Liv og lære for policy-orientert miljøforsking Erfaringer fra SINCIERE 2007-2008 Prof. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO
Miljøutfordringene står i kø Klimakampen Energi21: Effekter av s.k. Miljøvennlige energiformer Tilpassing til klimaendringer Vannrammedirektivet Overgjødsling, Oljeforurensing Biologisk mangfold Kulturminner Polarområdene. Hg, Ozon, PCB
Bærekraftig utvikling Miljøvernpolitikk karakteriseres av overgripende problemstillinger der avveining av ulike interesser og helhetlig tankegang er grunnleggende for å få gjenomslag for tiltak Miljøet er tatt vare på for fremtiden i den grønne sirkelen. Sosial rettferd er lagt vekt på i den røde sirkelen Produksjonen er økonomisk lønnsom i den blå sirkelen MILJØVERN ØKONOMISK PRODUKSJON BÆRE KRAFTIG HET SOSIAL RETTFERD Bærekraftighet impliserer positive løsninger for alle tre komponenter. For å finne dette området må vi ha integrerte miljøvurderinger Kombinere Sosial-, Økonomisk- og Naturvitenskap Vitenskap - policy interaksjon Stakeholder deltagelse
Helhetlig tankegang Et nødvendig utgangspunkt for gode beslutningsprosesser og en effektiv miljøvernpolitikk på de stadig mer komplekse og integrerte miljøutfordringene Forskernes rolle er å bidra med slik kompetanse SEI 2007
Forskningspolitiske signaler Norge skal være blant de ledende nasjonene når det gjelder samfunnets evne til overføring og bruk av forskningsbasert kunnskap (St.meld. 20) Vekt på tverrfaglighet Samarbeid mellom institusjonene Internasjonalisering Rekruttering Forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø (St.meld. 39) Prioriteringer (St.meld. 20) Utnyttelse av nasjonale fortrinn Styrking av områder hvor det er samsvar mellom nasjonale og globale utfordringer St.meld. nr. 39; Forskning ved et tidsskille St.meld. nr. 20; Vilje til Forskning
Miljøansvaret ligger hos alle departementene Etter Brundtlandkommisjonens rapport Vår felles framtid har det vært en økt fokus på å håndtere selve årsakene til miljøproblemene Dette har ført til at de enkelte departementene (s.k. sektorbaserte styringsorganer) har fått miljøansvaret både i forhold til formelle prosedyrer for politikkutforming- og oppfølging. Dette fører til at ansvaret fragmenteres I energiområdet, som regnes som en avgjørende sektor i forhold til miljøproblemer og oppfylling av miljøpolitiske målsettinger, har Danmark oppnådd en høyere grad av sektorintegrasjon enn Norge fordi det i Danmark er et felles miljø- og energiministerium og en integrert energi- og miljøplanlegging. Knudsen (2001) UiO
Manglende sektorintegrasjon Tverrfagligheten, essensen i bærekraftbegrepet og fundamentet for helhetlig kunnskap, blir dermed ikke ivaretatt Tverrfaglighet er svaret på overspesialiseringens svøpe: når et problem skapes i én sektor (næring, transport, forbruk) og (må) løses i en annen (miljøvern) "We can't solve problems by using the same kind of thinking we used when we created them Albert Einstein
Problemet MD vil ikke forvalte forskning og vil overlate dette til Forskningsrådet RENERGI, HAVKYST, NORKLIMA, MILJØ2015 Vår påstand: Forskningsrådet er ikke i stand til å levere programmer som i særlig grad åpner for tverrfaglig policyorientert miljøforskning Faller mellom stoler Review ordningen Forskningsfront vs. Grenseflater Begrensede midler
