Hovedplan vannforsyning og avløp Lindesnes Lindesnes kommune. Vedtatt i Lindesnes kommunestyre

Transkript

1 Hovedplan vannforsyning og avløp Lindesnes Lindesnes kommune Vedtatt i Lindesnes kommunestyre

2 2

3 Forord Lindesnes kommune har sammen med Aprova AS utarbeidet hovedplan for vann og avløp for Lindesnes. Karen Merete Larsen fra Lindesnes kommune har ledet arbeidet, sammen med en arbeidsgruppe bestående av: Tor Magne Risdal (Politiker) Pål Morten Dalhaug (Politiker) Per Olav Skutle (Politiker) Tørres Lohne (Kommunelege) David Andersen (Kommunelege) Kjersti E. Skiple Verdal (administrasjonen) Karl Bjørnar Ballestad (administrasjonen) Ove Torland (administrasjonen) Ingvild A. Røksland (administrasjonen) Audun Bergvik har vært oppdragsansvarlig hos Aprova AS, og har sammen med Tor-Albert Oveland i Aprova AS utarbeidet plandokumentene. Arbeidet med hovedplanen startet i mars Det foreligger tre dokumenter fra arbeidet: Delrapport vannforsyning Delrapport avløp Sammendragsrapport Innhold Mål og hensikt med hovedplan... 4 Hovedmål for vannforsyning og avløp... 4 Felles arbeidsmål for vann og avløp... 4 Arbeidsmål vannforsyning...5 Arbeidsmål avløp...5 Vannmiljø...5 Vannforsyningen i dag... 6 Avløpshåndteringen i dag... 7 Avvik mellom målsettinger og dagens tilstand... 9 Vannforsyning... 9 Avløp... 9 Tiltak Vannforsyning Avløp Driftstiltak Vann og Avløp Gebyrutvikling Vann Avløp Vedlegg: Handlingsplan Vann Handlingsplan Avløp 3

4 Mål og hensikt med hovedplan Hovedplan for vannforsyning og avløp skal: Formulere hovedmål og arbeidsmål for vannforsyning og avløp. Klarlegge dagens status og tilstand på anleggene i kommunen. Komme fram til aktuelle tiltak. Utforme en handlingsplan for planperioden. Kostnader forbundet med kommunalt vann og avløp skal dekkes av forbrukerne etter selvkostprinsippet. I gebyrgrunnlaget inngår kapitalkostnader knyttet til nye investeringer, og kostnader knyttet til drift og vedlikehold. Hovedmål for vannforsyning og avløp Det kommunale drikkevannet skal ha god kvalitet. De kommunale vann- og avløpsanleggene skal ha nok kapasitet og være driftssikre slik at de ikke gir unødvendige ulemper for abonnentene. De kommunale vann- og avløpsanleggene skal forvaltes kostnadseffektivt. Forurensingsutslipp fra avløpsanleggene i kommunen skal begrenses slik at vannkvalitet i resipienter holdes på et bærekraftig nivå. Felles arbeidsmål for vann og avløp Plan, drift og vedlikehold Kommunen skal ha kunnskap om tilstand og kvalitet på ledningsnettet, og et system for å dokumentere vedlikehold. Det skal være et utskiftningstempo for ledningsnett, vannbehandlingsanlegg og renseanlegg som sikrer at teknisk standard opprettholdes eller heves. Hovedtyngden av aktivitetene innen drift og vedlikehold skal være forebyggende og planlagt vedlikehold. Kommunen skal ha effektive system for informasjon og dialog med abonnenter / publikum. Det skal foreligge digitalt ledningskart som holdes oppdatert. Det skal være et operativt og oppdatert driftsovervåkningssystem for vann og avløpsanlegg i kommunen. Kommunen skal kunne foreta simuleringer av ledningsnettet på vann og avløp. Effektivitet Det skal foreligge faste rutiner for årsrapportering. Kommunen skal styrke kompetansen innen vann og avløp både i planstaben og i drifts- og anleggsseksjonen. Vann- og avløpskompetanse samt langsiktige planer innenfor VA skal formidles til plan- og byggesaksavdeling. Behandlingsanlegg, renseanlegg og transportsystem med tilhørende utstyr skal ha et vedlikehold som sikrer funksjonelle og effektive driftsforhold. Ledningsnettet bygges ut i takt med utbygging av nye byggeområder. Kostnadsfordeling mellom utbygger og kommunen fastsettes ved utbyggingsavtaler. Utbyggere av fritidsboliger/hyttefelt skal selv bekoste, og sørge for drift, av ledningsnett helt frem til tilkoblingen mot kommunalt nett. Det skal være faglig kompetent beredskapsvakt på vann og avløp, slik at uforutsette hendelser håndteres raskt og på rett måte. Økonomi Gebyrene holdes så lave som mulig innenfor rammene definert av hensynet til kapasitet, sikkerhet og miljø, samt abonnentenes krav til kvalitet og service. 4

