Liv og lære for policy-orientert miljøforsking

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Liv og lære for policy-orientert miljøforsking"

Transkript

1 Liv og lære for policy-orientert miljøforsking Erfaringer fra SINCIERE Prof. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO

2 Miljøutfordringene står i kø Klimakampen Energi21: Effekter av s.k. Miljøvennlige energiformer Tilpassing til klimaendringer Vannrammedirektivet Overgjødsling, Oljeforurensing Biologisk mangfold Kulturminner Polarområdene. Hg, Ozon, PCB

3 Bærekraftig utvikling Miljøvernpolitikk karakteriseres av overgripende problemstillinger der avveining av ulike interesser og helhetlig tankegang er grunnleggende for å få gjenomslag for tiltak Miljøet er tatt vare på for fremtiden i den grønne sirkelen. Sosial rettferd er lagt vekt på i den røde sirkelen Produksjonen er økonomisk lønnsom i den blå sirkelen MILJØVERN ØKONOMISK PRODUKSJON BÆRE KRAFTIG HET SOSIAL RETTFERD Bærekraftighet impliserer positive løsninger for alle tre komponenter. For å finne dette området må vi ha integrerte miljøvurderinger Kombinere Sosial-, Økonomisk- og Naturvitenskap Vitenskap - policy interaksjon Stakeholder deltagelse

4 Helhetlig tankegang Et nødvendig utgangspunkt for gode beslutningsprosesser og en effektiv miljøvernpolitikk på de stadig mer komplekse og integrerte miljøutfordringene Forskernes rolle er å bidra med slik kompetanse SEI 2007

5 Forskningspolitiske signaler Norge skal være blant de ledende nasjonene når det gjelder samfunnets evne til overføring og bruk av forskningsbasert kunnskap (St.meld. 20) Vekt på tverrfaglighet Samarbeid mellom institusjonene Internasjonalisering Rekruttering Forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø (St.meld. 39) Prioriteringer (St.meld. 20) Utnyttelse av nasjonale fortrinn Styrking av områder hvor det er samsvar mellom nasjonale og globale utfordringer St.meld. nr. 39; Forskning ved et tidsskille St.meld. nr. 20; Vilje til Forskning

6 Vi har evnen NUPI Eksisterende prosjekter BioForsk SIP Egen forskning UMB FME Skog og Landskap SUP EU prosjekt ECON Forskningsråd prosjekt FNI

7 Anvendt forskning Vår visjon Natur vitenskap Samfunns vitenskap Å utvikle et internasjonalt tyngdepunkt for tverr- og flerfaglig forskning om miljø og samfunn Grunn forskning CIENS skal fremme en Bærekraftig utvikling ved å: Bidra med kompetanse som er nødvendig for en god løsning av de stadig mer komplekse og integrerte miljøutfordringer Utvikle felles faglige satsinger i skjæringsfeltet mellom: Grunnforskning ved UiO og anvendt forskning ved instituttene Naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig forskning Produsere kunnskap og utdanning som grunnlag for beslutninger for bærekraftig utvikling

8 Hvordan vi tenker DPSIR konseptet Drivers: Aktiviteter for å nå kortsiktige sosiale mål- det gode liv Pressures: Sideeffekter våre aktiviteter State: Miljøtilstanden pga menneskelige aktiviteter Impacts: Konsekvenser for økosystemer, infrastrukur m.m. Nature s Response: Naturens langsiktige svar /tilpasning og tilbakekomplinger Society s Response: Samfunnets tilpasninger og tiltak mot konsekvenser og naturens tilpasninger og tilbakekoplinger

9 Miljøansvaret ligger hos alle departementene Etter Brundtlandkommisjonens rapport Vår felles framtid har det vært en økt fokus på å håndtere selve årsakene til miljøproblemene Dette har ført til at de enkelte departementene (s.k. sektorbaserte styringsorganer) har fått miljøansvaret både i forhold til formelle prosedyrer for politikkutforming- og oppfølging. Dette fører til at ansvaret fragmenteres I energiområdet, som regnes som en avgjørende sektor i forhold til miljøproblemer og oppfylling av miljøpolitiske målsettinger, har Danmark oppnådd en høyere grad av sektorintegrasjon enn Norge fordi det i Danmark er et felles miljø- og energiministerium og en integrert energi- og miljøplanlegging. Knudsen (2001) UiO

