Liv og lære for policy-orientert miljøforsking
|
|
- Agnar Arntsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Liv og lære for policy-orientert miljøforsking Erfaringer fra SINCIERE Prof. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO
2 Miljøutfordringene står i kø Klimakampen Energi21: Effekter av s.k. Miljøvennlige energiformer Tilpassing til klimaendringer Vannrammedirektivet Overgjødsling, Oljeforurensing Biologisk mangfold Kulturminner Polarområdene. Hg, Ozon, PCB
3 Bærekraftig utvikling Miljøvernpolitikk karakteriseres av overgripende problemstillinger der avveining av ulike interesser og helhetlig tankegang er grunnleggende for å få gjenomslag for tiltak Miljøet er tatt vare på for fremtiden i den grønne sirkelen. Sosial rettferd er lagt vekt på i den røde sirkelen Produksjonen er økonomisk lønnsom i den blå sirkelen MILJØVERN ØKONOMISK PRODUKSJON BÆRE KRAFTIG HET SOSIAL RETTFERD Bærekraftighet impliserer positive løsninger for alle tre komponenter. For å finne dette området må vi ha integrerte miljøvurderinger Kombinere Sosial-, Økonomisk- og Naturvitenskap Vitenskap - policy interaksjon Stakeholder deltagelse
4 Helhetlig tankegang Et nødvendig utgangspunkt for gode beslutningsprosesser og en effektiv miljøvernpolitikk på de stadig mer komplekse og integrerte miljøutfordringene Forskernes rolle er å bidra med slik kompetanse SEI 2007
5 Forskningspolitiske signaler Norge skal være blant de ledende nasjonene når det gjelder samfunnets evne til overføring og bruk av forskningsbasert kunnskap (St.meld. 20) Vekt på tverrfaglighet Samarbeid mellom institusjonene Internasjonalisering Rekruttering Forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø (St.meld. 39) Prioriteringer (St.meld. 20) Utnyttelse av nasjonale fortrinn Styrking av områder hvor det er samsvar mellom nasjonale og globale utfordringer St.meld. nr. 39; Forskning ved et tidsskille St.meld. nr. 20; Vilje til Forskning
6 Miljøansvaret ligger hos alle departementene Etter Brundtlandkommisjonens rapport Vår felles framtid har det vært en økt fokus på å håndtere selve årsakene til miljøproblemene Dette har ført til at de enkelte departementene (s.k. sektorbaserte styringsorganer) har fått miljøansvaret både i forhold til formelle prosedyrer for politikkutforming- og oppfølging. Dette fører til at ansvaret fragmenteres I energiområdet, som regnes som en avgjørende sektor i forhold til miljøproblemer og oppfylling av miljøpolitiske målsettinger, har Danmark oppnådd en høyere grad av sektorintegrasjon enn Norge fordi det i Danmark er et felles miljø- og energiministerium og en integrert energi- og miljøplanlegging. Knudsen (2001) UiO
7 Manglende sektorintegrasjon Tverrfagligheten, essensen i bærekraftbegrepet og fundamentet for helhetlig kunnskap, blir dermed ikke ivaretatt Tverrfaglighet er svaret på overspesialiseringens svøpe: når et problem skapes i én sektor (næring, transport, forbruk) og (må) løses i en annen (miljøvern) "We can't solve problems by using the same kind of thinking we used when we created them Albert Einstein
8 Problemet MD vil ikke forvalte forskning og vil overlate dette til Forskningsrådet RENERGI, HAVKYST, NORKLIMA, MILJØ2015 Vår påstand: Forskningsrådet er ikke i stand til å levere programmer som i særlig grad åpner for tverrfaglig policyorientert miljøforskning Faller mellom stoler Review ordningen Forskningsfront vs. Grenseflater Begrensede midler