Budsjett Tverrfaglig forskning er ressurskrevende og rammene til prosjekter i Forskningsrådet er for små Regneeksempel: Et tverrfaglig beslutningsorientert forskningsprosjekt innebærer minst 3 fagområder (økonomi, samfunn og realfag) 3 Forskningsinstitutter 2,0 mill. + 3 Postdoc/PhD (Univ) 2,5 mill. + Integrering 0,5 mill. = Årlig 5,0 mill. 4 årig prosjekt >20 mill. Eksempel på bevilgning TVERS programmet i Miljø2015 Totalt 27 mill. over 3 til 4 år. Søknadsramme på 10 mill over 4 år 36 søknader der det er søkt om 10 ganger så mye
Annen finansiering Forskningsmiljøene i Norge på miljøproblemer er små og fragmenterte Vanskelig å konkurrere ute blant de store EUs 7ende Environment, including Climate Change Regions of knowledge ikke forskning Energi21 FME mye teknologi, noe samfunn, lite natur SFF: De store blir større
Kina mulighetenes land Myndighetene i Kina Vektlegger nå miljø og bærekraftig utvikling framfor økonomisk vekst Trenger tilpassede beslutningsmodeller som illustrerer at tiltak er nødvendig for bærekraftig forvaltning av resursene og samfunnsøkonomisk lønnsomme på lang sikt Da har de evnen til å implementere og gjennomføre nødvendige miljøtiltak Global brekkstang i miljøkampen Foregangsland for andre utviklingsland
Stor interesse For å videreutvikle forskningssamarbeidet mellom Kina og Norge Vi er attraktive partnere Norge har et fortrinn som liten Miljønasjon med forskere som fra sur nedbør tiden har lært å jobbe tverrfaglig 20 års samarbeid UniForum Nr. 5/08 Bladet Forskning Nr. 1/08
Incitament Gjøre kinesiske beslutningstakere i stand til å implementere kost-effektive tiltak for å bekjempe miljøproblemer og sikre seg en bærekraftig utvikling. Bør argumentere med lokale og regionale effekter - disse vil også gi positive globale virkninger Verdens miljøproblemer løses ikke i Norge
Regjeringens Kina strategi Utfordringer og målsettinger for Norge Regjeringen vil at Norge skal være en pådriver i.., internasjonalt miljøarbeid,.. Regjeringen vil aktivt søke å utnytte de mulighetene som åpner seg ved Kinas økende interesse for samarbeid med Norge Dette gjelder særlig vår forsknings- og utdanningsmessige kompetanse I sin politikk ovenfor Kina vil regjeringen: Søke å integrere hensynet til miljø, klima og bærekraftig utvikling i all norsk innsats Vår påstand: Trass klare signaler om at Policy orientert tverrfaglig forskning på miljøproblemene i Kina er meget viktig er det ikke lagt til rette for dette.
UD/NORAD/Ambassaden Støre s besøk på MOFCOM 29.01.08 Fokuserer på forvaltning, kompetansebygging og Norsk næringsliv Bestillinger fra MEP og MOFCOM Miljøskole med DN og SFT regjeringen.no/nb/dep/ud/
Kina trenger ikke flere byråkrater - De trenger tverrfaglige forskere De er svake på integrert forskning Vi må tilpasse og adaptere eksisterende forvaltningsmodeller til kinesisk miljø og samfunn Til dette trengs det kunnskap som må genereres gjennom forskningssamarbeid Når vi har identifisert behovet og dokumentert at det er makroøkonomisk lønnsomt å iverksette tiltak, vil norsk teknologi stå i fremste rekke som problemløsere.
Forskningsrådet Forskningsrådet har ingen programmer som retter seg mot internasjonalt miljøforskning 2 x 15 mill gikk fra Regjeringens Kina strategi til Forskningsrådet Nå har dette blitt til 18 mill. til Klimaforskning øremerket Kina Ikke lett å få kineserne til å interessere seg for "NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Norge"?