10 Manglende sektorintegrasjon Tverrfagligheten, essensen i bærekraftbegrepet og fundamentet for helhetlig kunnskap, blir dermed ikke ivaretatt Tverrfaglighet er svaret på overspesialiseringens svøpe: når et problem skapes i én sektor (næring, transport, forbruk) og (må) løses i en annen (miljøvern) "We can't solve problems by using the same kind of thinking we used when we created them Albert Einstein

11 Problemet MD vil ikke forvalte forskning og vil overlate dette til Forskningsrådet RENERGI, HAVKYST, NORKLIMA, MILJØ2015 Vår påstand: Forskningsrådet er ikke i stand til å levere programmer som i særlig grad åpner for tverrfaglig policyorientert miljøforskning Faller mellom stoler Review ordningen Forskningsfront vs. Grenseflater Begrensede midler

12 Budsjett Tverrfaglig forskning er ressurskrevende og rammene til prosjekter i Forskningsrådet er for små Regneeksempel: Et tverrfaglig beslutningsorientert forskningsprosjekt innebærer minst 3 fagområder (økonomi, samfunn og realfag) 3 Forskningsinstitutter 2,0 mill. + 3 Postdoc/PhD (Univ) 2,5 mill. + Integrering 0,5 mill. = Årlig 5,0 mill. 4 årig prosjekt >20 mill. Eksempel på bevilgning TVERS programmet i Miljø2015 Totalt 27 mill. over 3 til 4 år. Søknadsramme på 10 mill over 4 år 36 søknader der det er søkt om 10 ganger så mye

13 Annen finansiering Forskningsmiljøene i Norge på miljøproblemer er små og fragmenterte Vanskelig å konkurrere ute blant de store EUs 7ende Environment, including Climate Change Regions of knowledge ikke forskning Energi21 FME mye teknologi, noe samfunn, lite natur SFF: De store blir større

14 Kina mulighetenes land Myndighetene i Kina Vektlegger nå miljø og bærekraftig utvikling framfor økonomisk vekst Trenger tilpassede beslutningsmodeller som illustrerer at tiltak er nødvendig for bærekraftig forvaltning av resursene og samfunnsøkonomisk lønnsomme på lang sikt Da har de evnen til å implementere og gjennomføre nødvendige miljøtiltak Global brekkstang i miljøkampen Foregangsland for andre utviklingsland

15 Stor interesse For å videreutvikle forskningssamarbeidet mellom Kina og Norge Vi er attraktive partnere Norge har et fortrinn som liten Miljønasjon med forskere som fra sur nedbør tiden har lært å jobbe tverrfaglig 20 års samarbeid UniForum Nr. 5/08 Bladet Forskning Nr. 1/08

16 Incitament Gjøre kinesiske beslutningstakere i stand til å implementere kost-effektive tiltak for å bekjempe miljøproblemer og sikre seg en bærekraftig utvikling. Bør argumentere med lokale og regionale effekter - disse vil også gi positive globale virkninger Verdens miljøproblemer løses ikke i Norge

17 Regjeringens Kina strategi Utfordringer og målsettinger for Norge Regjeringen vil at Norge skal være en pådriver i.., internasjonalt miljøarbeid,.. Regjeringen vil aktivt søke å utnytte de mulighetene som åpner seg ved Kinas økende interesse for samarbeid med Norge Dette gjelder særlig vår forsknings- og utdanningsmessige kompetanse I sin politikk ovenfor Kina vil regjeringen: Søke å integrere hensynet til miljø, klima og bærekraftig utvikling i all norsk innsats Vår påstand: Trass klare signaler om at Policy orientert tverrfaglig forskning på miljøproblemene i Kina er meget viktig er det ikke lagt til rette for dette.

18 UD/NORAD/Ambassaden Støre s besøk på MOFCOM Fokuserer på forvaltning, kompetansebygging og Norsk næringsliv Bestillinger fra MEP og MOFCOM Miljøskole med DN og SFT regjeringen.no/nb/dep/ud/

19 Kina trenger ikke flere byråkrater - De trenger tverrfaglige forskere De er svake på integrert forskning Vi må tilpasse og adaptere eksisterende forvaltningsmodeller til kinesisk miljø og samfunn Til dette trengs det kunnskap som må genereres gjennom forskningssamarbeid Når vi har identifisert behovet og dokumentert at det er makroøkonomisk lønnsomt å iverksette tiltak, vil norsk teknologi stå i fremste rekke som problemløsere.

