Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Birkenes kommune 01.03.2015
Forord Birkenes kommune har sammen med Aprova AS utarbeidet hovedplan for vann og avløp for Birkeland. Kjell Leon Andersen fra Birkenes kommune har vært prosjektansvarlig. Tor-Albert Oveland har vært oppdragsansvarlig hos Aprova AS, og har sammen med Audun Bergvik i Aprova utarbeidet plandokumentene. Arbeidet med hovedplanen startet i februar 2014. I tillegg til dette sammendraget er det utarbeidet delrapporter for vannforsyning og avløp. Tiltaksplan med gebyrberegninger og sammendragsrapport skal revideres årlig i forbindelse med budsjettarbeidet. Innhold Mål og hensikt med hovedplan... 3 Hovedmål for vannforsyning og avløp... 3 Felles arbeidsmål for vann og avløp... 3 Arbeidsmål vannforsyning... 4 Arbeidsmål avløp... 4 Vannmiljø... 4 Vannforsyningen i dag... 5 Avløpshåndteringen i dag... 6 Avvik mellom målsettinger og dagens tilstand... 7 Vannforsyning... 7 Avløp... 7 Tiltak... 8 Felles investeringstiltak vann og avløp... 8 Investeringstiltak vannforsyning... 9 Investeringstiltak avløp... 9 Driftstiltak vann og avløp... 9 Engesland... 9 Gebyrutvikling... 10 2
Mål og hensikt med hovedplan Hovedplan for vannforsyning og avløp skal: Formulere hovedmål og arbeidsmål for vannforsyning og avløp. Klarlegge dagens status og tilstand på anleggene i kommunen. Komme fram til aktuelle tiltak. Utforme en handlingsplan for planperioden. Kostnader forbundet med kommunalt vann og avløp skal dekkes av forbrukerne etter selvkostprinsippet. I gebyrgrunnlaget inngår kapitalkostnader knyttet til nye investeringer, og kostnader knyttet til drift og vedlikehold. Hovedmål for vannforsyning og avløp De kommunale vann- og avløpsanleggene skal ha nok kapasitet og være driftssikre slik at de ikke gir unødvendige ulemper for abonnentene. De kommunale vann- og avløpsanleggene skal forvaltes kostnadseffektivt. Det kommunale drikkevannet skal ha god kvalitet. Forurensingsutslipp fra avløpsanleggene i kommunen skal begrenses slik at vannkvalitet i resipienter holdes på et bærekraftig nivå. Felles arbeidsmål for vann og avløp Plan, drift og vedlikehold Kommunen skal ha kunnskap om tilstand og kvalitet på ledningsnettet, og et system for å dokumentere vedlikehold. Det skal være et utskiftningstempo for ledningsnett, vannbehandlingsanlegg og renseanlegg som sikrer at teknisk standard opprettholdes eller heves. Hovedtyngden av aktivitetene innen drift og vedlikehold skal være forebyggende og planlagt vedlikehold. Kommunen skal ha effektive system for informasjon og dialog med abonnenter / publikum. Det skal foreligge digitalt ledningskart som holdes oppdatert. Det skal være et operativt og oppdatert driftsovervåkningssystem for vann og avløpsanlegg i kommunen. Kommunen skal kunne foreta simuleringer av ledningsnettet på vann og avløp. Effektivitet Det skal foreligge faste rutiner for årsrapportering. Kommunen skal styrke kompetansen innen vann og avløp både i planstaben og i drifts- og anleggsseksjonen. Vann- og avløpskompetanse samt langsiktige planer innenfor VA skal formidles til plan- og byggesaksavdeling. Behandlingsanlegg, renseanlegg og transportsystem med tilhørende utstyr skal ha et vedlikehold som sikrer funksjonelle og effektive driftsforhold. Ledningsnettet bygges ut i takt med utbygging av nye byggeområder. Kostnadsfordeling mellom utbygger og kommunen fastsettes ved utbyggingsavtaler. Det skal være faglig kompetent beredskapsvakt på vann og avløp, slik at uforutsette hendelser håndteres raskt og på rett måte. Økonomi Gebyrene holdes så lave som mulig innenfor rammene definert av hensynet til kapasitet, sikkerhet og miljø, samt abonnentenes krav til kvalitet og service. Birkenes kommune - Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 3