9 Budsjett Tverrfaglig forskning er ressurskrevende og rammene til prosjekter i Forskningsrådet er for små Regneeksempel: Et tverrfaglig beslutningsorientert forskningsprosjekt innebærer minst 3 fagområder (økonomi, samfunn og realfag) 3 Forskningsinstitutter 2,0 mill. + 3 Postdoc/PhD (Univ) 2,5 mill. + Integrering 0,5 mill. = Årlig 5,0 mill. 4 årig prosjekt >20 mill. Eksempel på bevilgning TVERS programmet i Miljø2015 Totalt 27 mill. over 3 til 4 år. Søknadsramme på 10 mill over 4 år 36 søknader der det er søkt om 10 ganger så mye
10 Annen finansiering Forskningsmiljøene i Norge på miljøproblemer er små og fragmenterte Vanskelig å konkurrere ute blant de store EUs 7ende Environment, including Climate Change Regions of knowledge ikke forskning Energi21 FME mye teknologi, noe samfunn, lite natur SFF: De store blir større
11 Kina mulighetenes land Myndighetene i Kina Vektlegger nå miljø og bærekraftig utvikling framfor økonomisk vekst Trenger tilpassede beslutningsmodeller som illustrerer at tiltak er nødvendig for bærekraftig forvaltning av resursene og samfunnsøkonomisk lønnsomme på lang sikt Da har de evnen til å implementere og gjennomføre nødvendige miljøtiltak Global brekkstang i miljøkampen Foregangsland for andre utviklingsland
12 Stor interesse For å videreutvikle forskningssamarbeidet mellom Kina og Norge Vi er attraktive partnere Norge har et fortrinn som liten Miljønasjon med forskere som fra sur nedbør tiden har lært å jobbe tverrfaglig 20 års samarbeid UniForum Nr. 5/08 Bladet Forskning Nr. 1/08
13 Incitament Gjøre kinesiske beslutningstakere i stand til å implementere kost-effektive tiltak for å bekjempe miljøproblemer og sikre seg en bærekraftig utvikling. Bør argumentere med lokale og regionale effekter - disse vil også gi positive globale virkninger Verdens miljøproblemer løses ikke i Norge
14 Regjeringens Kina strategi Utfordringer og målsettinger for Norge Regjeringen vil at Norge skal være en pådriver i.., internasjonalt miljøarbeid,.. Regjeringen vil aktivt søke å utnytte de mulighetene som åpner seg ved Kinas økende interesse for samarbeid med Norge Dette gjelder særlig vår forsknings- og utdanningsmessige kompetanse I sin politikk ovenfor Kina vil regjeringen: Søke å integrere hensynet til miljø, klima og bærekraftig utvikling i all norsk innsats Vår påstand: Trass klare signaler om at Policy orientert tverrfaglig forskning på miljøproblemene i Kina er meget viktig er det ikke lagt til rette for dette.
15 UD/NORAD/Ambassaden Støre s besøk på MOFCOM Fokuserer på forvaltning, kompetansebygging og Norsk næringsliv Bestillinger fra MEP og MOFCOM Miljøskole med DN og SFT regjeringen.no/nb/dep/ud/
16 Kina trenger ikke flere byråkrater - De trenger tverrfaglige forskere De er svake på integrert forskning Vi må tilpasse og adaptere eksisterende forvaltningsmodeller til kinesisk miljø og samfunn Til dette trengs det kunnskap som må genereres gjennom forskningssamarbeid Når vi har identifisert behovet og dokumentert at det er makroøkonomisk lønnsomt å iverksette tiltak, vil norsk teknologi stå i fremste rekke som problemløsere.
17 Forskningsrådet Forskningsrådet har ingen programmer som retter seg mot internasjonalt miljøforskning 2 x 15 mill gikk fra Regjeringens Kina strategi til Forskningsrådet Nå har dette blitt til 18 mill. til Klimaforskning øremerket Kina Ikke lett å få kineserne til å interessere seg for "NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Norge"?
18 Kunnskapsdepartementet Forskningslokomotiv Kinas satsing på forskning og utvikling gjør at de allerede er ledende innen en rekke fagområder. Vi har en mulighet til å føre videre de sterke alliansene med forskere og forskningsmiljøene som er/vil være toneangivende og ledende fremover. Øke vår internasjonalisering Sammen er vi mye mer synlig I likhet med tidligere satsingen på forskningssamarbeid med USA og Europa må vi nå satse på Kina. Hvorfor ikke et Leiv Eiriksson mobilitetsprogram i Kina?