20 Kommunikasjon Ambassaden mottar kun bestillinger fra MOFCOM og MEP Her finner vi for det meste kun byråkrater og teknokrater Vitenskapskollegaene befinner seg i CAS, CASS, CA og på Universitetene Det er ikke mulig å kanalisere behov til ambassaden Kinas Ambassade i Norge er en god støttespiller

21 Forskningsrådet Forskningsrådet har ingen programmer som retter seg mot internasjonalt miljøforskning 2 x 15 mill gikk fra Regjeringens Kina strategi til Forskningsrådet Nå har dette blitt til 18 mill. til Klimaforskning øremerket Kina Ikke lett å få kineserne til å interessere seg for "NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Norge"?

22 Kunnskapsdepartementet Forskningslokomotiv Kinas satsing på forskning og utvikling gjør at de allerede er ledende innen en rekke fagområder. Vi har en mulighet til å føre videre de sterke alliansene med forskere og forskningsmiljøene som er/vil være toneangivende og ledende fremover. Øke vår internasjonalisering Sammen er vi mye mer synlig I likhet med tidligere satsingen på forskningssamarbeid med USA og Europa må vi nå satse på Kina. Hvorfor ikke et Leiv Eiriksson mobilitetsprogram i Kina?

23 SINCIERE s Visjon: Å fungere som en katalysator og tilrettelegger for samarbeid mellom Kina og Norge innen miljøforskningen. - Fremme tverrfaglig og policyrelevant forskning og fungere som en node for et bredt nettverk av assosierte institutter.

24 Behov Sosiologer, økonomer og realister kommer ikke sammen av seg selv. Vi trenger å generere yngleplasser for tverrfaglige prosjekter Møteplasser Tankeloft Workshops Allokere midler

25 Innhold Medlemmer CAS: RCEES, GYIG, IGSNRR CAF: SFA CASS Universiteter: Nanjing Wuhan, Renmin, Tsinghua, Agricultural, Peking SEPA: CRAES Og andre CIENS: NIVA, NILU, NIBR, NINA, NVE, UiO, CICERO, TØI UiO: MatNat fakultetet Assosierte medlemmer: BioForsk, UMB, Norsk Inst. for Skog og Landskap, HiT, ECON, FNI, NUPI, NTNU?, HiO? Ansatte Kinesisk direktør og sekretær, 2 Tospråklige koordinatorer, Vitenskaplig koordinator Fasiliteter Kontor, møterom, laboratorier

26 Konkret invitasjon fra CAS: - Samarbeid i Beijing Tianjin området Knyttet opp mot eksisterende prosjekter mill Yuan Ledende Kinesiske forskere Beijing Tangshan Tianjin Problemstilling Rask utvikling i regionen Økende energi konsum og økende trafikk gir mye luft forurensing Masse interessekonflikter Mangel på vann Behov for integrert forskning på multi pollutant multi effects miljøproblemer Utvikling av miljøteknologi/ grønn teknologi og demonstrasjons prosjekter

27 Feasibility study 1. Status 2. Hva vi kan bidra med og hvordan det kan passe inn 3. Identifisere konkrete Norske partnere og aktiviteter 10+ NO institutter 9 sub projects 15 mill NOK/yr

28 Svar fra UD Første punkt; I Kina-strategien er miljø og kompetanseoverføring vektlagt. Annet og tredje punkt; Er dette en beslutning av forvaltningsapparatet eller i hvilken grad bygger dette på politiske vedtak?

