boliger
Avlaster omlandet senteret? Nettoflytting i byer og omland 1999-2003 Nettoflytting i byer og omland 2010-2014 13% 13,0 % 8% 8,0 % 3% 3,0 % -2% -2,0 % -7% Intraregional Resten av landet Utlandet Fødselsoverskudd Totalt -7,0 % Intraregional Resten av landet Utlandet Fødselsoverskudd Totalt
Hvor skjer den økonomiske veksten? Påstand Hovedstadsregionen har den høyeste verdiskapingen. Hovedstadsregionen har den høyeste veksten drevet av produktivitetsforbedringer. Veksten i privat sysselsetting er størst i de store byregionene. Det er tilbakegang i småsenterregioner og i spredtbygde regioner. Korrekt? Riktig! Hovedstadsregionen er det økonomiske tyngdepunktet, grunnet i størrelse og høyt produktivitetsnivå. Feil! Osloregionen har den laveste produktivitetsveksten Delvis feil! Det er stor spredning. Mange små regioner vokser raskere enn de store, samtidig som det bare er i de små vi finner nedgang større enn 3%.
Lønnssummer etter arbeidssted og regiontype (andel) Hovedstadsregionen Hovedstadsregionen Øvrige storbyregioner Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder
Produktivitet 2014 Hele landet Spredtbygde områder Småsenterregioner Småbyregioner Mellomstore byregioner Storbyregioner Hovedstadsregionen 0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000 450 000
Økonomisk vekst etter sentralitet, 2004-2014 Hele landet Spredtbygde regioner Småsenterregioner Småbyregioner Mellomstore byregioner Øvrige storbyregioner Hovedstadsregionen 0 1 2 3 4 5 6 Produktivitetsvekst Sysselsettingsvekst
Stavanger/Sandnes Trondheim Drammen amar Molde Sandefjord/Larvik Lillehammer Voss Ørsta/Volda Flora Kristiansund Mandal Harstad Hammerfest Notodden Steinkjer skim/eidsberg Austevoll Ulstein Vestvågøy Brønnøy Vågan Porsanger Tinn Vågsøy Jondal/Kvam Tynset Sunndal Rauma Flekkefjord rysil/engerdal Lærdal/Årdal Flatanger Hasvik Vardø Tysfjord Åfjord/Roan Valle/Bykle Nordkapp Gaivuotna Nesna Moskenes Torsken/Berg Seljord/Kviteseid Namsskogan Skjåk/Lom Lødingen Træna Hjelmeland Fyresdal Loppa Tydal Måsøy Bindal 50 40 Vekst i privat sysselsetting i bo- og arbeidsmarkedsregionene, 2009-2014 30 20 10 0 Storbyregioner Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde regioner -10-20 -30
Den økonomiske rolledelingen mellom regioner Påstand Hovedstadsregionen og storbyregionene er senter for kunnskapsintensiv virksomhet, mens vareproduksjonen skjer i resten av landet. Primærnæringer er distriktsnæringer. Korrekt? Riktig! Samtidig er mesteparten av sysselsettingen i alle regioner innrettet mot å dekke lokal eller regional etterspørsel Riktig! Både landbruk og fiske er tungt representert i spredtbygde områder, og godt representert i både småsenterregioner og småbyregioner.
