Innkalling for Formannskapet. Ekstra møte i Formannskapet. Behandling av utsatte saker fra møte Saksliste

Transkript

1 Innkalling for Formannskapet Møtedato: Tirsdag Møtested: Valstrand kulturarena, kantina. NB! Merk sted Møtetid: 17:00-18:00 Ekstra møte i Formannskapet. Behandling av utsatte saker fra møte Saksnr Tittel Saksliste 007/15 Hovedplan vann og avløp 008/15 Høydebasseng Natveitåsen plassering og oppstart Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 15:00 og på Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon Birkeland, Arild Windsland ordfører Gro Anita Trøan rådmann

2 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 019/15 Tjenesteutvalget PS /15 Kommunestyret PS /15 Formannskapet PS /15 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kjell L. Andersen K1-250, K3 - &40 13/3774 Hovedplan vann og avløp Administrasjonens forslag til vedtak: Forslag til hovedplan legges til grunn for utvikling av vann- og avløpsanlegg på Birkeland. Planen gjelder for perioden og oppdateres etter behov fortrinnsvis i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Vedlegg: Hovedplan vann og avløp sammendrag Tjenesteutvalget - 019/15 Tjen - behandling: Teknisk sjef Halvor Nes informerte og besvarte spørsmål Enstemmig, 8 stemmer for administrasjonens forslag. Tjen - vedtak: Forslag til hovedplan legges til grunn for utvikling av vann- og avløpsanlegg på Birkeland. Planen gjelder for perioden og oppdateres etter behov fortrinnsvis i forbindelse med budsjett og økonomiplan.

3 Formannskapet - 007/15 FM - behandling: Teknisk sjef Halvor Nes og rådmann Gro Anita Trøan informerte. Forslag fra ordfører: Saken utsettes pga sen utsendelse og informasjon om behandling i formannskapet. Saken behandles i ekstra formannskapsmøte tirsdag kl 17:00. Enstemmig, 9 stemmer for ordførers forslag. FM - vedtak: Saken utsettes pga sen utsendelse og informasjon om behandling i formannskapet. Saken behandles i ekstra formannskapsmøte tirsdag kl 17:00. Saksopplysninger: Planen gir en god oversikt og et presist bilde på de investeringer som må gjøres de nærmeste årene. Nye felt til bolig og industri krever «større dimensjoner og volum, samt høyere trykk». Det hele må sees i sammenheng med at våre rør og anlegg er «gamle» og modne for utskifting og fornying. I tillegg til slitasjen på rør og anlegg, har vi for liten kapasitet på vannforsyningen. Sikkerhetsvolum i nåværende basseng er kritisk lavt og levering til de høyeste boliger må forbedres. Det er sannsynlig at plan vil bli endret dette pga. nye behov og krav. Vi legger derfor opp til en årlig revisjon og behandling av planen. Bakgrunn Planen er utarbeidet av Aprova AS, samme firma som vi har rammeavtale med. Arbeidet er gjort i samarbeid med de ansatte på teknisk drift. Planen har vært et savn særlig de siste årene på grunn av veksten over flere år..

4 Vurdering Utviklinga og bosetting på Birkeland har vært i vekst de siste tiår. Våre hovedanlegg vannverk, renseanlegg og ledningsanlegg er fra -70/-80 tallet og bærer preg av det. Vi har fornyet noe de siste årene, men takten og volumet må økes. Økningen av bl.a bassengvolumet er nødvendig for å bedre sikkerheten ved brann eller ledningsbrudd. Sanering av ledninger er nødvendig for å redusere lekkasjer og redusere «aldringen». Vårt vannverk stod ferdig 1979 og leverer vann med høy kvalitet. Mengden er tilfredsstillende, bortsett fra «den tørre sommer». Da går produksjonen for fullt restriksjoner må innføres. Forbedret kapasitet og bassengvolum vil bli realisert de nærmeste årene. Vårt renseanlegg er fra 1983 og kan vise til svært gode resultater mht fosforfjerning. Driftsoperatørene gjør en flott jobb! Men kravet til fjerning av organisk stoff oppfylles ikke. Renseprosessen og betydelig innlekk er sannsynlige årsaker. Tiltakene i planen finansieres gjennom gebyrinntekten og selvkostberegningen legges til grunn for fastsettelsen av gebyrene. Foreslåtte tiltak vil gi en gebyrøking på 400 kr tilsvarende ca 6% fram til 2018 Anbefaling Vedlagte hovedplan legges til grunn for utviklinga av vann og avløps anlegg på Birkeland. Planen gjelder for perioden For perioden er planen konkret og foreslår tiltak for oppgradering av vann og avløpsanleggene. Summen av investeringene i denne perioden er beregnet til ca 28 mio NOK. Gebyrendringen i denne periode vil bli ca 6%.

5 Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland

6 Forord har sammen med Aprova AS utarbeidet hovedplan for vann og avløp for Birkeland. Kjell Leon Andersen fra har vært prosjektansvarlig. Tor-Albert Oveland har vært oppdragsansvarlig hos Aprova AS, og har sammen med Audun Bergvik i Aprova utarbeidet plandokumentene. Arbeidet med hovedplanen startet i februar I tillegg til dette sammendraget er det utarbeidet delrapporter for vannforsyning og avløp. Tiltaksplan med gebyrberegninger og sammendragsrapport skal revideres årlig i forbindelse med budsjettarbeidet. Innhold Mål og hensikt med hovedplan... 3 Hovedmål for vannforsyning og avløp... 3 Felles arbeidsmål for vann og avløp... 3 Arbeidsmål vannforsyning... 4 Arbeidsmål avløp... 4 Vannmiljø... 4 Vannforsyningen i dag... 5 Avløpshåndteringen i dag... 6 Avvik mellom målsettinger og dagens tilstand... 7 Vannforsyning... 7 Avløp... 7 Tiltak... 8 Felles investeringstiltak vann og avløp... 8 Investeringstiltak vannforsyning... 9 Investeringstiltak avløp... 9 Driftstiltak vann og avløp... 9 Engesland... 9 Gebyrutvikling