29 Svar fra UD Siste punkt; At forskning faller utenfor synes merkelig sett i lys av Kinastrategien der det heter; Vi vil bidra til å bygge opp kinesiske institusjoners faglige kapasitet og kompetanse innenfor miljøfeltet, og til styrket miljøkunnskap i sivil sektor. Reduksjon av forurensning, bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig bruk av naturressurser vil være i fokus. Poenget er at CAS mangler kompetanse (og kapasitet) i integrert analyse og politikkutforming Det bør ikke aksepteres at forskningsmiljøet i Norge skyves utenfor mulighetsområdet for gjennomføringen av Kinastrategien. Dette er neppe hva verken regjeringen eller Stortinget mener. (Valter Angell, 2008)

30 Roadmap for policy-oriented research Establish SINCIERE as Network institution providing funding By enabling SINCIERE to minister funds it would contribute to an integrated, policy oriented and cross-disciplinary understanding and ensure continuity SINCIERE could provide topping up funding to stimulate integration across individual projects SINCIERE could provide funds for joint publications SINCIERE could have funds to stimulating project development SINCIERE could support student and researcher mobility

31 Sino-Norwegian Forum on Environmental Policy Develop dialog between researcher, stakeholders, NGOs and policymakers in both countries Building on the valuable experience of the successful Sino- Norwegian Forum on Social Policy by NIBR and CIRD in Hainan Yearly conferences with thematic issues: Strategies for adaptation to climate change Knowledge-based management of environment and its resources Urban environment Application of the DPSIR framework for Ecosystem Based management Sustainable development and challenges for rural development The role and importance of research and expertise for sustainable development Conclude with conference report and statement Managed by SINCIERE secretariat and coordinated by Institute of Policy and Management (IPM) (CAS) and NIBR (CIENS).

32 欢 迎 指 导! 谢 谢 Takk for! oppmerksomheten

Liv og lære for policy-orientert miljøforsking

Liv og lære for policy-orientert miljøforsking Liv og lære for policy-orientert miljøforsking Erfaringer fra SINCIERE 2007-2008 Prof. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO Klimakampen Energi21: Effekter av s.k. Miljøvennlige energiformer Tilpassing til klimaendringer

Detaljer

Liv og lære for policy-orientert miljøforsking

Liv og lære for policy-orientert miljøforsking Liv og lære for policy-orientert miljøforsking Erfaringer fra SINCIERE 2007-2008 Prof. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO Miljøutfordringene står i kø Klimakampen Energi21: Effekter av s.k. Miljøvennlige

Detaljer

EXPO2010 UiO/CIENS og Oslo Kommune. Prof. Rolf D. Vogt SINCIERE Kjemisk Inst., UiO

EXPO2010 UiO/CIENS og Oslo Kommune. Prof. Rolf D. Vogt SINCIERE Kjemisk Inst., UiO EXPO2010 UiO/CIENS og Oslo Kommune Prof. Rolf D. Vogt SINCIERE Kjemisk Inst., UiO Kina har store Miljøutfordringer Kina står i dag ovenfor en rekke miljøutfordringer innen: Luftforurensing, vannmangel,

Detaljer

SINCIERE. Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research. Rolf D. Vogt, UiO Norsk Koordinator

SINCIERE. Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research. Rolf D. Vogt, UiO Norsk Koordinator SINCIERE Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research Rolf D. Vogt, UiO Norsk Koordinator Disposisjon Vitenskaplige utfordringer Bærekraftig utvikling Integrerte miljøvurderinger

Detaljer

SINCIERE Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research

SINCIERE Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research SINCIERE Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research Bilateral avtale mellom CAS/RCEES og UiO/CIENS Proposed during the meeting between CAS and UiO, lead by their university president,

Detaljer

SINCIERE. Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research. Bilateral avtale mellom CAS/RCEES og CIENS/UiO

SINCIERE. Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research. Bilateral avtale mellom CAS/RCEES og CIENS/UiO SINCIERE Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research Bilateral avtale mellom CAS/RCEES og CIENS/UiO Finansiert gjennom CAS, medlemskontingenter og BILAT programmet til Forskningsrådet

Detaljer

Tverrfaglig Policy-orientert miljøforsking i Kina. Prof. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO

Tverrfaglig Policy-orientert miljøforsking i Kina. Prof. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO Tverrfaglig Policy-orientert miljøforsking i Kina Prof. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO Miljøutfordringene står i kø Klimakampen Energi21: Effekter av s.k. Miljøvennlige energiformer Tilpassing til klimaendringer