Næringsstruktur 4. kv. 2014 Spredtbodde regioner Småsenterregioner Småbyregioner Mellomstore byregioner Øvrige storbyregioner Hovedstadsregionen Hele landet 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Primærnæringer Industri Infrastruktur KIFT Handel Opplevelse Annen privat tjenesteyting Kommunal tjenesteyting Statlig tjenesteyting Annet
Sysselsettingsvekst etter næring, 2009-2014 (4. kv.) Spredtbygde områder Småsenterregioner Småbyregioner Mellomstore byregioner Øvrige storbyregioner Hovedstadsregionen Hele landet -4,0-2,0-2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Primærnæringer Industri Infrastruktur KIFT Handel Opplevelse Annen privat tjenesteyting Kommunal tjenesteyting Statlig tjenesteyting Annet
Hva betyr oljeprisen for den regionale balansen? Påstand Vi har en todeling av økonomien, der næringslivet langs kysten vokser og innlandet har problemer Rogaland er spesielt rammet Korrekt? Riktig før, men nå er det motsatt! Sterk sysselsettingsvekst langs kysten de siste 10 årene har snudd til økning av arbeidsløsheten i 2015 men nivået er fortsatt veldig lavt Riktig! Arbeidsløshetsveksten i 2015 var konsentrert geografisk og til visse næringsgrupper. Redusert antall ledige i innlandet og i Nord-Norge
Oljerelatert vekst blir nå til ledighet Sysselsettingsvekst 2004-2014 Endring i ledighet okt 2014-okt 2015
Endring antall ledige Prosent ledighet oktober 2015 Vekst i ledighet konsentrert geografisk og til noen yrkesgrupper 5000 4000 Endring antall ledige okt 2014-okt 2015 og registert ledighet 4,5 4 3,5 3000 3 2000 2,5 2 1000 1,5 1 0-1000 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0,5 0 Ingeniør- og IKT-fag Industriarbeid Bygg og anlegg Meglere og konsulenter Alle andre yrkesgrupper Total ledighet okt 2015
Har vi nok arbeidskraft i alle regioner? Påstand Det er nå eldrebølgen slår inn for fullt. Mye av befolkningsveksten fremover vil komme som økning i antall eldre. Vekst i personer i arbeidsfør alder må skje gjennom innvandring. Korrekt? Riktig! Det er betydelig vekst i gruppen over 65 år i alle typer regioner og mest i de mellomstore byregionene. Riktig! Bare de største byregionene får vekst i arbeidskraften uten innvandring, og heller ikke der er veksten særlig stor.
Befolkningsveksten kommer blant eldre og innvandrere kamp om arbeidskraften Befolkningsvekst 2014-2030 etter aldergruppe (MMMM) Befolkningsvekst 2014-2030 etter aldersgruppe uten innvandring (MMM0) 350000 25% 350000 25% 300000 20% 300000 20% 250000 200000 15% 250000 200000 15% 150000 10% 150000 10% 100000 5% 100000 5% 50000 0 0% 50000 0 0% -50000-5% -50000-5% -100000-10% -100000-10% 0-15 år 16-66 år 67 år eller eldre Vekst 2030 MMMM 0-15 år 16-66 år 67 år eller eldre Vekst 2030 MMMM
Befolkningsveksten kommer blant eldre og innvandrere landsdelsperspektivet Befolkningsvekst 2014-2030 etter aldergruppe (MMMM) Befolkningsvekst 2014-2030 etter aldersgruppe uten innvandring (MMM0) 350000 25% 350000 25% 300000 250000 20% 300000 250000 20% 200000 15% 200000 15% 150000 100000 10% 150000 100000 10% 50000 5% 50000 5% 0-50000 1 - Østviken 2 - Innlandet 3 - Vest-Viken 4 - Sørlandet 5 - Vestlandet 6 - Trøndelag 7 - Nord- Norge 0% 0-50000 1 - Østviken 2 - Innlandet 3 - Vest-Viken 4 - Sørlandet 5 - Vestlandet 6 - Trøndelag 7 - Nord- Norge 0% -100000 0-15 år 16-66 år 67 år eller eldre Vekst 2030 MMMM -5% -100000 0-15 år 16-66 år 67 år eller eldre Vekst 2030 MMMM -5%
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Økt pendling fra storbyene til omlandet 600 000 Sysselsetting og pendling i by og omland i 2014 100 000 Endring i sysselsetting og pendling i by og omland i 2004-2014 500 000 80 000 400 000 60 000 300 000 200 000 100 000 40 000 20 000-0 -100 000-20 000-200 000-40 000 Samme bo- og arbeidssted Utpendling region Utpendling resten Innpendling region Innpendling resten Samme bo- og arbeidssted Utpendling region Utpendling resten Innpendling region Innpendling resten
100 % 90 % Basisnæringenes andel av totaløkonomien Øvrige næringer/sektorer 80 % 70 % Statlig tjenesteyting 60 % 50 % 40 % 30 % Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT inkl.finans) Reiseliv 20 % 10 % Utenriks sjøfart, supply 0 % Industri, olje/gass Primærnæringer
Sysselsettingsvekst i basisnæringer vs øvrige næringer 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 - Hele landet Hovedstadsregionen Øvrige storbyregioner Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder -2,0 Basisnæringer Basisnæringer Øvrige næringer Øvrige næringer