5 Arbeidsmål vannforsyning Arbeidsmål avløp Kvalitet Lindesnes kommune skal levere drikkevann som tilfredsstiller kvalitetskravene i drikkevannsforskriften. Kvaliteten på nettet skal kontrolleres regelmessig med prøvetaking etter et oppsatt prøvetakingsprogram. Kapasitet Fram mot 2026 skal lekkasjene i ledningsnettet reduseres fra dagens nivå på 36 % til 20 %. Vanntrykk hos abonnenter (ved avstikk kommunal ledning) holdes på akseptabelt nivå under vanlige forsyningsforhold. Vannkrevende industri skal, etter særskilt avtale, få nok vann i de utpekte industriområder. Vannmålere skal kreves for alle nye abonnenter. Hagevanning kan tillates i den utstrekning vannforsyningssystemet har kapasitet. Kommunen skal ha oversikt over tilgjengelig kapasitet i nettet. Nye boligområder skal ha uttak for brannvann med kapasitet 20 l/s. Nye industriområder skal ha brannvannskapasitet på 50 l/s. Brannvannsuttak skal ikke forringe drikkevannskvaliteten. Sikkerhet Brudd på ledninger skal ikke gi avbrudd i forsyningen for store områder og stor vannkrevende industri(tosidig forsyning). Avstenging av hovedledninger skal ved brudd starte senest 2 timer etter at melding om brudd er mottatt. Beredskapsvakt tilpasses dette. Ingen planlagte avbrudd i vannforsyningen skal vare mer enn 12 timer. Ved uforutsette stopp i vannforsyningen, ledningsbrudd eller lignende, skal forsyningen gjenopprettes innen 8 timer. Dersom ikke dette er mulig, skal kommunen sørge for at berørte abonnenter får vann til mat og drikke. Nødstrømsanlegg på vannbehandlingsanlegget skal sikre levering av vann tilsvarende middeldøgn. Systemet skal ha nødvendig reservevolum i bassenger til å forsyne i 48 timer (2 døgn) med uttak tilsvarende middeldøgn ved brudd på hovedledninger og havari i hovedanlegg. Det skal foreligge en operativ sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i kommunen. Denne skal inneholde rutiner for krisevannforsyning. Det aksepteres at kommunen forsynes fra 1 kilde i ordinær forsyning. Som nødreserve skal det være et opplegg for å gi befolkningen vann til matlaging og drikke ved en alvorlig kildeforurensning. Kvalitet Kommunens anlegg skal ha en kvalitet som gjør at Forurensingsforskriftens krav overholdes. Kommunen skal ha oversikt over alle olje- og fettutskillere, og utarbeide rutiner for saksbehandling og tilsyn. Kommunen skal ha oversikt over alle industripåslipp, og ved behov utarbeide påslippsavtaler. Informasjon i kommunens arkiver om private utslipp skal digitaliseres. Kommunen skal informere abonnentene om hva som er lovlige og ulovlige påslipp på nettet. Kapasitet Som hovedprinsipp skal det velges åpne løsninger for overvann fremfor lukkede systemer. Kommunen skal utarbeide dimensjoneringskriterier for overvanns- og avløpssystem som tar hensyn til klimaendringer og forventet økt nedbørintensitet. Nye utbyggingsområder skal ikke føre til økte problemer med flom og utvasking i nedstrøms vassdrag. Det skal ikke være felles system for spillvann og overvann i Lindesnes kommune. Avløpsnettet skal være uten lekkasjer og feilkoblinger. Pumpestasjonene skal ha en standard og utforming som gir funksjonell og sikker drift, og som ivaretar helse, miljø og sikkerhet for driftspersonell. Kommunen skal ha oversikt over alle overløp på avløpsnettet, og et system for å registrere eller beregne driftstid for utslipp fra overløp. Vannmiljø Tilstanden i alle vannforekomster skal være så nær opp til naturtilstanden som mulig. For vannforekomster skal tilstanden være god eller bedre, målt etter EUs vanndirektiv. Vannforekomster som i dag ikke er påvirket av menneskelig aktivitet skal opprettholde naturtilstand, det vil si svært god. Det skal ikke være synlige forurensingsutslipp, verken fra kommunale eller private avløpsanlegg, til noen vannforekomst. 5