Kunnskapsdepartementet Forskningslokomotiv Kinas satsing på forskning og utvikling gjør at de allerede er ledende innen en rekke fagområder. Vi har en mulighet til å føre videre de sterke alliansene med forskere og forskningsmiljøene som er/vil være toneangivende og ledende fremover. Øke vår internasjonalisering Sammen er vi mye mer synlig I likhet med tidligere satsingen på forskningssamarbeid med USA og Europa må vi nå satse på Kina. Hvorfor ikke et Leiv Eiriksson mobilitetsprogram i Kina?
SINCIERE s Visjon: Å fungere som en katalysator og tilrettelegger for samarbeid mellom Kina og Norge innen miljøforskningen. - Fremme tverrfaglig og policyrelevant forskning og fungere som en node for et bredt nettverk av assosierte institutter.
Behov Sosiologer, økonomer og realister kommer ikke sammen av seg selv. Vi trenger å generere yngleplasser for tverrfaglige prosjekter Møteplasser Tankeloft Workshops Allokere midler
Innhold Medlemmer CAS: RCEES, GYIG, IGSNRR CAF: SFA CASS Universiteter: Nanjing Wuhan, Renmin, Tsinghua, Agricultural, Peking SEPA: CRAES Og andre CIENS: NIVA, NILU, NIBR, NINA, NVE, UiO, CICERO, TØI UiO: MatNat fakultetet Assosierte medlemmer: BioForsk, UMB, Norsk Inst. for Skog og Landskap, HiT, ECON, FNI Ansatte Kinesisk direktør og sekretær, 2 Tospråklige koordinatorer, Vitenskaplig koordinator Fasiliteter Kontor, møterom, laboratorier
Konkret invitasjon fra CAS: - Samarbeid i Beijing Tianjin området Knyttet opp mot eksisterende prosjekter 20-30 mill Yuan Ledende Kinesiske forskere Beijing Tangshan Tianjin Problemstilling Rask utvikling i regionen Økende energi konsum og økende trafikk gir mye luft forurensing Masse interessekonflikter Mangel på vann Behov for integrert forskning på multi pollutant multi effects miljøproblemer Utvikling av miljøteknologi/ grønn teknologi og demonstrasjons prosjekter
Feasibility study 1. Status 2. Hva vi kan bidra med og hvordan det kan passe inn 3. Identifisere konkrete Norske partnere og aktiviteter 10+ NO institutter 9 sub projects 15 mill NOK/yr
Svar fra UD Første punkt; I Kina-strategien er miljø og kompetanseoverføring vektlagt. Annet og tredje punkt; Er dette en beslutning av forvaltningsapparatet eller i hvilken grad bygger dette på politiske vedtak?
Svar fra UD Siste punkt; At forskning faller utenfor synes merkelig sett i lys av Kinastrategien der det heter; Vi vil bidra til å bygge opp kinesiske institusjoners faglige kapasitet og kompetanse innenfor miljøfeltet, og til styrket miljøkunnskap i sivil sektor. Reduksjon av forurensning, bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig bruk av naturressurser vil være i fokus. Poenget er at CAS mangler kompetanse (og kapasitet) i integrert analyse og politikkutforming Det bør ikke aksepteres at forskningsmiljøet i Norge skyves utenfor mulighetsområdet for gjennomføringen av Kinastrategien. Dette er neppe hva verken regjeringen eller Stortinget mener. (Valter Angell, 2008)
欢迎指导! 谢 谢 Takk for! oppmerksomheten
Hvordan vi tenker DPSIR konseptet Drivers: Aktiviteter for å nå kortsiktige sosiale mål- det gode liv Pressures: Sideeffekter våre aktiviteter State: Miljøtilstanden pga menneskelige aktiviteter Impacts: Konsekvenser for økosystemer, infrastrukur m.m. Nature s Response: Naturens langsiktige svar /tilpasning og tilbakekomplinger Society s Response: Samfunnets tilpasninger og tiltak mot konsekvenser og naturens tilpasninger og tilbakekoplinger