Handlingsplan 2011-2015

Handlingsplan 2011-2015 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Nannestad kommune, avdeling kommunalteknikk

Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Forord...4 2. Formål...4 3. Bakgrunnsmateriale...4 3.1. Forenklet tiltaksanalyse...4 4. Kommunens virkemidler for oppryddingen...6 4.1 Juridiske og administrative virkemidler...6 4.1.1 Lokal forskrift...6 4.2 Kostnader og finansiering...6 5. Kommunens strategi for oppryddingen...7 5.1. Arbeidenes omfang og fremdrift i Leiravassdraget 2011-2015...7 5.2 Arbeidenes omfang og fremdrift i Hurdalsvassdraget 2011-2021...9 5.3 Informasjonsopplegg...9 2

Sammendrag EUs Rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) fra 2000, implementert i norsk rett fra 01.01.2007 ved forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften), krever at tilstanden i overflatevann og grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprette naturtilstanden med sikte på at vannforekomstene minst skal ha god økologisk og god kjemisk tilstand utgangen av 2021. For å nå målsetningen må det settes i verk tiltak for alle forurensningskilder som påvirker vannforekomstene. Leiravassdraget er med i første planperiode, som løper fra utgangen av 2009 til 2015. Hurdalvassdraget er i andre planperiode, og skal nå målet år 2021. De vesentligste forurensningskildene i Nannestad er landbruksavrenning, spredt avløp, kommunaltekniske og naturlig erosjon. Hovedproblemet i Leiravassdraget er et altfor høyt innhold av fosfor i vannet. Fosfor er næring for alger, og det høye innholdet fører til gjengroing av vassdragets nedre del. Det vil skje en samordnet innsats fra alle kommunene som sogner til vassdraget, og dette vil føre til en betydelig reduksjon av tilførslene av fosfor. Dette er svært viktig, fordi en stor andel av fosforet er biotilgjengelig. Det betyr at det kan utnyttes direkte av algene. I tillegg vil tiltak knyttet til spredte avløp, kommunalt ledningsnett og rense føre til at tilførslene av tarmbakterier og andre smittestoffer til vassdraget blir redusert. Dette vil forbedre vannets egnethet for bading og rekreasjon. Det er i handlingsplanen foreslått utvidelser og utbedring av kommunens ledningsnett, der forholdene ligger til rette for det, både i forhold til praktisk gjennomføring og økonomi. I noen områder vil det også bli vurdert bygging av mindre rense, mest sannsynlig minirense, i kommunal regi. Handlingsplanen omfatter avløp fra både boliger, hytter, bedrifter og lignende virksomheter i spredt bebyggelse. Spredt avløp har høy biotilgjengelighetsfaktor og betyr også mye når det gjelder utslipp av bakterier. Ca. 1300 avløp fra spredt bebyggelse har liten eller ingen rensing, og det settes i handlingsplanen fokus på oppgradering/sanering av disse ene. Formålet med handlingsplanen er å redusere forurensningsbidraget fra spredt bebyggelse til et akseptabelt nivå, slik at målet om god økologisk vannkvalitet etter hvert oppnås. Målet kan ikke nås før vi ser resultater av tiltakene som er satt i verk landbruksavrenning og kommunale avløps. Planen beskriver hvordan oppryddingen skal skje, samt hvordan de som berøres skal involveres. Det er i tillegg sagt noe om de juridiske og administrative virkemidlene kommunen har og ønsker (lokal forskrift). Det foreslås en strategi for oppryddingen basert på en områdevis gjennomgang, for å legge best mulig til rettet for en helhetlig innsats, basert på miljøtilstanden i de berørte vannforekomstene. Kommunen kan som forurensningsmyndighet stille nye og endrede krav til eksisterende avløps. Kommunen er også bygningsmyndighet, og behandler saker etter plan- og bygningsloven. Det finnes i dag ikke offentlig tilskuddordninger for denne typen private investeringer. Den enkelte seier må derfor påregne å dekke alle kostnadene knyttet til oppgradering av avløpsforholdet på eiendommen. Erfaringsmessig ligger kostnadene pr. oppgradert avløps i størrelsesorden 80 000-120 000 kroner. Fellesløsninger for flere husstander kan bli rimeligere og vil også ha lavere driftskostnader pr. husstand. Til sammenligning er kostnadsgrensen for å pålegge en huseier tilknytning til offentlig avløpsnett i Nannestad er i underkant av 120 000 kroner (inkl. indeksregulering). Det anslås at handlingsplanen vil utløse et privat investeringsbehov på i størrelsesorden 45 millioner kroner. For å få til en ryddig og effektiv gjennomføring av opprydningsprosjektet, både for kommunen og den enkelte berørte er det viktig at kommunen gir god og tydelig informasjon i forkant, både om regler, valg av avløpsløsning og søknadsprosess. Den lokale avløpsforskriften er et viktig virkemiddel for å få til dette. 3

1. Forord Kommunens overvåkingsdata viser at vannkvaliteten i store deler av Leiravassdraget er dårlig. Det vises her til Rapport L.NR. 6121-2011, Overvåking av vassdrag på Romerike 2010 og samlet vurdering av økologisk tilstand for perioden 2008-2010 (Niva og Bioforsk). Når det gjelder Hurdalvassdraget settes det nå i gang et arbeid som skal munne ut i en tiltaksanalyse for vassdraget. EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) fra 2000, implementert i norsk rett fra 01.01.2007 ved forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) krever at tilstanden i overflatevann (kystvann, brakkvann og ferskvann) og grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene minst skal ha god økologisk og god kjemisk tilstand utgangen av 2021. For å nå målsetningen må det settes i verk tiltak for alle forurensningskilder som påvirker vannforekomstene. Leiravassdraget er med i første planperiode, som løper fra utgangen av 2009 til 2015. Hurdalvassdraget er i andre planperiode, og skal nå målet år 2021. De vesentligste forurensningskildene i Nannestad er landbruksavrenning, spredt avløp, kommunaltekniske og naturlig erosjon. Det vil i handlingsplanperioden bli utvidelser og utbedring av kommunens ledningsnett der forholdene ligger til for det, både i forhold til praktisk gjennomføring og økonomi. Handlingsplanen omfatter utslipp fra både boliger, hytter, bedrifter og lignende virksomheter. Det rettes størst fokus på utslipp fra boligeiendommer, fordi det er boligene som har utslipp til bekkevassdragene, og forurenser mest. 2. Formål Formålet med handlingsplanen er å redusere forurensningsbidraget fra spredt bebyggelse til et akseptabelt nivå, slik at målet om god kjemisk og økologisk vannkvalitet etter hvert oppnås, når tiltakene knyttet til landbruksavrenning og kommunaltekniske også er iverksatt. Planen beskriver hvordan oppryddingen skal skje, samt hvordan de som berøres skal involveres. Det er i tillegg sagt noe om de juridiske virkemidlene kommunen har og ønsker (lokal forskrift). 3. Bakgrunnsmateriale I Nannestad er det ca.1235 boliger og ca. 65 hytter som har separat avløpsløsning. Det er et fåtall bedrifter og andre virksomheter. Avdeling kommunalteknikk undersøkte i løpet av 2007/2008 alle de separate avløpsløsningene i kommunen. Disse ene ble registrert i WebGIS avløp, et system for kommunens registrering, drift og overvåking av avløpsløsninger i spredt bebyggelse. Denne registreringen har munnet ut i en konklusjon om hvilke som er fungerer tilfredsstillende. Anlegg som ikke fungerer tilfredsstillende må saneres slik at mål om vannkvalitet i Leira- og Hurdalvassdraget med tilhørende sidebekker kan nås 2021. 3.1. Forenklet tiltaksanalyse Rapport (Tiltaksanalyse for Leiravassdraget, 2009) viser at den dårlige vannkvaliteten i Leira i hovedsak skyldes landbruksavrenning og naturlige tilførsler. Utslipp fra avløps (boliger) i spredt bebyggelse bidrar med tilførsel av fosfor med høy biotilgjengelighetsfaktor, og bidrar også mye når det gjelder utslipp av bakterier. For å nå brukermålene knyttet til bakterier, vil det være helt nødvendig å gjennomføre den foreslåtte oppgraderingen av private, i tillegg til kommunaltekniske tiltak. I WebGIS avløp blir ene kategorisert i fem grupper (miljøindekser) rangert fra minst til størst forurensningsbidrag (meget lav, lav, middels, høy og meget høy). Miljøindeksen beregnes for hvert som en tallverdi. WebGIS avløp lager denne verdien for sammenligning av enes rensefunksjon og resipientbelastning. Verdien er en vektet kombinasjon av utslippsmengde pr. pe 1) til resipient av nitrogen (N), forfor (P) og organisk stoff (TOC). Vektingen er gjort på grunnlag av forholdet mellom mengden av de tre forurensningsstoffene i avløpsvann, samt en vurdering av stoffenes effekt i resipienten. Det vises til figur 1. 4

Figur 1. Oversikt over nedbørfelt og miljøindeks på registrerte i Nannestad kommune. (Kilde: WebGIS avløp, Bioforsk) Oversikt over tilhørende Leiravassdraget Antall Andel (%) Gj.sn. rense% tot. Kostnadsoverslag av total fosfor (krav 90%) Pålegg 302 29 0-10 Ca. 45 mill. Kommunal tilknytning 610 59 0-10 Ca. 115 mill. Tilfredsstillende 121 12 >90 SUM 1033 100 Ca. 160 mill Oversikt over tilhørende Hurdalvassdraget Antall Andel (%) Gj.sn. rense% tot. Kostnadsoverslag av total fosfor (krav 90%) Pålegg 184 65 0-10 Ukjent Tilfredssillende 100 35 0-10 Ukjent SUM 284 100 >90 5

4. Kommunens virkemidler for oppryddingen 4.1 Juridiske og administrative virkemidler Kommunen er forurensningsmyndighet i medhold av forurensningsforskriften - Kapittel 12: Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende - Kapittel 13: Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser Når det gjelder eldre utslipp, etablert før den første forskriften trådte i kraft 15.05.1972, er disse å anse som lovlige. Kommunen kan likevel i forskrift eller enkeltvedtak bestemme at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist. Når det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelse tilbake. Kommunen er også bygningsmyndighet og behandler saker (installasjon av avløps) etter plan- og bygningslovens 20-1a). Kommunen kan også kreve boliger tilknyttet offentlig avløpsnett, jfr. pbl. 27-2. 4.1.1 Lokal forskrift For å få til en ryddig og effektiv gjennomføring av opprydningsprosjektet, både for kommunen og den enkelte berørte, er det viktig at kommunen gir god og tydelig informasjon i forkant, både om regler, valg av avløpsløsning og søknadsprosessen. En felles lokal avløpsforskrift for kommunene Gjerdrum, Hurdal og Nannestad vil etter all sannsynlighet bli vedtatt i løpet av 2011. En vedtatt lokal avløpsforskrift er et viktig virkemiddel for å få til en ryddig og effektiv gjennomføring av opprydningsprosjektet. Det samme gjelder utarbeidelse av veiledningen i tilknytning til forskriften. 4.2 Kostnader og finansiering Det finnes i dag ikke offentlige tilskuddsordninger for denne typen private investeringer. Den enkelte seier må derfor påregne å dekke alle kostnadene knyttet til oppgradering av avløpsforholdet på eiendommen. Denne oppgraderingen innebærer for det meste innkjøp av kjemisk/biologis minirense. Erfaringsmessig ligger kostnadene pr. oppgradert avløps i størrelsesorden 80 000-120 000 kroner. I tillegg kommer årlige kostnader til drift på ca. 2500 4000 kroner. Fellesløsninger for flere husstander kan bli rimeligere og vil også ha lavere driftskostnader pr. husstand. Til sammenligning er kostnadsgrensen for å pålegge en huseier tilknytning til offentlig avløpsnett i Nannestad er ca. 120 000 kroner (inkl. indeksreg.) De kommunale kostnadene i forbindelse med denne handlingsplanen vil ligge på rundt 123 millioner kroner. Saksbehandlings- og kontrollgebyr dekker kostnadene kommunen har med oppfølging av mindre avløps. Størrelsen på et årlig kontrollgebyr (tilsyn) varierer normalt mellom 200-400 kroner, avhengig av tilsynsaktiviteten. 6

5. Kommunens strategi for oppryddingen 5.1. Arbeidenes omfang og fremdrift i Leiravassdraget 2011-2015 For å få gjennomført nødvendige tiltak utgangen av 2015 er prosjektperioden planlagt utført områdevis, uavhengig av enes miljøindeks. Disse områdene er igjen inndelt i tiltakssoner. Utfordringen fremover blir ikke å vurdere om det må iverksettes tiltak, men hvilke alternativ(er) som skal velges for de forskjellige tiltakssonene. Alt. 1 Tilknytning til eksisterende avløpsnett Som det framgår av Hovedplan Avløp 2011-2015, kap. 5.2 og 5.3, har en vurdert dagens situasjon slik at det er ca. 300 hustander/avløps som kan saneres ved tilknytning til kommunalt avløpsnett. Dette kan skje ved direkte til knytning med selvfall eller mindre villapumpestasjoner. Kommunen vil også utvide sitt avløpsnett der det er økonomisk forsvarlig. Kommunens praksis til nå har vært å gi pålegg om tilknytning når avløpsnettet ligger inn til tomtegrense. Det må i forbindelse med den forestående oppryddingen i avløp fra spredt bebyggelse vurderes å gi pålegg om tilknytning selv om avløpsnettet ligger lenger unna. Dersom omkostningene med tilknytningsarbeidene overskrider kr 120 000, som anses som normal kostnad for bygging av et privat avløps, kan kommunen redusere tilknytningsgebyret etter vurdering i hvert enkelt tilfelle (alt.1a) Figur 1. Inndeling av kommunen i nedbørfelt. I de tilfellene hvor kommunen må utvide avløpsnettet blir forholdet det samme. Før utbyggingen starter må de berørte grunneierne varsles om at pålegg om tilknytning vil bli gitt etter at utbyggingen er fullført (alt.1b) Alt. 2 Enkeltsløsningen I de tilfellene hvor pålegg om tilknytting til kommunalt avløpsnett ikke kan utferdiges må oppgradering/sanering skje i privat regi, og for den enkelte grunneiers kostnad. Eierne av de aktuelle ene vil få skriftlig varsel og pålegg om oppgradering/sanering. Kommunen kan være behjelpelig med informasjon om foretak (entreprenører, konsulenter og produsenter/leverandører) som er godkjent for formålet. Alt. 3 Fellessløsningen Der avløp fra flere eiendommer kan føres til et felles rense vil dette være en økonomisk gunstigere løsning enn alt. 2 for den enkelte grunneier. Dette vil særlig være tilfelle når bygningene ligger mindre enn 100-150 m fra hverandre, samt at avløpet fra hver enkelt bygning kan legges med naturlig fall. Nannestad kommune kan eventuelt administrere en felles anbudsrunde for flere. Alt. 4 Kommuneløsningen Nannestad kommune har vurdert å bygge slike felles i kommunal regi, og en har kommet til at det kan være økonomisk lønnsomt for alle. Fordelene med kommunale felles er at omkostningene, risikoen og ansvaret ligger hos kommunen. Den enkelte grunneier må betale tilknytningsgebyr og årlig kloakkgebyr til kommunen, samt dekke utgiftene til egen stikkledning. Nannestad kommune har pr. i dag ikke kapasitet til å drifte slike, men vil eventuelt sette bort drift og vedlikehold til sleverandørene gjennom serviceavtaler. 7

Tabell 1. Fremdriftsplan tilknytning eksisterende offentlig avløpsnett (alternativ 1a) Pålegg gis Ferdigstilles Kostnadsoverslag (stipulert) Eltonåsen 5 31.12.2011 31.12.2013 0,4 mill. Elton 8 31.12.2011 31.12.2013 0,5 mill. Austadvegen 4 31.12.2011 31.12.2013 0,3 mill. Øvrig spredt bebyggelse 50 31.12.2013 31.12.2015 8,0 mill. Antall 67 Sum 9,2 mill. Tabell 2. Fremdriftsplan for tilknytning nytt offentlig avløpsnett (alternativ 1b) Søknadsfrist Ferdigstilles Kostnadsoverslag (stipulert) Gml. Åsvegen 12 31.12.2012 1,2 mill. Øyungsvegen 20 31.12.2012 3,0 mill. Utføres i Rotneslia 30 31.12.2012 4,0 mill. kommunal Hafstad 7 31.12.2013 0,5 mill. regi Kopperud 24 31.12.2014 2,5 mill. Langerud-Eltonåsen 203 31.12.2015 80,0 mill. Antall 296 Sum 91,2 mill. Tabell 3 Fremdriftsplan for tilknytning til offentlige felles (alternativ 4) Søknadsfrist Ferdigstilles Kostnadsoverslag (stipulert) Morud 13 1,2 mill. Eskerud 7 Utføres i 0,8 mill. Ruud 7 kommunal 0,8 mill. Solheim 6 regi 0,4 mill. Nordby 11 1,5 mill. Homble 12 1,2 mill. Graniteie 13 1,5 mill. Åsheim/Gml. Hadelandsv. 20 2,5 mill. Vollaugsmoen 50 31.12.2013 3,5 mill. Økrisgarden 20 31.12.2013 2,0 mill. Røtterudmoen 33 31.12.2014 2,0 mill. Nygårdstoppen 16 31.12.2014 1,8 mill. Døli/Finstad 22 1,8 mill. Finstadteiet/Brotnov 16 31.12.2015 1,7 mill. Antall totalt 247 Sum 22,7 mill. Tabell 4. Fremdriftsplan for tilknytning av private (alternativ 2 og 3) Søknadsfrist Ferdigstilles Kostnadsoverslag (stipulert) Kringler 16 31.12.2011 31.12.2013 1,9 mill. Sogna 24 31.12.2012 31.12.2014 2,9 mill. Engervegen 28 31.12.2012 31.12.2014 3,4 mill. Øya / Vassenga 22 31.12.2012 31.12.2014 2,6 mill. Austadvegen 3 31.12.2012 31.12.2014 0,4 mill. Åsgreina / Trugstad 21 31.12.2012 31.12.2014 2,5 mill. Eik 25 31.12.2012 31.12.2014 3,0 mill. Døli / Holter 14 31.12.2013 31.12.2015 1,7 mill. Brotnov 6 31.12.2013 31.12.2015 0,7 mil. Foss 12 31.12.2013 31.12.2015 1,4 mill. Haugerud 16 31.12.2013 31.12.2015 1,9 mill. Fritidsbebyggelse 24 31.12.2013 31.12.2015 2,9 mill. Øvrige områder 91 31.12.2013 31.12.2015 10,0 mill. Antall totalt 302 Sum 35,3 mill. 8

5.2 Arbeidenes omfang og fremdrift i Hurdalsvassdraget 2011-2021 Tabell 5. Generell fremdriftsplan for Hurdalsvassdraget (alle alternativ) Søknadsfrist Ferdigstilles Boliger 243 31.12.2018 31.12.2021 Fritidsbebyggelse 41 31.12.2018 31.12.2021 Antall totalt 284 5.3 Informasjonsopplegg Rundt 1300 husstander vil bli berørt av opprydningsaksjonen for spredt avløp. Med en gjennomsnittlig kostnad på 80 000-120 000 kroner pr. vil dette innbære en stor investering for mange. For å få forståelse for behovet vil det være svært viktig å ha et godt og omfattende informasjonsopplegg. Informasjonsopplegget bør fokusere på hvorfor det er nødvendig med tiltak. Utfordringene i vassdragene (bekkene) bør beskrives, og det bør forklares hvorfor det er nødvendig å redusere utslipp fra avløpsene. Det blir også viktig å omtale hva kommunen gjør for å redusere utslipp fra de kommunale avløpsene (overløp) og hva landbruket gjør for å redusere sine utslipp. Vi må sette fokus på at dette er et fellesprosjekt som omfatter hele Leira- og Hurdalsvassdraget. Vi må få formidlet at andre nærliggende kommuner utenfor Leira- og Hurdalsvassdragets nedbørfelt gjør tilsvarende tiltak. Dette viser at alle er i samme båt og blir behandlet likt. Det er også viktig å informere om de fordeler som oppryddingen gir for den enkelte, for eksempel at den øker verdien på eiendommen. I tillegg er det selvsagt også viktig å gi god veiledning av mer praktisk art. Blant annet må det gis informasjon om kommunens eget regelverk, aktuelle renseløsninger, renseleverandører, godkjente prosjekterende og utførende firmaer og hvor en kan få svar på spørsmål. Det vil også være viktig at kommunen arbeider for å få flere tilknytninger til offentlig vann- og avløpsnett. Det utarbeides også en egen veileder som beskriver de enkelte stypene. 9