6 Vannforsyningen i dag Mellom 35 og 40% av vannet forsvinner i lekkasjer. Lindesnes kommune har tre vannverk i dag: Tarvann, Vigmostad og Lindesnes fyr. Vannforbruket er mellom og m 3 /år. I et typisk døgn brukes omtrent m 3 (2,5 mill liter) vann. Figuren under viser årsforbruk fra 2002 til Ledningsnettet har en utstrekning på rundt 59 km. [Mill m³/år] 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, Ca personer er tilknyttet kommunale vannverk i Lindesnes. Av disse er ca 100 tilknyttet Vigmostad vannverk. Lindesnes fyr vannverk forsyner bare fyrområdet. Vigmostad vannverk har ett høydebasseng på 40 m 3 Tarvann vannverk har to høydebasseng, Lysestøl og Sølvberget, på til sammen m 3. Nettet består hovedsakelig av PE og PVC-ledninger, nærmere 84%. Nærmere 75% av nettet er lagt etter % av PVC-ledningene er lagt før PVCledninger fra 1970-tallet er mer utsatt for brudd enn øvrige ledningsmaterialer. Vannbehandlingsanlegg Høydebasseng 6

7 Avløpshåndteringen i dag Nøkkeltall for kommunal avløpshåndtering: Ca pe (personekvivalenter) er tilknyttet i dag. Renseanlegg: o o o o Syrdal Vigmostad Sjølingstad Lillehavn 33 pumpestasjoner. 42,4 km spillvannsledninger. 23,4 km overvannsledninger. Spillvannsledningene består av nærmere 65% PVCledninger, se figur under. Det er tidvis høy innlekking av grunnvann og regnvann (fremmedvann) til spillvannsledningene. Det antas at rundt 40% av vannet som kommer til renseanleggene er fremmedvann. Tilrenningen til pumpestasjonene øker betraktelig i nedbørsrike måneder, se figur for PS Svennevik i 2013 under. Renseanlegg 7

8 Avløp fra spredt bebyggelse Kommunen har over en 5-årsperiode sanert private avløpsanlegg i følgende områder; Sjølingstad, Furuholmen-området, Åvik og Lillehavn. Disse områdene ble valgt ut fra en forurensingsmessig vurdering(bl.a badevannsprøver) og kost/nyttevurdering. Kommunen har også sanert de befolkningstette områdene mellom Vigeland og Ramsland, og koblet dem til kommunale avløpsanlegg. Resipientforholdene langs Audna er vurdert som gjennomgående gode samt at bebyggelsen er spredt, noe som fører til at forurensingsgraden er lav. Det er pr i dag, ut fra en kost/nytte-vurdering av aktuelle konkrete tiltak, gjort den vurdering at det ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig å gjennomføre ytterligere sanering av avløp fra spredt bebyggelse i noe større omfang. 8

9 Avvik mellom målsettinger og dagens tilstand Vannforsyning Avvik mellom mål og tilstand er knyttet til følgende: Avløp Avvik mellom mål og tilstand er knyttet til følgende: Sikkerhetsvolum i basseng Bassengkapasiteten i Lindesnes er for lav. Ved normalt forbruk er bassengreserven på ca 9 timer. Sammenlignet med andre kommuner er dette svært lavt. Renseanlegg Kommunen gjennomgår for tiden en omfattende omlegging av avløpsnett og etablering av nye renseanlegg for å møte krav til renseeffekter fra myndighetene. I perioden frem til dette er i full drift vil avvik mellom mål og tilstand være stor. Renseeffekt og arbeidsforhold for kommunens driftsoperatører er ikke tilfredsstillende for renseanlegget på Vigmostad. Fremmedvann Det er for høy andel fremmedvann (grunnvann og regnvann) som kommer inn i avløpsnettet, trolig er over 40% av den årlige vannmengden i spillvannsledningene fremmedvann. Reduksjon av fremmedvann oppnås ved å gjøre punktutbedringer, og å skifte ut dårlig ledningsanlegg. Tap av vann Lekkasjenivået er for høyt. Av 100 liter produsert vann forsvinner mellom 35 og 40 liter i lekkasjer. På årsbasis utgjør dette nærmere 300 mill liter. Dette påvirker i stor grad energibruken kommunen har på produksjon og transport av vann. Dessverre er det også mye innlekking på forholdsvis nye anlegg. Kapasitet sommerstid Det er tidvis problemer med å opprettholde akseptabelt vanntrykk og kapasitet i vanningsperioder. Overvannshåndtering Det ses en klar sammenheng mellom nedbør og belastning av overvann på spillvannsnettet. Dette fører til økte kostnader for rensing, økte kostnader til transport av avløp og økt kloakkutslipp i vassdrag. Behandlingsanlegg Dagens behandlingsanlegg er alle relativt nye, og det er ikke knyttet større avvik mellom målsetting og dagens standard for disse. Men noen mindre «justeringer» må gjøres mht kapasitet og kontroll på prosesser. Økte utfordringer for håndtering av overvann vil komme på grunn av klimaendringene. Det må påregnes kostnader for å takle større mengder nedbør i tiden framover. 9

10 Tiltak I denne planperioden er hoved-fokus på leveringssikkerhet, lekkasjereduksjon på vann-nettet og reduksjon av innlekk i spillvanns-nettet. Dette medfører at tidligere tiltak som omfatter større utvidelser av forsyningsområde, som vann og avløp til Buhølen og Trædal, er tatt ut. Vannforsyning Gahre Bassenget på Gahre plasseres nær kommunens største enkelt-forbruker GE Healthcare. Dette er også på enden av nettet, og det oppnås dermed en tosidighet for nettet mellom høydebassenget på Lysestøl og Gahre. Nytt høydebasseng Innenfor vannforsyning foreslås følgende tiltak: Nye høydebasseng på Vigeland og Gahre Dagens bassengvolum på 2300 m 3 bør økes til 5400 m 3 for å komme opp på en standard tilsvarende andre kommuner. Vigeland Bassenget på Vigeland plasseres ved Herstølstjønna. Nærhet til Hestehaven industriområde og mulighet for innkobling av krisevannskilden Liansvann gjør dette til en fornuftig plassering. Nytt høydebasseng Det er fornuftig å spre bassengvolumet på minst to basseng, og la disse ligge et stykke fra hverandre. På den måten vil leveringssikkerheten ved brudd øke. I tillegg plasseres bassengene ut fra følgende kriterier: Riktig høyde for å gi riktig trykk Nærhet til abonnenter som trenger mye vann Sikring av hovednett tosidig forsyning Det vil fornuftig å bygge bassengene samtidig. Kostnadsfordelen dette gir vil være betydelig. 10

11 Ny vannledning på Vigeland Som en del av den pågående forsterkningen av vannforsyningsnettet på Vigeland etableres ny hovedvannledning som kobler sammen nytt høydebasseng og ny ledning over Audna. Ledning legges forbi skolen slik at brannvannskapasiteten her øker. Ny vannledning Utskifting ledningsnett Årlig utskifting av eksisterende ledningsnett for å få ned lekkasjer. Utføres i tråd med en saneringsplan Andre tiltak Det er foreslått flere andre mindre tiltak som bedrer sikkerhet i vannforsyningen, og muliggjør lekkasjereduksjon. Dette fremgår av handlingsplanen. Ny vannledning Tarvann Sølvberget På sikt vil det være fornuftig å etablere en ny forsyning fra Tarvann vannverk til Vigeland. Denne vil gi en ringforsyning som øker leveringssikkerheten ved brudd på ledningsnett. Denne ledningen vil også gjøre at fremtidig behov for økning av bassengvolum utover det som er foreslått her, vil kunne gjøres ved eksisterende basseng på Lysestøl i stedet for ved Sølvberget høydebasseng. Da vil forsyning både nordover og sørover fra Tarvann vannverk kunne nyttiggjøre dette volumet. 11