Detaljer

Proximity to UiO - on campus! Instituttseminar Oscarsborg

Proximity to UiO - on campus! Instituttseminar Oscarsborg Proximity to UiO - on campus! Areal: 14 000 m 2 Medarbeidere: 500 Forskningsparken ved Universitetet i Oslo, Gaustadbekkdalen Eksisterende prosjekter SIP Egen forskning SUP EU prosjekt Forskningsråd prosjekt

Detaljer

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Haakon Thaulow-Forskningsleder

Detaljer

Kinesisk-Norsk. Senter påp. Miljøforskning. Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina. Under møte ved CAS. Foto: Uniforum

Kinesisk-Norsk. Senter påp. Miljøforskning. Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina. Under møte ved CAS. Foto: Uniforum Kinesisk-Norsk Senter påp Miljøforskning Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina Under møte ved CAS Foto: Uniforum Kina har store Miljøutfordringer Kina står i dag ovenfor en rekke utfordringer

Detaljer

CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn

CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Møte med NENT 23. November 2010 Prof Rolf D Vogt UiO Prof. Rolf D. Vogt, UiO m/slides fra Haakon Thaulow CIENS- NIVA Haakon Thaulow 23/11/2010 Side 2 CIENS bygget

Detaljer

SINCIERE Challenges and

SINCIERE Challenges and SINCIERE Challenges and activities 2008-2009 SINCIERE s Visjon: Å fungere som en katalysator og tilrettelegger for samarbeid mellom Kina og Norge innen miljøforskningen. - Fremme tverrfaglig og policyrelevant

Detaljer

Når den siste oljen er solgt, fortsetter vannets livgivende kretsløp

Når den siste oljen er solgt, fortsetter vannets livgivende kretsløp Når den siste oljen er solgt, fortsetter vannets livgivende kretsløp» Erik Solheim i kronikken Europeisk løft for vannmiljøet Norge skal være best i klassen! HA, Juni 2008. Den Globale ferskvannskrisen

Detaljer

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kina En Global miljøutfordring eller Mulighetenes land?

Kina En Global miljøutfordring eller Mulighetenes land? Kina En Global miljøutfordring eller Mulighetenes land? Prof. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt Universitetet i Oslo Disposisjon Vårt globale miljøproblem Kina En global utfordring Hvorfor satse på Kina?

Detaljer

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Sino-Norwegian Interdisciplinary Centre on Environmental Research (NICER)

Sino-Norwegian Interdisciplinary Centre on Environmental Research (NICER) Sino-Norwegian Interdisciplinary Centre on Environmental Research (NICER) Bilateral avtale mellom CAS/RCEES og CIENS/UiO Proposed during the meeting between CAS and UiO, lead by their university president,

Detaljer

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik INTPART INTPART-Conference 2019 Survey 2018, Key Results Torill Iversen Wanvik INTPART Scope of the survey 65 projects, 2015-2017 Different outset, different countries Different needs Different activities

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Hvilken betydning har forskningssektoren i en finanskrisetid?

Hvilken betydning har forskningssektoren i en finanskrisetid? Hvilken betydning har forskningssektoren i en finanskrisetid? Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral Forskningspolitisk seminar 3. november Forskningsinstituttenes

Detaljer

Sino-Norwegian Interdisciplinary Centre on Environmental Research (NICER)

Sino-Norwegian Interdisciplinary Centre on Environmental Research (NICER) Sino-Norwegian Interdisciplinary Centre on Environmental Research (NICER) Bilateral agreement between CAS/RCEES and CIENS/UiO Proposed during the meeting between CAS and UiO, lead by their university president,

Detaljer

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Administrasjon Forskningspolitiske prioriteringer Nasjonale strategier Bioteknologi (KD) Nanoteknologi

Detaljer

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Orientering om evaluering av Vestlandsforsking

Orientering om evaluering av Vestlandsforsking Orientering om evaluering av Vestlandsforsking Politikardag, Leikanger 29. mai 2017 Merete Lunde direktør Om Vestlandsforsking Forsking- og utviklingsoppdrag for privat og offentleg sektor Stifting etablert

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN Oslo en smart by i endring Mål: 2030-50 % utslippskutt 2050 - klimanøytralitet 2 Targets - reduction in net GHG emissions (mill. tonns