Arbeidsmål vannforsyning Arbeidsmål avløp Kvalitet Birkenes kommune skal levere drikkevann som tilfredsstiller kvalitetskravene i drikkevannsforskriften. Vannkvaliteten på nettet skal kontrolleres regelmessig med prøvetaking etter et oppsatt prøvetakingsprogram. Kapasitet Fram mot 2040 skal lekkasjene i ledningsnettet reduseres fra dagens nivå på 37% ned til 18%. Vanntrykk hos abonnenter (ved avstikk kommunal ledning) holdes på akseptabelt nivå (3-7 bar) under vanlige forsyningsforhold. Vannkrevende industri skal, etter særskilt avtale, få nok vann i de utpekte industriområder. Vannmålere skal kreves for alle nye abonnenter. Hagevanning kan tillates i den utstrekning vannforsyningssystemet har kapasitet. Kommunen skal ha oversikt over tilgjengelig kapasitet i nettet. Nye boligområder skal ha uttak for brannvann med kapasitet 20 l/s. Nye industriområder skal ha brannvannskapasitet på 50 l/s. Brannvannsuttak skal ikke forringe drikkevannskvaliteten. Sikkerhet Brudd på ledninger skal ikke gi avbrudd i forsyningen for store områder med mer enn 500 personer (tosidig forsyning). Avstenging av hovedledninger skal ved brudd starte senest 2 timer etter at melding om brudd er mottatt. Beredskapsvakt tilpasses dette. Ingen planlagte avbrudd i vannforsyningen skal vare mer enn 12 timer. Ved uforutsette stopp i vannforsyningen, ledningsbrudd eller lignende, skal forsyningen gjenopprettes innen 8 timer. Dersom ikke dette er mulig, skal kommunen sørge for at berørte abonnenter får vann til mat og drikke. Nødstrømsanlegg på vannbehandlingsanlegget skal sikre levering av vann tilsvarende middeldøgn. Systemet skal ha nødvendig reservevolum i bassenger til å forsyne i 36 timer (1,5 døgn) med uttak tilsvarende middeldøgn ved brudd på hovedledninger og havari i hovedanlegg. Det skal foreligge en operativ sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i kommunen. Denne skal inneholde rutiner for krisevannforsyning. Det skal utarbeides et opplegg for å gi befolkningen vann til matlaging og drikke ved en alvorlig kildeforurensning. Kvalitet Kommunens anlegg skal ha en kvalitet som gjør at Forurensingsforskriftens krav overholdes. Kommunen skal ha oversikt over alle olje- og fettutskillere, og utarbeide rutiner for saksbehandling og tilsyn. Kommunen skal ha oversikt over alle industripåslipp, og ved behov utarbeide påslippsavtaler. Informasjon i kommunens arkiver om private utslipp skal digitaliseres. Kommunen skal informere abonnentene om hva som er lovlige og ulovlige påslipp på nettet. Kapasitet Som hovedprinsipp skal det velges åpne løsninger for overvann fremfor lukkede systemer. Kommunen skal utarbeide dimensjoneringskriterier for overvanns- og avløpssystem som tar hensyn til klimaendringer og forventet økt nedbørintensitet. Nye utbyggingsområder skal ikke føre til økte problemer med flom og utvasking i nedstrøms vassdrag. Det skal ikke være felles system for spillvann og overvann i Birkenes kommune. Avløpsnettet skal være uten lekkasjer og feilkoblinger. Pumpestasjonene skal ha en standard og utforming som gir funksjonell og sikker drift, og som ivaretar helse, miljø og sikkerhet for driftspersonell. Kommunen skal ha oversikt over alle overløp på avløpsnettet, og et system for å registrere eller beregne driftstid for utslipp fra overløp. Vannmiljø Tilstanden i alle vannforekomster skal være så nær opp til naturtilstanden som mulig. For vannforekomster skal tilstanden være god eller bedre, målt etter EUs vanndirektiv. Vannforekomster som i dag ikke er påvirket av menneskelig aktivitet skal opprettholde naturtilstand, det vil si svært god. Det skal ikke være synlige forurensingsutslipp, verken fra kommunale eller private avløpsanlegg, til noen vannforekomst. 4
Vannforsyningen i dag Birkeland har et godt grunnvann fra løsmassene på. Vannet pumpes fra brønnene til behandlingsanlegget hvor det luftes og tilsettes lut for å øke ph. Fra behandlingsanlegget går vannet til basseng og ut på nettet. Bassenget på Tømmeråsen fungerer som buffer med volum 1 000 m 3. Ca 2 800 personer er tilknyttet Birkeland vannverk. Vannforbruket er mellom 300 000 og 500 000 m 3 /år. I et typisk døgn brukes omtrent 1 000 m 3 (1 mill liter) vann. Figuren under viser årsforbruk fra 1999 til 2013. Mellom 30 og 40% av vannet forsvinner i lekkasjer. Ledningsnettet har en utstrekning på rundt 28 km. Nettet består hovedsakelig av PVC-ledninger, nærmere 70%. Nærmere 60% av nettet er lagt før 1980. 70% av PVC-ledningene er lagt før 1980. PVCledninger fra 1970-tallet er mer utsatt for brudd enn øvrige ledningsmaterialer. Grunnvannsbrønner Behandlingsanlegg Høydebasseng Tømmeråsen 1000 m 3 Birkenes kommune - Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 5
Avløpshåndteringen i dag Nøkkeltall for avløpshåndteringen: Ca 2 800 pe (personekvivalenter) er tilknyttet i dag. Renseanlegget er dimensjonert for 4000 pe. 7 pumpestasjoner. 24,5 km spillvannsledninger. 12 km overvannsledninger. Spillvannsledningene består av nærmere 80% PVCledninger, se figur under. Det er tidvis høy innlekking av grunnvann og regnvann (fremmedvann) til spillvannsledningene. Rundt 30% av vannet som kommer til renseanlegget er fremmedvann. Tilrenningen til renseanlegget varierer sterkt, se figur under. Normalt ligger tilrenningen på 10-15 000 m 3 pr måned. På høsten og i snøsmeltingen på våren kan tilrenningen til renseanlegg komme opp i 30 000 m 3. PS Kommunehuset Renseanlegg PS svann PS Ospekollen PS Øvre Birkeland PS Tøane PS Mollestad 6
Avvik mellom målsettinger og dagens tilstand Vannforsyning Avvik mellom mål og tilstand er knyttet til følgende: Avløp Avvik mellom mål og tilstand er knyttet til følgende: Sikkerhetsvolum i basseng Bassengkapasiteten i Birkeland er for lav. Ved utfall av behandlingsanlegget på sommerstid vil bassenget på Tømmeråsen være tomt i løpet av 4-5 timer. Ved normalt forbruk er bassengreserven på ca 11 timer. Sammenlignet med andre kommuner er dette svært lavt. Renseanlegg Dagens renseanlegg for avløp er over 30 år gammelt. Det må foretas en omfattende opprusting av anlegget for å komme opp til dagens krav til standard. Det forventes også at det vil komme krav om sekundærrensing innen 10-12 år ut fra økning i tilknytning. Dette vil medføre store kostnader knyttet til utvidelse av renseprosessen. Fremmedvann Det er for høy andel fremmedvann (grunnvann og regnvann) som kommer inn i avløpsnettet, trolig er over 30% av den årlige vannmengden i spillvannsledningene fremmedvann. Reduksjon av fremmedvann oppnås ved å gjøre punktutbedringer, og å skifte ut dårlig ledningsanlegg. Dessverre er det også mye innlekking på forholdsvis nye anlegg. Tap av vann Lekkasjenivået er for høyt. Av 100 liter produsert vann forsvinner mellom 30 og 40 liter i lekkasjer. På årsbasis utgjør dette nærmere 130 mill liter. Kapasitet sommerstid Det er problemer med å opprettholde akseptabelt vanntrykk og kapasitet i vanningsperioder. Overvannshåndtering Enkelte steder ledes regnvann bevisst inn på spillvannsnettet i perioder med flomfare. Dette fører til økte kostnader for rensing, og økt kloakkutslipp i vassdrag. Behandlingsanlegg Dagens renseanlegg bærer preg av å være over 30 år gammelt. Det må foretas opprusting av anlegget, spesielt prosessutstyr, for å komme opp til dagens krav til standard. Økte utfordringer for håndtering av overvann vil komme på grunn av klimaendringene. Det må påregnes kostnader for å takle større mengder nedbør i tiden framover. Birkenes kommune - Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 7