19 SINCIERE s Visjon: Å fungere som en katalysator og tilrettelegger for samarbeid mellom Kina og Norge innen miljøforskningen. - Fremme tverrfaglig og policyrelevant forskning og fungere som en node for et bredt nettverk av assosierte institutter.
20 Behov Sosiologer, økonomer og realister kommer ikke sammen av seg selv. Vi trenger å generere yngleplasser for tverrfaglige prosjekter Møteplasser Tankeloft Workshops Allokere midler
21 Innhold Medlemmer CAS: RCEES, GYIG, IGSNRR CAF: SFA CASS Universiteter: Nanjing Wuhan, Renmin, Tsinghua, Agricultural, Peking SEPA: CRAES Og andre CIENS: NIVA, NILU, NIBR, NINA, NVE, UiO, CICERO, TØI UiO: MatNat fakultetet Assosierte medlemmer: BioForsk, UMB, Norsk Inst. for Skog og Landskap, HiT, ECON, FNI Ansatte Kinesisk direktør og sekretær, 2 Tospråklige koordinatorer, Vitenskaplig koordinator Fasiliteter Kontor, møterom, laboratorier
22 Konkret invitasjon fra CAS: - Samarbeid i Beijing Tianjin området Knyttet opp mot eksisterende prosjekter mill Yuan Ledende Kinesiske forskere Beijing Tangshan Tianjin Problemstilling Rask utvikling i regionen Økende energi konsum og økende trafikk gir mye luft forurensing Masse interessekonflikter Mangel på vann Behov for integrert forskning på multi pollutant multi effects miljøproblemer Utvikling av miljøteknologi/ grønn teknologi og demonstrasjons prosjekter
23 Feasibility study 1. Status 2. Hva vi kan bidra med og hvordan det kan passe inn 3. Identifisere konkrete Norske partnere og aktiviteter 10+ NO institutter 9 sub projects 15 mill NOK/yr
24 Svar fra UD Første punkt; I Kina-strategien er miljø og kompetanseoverføring vektlagt. Annet og tredje punkt; Er dette en beslutning av forvaltningsapparatet eller i hvilken grad bygger dette på politiske vedtak?
25 Svar fra UD Siste punkt; At forskning faller utenfor synes merkelig sett i lys av Kinastrategien der det heter; Vi vil bidra til å bygge opp kinesiske institusjoners faglige kapasitet og kompetanse innenfor miljøfeltet, og til styrket miljøkunnskap i sivil sektor. Reduksjon av forurensning, bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig bruk av naturressurser vil være i fokus. Poenget er at CAS mangler kompetanse (og kapasitet) i integrert analyse og politikkutforming Det bør ikke aksepteres at forskningsmiljøet i Norge skyves utenfor mulighetsområdet for gjennomføringen av Kinastrategien. Dette er neppe hva verken regjeringen eller Stortinget mener. (Valter Angell, 2008)
26 欢迎指导! 谢 谢 Takk for! oppmerksomheten
27 Hvordan vi tenker DPSIR konseptet Drivers: Aktiviteter for å nå kortsiktige sosiale mål- det gode liv Pressures: Sideeffekter våre aktiviteter State: Miljøtilstanden pga menneskelige aktiviteter Impacts: Konsekvenser for økosystemer, infrastrukur m.m. Nature s Response: Naturens langsiktige svar /tilpasning og tilbakekomplinger Society s Response: Samfunnets tilpasninger og tiltak mot konsekvenser og naturens tilpasninger og tilbakekoplinger
Liv og lære for policy-orientert miljøforsking
Liv og lære for policy-orientert miljøforsking Erfaringer fra SINCIERE 2007-2008 Prof. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO Klimakampen Energi21: Effekter av s.k. Miljøvennlige energiformer Tilpassing til klimaendringer
DetaljerLiv og lære for policy-orientert miljøforsking
Liv og lære for policy-orientert miljøforsking Erfaringer fra SINCIERE 2007-2008 Prof. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO Miljøutfordringene står i kø Klimakampen Energi21: Effekter av s.k. Miljøvennlige
DetaljerSINCIERE. Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research. Rolf D. Vogt, UiO Norsk Koordinator
SINCIERE Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research Rolf D. Vogt, UiO Norsk Koordinator Disposisjon Vitenskaplige utfordringer Bærekraftig utvikling Integrerte miljøvurderinger
DetaljerSINCIERE. Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research. Bilateral avtale mellom CAS/RCEES og CIENS/UiO