Detaljer

NORHED. Internt informasjonsmøte 14. desember 2012

NORHED. Internt informasjonsmøte 14. desember 2012 1 NORHED The Norwegian Programme for Capacity-Building in Higher Education and Research for Development Internt informasjonsmøte 14. desember 2012 Norhed-teamet i sentraladministrasjonen Resultat av såkorntildeling

Detaljer

Sino-Norwegian Centre on. Research. Interdisciplinary Environmental

Sino-Norwegian Centre on. Research. Interdisciplinary Environmental Sino-Norwegian Centre on Interdisciplinary Environmental Bilateral avtale mellom CAS/RCEES og CIENS/UiO Oppstart finansiert gjennom CAS, UiO, CIENS og BILAT programmet til Forskningsrådet Research (SINCIER)

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen

Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon Helene Amundsen CICERO Senter for klimaforskning Plankonferansen Hordaland, 29.oktober 2014 Oversikt over presentasjonen 1. Litt om studien 2. Noen definisjoner

Detaljer

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont 2020 Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Nytt fra Brussel høst 2014 Horisont 2020 utlysningene

Detaljer

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? Videopresentasjon (fra Oslo) på seminaret «KLIMASCENARIO 2100 BLIR VI BERØRT AV KLIMAENDRINGER I NORD? HVA

Detaljer

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Miljøteknologi: Relevante programmer i Forskningsrådet RENERGI fremtidens rene energisystem CLIMIT - miljøvennlig

Detaljer

NORSI-Norwegian Research School in Innovation

NORSI-Norwegian Research School in Innovation NORSI-Norwegian Research School in Innovation Professor Bjørn Asheim, CIRCLE, Lunds universitet. Presentasjon, VRI-forskersamling, Kristiansand, 25.-26. april 2012 Bakgrunn for nasjonale forskerskoler

Detaljer

Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA

Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA Erasmus+ EuRopean Community Action Scheme for the Mobility of University Students Kilde: EACEA Erasmus+

Detaljer

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016 Panorama - virkemidler Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016 To virkemidler møter ulike behov INTPART bidra til å bygge verdensledende fagmiljøer UTFORSK kvalitet i utdanningen gjennom engasjement

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa

Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Per Backe-Hansen Forskning relevant for vannforvaltning i Forskningsrådet

Detaljer

Internasjonalisering. August 2013

Internasjonalisering. August 2013 1 Internasjonalisering 2 Internasjonal handlingsplan 2011 2014 Internasjonalisering skal integreres i all faglig aktivitet i alle NTNUs fagmiljøer Internasjonalisering er et virkemiddel for å oppnå kvalitet

Detaljer

Humaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder

Humaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder Humaniora og utfordringsdrevet forskning Vidar Skagestad, avdelingsleder Forskningsrådet gir i dag rom for finansiering av humanistisk forskning- langs mange akser I åpne arenaer og satsinger I mer tematiske

Detaljer

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 1 Hvorfor (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 Utgangspunkt Vår visjon: NTNU internasjonalt fremragende i 2020

Detaljer

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 International masterprogram Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 Global Challenges Global Knowledge Flood Forbruk Utslepp Energi Økonomi

Detaljer

Kommentarer og oppsummering

Kommentarer og oppsummering Kommentarer og oppsummering Konferanse for fremtidens vannforvaltning SFT, 14.april 2009 Haakon Thaulow, CIENS/NIVA Kunnskapsbasert vannforvaltning Rensing Oslofjorden og Mjøsa FN ECE konvensjoner om Sur

Detaljer

1 Atle Harby, CEDREN

1 Atle Harby, CEDREN Atle Harby, CEDREN 1 2 CEDREN internasjonalisering Målsetting: Utnytte kompetanse og kunnskap fra internasjonale FoU-miljø til videreutvikling av CEDREN og til gjensidig nytte for CEDRENs FoUpartnere og

Detaljer

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant

Detaljer

Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer

Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer Vil Kina klare utfordringene? Hans M. Seip & Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Anslåtte årlige kostnader i Kina pga forurensninger.