7 Mål og hensikt med hovedplan Hovedplan for vannforsyning og avløp skal: Formulere hovedmål og arbeidsmål for vannforsyning og avløp. Klarlegge dagens status og tilstand på anleggene i kommunen. Komme fram til aktuelle tiltak. Utforme en handlingsplan for planperioden. Kostnader forbundet med kommunalt vann og avløp skal dekkes av forbrukerne etter selvkostprinsippet. I gebyrgrunnlaget inngår kapitalkostnader knyttet til nye investeringer, og kostnader knyttet til drift og vedlikehold. Hovedmål for vannforsyning og avløp De kommunale vann- og avløpsanleggene skal ha nok kapasitet og være driftssikre slik at de ikke gir unødvendige ulemper for abonnentene. De kommunale vann- og avløpsanleggene skal forvaltes kostnadseffektivt. Det kommunale drikkevannet skal ha god kvalitet. Forurensingsutslipp fra avløpsanleggene i kommunen skal begrenses slik at vannkvalitet i resipienter holdes på et bærekraftig nivå. Felles arbeidsmål for vann og avløp Plan, drift og vedlikehold Kommunen skal ha kunnskap om tilstand og kvalitet på ledningsnettet, og et system for å dokumentere vedlikehold. Det skal være et utskiftningstempo for ledningsnett, vannbehandlingsanlegg og renseanlegg som sikrer at teknisk standard opprettholdes eller heves. Hovedtyngden av aktivitetene innen drift og vedlikehold skal være forebyggende og planlagt vedlikehold. Kommunen skal ha effektive system for informasjon og dialog med abonnenter / publikum. Det skal foreligge digitalt ledningskart som holdes oppdatert. Det skal være et operativt og oppdatert driftsovervåkningssystem for vann og avløpsanlegg i kommunen. Kommunen skal kunne foreta simuleringer av ledningsnettet på vann og avløp. Effektivitet Det skal foreligge faste rutiner for årsrapportering. Kommunen skal styrke kompetansen innen vann og avløp både i planstaben og i drifts- og anleggsseksjonen. Vann- og avløpskompetanse samt langsiktige planer innenfor VA skal formidles til plan- og byggesaksavdeling. Behandlingsanlegg, renseanlegg og transportsystem med tilhørende utstyr skal ha et vedlikehold som sikrer funksjonelle og effektive driftsforhold. Ledningsnettet bygges ut i takt med utbygging av nye byggeområder. Kostnadsfordeling mellom utbygger og kommunen fastsettes ved utbyggingsavtaler. Det skal være faglig kompetent beredskapsvakt på vann og avløp, slik at uforutsette hendelser håndteres raskt og på rett måte. Økonomi Gebyrene holdes så lave som mulig innenfor rammene definert av hensynet til kapasitet, sikkerhet og miljø, samt abonnentenes krav til kvalitet og service. - Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland

8 Arbeidsmål vannforsyning Arbeidsmål avløp Kvalitet skal levere drikkevann som tilfredsstiller kvalitetskravene i drikkevannsforskriften. Vannkvaliteten på nettet skal kontrolleres regelmessig med prøvetaking etter et oppsatt prøvetakingsprogram. Kapasitet Fram mot 2040 skal lekkasjene i ledningsnettet reduseres fra dagens nivå på 37% ned til 18%. Vanntrykk hos abonnenter (ved avstikk kommunal ledning) holdes på akseptabelt nivå (3-7 bar) under vanlige forsyningsforhold. Vannkrevende industri skal, etter særskilt avtale, få nok vann i de utpekte industriområder. Vannmålere skal kreves for alle nye abonnenter. Hagevanning kan tillates i den utstrekning vannforsyningssystemet har kapasitet. Kommunen skal ha oversikt over tilgjengelig kapasitet i nettet. Nye boligområder skal ha uttak for brannvann med kapasitet 20 l/s. Nye industriområder skal ha brannvannskapasitet på 50 l/s. Brannvannsuttak skal ikke forringe drikkevannskvaliteten. Sikkerhet Brudd på ledninger skal ikke gi avbrudd i forsyningen for store områder med mer enn 500 personer (tosidig forsyning). Avstenging av hovedledninger skal ved brudd starte senest 2 timer etter at melding om brudd er mottatt. Beredskapsvakt tilpasses dette. Ingen planlagte avbrudd i vannforsyningen skal vare mer enn 12 timer. Ved uforutsette stopp i vannforsyningen, ledningsbrudd eller lignende, skal forsyningen gjenopprettes innen 8 timer. Dersom ikke dette er mulig, skal kommunen sørge for at berørte abonnenter får vann til mat og drikke. Nødstrømsanlegg på vannbehandlingsanlegget skal sikre levering av vann tilsvarende middeldøgn. Systemet skal ha nødvendig reservevolum i bassenger til å forsyne i 36 timer (1,5 døgn) med uttak tilsvarende middeldøgn ved brudd på hovedledninger og havari i hovedanlegg. Det skal foreligge en operativ sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i kommunen. Denne skal inneholde rutiner for krisevannforsyning. Det skal utarbeides et opplegg for å gi befolkningen vann til matlaging og drikke ved en alvorlig kildeforurensning. Kvalitet Kommunens anlegg skal ha en kvalitet som gjør at Forurensingsforskriftens krav overholdes. Kommunen skal ha oversikt over alle olje- og fettutskillere, og utarbeide rutiner for saksbehandling og tilsyn. Kommunen skal ha oversikt over alle industripåslipp, og ved behov utarbeide påslippsavtaler. Informasjon i kommunens arkiver om private utslipp skal digitaliseres. Kommunen skal informere abonnentene om hva som er lovlige og ulovlige påslipp på nettet. Kapasitet Som hovedprinsipp skal det velges åpne løsninger for overvann fremfor lukkede systemer. Kommunen skal utarbeide dimensjoneringskriterier for overvanns- og avløpssystem som tar hensyn til klimaendringer og forventet økt nedbørintensitet. Nye utbyggingsområder skal ikke føre til økte problemer med flom og utvasking i nedstrøms vassdrag. Det skal ikke være felles system for spillvann og overvann i. Avløpsnettet skal være uten lekkasjer og feilkoblinger. Pumpestasjonene skal ha en standard og utforming som gir funksjonell og sikker drift, og som ivaretar helse, miljø og sikkerhet for driftspersonell. Kommunen skal ha oversikt over alle overløp på avløpsnettet, og et system for å registrere eller beregne driftstid for utslipp fra overløp. Vannmiljø Tilstanden i alle vannforekomster skal være så nær opp til naturtilstanden som mulig. For vannforekomster skal tilstanden være god eller bedre, målt etter EUs vanndirektiv. Vannforekomster som i dag ikke er påvirket av menneskelig aktivitet skal opprettholde naturtilstand, det vil si svært god. Det skal ikke være synlige forurensingsutslipp, verken fra kommunale eller private avløpsanlegg, til noen vannforekomst. 4

9 Vannforsyningen i dag Birkeland har et godt grunnvann fra løsmassene på Flakk. Vannet pumpes fra brønnene til behandlingsanlegget hvor det luftes og tilsettes lut for å øke ph. Fra behandlingsanlegget går vannet til basseng og ut på nettet. Bassenget på Tømmeråsen fungerer som buffer med volum m 3. Ca personer er tilknyttet Birkeland vannverk. Vannforbruket er mellom og m 3 /år. I et typisk døgn brukes omtrent m 3 (1 mill liter) vann. Figuren under viser årsforbruk fra 1999 til Mellom 30 og 40% av vannet forsvinner i lekkasjer. Ledningsnettet har en utstrekning på rundt 28 km. Nettet består hovedsakelig av PVC-ledninger, nærmere 70%. Nærmere 60% av nettet er lagt før % av PVC-ledningene er lagt før PVCledninger fra 1970-tallet er mer utsatt for brudd enn øvrige ledningsmaterialer. Grunnvannsbrønner Behandlingsanlegg Høydebasseng Tømmeråsen - Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland

10 Avløpshåndteringen i dag Nøkkeltall for avløpshåndteringen: Ca pe (personekvivalenter) er tilknyttet i dag. Renseanlegget er dimensjonert for 4000 pe. 7 pumpestasjoner. 24,5 km spillvannsledninger. 12 km overvannsledninger. Spillvannsledningene består av nærmere 80% PVCledninger, se figur under. Det er tidvis høy innlekking av grunnvann og regnvann (fremmedvann) til spillvannsledningene. Rundt 30% av vannet som kommer til renseanlegget er fremmedvann. Tilrenningen til renseanlegget varierer sterkt, se figur under. Normalt ligger tilrenningen på m 3 pr måned. På høsten og i snøsmeltingen på våren kan tilrenningen til renseanlegg komme opp i m 3. PS Kommunehuset Renseanlegg PS Flakksvann PS Ospekollen PS Øvre Birkeland PS Tøane PS Mollestad 6

11 Avvik mellom målsettinger og dagens tilstand Vannforsyning Avvik mellom mål og tilstand er knyttet til følgende: Avløp Avvik mellom mål og tilstand er knyttet til følgende: Sikkerhetsvolum i basseng Bassengkapasiteten i Birkeland er for lav. Ved utfall av behandlingsanlegget på sommerstid vil bassenget på Tømmeråsen være tomt i løpet av 4-5 timer. Ved normalt forbruk er bassengreserven på ca 11 timer. Sammenlignet med andre kommuner er dette svært lavt. Renseanlegg Dagens renseanlegg for avløp er over 30 år gammelt. Det må foretas en omfattende opprusting av anlegget for å komme opp til dagens krav til standard. Det forventes også at det vil komme krav om sekundærrensing innen år ut fra økning i tilknytning. Dette vil medføre store kostnader knyttet til utvidelse av renseprosessen. Fremmedvann Det er for høy andel fremmedvann (grunnvann og regnvann) som kommer inn i avløpsnettet, trolig er over 30% av den årlige vannmengden i spillvannsledningene fremmedvann. Reduksjon av fremmedvann oppnås ved å gjøre punktutbedringer, og å skifte ut dårlig ledningsanlegg. Dessverre er det også mye innlekking på forholdsvis nye anlegg. Tap av vann Lekkasjenivået er for høyt. Av 100 liter produsert vann forsvinner mellom 30 og 40 liter i lekkasjer. På årsbasis utgjør dette nærmere 130 mill liter. Kapasitet sommerstid Det er problemer med å opprettholde akseptabelt vanntrykk og kapasitet i vanningsperioder. Overvannshåndtering Enkelte steder ledes regnvann bevisst inn på spillvannsnettet i perioder med flomfare. Dette fører til økte kostnader for rensing, og økt kloakkutslipp i vassdrag. Behandlingsanlegg Dagens renseanlegg bærer preg av å være over 30 år gammelt. Det må foretas opprusting av anlegget, spesielt prosessutstyr, for å komme opp til dagens krav til standard. Økte utfordringer for håndtering av overvann vil komme på grunn av klimaendringene. Det må påregnes kostnader for å takle større mengder nedbør i tiden framover. - Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland

12 Tiltak Oversikten under viser forslag til årlige investeringer fram mot 2018, med kostnadsanslag. Tiltak Totalsum Saneringsplan VA nett mot Tveide Utskifting Tiltak vedr Bufjell Ledningsdatabase Forprosjekt driftskontroll Høydebasseng Natveitåsen Reservevannløsning Forprosjekt vannbehandlingsanlegg Strakstiltak vannbehandling og høydebasseng Lekkasjesøking Forprosjekt renseanlegg avløp Plan overvannshåndtering Miljørisikovurdering Engesland Totalsum Felles investeringstiltak vann og avløp VA til Tveide næringspark I forbindelse med ny gang- og sykkelvei skal det legges ledningsanlegg mot Tveide næringspark. Vannledningen skal ha nok kapasitet for brannvann. Dimensjonen på vannledningen må også være tilstrekkelig til å eventuelt kunne kobles mot nettet i Lillesand på sikt. Avløpsledninger tas med i samme grøft. Sanering - utskifting av ledningsanlegg Det er nødvendig å skifte ut gammelt ledningsanlegg. Det settes derfor av et årlig beløp til utskifting. Saneringsplan for vann og avløp skal utarbeides for å finne rett omfang, lokalisering og takt på utskiftingsarbeidet. For vannforsyningen vil utskiftingsarbeidet være et ledd i å redusere lekkasjer. Deler av nettet består av PVC-ledninger fra 1970-tallet. Erfaringer fra andre kommuner viser at det er hyppigere brudd på disse ledningene enn andre. Utskifting av spillvannsledninger vil resultere i mindre innlekking i ledningene, og er et sentralt element i å redusere vannmengder til renseanlegget. Tiltak ved utbygging av Bufjell boligområde Vannforsyningen må forsterkes for å oppfylle brannvannskrav til det nye boligområdet. Avløpsledninger skal legges fram til det nye området. Driftskontroll Forprosjekt for driftskontroll skal utarbeides for se på muligheter for å rasjonalisere dagens løsning. Ledningsdatabase Det er svært viktig at ledningsanlegg blir godt dokumentert under anleggsarbeidet, ettersom det meste av VA-installasjoner er nedgravd. Kommunen har allerede gjort et godt arbeid med å hente fram informasjon om eksisterende anlegg, men det gjenstår fortsatt mye. Derfor skal det settes av årlige midler for å forbedre datakvaliteten. 8

13 Investeringstiltak vannforsyning Investeringstiltak avløp Nytt høydebasseng Natveitåsen Dagens bassengvolum på 1000 m 3 bør økes til m 3 for å komme opp på en standard tilsvarende andre kommuner. Det er fornuftig å spre bassengvolumet på minst to basseng, og la disse ligge et stykke fra hverandre. På den måten vil leveringssikkerheten ved brudd øke. Nytt basseng bør bygges i Natveitåsen. Reservevannløsning Det er behov for å se på reserveløsning for dagens grunnvannsbrønner slik at vannforsyningen kan opprettholdes. Dersom grunnvannsbrønnene faller ut kan det hentes vann ved å koble inn vannforsyningen som 3B Fibreglass benytter. Det er sett på muligheten for to reservebrønner nord for behandlingsanlegget. Dette skal utdypes nærmere i et eget studie framover. Sannsynlig tiltak vil være å koble inn de nye brønnene, og la disse sammen med løsningen fra 3B Fibreglass utgjøre reservevannløsningen. Opprusting av vannbehandlingsanlegget Det må påregnes en større investering på vannbehandlings-anlegget for å komme opp til dagens krav til kvalitet. Det skal utarbeides et forprosjekt skal foreslå tiltak og kostnadsomfang. Noen mindre strakstiltak på behandlingsanlegget er nødvendig, og skal tas uavhengig av forprosjektet. Opprusting høydebasseng Tømmeråsen Det er nødvendig med noe opprusting av armatur i ventilkammeret i bassenget. Lekkasjesøking Det tas sikte på å redusere lekkasjene gradvis fra dagens nivå på 37% til 18% i Dette er viktig ut fra flere hensyn: Risiko for inntrenging av kloakk reduseres. Kapasitetsøkende tiltak kan utsettes. Vannføringsavhengige driftskostnader til pumping og vannbehandling reduseres. Det skal settes av et årlig beløp til lokalisering av lekkasjer. Renseanlegg Ombygging av renseanlegget skal vurderes i et forprosjekt som vil starte i Dagens anlegg er gammelt, og det vil også bli skjerpede rensekrav i tiden fram mot Dette vil med all sannsynlighet føre til omfattende investeringer knyttet til rensing om5-8 år. Overvannshåndtering Det vil komme hyppigere og større mengder nedbør i tiden framover. Det foreslås derfor følgende tiltak: Utarbeidelse av kommunale retningslinjer for overvannshåndtering. Kartlegging av kritiske punkt i overvannssystemet rundt Birkeland. Utarbeidelse av tiltaksplan for overvannshåndteringen. Arbeidet vil resultere i en tiltakspakke med tilhørende kostnader. Miljørisikovurdering Dette er krav fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i forbindelse med utslippstillatelse for avløp. Arbeidet omfatter å utføre risikovurdering, plan for risikohåndtering og å utarbeide beredskapsplan. Driftstiltak vann og avløp Følgende drifts- og plantiltak er foreslått: Tilbakeslagssikring vannforsyning. Kontroll av vann- og trykkmålere på nettet. Innmåling og kontroll av reduksjonsventiler vil være prioritert arbeid for vannverket i Birkeland. Lekkasjeovervåkning av vannforsyningssoner. Utarbeide norm for pumpestasjoner. Holde kontroll med industripåslipp. Installere mengdemålere i avløpspumpestasjoner. Digitalisering av rørleggerarkiv. System for informasjon og dialog med abonnenter/publikum. Kontinuerlig arbeid med sikkerhet og beredskap. Engesland Hovedplanarbeidet har omfattet Birkeland. Fra kommunens personell er det opplyst at det også vil være nødvendig å gjøre tiltak på Engesland. Blant annet skal vannforsyningen forbedres. Det er anslått et investeringsbehov på 1.15 mill kr. - Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland

14 Gebyrutvikling Sum for investeringstiltakene på Birkeland i perioden (tall i 1000 kr): Vannforsyning Avløp Totalt Total investering i perioden vil være om lag 19.2 mill kr på vannforsyning, og 8 mill kr på avløp. Til sammen utgjør dette ca 27.2 mill kr. Utskifting og vedlikehold utgjør ca 1/3 av den totale investeringen. Vedtatte gebyr for 2015 er: Gebyr inkl mva Vannforsyning Avløp Abonnementsgebyr kr/abonnent Forbruksgebyr kr/m³ Gebyrene i Birkenes er lavere enn i de omliggende kommunene. De foreslåtte tiltakene medfører en forsiktig økning i gebyrnivået framover. Ettersom gebyrnivået skal følge selvkostprinsippet må det forventes noe variasjoner på nivået, ettersom man korrigerer prognoser mot faktisk påløpt. har i samarbeid med Momentum Selvkost AS utarbeidet en selvkostmodell slik at gebyreffekt av de foreslåtte tiltakene kan beregnes. Prognosert gebyrutvikling fram mot 2018 er vist i figurene til høyre. Her er også tiltak vedrørende Engesland vannverk tatt inn. For en typisk abonnent, "normalhusholdning", forutsettes det 150 m 3 årsforbruk. Samlet årsgebyr for en normalhusholdning er kr 6 046,- inkl mva i Fram mot 2018 økes det samlede gebyret til kr 6 444,- inkl mva, en økning på om lag 4%. 10

15 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Tjenesteutvalget PS /15 Kommunestyret PS /15 Formannskapet PS /15 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kjell L. Andersen K2 - L81 15/460 Høydebasseng Natveitåsen plassering og oppstart Administrasjonens forslag til vedtak: I tråd med hovedplan for Vann og avløp etableres nytt høydebasseng i Natveitåsen, og investeringsprosjektet igangsettes med en totalramme på kr 9,4 MNOK. Forutsetninger: 1. I vedtatt budsjett /ØP er rammen fordelt slik: kr 7,4 mill i 2015 og kr 2 mill i Prosjektet finansieres med gebyrinntekter innenfor selvkostområdet vann og avløp i tråd med budsjett og ØP Forprosjekt datert 1.mars 2015 legges til grunn for videre prosess for etablering av høydebassenget. 4. Eksisterende rammeavtale benyttes for nødvendig bistand i prosjektet. 5. Administrasjonen utarbeider grunnlag for utsending av anbudsdokumenter i løpet av juni 2015 og fremforhandler avtale for lokalisering basert på anbefaling i forprosjekt. 6. Forventet drifts-start av nytt høydebasseng er mars Vedlegg: Forprosjekt basseng Natveitåsen Forprosjekt høydebasseng Natveitåsen

16 Tjenesteutvalget - 020/15 Tjen - behandling: Teknisk sjef informerte. Høyre v/leder Gunnar Høygilt foreslo at saken ble utsatt og redegjorde for utsettelsesforslaget. 5 stemmer mot og 4 stemmer for utsettelsesforslaget. Enstemmig 9 stemmer for administrajonens forslag. Tjen - vedtak: I tråd med hovedplan for Vann og avløp etableres nytt høydebasseng i Natveitåsen, og investeringsprosjektet igangsettes med en totalramme på kr 9,4 MNOK. Forutsetninger: 1. I vedtatt budsjett /ØP er rammen fordelt slik: kr 7,4 mill i 2015 og kr 2 mill i Prosjektet finansieres med gebyrinntekter innenfor selvkostområdet vann og avløp i tråd med budsjett og ØP Forprosjekt datert 1.mars 2015 legges til grunn for videre prosess for etablering av høydebassenget. 4. Eksisterende rammeavtale benyttes for nødvendig bistand i prosjektet. 5. Administrasjonen utarbeider grunnlag for utsending av anbudsdokumenter i løpet av juni 2015 og fremforhandler avtale for lokalisering basert på anbefaling i forprosjekt. 6. Forventet drifts-start av nytt høydebasseng er mars Formannskapet - 008/15 FM - behandling: Teknisk sjef Halvor Nes og rådmann Gro Anita Trøan informerte. Forslag fra ordfører: Saken utsettes pga sen utsendelse og informasjon om behandling i formannskapet. Saken behandles i ekstra formannskapsmøte tirsdag kl 17:00. Enstemmig, 9 stemmer for ordførers forslag. FM - vedtak: Saken utsettes pga sen utsendelse og informasjon om behandling i formannskapet. Saken behandles i ekstra formannskapsmøte tirsdag kl 17:00.

17 Link til andre dokumenter Bakgrunn: Høydebasseng i Natveitåsen har vært under planlegging siden oppstart av Natveitåsen boligområde. Det har vært lagt ulike forutsetninger til grunn for utforming og lokalisering og det har vært jobbet med ulike grunnlag for finansiering av høydebassenget. har i 2014/2015 utarbeidet ny hovedplan for vann og avløp for perioden Planen gir en helhetlig vurdering og oversikt over videre utvikling og behov for tiltak i vann og avløpsnettet for å ivareta gjeldende krav og leveringssikkerheten til abonnentene. Høydebasseng i Natveitåsen har inngått i vurderingene knyttet til hovedplanen. Saksopplysninger: Vurderinger i arbeid med hovedplan for vann og avløp viser at det er et påtrengende behov for større høydebasseng volum på Birkeland. Vi har blant annet for liten sikkerhet i forsyningen, hvor vi er nede på 1/3 part av «kravet». Vi har i dag en bassengreserve på 11 timer ved normalt bruk dersom behandlingsanlegget/tilførselen skulle falle ut. På sommerstid vil bassenget være tomt ila 4-5 timer. Dette ansees som kritisk lavt. Dette gjelder sikkerhet og reservevann «når krisen inntreffer»; ved brann, tørke og ledningsbrudd. Det framheves at vi har ansvaret for å forsyne 4 av de største bedriftene med sprinkelvann. Den ene bedriften har et tankanlegg på ca. 300m3 propan som er sprinklet. Bare dette anlegg krever en leveranse på ca. 85 l/s. Kapasiteten på vannverket alene er ca. 50 l/s. Det er utarbeidet eget forprosjekt for høydebassenget som viser forutsetninger og anbefalinger for aktuell løsning. Det vises i sin helhet til forprosjektrapport som beskriver anlegget med beregnet kostnadsramme på 9,4 MNOK. Nytt høydebasseng er et tiltak for å forbedre og utvikle vannforsyninga for hele Birkeland. Av flere hensyn er det anbefalt at bassenget lokaliseres i Natveitåsen området. Det er imidlertid ikke slik at behov for høydebassenget er knyttet spesielt til utvikling av Natveitåsen boligområde eller Tveide næringspark. Det er dermed ikke riktig å belaste disse områdene med deler av kostnaden. Høydebassenget finansieres i sin helhet innenfor selvkostområdet vann og avløp med utgangspunkt i gjeldende gebyrsatser. Høydebassenget er et av flere tiltak som er beskrevet gjennomført fram til Totalkostnaden for denne perioden er beregnet til 28,3 MNOK. Gebyrvirkningen innebærer en beregnet økning på ca. 400 NOK frem til 2018 for en normalhusholdning. Endringen tilsvarer om lag 6 %. For øvrig vises til «Hovedplan for vann og avløp» om gebyrvirkninger. Forprosjektet beskriver tre alternativer for plassering av høydebassenget. Anbefalt lokalisering er alternativ C. Dette vil gi en enkel atkomst i forhold til hovedinfrastruktur. En slipper atkomst gjennom

18 boligområde. Plasseringen er også fordelaktig i forhold til tilknytning av ledningsnettet som kommer i ny gang- og sykkelveg langs Fv 402. Alternativ C er ikke tatt med i tidligere reguleringsprosesser. Arealet er avsatt til LNF-område i gjeldende kommuneplan. Det er gjort en henvendelse med informasjon til aktuell grunneiere om den aktuelle lokaliseringen. Det vil i det videre måtte gjennomføres en endelig avklaring av bruk av arealet. Dette vil inkludere avtale med grunneier og avklaring av arealstatus i forhold til gjeldende plan (kommuneplan). Anbefaling Vedlagte forprosjekt datert 1.mars 2015, legges til grunn for bygging av nytt høydebasseng i Natveitåsen. Det arbeides videre med lokalisering i alternativ C. Budsjettrammen er kr 9,4 MNOK og dekkes i sin helhet innenfor selvkostområdet med gjeldende gebyrsatser. I gjeldende budsjett og økonomiplan er rammen fordelt slik: kr 7,4 mill i 2015 og kr 2 mill i 2016.

19 BIRKENES KOMMUNE HØYDEBASSENG NATVEITÅSEN FORPROSJEKT

20 Aprova AS Teknologiveien Arendal Telefon: NO MVA Oppdragsgiver: Oppdrag: Høydebasseng Natveitåsen Oppdrag nummer: 1199 Rapportnavn: Forprosjekt Status: Overlevert kommunen Dato: Nøkkelord: Høydebasseng Arkiv (filnavn): O:\1199\08_Rapport_notat\1199 Forprosjekt basseng Natveitåsen.docx Oppdragsansvarlig: Tor-Albert Oveland Skrevet av: Tor Albert Oveland Kvalitetskontroll: Audun Bergvik

21 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Målsetning Definisjoner Bassengvolum Lokalisering Premisser Alternativer Alternativ A Alternativ B Alternativ C Anbefalt plassering Tomt og atkomstvei Ledningsanlegg Trase og forsyningsprinsipp Ledningsdimensjonering Ledninger utvendig ved basseng Funksjon Bassengutforming Gjennomstrømmingsbasseng eller sidebasseng? Prinsippløsning armatur i betjeningshus Styring av bassengnivå Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Kostnadsoverslag Investeringskostnad Kostnader til drift og vedlikehold Entrepriseform og -oppdeling Framdrift og videre arbeid Side FIGURLISTE Figur 1 Oversiktskart vannforsyning Birkeland, med område for nytt basseng Natveitåsen Figur 2 Aktuell høydemessig plassering for nytt basseng Natveitåsen Figur 3 Alternative plasseringer for nytt basseng Natveitåsen Figur 4 Anbefalt plassering for nytt basseng Natveitåsen Figur 5 Bassengplassering Natveitåsen, sett fra øst Figur 6 Bassengplassering Natveitåsen, sett fra nord Figur 7 Bassengplassering Natveitåsen, sett fra sørøst Figur 8 Bassengplassering Natveitåsen Figur 9 Ledningstrase mot nytt basseng. Nye ledninger vist med rød strek Figur 10 Ledninger og trykksoneinndeling etter utbygging Figur 11 Ledningsanlegg utvendig basseng Figur 12 Prinsippløsning betjeningshus / ventilkammer Figur 13 Prinsipp for styring av basseng Natveitåsen, fylling av bassenget Aprova AS

22 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 4 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Et vannverk skal levere vann kontinuerlig og ha stor sikkerhet med hensyn til både kvalitet og leveringsbrudd. Kvalitet sikres ved et behandlingsanlegg. Leveringsbrudd kan oppstå ved brudd på hovedtilførsel, havari i pumper eller stopp på grunn av vedlikehold. Høydebasseng er det element i systemet som benyttes til å gi en stabil forsyning for alle tenkbare uhell i hovedsystemet. Ved å plassere bassengene riktig, vil de også gi en stabilisering av trykket i nettet. 1.2 Målsetning Målsetningen med denne rapporten er å fastlegge premisser for den videre prosjekteringen av høydebasseng. Foreslåtte tiltak er kostnadsberegnet. 1.3 Definisjoner Høydebasseng: Betjeningshus: Ventilkammer: Nettmodell: Lukket lagringsanlegg for drikkevann med ett eller flere kammer, plassert i en tilstrekkelig høyde til at vannet tilføres forsyningsområdet ved hjelp av tyngdekraft. Selvstendig del av bassenget som inneholder rør, ventiler og annen armatur, prøve-, kontroll- og overvåkningsutstyr, og som kan gi adgang til vannkammer gjennom dør eller luke. Betjeningshus og ventilkammer brukes om hverandre og betyr det samme i denne sammenhengen. Edb-modell av vannforsyningsnettet. har en nettmodell i programmet Epanet. Aprova AS

23 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 5 2 BASSENGVOLUM Birkeland vannverk har ett høydebasseng, Tømmeråsen, med volum m 3. I hovedplan for vannforsyning er det lagt opp til en utvidelse av bassengvolumet til totalt ca m 3. Utvidelse av bassengvolum vil være nødvendig for å komme opp på et akseptabelt nivå med hensyn til sikkerhet i den kommunale vannforsyningen. Det er fornuftig å spre bassengvolumet på minst to basseng, og la disse ligge et stykke fra hverandre. På den måten vil leveringssikkerheten ved brudd øke. Samtidig er det rimeligere kostnadsmessig å bygge få, store basseng framfor flere små. Det er valgt å legge til grunn 2 framtidige hovedbasseng. Ett basseng plassert ved Natveitåsen boligfelt, samt utvidelse av Tømmeråsen-bassenget. For å komme opp på et nivå med 36 timers reserve i 2016 er det nødvendig å utvide det totale bassengvolumet i nettet med ca m 3. Bassengvolumet i Natveitåsen skal være m 3. Det er tidligere pekt på følgende premisser for HB Natveitåsen: - Bassenget legges på et nivå som samvirker mot HB Tømmeråsen - Atkomst til bassenget fra boligfeltet - Tilknytning av ledninger til boligfelt og til ledning mot Tveide næringspark. Bassenget på Natveitåsen fører til at det nye boligområdet får en bedre sikkerhet i vannleveransen, og ettersom ledningsanlegget i ny G/S-vei vil ha god kapasitet, vil det være mulig å levere vann tilbake mot Birkeland sentrum fra dette bassenget. Dette fører til at færre abonnenter blir berørt ved brudd i nettet. Aprova AS

24 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 6 3 LOKALISERING 3.1 Premisser Figuren under viser oversiktskart over nettet. Behandlingsanlegg Grunnvannsbrønner Flakk Høydebasseng Tømmeråsen 1000 m 3 Nytt høydebasseng Natveitåsen 1500 m 3 Figur 1 Oversiktskart vannforsyning Birkeland, med område for nytt basseng Natveitåsen Bassengnivået i HB Natveitåsen skal samvirke mot HB Tømmeråsen, som ligger på ca kote 130. For å transportere vann fra Tømmeråsen til Natveitåsen bør det nye bassenget derfor ligge med vannspeil på kote Volum skal være ca m 3, med høyde 5-6 m gir dette radius ca 10 m ved bruk av sirkulært basseng. Disse forutsetningene gjør at planert tomt må være på kote Aprova AS

25 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 7 Figuren under viser hvilke områder som har tilstrekkelig høyde (planeringshøyde ca kote 120). Kote 120 Figur 2 Aktuell høydemessig plassering for nytt basseng Natveitåsen Aprova AS

26 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt Alternativer Nedenfor er vist tre alternative plasseringer av bassenget, med ledningsanlegg vist med rød strek. Trykkøker Natveitåsen Høytrykksone B A C Figur 3 Alternative plasseringer for nytt basseng Natveitåsen Alternativ A ligger til grunn i tidligere forprosjekt. De to andre alternativene er kommet fram gjennom arbeidet med hovedplanen og nærmere studie av området i dette forprosjektet. Erfaringsvis vil det være hensiktsmessig å lokalisere ledningsanlegg langs, eller i veier. Dette fører til at man båndlegger mindre areal. I Natveitåsen er det store områder som vil bygges ut videre. Det foreligger imidlertid ikke noen detaljplaner ennå. I områder hvor det på sikt kan bli boligbygging bør det ikke bygges vei og VA før detaljregulering er utført. Reguleringsprosessen tar gjerne 8-12 mnd. Dette vil i så fall føre til at bassengbygging tidligst kan starte i 2016 dersom man må foreta regulering av området. Aprova AS

27 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt Alternativ A Alternativ A ligger utenfor aktuelt område for boligbygging. Trase for ledningsanlegget går imidlertid gjennom eksisterende område, og i høytrykksone. Dette fører til at det må legges ny vannledning parallelt med deler av eksisterende VA-anlegg. Ny ledning kobles til 160 mm ledning som har trykk som HB Tømmeråsen (mellomtrykksone kote ). Det forutsettes borehull fra bassenget og ned til fylkesveien, noe som er mer kostbart enn tradisjonell grøft Alternativ B Alternativ B ligger nord for plassering A. Her er det tanker om et framtidig delfelt. Det vil være vanskelig å få plassert basseng og veianlegg for bassenget uten at det foreligger detaljregulering. Samtidig vil nok denne plasseringen gi det mest visuelt eksponerte bassenget, og bryte litt med den framtidige omliggende bebyggelsen Alternativ C Alternativ C ligger utenfor mulig boligområde, og vil være den plasseringen som er minst eksponert for innsyn fra boligfeltet. Det går i dag en sti / traktorvei opp til bassengplasseringen. Stien er tydelig i bruk som turvei. Atkomstveien til bassenget vil øke framkommeligheten for denne turveien. Ved bassengtomta må eksisterende stier knyttes inn mot atkomstveien. Anleggsområdet vil ligge lenger vekk fra bebyggelse enn de øvrige alternativene, noe som anses som en stor fordel med tanke på sikkerheten. Dette alternativet vil også ligge nærmest vannledningen som kommer i gang- og sykkelveien langs Fv. 402, alternativet er derfor det beste med tanke på forsyning tilbake mot Birkeland i en reservesituasjon hvor behandlingsanlegget er satt ut av drift. Videre gir bassenget med denne plasseringen bedre stabilitet i trykket mot Tveide, og eventuelt videre mot Lillesand dersom ledningsnettet en gang blir koblet sammen. Aprova AS

28 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 10 Oppsummering av vurderingen av de tre alternativene: Alternativ Ledningstrase [m] Veiatkomst [m] Kommentar A Veiatkomst fra boligfelt på eksisterende sti. Borehull for vannledning mot fylkesveien. Komplisert ledningsanlegg internt i Natveitåsen, muligens rimeligere med borehull mot eksisterende mellomtrykksone i Natveitåsen. B Annen grunneier enn tomt A og C. Atkomst fra samlevei Natveitåsen. Vei i jomfruelig terreng. Mulig utbyggingsområde på sikt, vei og ledningsanlegg nå vil gi føringer og begrensninger for senere utbyggingsplaner. C Enkelt veiatkomst på eksisterende slepe / sti, fra samlevei Natveitåsen. Kort vei fra samleveien til bassenget. Ligger i et område som er mindre aktuelt for boligbygging. Minst eksponert for boligfeltet. Godt skjermet mht anleggsarbeidet. Hydraulisk sett det beste alternativet ettersom det ligger nærmest vannledningen som kommer i Fv Anbefalt plassering Det anbefales å gå videre med alternativ C, vist i figuren under. Figur 4 Anbefalt plassering for nytt basseng Natveitåsen Aprova AS

29 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 11 Eksempel på utforming er vist i figurene under. Figur 5 Bassengplassering Natveitåsen, sett fra øst Figur 6 Bassengplassering Natveitåsen, sett fra nord Figur 7 Bassengplassering Natveitåsen, sett fra sørøst Aprova AS

30 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 12 4 TOMT OG ATKOMSTVEI Figur 8 Bassengplassering Natveitåsen Nødvendig planert areal for bassengtomta vil være ca 1 daa. Det er kjørt en enkel beregning av sprengningsomfanget for plasseringen. Det er i størrelsesorden m 3 masse som må tas bort for planering av bassengtomta. Dersom bassengkonstruksjonen tillater det kan det tilbakefylles mot veggen som vender inn mot terrenget. Visuell inspeksjon av bassenget utvendig blir i så fall noe vanskeligere. Eksisterende traktorvei som opprustes til atkomstvei. Enkelte steder er stigningen i dag over 20% (1:5), det må derfor gjøres noen tilpasninger for å slake ut traseen noe. Det settes av plass til parkering og snuhammer oppe ved bassenget. Dette vil også brukes til riggplass under bygging. Veien til bassenget gruses, og skråninger jordkles med renskemasser fra anlegget. Aprova AS

31 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 13 5 LEDNINGSANLEGG 5.1 Trase og forsyningsprinsipp Basseng knyttes til nettet med ny ledning som vist i figuren under. Tilknytning til eksisterende nett. Tilpasning mot høytrykksone / trykkøker. Ledningsanlegg i ny atkomstvei til basseng. Vann til/fra basseng Ny ledning legges langs eksisterende samlevei. Tilknytning til framtidig ledning i G/S-vei Figur 9 Ledningstrase mot nytt basseng. Nye ledninger vist med rød strek Det foreslås å kjøre bassengtrykket mot barnehagen. Dette gir lavere trykk rett ved barnehagen, men mer stabilt trykk, og bedre brannvannskapasitet. Løsningen fører til at trykkøkeren kan kobles til ledningen som kommer fra bassenget via barnehagen. Det må gjøres noen tilpasninger på høytrykksledningen ut fra trykkøkeren, noe som innebærer ca 30 m ledningsanlegg. Aprova AS

32 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 14 Figuren under viser forslag til trykksoneinndeling etter innkobling av bassenget. Lilla ledninger representerer høytrykksone, forsynt fra dagens trykkøker i Natveitåsen. Framtidig felt knyttes til høytrykksone. Høytrykksone Figur 10 Ledninger og trykksoneinndeling etter utbygging Aprova AS

33 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt Ledningsdimensjonering Valg av dimensjon er gjort ut fra følgende hensyn: - Bassenget skal kunne levere tilbake mot Birkeland sentrum ved utfall av vannproduksjon / Tømmeråsen HB. - Brannvannsbehov i Natveitåsen og mot Tveide næringspark. Ved å legge minimum 200 mm innvendig diameter på hovedledning fra basseng inn mot eksisterende felt på Natveitåsen vil det være mulig å transportere opp mot 50 l/s, som er brannvannskrav for næring og blokkbebyggelse. Det interne nettet på Natveitåsen som allerede er lagt, er ikke tilstrekkelig til å ta så store vannføringer. Det er viktig å ha god kapasitet på det nye nettet, slik at man ikke utelukker framtidig konsentrert bebyggelse med brannvannskrav 50 l/s. Dersom konsentrert bebyggelse er aktuelt i det framtidige feltet vis a vis barnehagen, må det påregnes å etablere ytterligere en trykkøker for å oppnå kapasitetsbehovet. I G/S-vei fra Birkeland mot Tveide skal det legges ledning med innvendig diameter Di = 250 mm. 5.3 Ledninger utvendig ved basseng Figuren under viser forslag til prinsipp for ledningsanlegg utvendig. VL 225 PVC Vann til Natveitåsen VL 280 PVC Vann til/fra basseng, knyttes til ledning i G/S-vei 300 DV Overløp, føres til bekk 160 PVC, fra sluk i ventilkammer, føres til bekk Figur 11 Ledningsanlegg utvendig basseng Aprova AS

34 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 16 6 FUNKSJON 6.1 Bassengutforming Det tas utgangspunkt i et sirkulært basseng, med fyllingshøyde ca 5 m. Med volum m 3 vil dette tilsi en diameter på ca 20 m. Tatt i betraktning at det er flere basseng i nettet, og at bassenget ikke er større, vil det ikke være nødvendig å utruste det med flere kammer. 6.2 Gjennomstrømmingsbasseng eller sidebasseng? Sidebasseng kjennetegnes ved at det er en felles ledning for innløp og utløp basseng. Bassenget fungerer som buffer-volum i nettet. Ved lavt forbruk går vann inn i bassenget, ved høyt forbruk går vann ut. Gjennomstrømmingsbasseng har separate ledninger for innløp og utløp. Alt vann som forbrukes nedstrøms bassenget har vært gjennom bassenget. For å holde nede oppholdstiden i sidebasseng er det viktig å la vannstanden svinge en del. Dette kan styres med reguleringsventiler lokalt i bassenget, eller ute på nettet. Dersom det er nødvendig med langt ledningsnett opp til bassenget, vil det være dyrere å bygge gjennomstrømmingsbasseng enn sidebasseng, ettersom det kreves to ledninger for å få til gjennomstrømming. HB Natveitåsen skal samvirke med HB Tømmeråsen. Ettersom det ikke er reduksjons- eller styringskummer på strekningen mellom bassengene, er det nødvendig med motorventil i bassenget som stenger når bassenget er fullt. For å få utskifting i bassenget, er det mest gunstig å stenge nettet i boligfeltet på Natveitåsen, slik at boligfeltet forsynes fra bassenget. Dette fører til at bassenget i utgangspunktet fungerer som gjennomstrømmingsbasseng. I sommersituasjonen, hvor det er tidvis høyt forbruk, kan nettet stå åpent, slik at kapasiteten og trykkstabiliteten blir bedre. Bassenget vil da fungere som sidebasseng. Aprova AS

35 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt Prinsippløsning armatur i betjeningshus Forslag til prinsipp-arrangement er vist i figuren under. Til Natveitåsen Fra / til Fv. 402 og Tveide Vannmåler, to-veis Overløp / tapping Føres til terreng Motorstyrt ventil M Tilbakeslagsventil Sluseventil Betjeningshus Overløp Tømmeledning Utløp Innløp Bassengvolum Figur 12 Prinsippløsning betjeningshus / ventilkammer Det føres to ledninger til bassenget. I normalsituasjonen fylles bassenget fra den framtidige ledningen som skal gå langs G/S-veien ved FV402. Utløp fra bassenget går til Natveitåsen. Dette vil føre til god utskifting av vannet i bassenget. Ved fylling går vannet gjennom vannmåler, gjennom motorventil og tilbakeslagsventil, og inn i bassenget. Tilbakeslagsventilene sørger for at det er dedikerte linjer for innløp og utløp i bassengtanken. Den viktigste funksjonen er imidlertid å sikre at vannet blir nødt til å gå via bassenget før det går ut igjen. Utløp fra bassenget går i egen ledning gjennom tilbakeslagsventil og vannmåler ut på nettet. Da kan det gå til Natveitåsen, eller tilbake mot FV402. Aprova AS

36 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 18 Ved å vinkle innløpet noe vil vannstrømmen sette bevegelse i vannet som er i bassenget. 6.4 Styring av bassengnivå Bassenget vil være fullt ved kotenivå Ved fullt basseng stenger motorventil på innløp. Ved lavt nivå basseng åpner ventilen. Motorventil HB Tømmeråsen HB Natveitåsen Figur 13 Prinsipp for styring av basseng Natveitåsen, fylling av bassenget Ventilen i HB Natveitåsen settes opp til trinnvis styring, slik at det unngås kraftige vannføringsvariasjoner. Aprova AS

37 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 19 7 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ Byggherren (kommunen) vil utarbeide SHA-plan med risikoanalyse før videre prosjektering. Noen momenter som vektlegges: Det skal ikke være utvendig adkomst opp på tak. Luke ned i basseng skal være innvendig i betjeningshus. Dør inn i bassengvegg for sikker adkomst inn i bassenget ved rengjøring. Det vil også være sikrere adkomstvei inn i basseng under bygging. Aprova AS

38 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 20 8 KOSTNADSOVERSLAG 8.1 Investeringskostnad Det er kalkulert kostnader for prefabrikkert, sirkulært basseng med ett kammer. Kostnadskalkylene er basert på kostnadsnivå fra tilsvarende anlegg, og har en nøyaktighet på ± 20 %. Finansieringskostnader og grunnerverv er ikke inkludert. Budsjettkostnad bassengbygg: Budsjettkostnad grunnarbeid, vei og ledningsanlegg: Sum budsjettkostnad: 5,0 mill kr 4,4 mill kr 9,4 mill kr 8.2 Kostnader til drift og vedlikehold Høydebasseng er i utgangspunktet et element i vannforsyningen som krever lite tilsyn og vedlikehold. Normalt vil det være tilstrekkelig med månedlig tilsyn, supplert med en årlig inspeksjon av tilstand. Det skal gå flere år mellom hver gang vedlikeholdsarbeider må utføres. Ut over tilsynskostnadene vil det påløpe kostnader til lys, varme og avfukting/ventilasjon. Disse kostnadene er svært små. Videre kommer kostnader til veivedlikehold og snøbrøyting. Aprova AS

39 Høydebasseng Natveitåsen Forprosjekt 21 9 ENTREPRISEFORM OG -OPPDELING Aktuelle entrepriseformer ved bygging av basseng er: Totalentreprise Hele prosjektutførelsen og detaljprosjekteringen settes bort til entreprenør. Eventuelt kan deler av prosjektet holdes utenfor (for eksempel utrustning i ventilkammer) og utføres etter en annen entrepriseform. Forutsetningen for totalentreprise er imidlertid at det er gjennomført et forprosjekt som omfatter utforming av tekniske løsninger. Delte entrepriser Byggherren har ansvar for prosjekteringen, enten i egenregi eller ved engasjement av rådgiver. Det innhentes separate tilbud for ulike deler av arbeidet, gjerne delt på fag. Ofte tillegges en av entreprenørene koordineringsansvaret mot de andre entreprenørene. Prosjektorganiseringen består av både prosjektleder og byggeleder. Byggherrestyrte sideentrepriser Dette er en organisering som er svært lik delte entrepriser, men har en enda større oppsplitting av underentrepriser og leveranser enn for tradisjonelle delte entrepriser. Prosjekt- og byggeledelsen samles ofte i en funksjon ved denne entrepriseformen. Det er mulig å velge å dele byggingen av bassenget opp i en, to eller tre entrepriser. Dersom prosjektet gjennomføres med en eller to entrepriser vil det være mindre aktuelt med totalentreprise. Fordelen med totalentreprise vil i dette prosjektet være at byggherren får en fast pris og tidsramme ved kontraktskriving. En av ulempene ved en totalentreprise kan være at entreprenøren legger inn en betydelig sum i tilbudet for ikke utført prosjektering, slik at totalkostnadene blir høyere enn ved delte entrepriser. Dersom det ikke velges totalentreprise vurderes følgende oppdeling som mest aktuell: Grunnarbeid: Bygg: Maskin og elektro: Entreprise for grunnarbeid vil naturlig bestå av: - Adkomstvei - Ledningsanlegg - Utsprenging og planering av byggegrop - Tilbakefylling rundt basseng, opparbeiding av uteareal rundt basseng Bygg-entreprisen består av bygningsmessige arbeider i forbindelse med bassenget og betjeningshus. Denne entreprisen inneholder leveranse og montering av rør- og ventilarrangement i betjeningshus, samt el- og automatikk-utrustning. Denne oppdelingen er gunstig både med hensyn til fagsammensetning og framdrift. Arbeidet kan organiseres både som delte entrepriser og som byggherrestyrte sideentrepriser. Det mest vanlige er å benytte byggherrestyrte sideentrepriser. Aprova AS