12 Avløp Innenfor avløp foreslås følgende tiltak: Saneringsplan Fornying av ledningsanlegg er svært viktig arbeid for å få ned lekkasjemengden. I tillegg til å medføre mindre utgifter til rensing og pumping av vann, vil utbedring av ledninger også føre til mindre sannsynlighet for vannbårne sykdommer. Utskiftingsarbeidet vil gi mindre utslipp av spillvann til resipienter. Mye av spillvannet pumpes frem til renseanleggene. Mindre fremmedvann til stasjonene vil redusere toppbelastningene til renseanleggene. Mer stabil tilførsel vil sikre bedre rensing ved anleggene. Det foreslås å utarbeide en saneringsplan som skal gi svar på hvilke områder som bør saneres med bakgrunn i en grundig vurdering av avløpsnettet. Kjente problemstrekk tas med i planleggingen og utredes nærmere. Sanering av avløpsnett må ses i sammenheng med sanering av vannledninger, og prioritering bør gjøres utfra behov for både vann- og avløpsnettet. Forprosjekt Vigmostad RA I denne planperioden settes det av midler til et forprosjekt på renseanlegget. Forprosjektet skal ta for seg oppgradering av anlegget som må gjøres som følge av slitasje og utdaterte tekniske og miljømessige løsninger. Kostnader knyttet til oppgradering av anlegget tas med i neste plan-revisjon. Andre tiltak Det er foreslått flere andre mindre tiltak som bedrer sikkerhet i avløpshåndteringen, og muliggjør reduksjon av fremmedvann i spillvannsnettet. Dette fremgår av handlingsplanen. Driftstiltak Vann og Avløp Følgende drifts- og plantiltak er foreslått: Tilbakeslagssikring vannforsyning: Tilbakeslag av forurenset vann inn på det ordinære drikkevannsnettet må forhindres. Kontroll av vann- og trykkmålere på nettet. Dette arbeidet er viktig for å kunne gi akseptable trykknivå, samt å holde oversikt over lekkasjemengder og forbruksvariasjoner. Lekkasjeovervåkning. Holde kontroll med industripåslipp. Installere mengdemålere i avløpspumpestasjoner. Digitalisering av rørleggerarkiv. System for informasjon og dialog med abonnenter/publikum. Holde driftskontrollsystemet operativt og oppdatert. Holde ledningskartet oppdatert. Kontinuerlig arbeid med sikkerhet og beredskap. Fornying ledningsnett En årlig sum settes av til utskifting av ledningsnett i tråd med saneringsplanen. Overvannshåndtering Utføre en kartlegging av kritiske punkt i nettet og på bakgrunn av denne utarbeide en tiltaksplan for eksisterende overvannsnett. Utarbeide egne kommunale retningslinjer for overvannshåndtering. Retningslinjene skal legges til grunn for all arealplanlegging (kommuneplan, kommune-delplaner, regulerings- og bebyggelsesplaner) i Lindesnes kommune. Retningslinjene bør bl.a. angi dimensjoneringskriterier, krav til tiltak for å infiltrere, fordrøye, forsinke og rense overvannet og krav til sikring av trygge flomveger 12

13 Gebyrutvikling Diagrammene under viser hvordan gebyrutviklingen stipuleres til å bli med de investeringene som foreslås i denne planen. Allerede vedtatte investeringer som: nytt hovedrenseanlegg ved Syrdal, nytt renseanlegg på Lillehavn og ledningsnett fra Egeland til Hestehaven er også medtatt i beregningene. De allerede foretatte, eller vedtatte investeringene er det som i hovedsak påvirker gebyrene. Nye tiltak foreslått i denne planen utgjør årlig ca kroner per abonnent på vann og ca kroner per abonnent på avløp. De 16 mill som er medtatt til nye høydebasseng utgjør ca 350 kroner per abonnent per år. Vann Avløp 13