SINCIERE Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research Bilateral avtale mellom CAS/RCEES og CIENS/UiO Finansiert gjennom CAS, medlemskontingenter og BILAT programmet til Forskningsrådet
DetaljerEXPO2010 UiO/CIENS og Oslo Kommune. Prof. Rolf D. Vogt SINCIERE Kjemisk Inst., UiO
EXPO2010 UiO/CIENS og Oslo Kommune Prof. Rolf D. Vogt SINCIERE Kjemisk Inst., UiO Kina har store Miljøutfordringer Kina står i dag ovenfor en rekke miljøutfordringer innen: Luftforurensing, vannmangel,
DetaljerTverrfaglig Policy-orientert miljøforsking i Kina. Prof. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO
Tverrfaglig Policy-orientert miljøforsking i Kina Prof. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO Miljøutfordringene står i kø Klimakampen Energi21: Effekter av s.k. Miljøvennlige energiformer Tilpassing til klimaendringer
DetaljerSINCIERE Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research
SINCIERE Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research Bilateral avtale mellom CAS/RCEES og UiO/CIENS Proposed during the meeting between CAS and UiO, lead by their university president,
DetaljerSINCIERE Challenges and
SINCIERE Challenges and activities 2008-2009 SINCIERE s Visjon: Å fungere som en katalysator og tilrettelegger for samarbeid mellom Kina og Norge innen miljøforskningen. - Fremme tverrfaglig og policyrelevant
DetaljerProximity to UiO - on campus! Instituttseminar Oscarsborg
Proximity to UiO - on campus! Areal: 14 000 m 2 Medarbeidere: 500 Forskningsparken ved Universitetet i Oslo, Gaustadbekkdalen Eksisterende prosjekter SIP Egen forskning SUP EU prosjekt Forskningsråd prosjekt
DetaljerCIENS Forskningssenter for miljø og samfunn
CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Møte med NENT 23. November 2010 Prof Rolf D Vogt UiO Prof. Rolf D. Vogt, UiO m/slides fra Haakon Thaulow CIENS- NIVA Haakon Thaulow 23/11/2010 Side 2 CIENS bygget
DetaljerKina En Global miljøutfordring eller Mulighetenes land?
Kina En Global miljøutfordring eller Mulighetenes land? Prof. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt Universitetet i Oslo Disposisjon Vårt globale miljøproblem Kina En global utfordring Hvorfor satse på Kina?
DetaljerNorsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien
Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Haakon Thaulow-Forskningsleder
DetaljerNorsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger
Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering
DetaljerCIENS strategi
CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,
DetaljerSino-Norwegian Interdisciplinary Centre on Environmental Research (NICER)
Sino-Norwegian Interdisciplinary Centre on Environmental Research (NICER) Bilateral avtale mellom CAS/RCEES og CIENS/UiO Proposed during the meeting between CAS and UiO, lead by their university president,
DetaljerHvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?
Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,
DetaljerKommentarer og oppsummering
Kommentarer og oppsummering Konferanse for fremtidens vannforvaltning SFT, 14.april 2009 Haakon Thaulow, CIENS/NIVA Kunnskapsbasert vannforvaltning Rensing Oslofjorden og Mjøsa FN ECE konvensjoner om Sur
DetaljerNår den siste oljen er solgt, fortsetter vannets livgivende kretsløp
Når den siste oljen er solgt, fortsetter vannets livgivende kretsløp» Erik Solheim i kronikken Europeisk løft for vannmiljøet Norge skal være best i klassen! HA, Juni 2008. Den Globale ferskvannskrisen
DetaljerKinesisk-Norsk. Senter påp. Miljøforskning. Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina. Under møte ved CAS. Foto: Uniforum
Kinesisk-Norsk Senter påp Miljøforskning Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina Under møte ved CAS Foto: Uniforum Kina har store Miljøutfordringer Kina står i dag ovenfor en rekke utfordringer
DetaljerNorge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén
Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I
DetaljerHvilken betydning har forskningssektoren i en finanskrisetid?
Hvilken betydning har forskningssektoren i en finanskrisetid? Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral Forskningspolitisk seminar 3. november Forskningsinstituttenes
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerSino-Norwegian Centre on. Research. Interdisciplinary Environmental
Sino-Norwegian Centre on Interdisciplinary Environmental Bilateral avtale mellom CAS/RCEES og CIENS/UiO Oppstart finansiert gjennom CAS, UiO, CIENS og BILAT programmet til Forskningsrådet Research (SINCIER)
DetaljerPerspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30.
Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. oktober 2013 Norge Global Partner 2009-13 Styrke forskning om og med land i Sør Styrke
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerHva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi
Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerM U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap
Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,
DetaljerNatur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder
Natur og næring(2006) 2008 2011 - økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring Fra 01.01.08 et sammenslått program med utvidelse Arealprogrammet Treprogrammet
Detaljer2315 STRATEGI MOT
STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling
DetaljerTiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning
Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs
DetaljerProgrammet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,
Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerStore programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari
Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning
DetaljerHøgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor
Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont 2020 Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Nytt fra Brussel høst 2014 Horisont 2020 utlysningene
DetaljerForskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012
Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye
DetaljerRektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
DetaljerFoU- og kompetansebehov for framtidens helhetlige vannforvaltning. Jo H. Halleraker (DN) Ingrid Nissen (FoU koordinator i MD)
FoU- og kompetansebehov for framtidens helhetlige vannforvaltning Jo H. Halleraker (DN) Ingrid Nissen (FoU koordinator i MD) Økte krav til Forskning og Utvikling (FoU) Forslagene i St. prp ift: Interkalibrering
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerNorsk polarforskning for kommende ti-årsperiode
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS
DetaljerKommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap
1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid
DetaljerForskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet
Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerForskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015
Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED
DetaljerHvorfor søke eksterne midler?
Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale
DetaljerUMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?
UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:
DetaljerUtfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012
Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til
DetaljerRFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD
RFFs Årskonferanse 4. juni 2014 Fagdirektør Geir Bekkevold UD (gb@mfa.no) Ny organisering EØS- og EU-minister SMK/Samordningsminister Vi er alle europaministre Pådriveransvar 2 Ny organisering Team Norway
DetaljerInternasjonalt forskningssamarbeid i Nordområdene
Internasjonalt forskningssamarbeid i Nordområdene Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet Forskningsrådets nordområdekonferanse 26.-27.november 2008 Internasjonalt forskningssamarbeid i og om
DetaljerSino-Norwegian Interdisciplinary Centre on Environmental Research (NICER)
Sino-Norwegian Interdisciplinary Centre on Environmental Research (NICER) Bilateral agreement between CAS/RCEES and CIENS/UiO Proposed during the meeting between CAS and UiO, lead by their university president,
DetaljerVåtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerSøkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena
Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerPresentasjon av SDs forskningsstrategi. Paal Iversen FoU-koordinator SD
Presentasjon av SDs forskningsstrategi Paal Iversen FoU-koordinator SD Teknologidagene Trondheim Kort om budsjettet 2012: 17,6 mill. kr til utredninger 155,5 mill. kr til samferdselsforskning 74,5 til
DetaljerForskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte
DetaljerBiomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?
Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant
DetaljerHumaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder
Humaniora og utfordringsdrevet forskning Vidar Skagestad, avdelingsleder Forskningsrådet gir i dag rom for finansiering av humanistisk forskning- langs mange akser I åpne arenaer og satsinger I mer tematiske
DetaljerRegjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ
DetaljerForskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy
Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.
DetaljerUtenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet
Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger
DetaljerSMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN
SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN Oslo en smart by i endring Mål: 2030-50 % utslippskutt 2050 - klimanøytralitet 2 Targets - reduction in net GHG emissions (mill. tonns
DetaljerKartlegging og vurdering av norsk byforskning
Kartlegging og vurdering av norsk byforskning NIBR og AFI v/trond Vedeld Heidi Bergsli, Marianne Millstein, Bengt Andersen Hvorfor trengs økt kunnskap om framtidens byer? Forskning for framtidens byer
DetaljerStrategisk plan for Bioforsk
Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source
DetaljerStrategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014
Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis
DetaljerForskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør
Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter
DetaljerSvart gull og grønne skoger
Espen Solberg Forskningsleder/NIFU 19-10-2016 Svart gull og grønne skoger Status for miljø-, klima og energirelatert FoU i Norge Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 19. oktober 2016 Energi og miljø
DetaljerHvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd
Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Miljøteknologi: Relevante programmer i Forskningsrådet RENERGI fremtidens rene energisystem CLIMIT - miljøvennlig
DetaljerUtviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer
Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer Vil Kina klare utfordringene? Hans M. Seip & Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Anslåtte årlige kostnader i Kina pga forurensninger.
DetaljerForskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren
Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! 14 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 08
DetaljerGrønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.
Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar
DetaljerSt.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet
St.meld. nr. 20: Vilje til forskning Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet En bred og åpen prosess Over 100 eksterne innspill Fagseminarer om sentrale spørsmål
DetaljerSlik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.
Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,
DetaljerProgrammet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning
DetaljerTilpasning til klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er
DetaljerKunnskapsdepartementets analyseenhet bakgrunn og erfaringer. Trond Fevolden 30. november 2011
Kunnskapsdepartementets analyseenhet bakgrunn og erfaringer Trond Fevolden 30. november 2011 Bakgrunn Avdeling for analyse og internasjonalt arbeid (AI) etablert 1. september 2000 Målet var å styrke departementets
DetaljerProsjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK
Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK MILJØFORSK Et handlingsrettet landbasert miljøprogram Anbefalinger fra FoU-strategien Miljø21 og divisjonsstyret:
DetaljerSWOT-analyser ifbm møte IV bestillingen
SWOT-analyser ifbm møte IV 28.01.2011 - bestillingen NVH og UMB befinner seg i en kritisk endringssituasjon, hva som kommer ut av denne kan ha langtrekkende virkninger, både positive og negative. Fra hver
DetaljerDette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn
Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser
DetaljerHvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?
Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er
DetaljerNorge Global partner
Norge Global partner Forskningsprogram om og for utvikling og styrking av forskningskapasitet i Sør Programplan 2009-2013 1. Innledning Forskningsprogrammet Norge Global partner er etablert for å styrke
DetaljerKunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen
Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen John-Arne Røttingen FNs 17 bærekraftmål Hvordan henger målene sammen? «Missions» Nåsituasjon Sosial endring FoU FoU
DetaljerEuropas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?
Europas fremste energi- og miljønasjon - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd Klimautfordringene og klimaforliket
DetaljerFinansieringsutvalget - oppstart. Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014
Finansieringsutvalget - oppstart Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene.
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerProgramrapport 2018 FORSKSKOLE
Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til
DetaljerPanorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016
Panorama - virkemidler Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016 To virkemidler møter ulike behov INTPART bidra til å bygge verdensledende fagmiljøer UTFORSK kvalitet i utdanningen gjennom engasjement
DetaljerStatus energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør
Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Landskapet har endret seg For ti år siden: små fremskritt til
DetaljerSAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi
SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi - et SAK-samarbeid mellom Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark 1 Bakgrunn Ved siden
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerUtfordringer for og til UH-sektoren. Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. november 2010
Utfordringer for og til UH-sektoren Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. november 2010 Politikkutfordringene Strukturutfordringene Styringsutfordringene Ledelsesutfordringene 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerHvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi
Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges
DetaljerFORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan
DetaljerStore programmer som virkemiddel
HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:
DetaljerINVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger
INVITASJON Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger Bakgrunn Forskningsrådet starter nå en prosess som skal lede fram til retning og satsingsområder
DetaljerStruktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk
Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av
DetaljerFUGE-videreføring av UiBs satsing
FUGE-videreføring av UiBs satsing Planarbeidet i FUGE og strategi for videre satsing. Berit Rokne Møte mellom FUGE-styret og UiB Tilbakeblikk på FUGE ved UiB Intern prosess ved etablering og drift av FUGE
Detaljer