Tiltak Oversikten under viser forslag til årlige investeringer fram mot 2018, med kostnadsanslag. Tiltak 2015 2016 2017 2018 Totalsum Saneringsplan 200 000 200 000 400 000 VA nett mot Tveide 6 500 000 6 500 000 Utskifting 350 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 5 150 000 Tiltak vedr Bufjell 700 000 1 600 000 2 300 000 Ledningsdatabase 200 000 200 000 200 000 200 000 800 000 Forprosjekt driftskontroll 200 000 200 000 Høydebasseng Natveitåsen 7 400 000 2 000 000 9 400 000 Reservevannløsning 100 000 1 000 000 1 100 000 Forprosjekt vannbehandlingsanlegg 300 000 300 000 Strakstiltak vannbehandling og høydebasseng 250 000 250 000 Lekkasjesøking 100 000 100 000 100 000 300 000 Forprosjekt renseanlegg avløp 100 000 100 000 200 000 Plan overvannshåndtering 50 000 200 000 250 000 Miljørisikovurdering 75 000 75 000 Engesland 150 000 1 000 000 1 150 000 Totalsum 15 725 000 7 650 000 3 100 000 1 900 000 28 375 000 Felles investeringstiltak vann og avløp VA til Tveide næringspark I forbindelse med ny gang- og sykkelvei skal det legges ledningsanlegg mot Tveide næringspark. Vannledningen skal ha nok kapasitet for brannvann. Dimensjonen på vannledningen må også være tilstrekkelig til å eventuelt kunne kobles mot nettet i Lillesand på sikt. Avløpsledninger tas med i samme grøft. Sanering - utskifting av ledningsanlegg Det er nødvendig å skifte ut gammelt ledningsanlegg. Det settes derfor av et årlig beløp til utskifting. Saneringsplan for vann og avløp skal utarbeides for å finne rett omfang, lokalisering og takt på utskiftingsarbeidet. For vannforsyningen vil utskiftingsarbeidet være et ledd i å redusere lekkasjer. Deler av nettet består av PVC-ledninger fra 1970-tallet. Erfaringer fra andre kommuner viser at det er hyppigere brudd på disse ledningene enn andre. Utskifting av spillvannsledninger vil resultere i mindre innlekking i ledningene, og er et sentralt element i å redusere vannmengder til renseanlegget. Tiltak ved utbygging av Bufjell boligområde Vannforsyningen må forsterkes for å oppfylle brannvannskrav til det nye boligområdet. Avløpsledninger skal legges fram til det nye området. Driftskontroll Forprosjekt for driftskontroll skal utarbeides for se på muligheter for å rasjonalisere dagens løsning. Ledningsdatabase Det er svært viktig at ledningsanlegg blir godt dokumentert under anleggsarbeidet, ettersom det meste av VA-installasjoner er nedgravd. Kommunen har allerede gjort et godt arbeid med å hente fram informasjon om eksisterende anlegg, men det gjenstår fortsatt mye. Derfor skal det settes av årlige midler for å forbedre datakvaliteten. 8
Investeringstiltak vannforsyning Investeringstiltak avløp Nytt høydebasseng Natveitåsen Dagens bassengvolum på 1000 m 3 bør økes til 2 500 m 3 for å komme opp på en standard tilsvarende andre kommuner. Det er fornuftig å spre bassengvolumet på minst to basseng, og la disse ligge et stykke fra hverandre. På den måten vil leveringssikkerheten ved brudd øke. Nytt basseng bør bygges i Natveitåsen. Reservevannløsning Det er behov for å se på reserveløsning for dagens grunnvannsbrønner slik at vannforsyningen kan opprettholdes. Dersom grunnvannsbrønnene faller ut kan det hentes vann ved å koble inn vannforsyningen som 3B Fibreglass benytter. Det er sett på muligheten for to reservebrønner nord for behandlingsanlegget. Dette skal utdypes nærmere i et eget studie framover. Sannsynlig tiltak vil være å koble inn de nye brønnene, og la disse sammen med løsningen fra 3B Fibreglass utgjøre reservevannløsningen. Opprusting av vannbehandlingsanlegget Det må påregnes en større investering på vannbehandlings-anlegget for å komme opp til dagens krav til kvalitet. Det skal utarbeides et forprosjekt skal foreslå tiltak og kostnadsomfang. Noen mindre strakstiltak på behandlingsanlegget er nødvendig, og skal tas uavhengig av forprosjektet. Opprusting høydebasseng Tømmeråsen Det er nødvendig med noe opprusting av armatur i ventilkammeret i bassenget. Lekkasjesøking Det tas sikte på å redusere lekkasjene gradvis fra dagens nivå på 37% til 18% i 2040. Dette er viktig ut fra flere hensyn: Risiko for inntrenging av kloakk reduseres. Kapasitetsøkende tiltak kan utsettes. Vannføringsavhengige driftskostnader til pumping og vannbehandling reduseres. Det skal settes av et årlig beløp til lokalisering av lekkasjer. Renseanlegg Ombygging av renseanlegget skal vurderes i et forprosjekt som vil starte i 2015. Dagens anlegg er gammelt, og det vil også bli skjerpede rensekrav i tiden fram mot 2020. Dette vil med all sannsynlighet føre til omfattende investeringer knyttet til rensing om5-8 år. Overvannshåndtering Det vil komme hyppigere og større mengder nedbør i tiden framover. Det foreslås derfor følgende tiltak: Utarbeidelse av kommunale retningslinjer for overvannshåndtering. Kartlegging av kritiske punkt i overvannssystemet rundt Birkeland. Utarbeidelse av tiltaksplan for overvannshåndteringen. Arbeidet vil resultere i en tiltakspakke med tilhørende kostnader. Miljørisikovurdering Dette er krav fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i forbindelse med utslippstillatelse for avløp. Arbeidet omfatter å utføre risikovurdering, plan for risikohåndtering og å utarbeide beredskapsplan. Driftstiltak vann og avløp Følgende drifts- og plantiltak er foreslått: Tilbakeslagssikring vannforsyning. Kontroll av vann- og trykkmålere på nettet. Innmåling og kontroll av reduksjonsventiler vil være prioritert arbeid for vannverket i Birkeland. Lekkasjeovervåkning av vannforsyningssoner. Utarbeide norm for pumpestasjoner. Holde kontroll med industripåslipp. Installere mengdemålere i avløpspumpestasjoner. Digitalisering av rørleggerarkiv. System for informasjon og dialog med abonnenter/publikum. Kontinuerlig arbeid med sikkerhet og beredskap. Engesland Hovedplanarbeidet har omfattet Birkeland. Fra kommunens personell er det opplyst at det også vil være nødvendig å gjøre tiltak på Engesland. Blant annet skal vannforsyningen forbedres. Det er anslått et investeringsbehov på 1.15 mill kr. Birkenes kommune - Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 9
Gebyrutvikling Sum for investeringstiltakene på Birkeland i perioden 2015 2018 (tall i 1000 kr): Vannforsyning Avløp Totalt 19 200 8 025 27 225 Total investering i perioden vil være om lag 19.2 mill kr på vannforsyning, og 8 mill kr på avløp. Til sammen utgjør dette ca 27.2 mill kr. Utskifting og vedlikehold utgjør ca 1/3 av den totale investeringen. Vedtatte gebyr for 2015 er: Gebyr inkl mva Vannforsyning Avløp Abonnementsgebyr kr/abonnent Forbruksgebyr kr/m³ 808 738 12 18 Gebyrene i Birkenes er lavere enn i de omliggende kommunene. De foreslåtte tiltakene medfører en forsiktig økning i gebyrnivået framover. Ettersom gebyrnivået skal følge selvkostprinsippet må det forventes noe variasjoner på nivået, ettersom man korrigerer prognoser mot faktisk påløpt. Birkenes kommune har i samarbeid med Momentum Selvkost AS utarbeidet en selvkostmodell slik at gebyreffekt av de foreslåtte tiltakene kan beregnes. Prognosert gebyrutvikling fram mot 2018 er vist i figurene til høyre. Her er også tiltak vedrørende Engesland vannverk tatt inn. For en typisk abonnent, "normalhusholdning", forutsettes det 150 m 3 årsforbruk. Samlet årsgebyr for en normalhusholdning er kr 6 046,- inkl mva i 2015. Fram mot 2018 økes det samlede gebyret til kr 6 444,- inkl mva, en økning på om lag 4%. 10