Detaljer

Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call

Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call CIP IST PSP Kontekst Del av Competitiveness and Innovation Program (CIP) 2007-2013 CIP har tre søyler og et budsjett på 3,6 Mrd Euro CIP IST PSP budsjett 730

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) Partnersamling, NCE Aquaculture 12.5.2016 Kristian Henriksen Daglig leder, akvarena Visjon og mål Verdensledende teknologi for bærekraftig

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

Plantenettverket Årsmelding 2011

Plantenettverket Årsmelding 2011 Nasjonalt nettverk for plantebiologisk forskning Årsmelding 2011 1. Bakgrunn... 2 2. Plantenettverkets medlemmer... 2 3. Organisering... 2 4. Aktiviteter i 2011... 3 4.1 Reformulering av nettverkets mål...

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle

Detaljer

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland Nasjonalt fakultetsmøte Bergen 27.-28. april 2017 Prosjektleder Heidi Dybesland Hvem deltar? Alle institusjoner med samfunnsvitenskapelig forskning ble invitert med. Hvor publiserer forskerne? Institusjonene

Detaljer

Tromsø: 03. 04.10.2011

Tromsø: 03. 04.10.2011 M1 «nye utfordringer til en etablert forskningsdisiplin» Seminar og arbeidsmøte Tromsø: 03. 04.10.2011 FRAM Senteret for miljø og klimaforskning i Arktis Faglige utfordringer og forskningsbehov for en

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Strategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB

Strategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB Strategisk tenking rundt Internasjonalisering Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB DET LEVENDE UNIVERSITET Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) UMB er et kunnskapssentrum for biovitenskap,

Detaljer

Regionale satsinger i EU-forskningen. Sverre Sogge

Regionale satsinger i EU-forskningen. Sverre Sogge Regionale satsinger i EU-forskningen Sverre Sogge Regions of Knowledge Støtter samarbeid mellom forskningsdrevne klynger: FoU-organisasjoner offentlige forskningssentre, universiteter og høyskoler, non-profit-fouorganisasjoner

Detaljer

Europakonferansen 2015

Europakonferansen 2015 Europakonferansen 2015 Hvorfor jobber SINTEF med internasjonal prosjektutvikling? Unni Steinsmo konsernsjef Dette er bestillingen: 1. Hvorfor jobber SINTEF for internasjonal i samarbeid med næringsliv

Detaljer

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1 !""# Kommunikasjonsplan Norad 1 1. Bakgrunn Forhistorie Norad finansierer flere programmer innen området høyere utdanning og forskning som forvaltes av. Disse er NUFU-programmet (Nasjonalt program for

Detaljer

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit 11/11/2010 1 Antall studenter inn og ut 2009 Institusjonstype Utreisende Innreisende

Detaljer

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø 00010001110010001111111 00010001110010001111010111 0001001101011111111 00010001110010001111010111 0001000111001000111101011111111 00010001110 0001000111001000111101011111111 00010001110010001111010111

Detaljer

En forskningspolitikk for de lange linjene: Forskning og samfunn samspill i praksis

En forskningspolitikk for de lange linjene: Forskning og samfunn samspill i praksis En forskningspolitikk for de lange linjene: Forskning og samfunn samspill i praksis Konferanse om Forskerforbundet og Universitets- og høgskolerådet (UHR) Vitenskapen og samfunnet Fred Kavli: Practically

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring(2006) 2008 2011 - økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring Fra 01.01.08 et sammenslått program med utvidelse Arealprogrammet Treprogrammet

Detaljer

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Norge; et lite land, men store merder.

Norge; et lite land, men store merder. Norge; et lite land, men store merder. Skal norske bedrifter engasjere seg i Europeiske havbrukssatsinger? TEKMAR 2011 Britannia 07.12.2011 Noralf Rønningen Project and Development Manager Annual turnover

Detaljer

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Det periodiske system basert på hvilket land som oppdaget

Detaljer

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning 4-6 C 2 C Source: Peters et al. 2012a; Global Carbon Project 2012 CICERO s research Global Health & Environment

Detaljer

Utfordringer for og til UH-sektoren. Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. november 2010

Utfordringer for og til UH-sektoren. Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. november 2010 Utfordringer for og til UH-sektoren Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. november 2010 Politikkutfordringene Strukturutfordringene Styringsutfordringene Ledelsesutfordringene 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken

Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken 1. Presentasjon av mulig pilot-prosjekt 2. Klimatilpasningsmeldingen UniCS: Mission, Objectives and Scope Improve knowledge of present and future climate, climate

Detaljer

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer