ÅRSBUDSJETT og ØKONOMIPLAN 2010-2013 Lillesand kommune Visjon: Lillesand unik, trygg og skapende! Hovedmål: Sikre en bærekraftig utvikling og ressursforvaltning Sikre trygghet, livskvalitet og gode oppvekstvilkår Styrke og utvikle kommunen som organisasjon og arbeidsplass Behandlet i Amu/adm.utvalget og Tjenesteutvalget 24.11.2009 Formannskapet 25.11.2009 og Vedtatt i Bystyret 9.12.2009 Økonomiplan 2010-2013
Innholdsfortegnelse Side 0 POLITISK BEHANDLING (KUN BYSTYRETS VEDTAK)...3 1 OPPSUMMERING AV RÅDMANNENS FORSLAG...14 2 BALANSE OG INNTEKTER TIL FORDELING I ØKONOMPLANPERIODEN...16 2.1 VEDTATT BUDSJETT I NØKKELTALL...16 2.2 BUDSJETTSKJEMA 1A...18 2.2.1 FRIE INNTEKTER... 18 2.2.2 EIENDOMSSKATT... 19 2.2.3 FLYKTNINGTILSKUDD... 20 2.2.4 RENTEKOMPENSASJON... 20 2.2.5 EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER... 20 2.2.6 INTERNE FINANSTRANSAKSJONER... 21 2.3 OVERFØRING FRA DRIFT TIL INVESTERING...22 3 OMPRIORITERINGER I RÅDMANNENS FORSLAG...23 4 INNLEDNING...25 4.1 STATLIGE FØRINGER FOR ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2010 2013...25 4.1.1 ØKONOMISKE KONSEKVENSER I FORSLAGET TIL STATSBUDSJETT 2010... 25 4.1.2 INNLEMMING AV ØREMERKEDE TILSKUDD... 26 4.1.3 NASJONALE FØRINGER I FORHOLD TIL KOMMUNENS OPPGAVER... 26 4.2 ØKONOMISKE MÅL, POLITISKE FØRINGER OG UTFORDRINGER...27 4.2.1 ØKONOMISKE MÅL... 27 4.2.2 POLITISKE FØRINGER FOR BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN... 27 4.2.3 UTFORDRINGER... 27 4.3 BUDSJETTPROSESSEN...29 4.4 MÅL FOR TJENESTENE...30 4.5 PRESENTASJON AV TABELLER...30 5 LILLESAND KOMMUNE INN I 2010...31 5.1 KOMMUNEN SOM ORGANISASJON...31 5.1.1 KOMMUNAL ORGANISERING... 31 5.1.2 BEDRIFTSKULTUR... 32 5.1.3 FRAVÆRSSTATISTIKK... 33 5.1.4 ANTALL ÅRSVERK I LILLESAND KOMMUNE... 34 5.1.5 SAMARBEID I KNUTEPUNKT SØRLANDET... 35 5.2 BEFOLKNINGSUTVIKLING HISTORISK OG I ØKONOMIPLANPERIODEN...35 5.3 BEFOLKNINGSUTVIKLING ETTER PLANPERIODEN...36 5.4 RESSURSBRUKEN I KOMMUNEN ETTER TALL FRA KOSTRA...37 5.5 UTVIKLING I BEFOLKNINGSTALL OG UTVIKLING I UTGIFTSINDEKS...41 6 DRIFT AV RAMMEOMRÅDENE...42 6.1 INNLEDNING...42 Økonomiplan 2010-2013 Side 1
6.2 BUDSJETTSKJEMA 1B FORDELT PÅ RAMMEOMRÅDENE...43 HOVEDENDRINGER I BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2010-2013...44 6.3 RAMMEOMRÅDE 0 FORDELINGSUTGIFTER...46 6.4 RAMMEOMRÅDE 2 FOLKEVALGTE...46 6.5 RAMMEOMRÅDE 3 RÅDMANNENS STAB...47 6.5.1 RÅDMANNSKONTORET... 48 6.5.2 PERSONAL OG KOMPETANSE... 48 6.5.3 ØKONOMISTAB... 48 6.5.4 REGNSKAP - LØNN SKATT (RLS)... 49 6.5.5 IKT OG ARKIV... 50 6.6 RAMMEOMRÅDE 4 HELSE OG KULTUR...51 6.6.1 INNLEDNING... 51 6.6.2 OVERORDNEDE MÅL OG UTFORDRINGER FOR SEKTOREN... 51 6.6.3 MÅL OG UTFORDRINGER INNEN TJENESTEOMRÅDENE... 53 6.7 RAMMEOMRÅDENE 5 SKOLER OG 6 BARNEHAGER...58 6.7.1 INNLEDNING... 58 6.7.2 RAMMEOMRÅDE SKOLER... 58 6.7.3 RAMMEOMRÅDE BARNEHAGER... 61 7 RAMMEOMRÅDENE 7 TEKNISK DRIFT OG FORVALTNING, 8 VA OG 9 HAVN 64 7.1.1 INNLEDNING... 64 7.1.2 RAMMEOMRÅDE TEKNISK DRIFT OG FORVALTNING... 65 7.1.3 RAMMEOMRÅDE 8 VA OG 9 HAVN... 68 7.1.4 OPPSUMMERT BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN FOR RAMMEOMRÅDE TEKNISK...69 8 INVESTERINGER I 2010 OG PLANPERIODEN 2010 2013...71 8.1 INNLEDNING...71 8.2 INVESTERINGSPROSJEKTENE...71 8.2.1 PROSJEKTER SOM GJENNOMFØRES HVERT ÅR... 72 8.2.2 VIDEREFØRTE INVESTERINGSPROSJEKTER FRA 2009... 73 8.2.3 PROSJEKTER MED OPPSTART I 2010... 74 8.2.4 INVESTERINGER FRA 2011-OG 2013... 77 8.3 INVESTERINGER I PLANPERIODEN OPPSUMMERT...78 9 VEDLEGG: GEBYRREGULATIV OG PRISER FOR TJENESTER - LILLESAND KOMMUNE I 2010...82 Økonomiplan 2010-2013 Side 2
og økonomiplan 2010 2013 Politisk behandling 0 POLITISK BEHANDLING (KUN BYSTYRETS VEDTAK) LILLESAND KOMMUNE Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Sakstype: Arbeidsmiljøutvalget 18.11.2009 022/09 Å P Administrasjonsutvalget 19.11.2009 012/09 Å P Tjenesteutvalget 24.11.2009 071/09 Å P Formannskapet 25.11.2009 104/09 Å P Bystyret 09.12.2009 142/09 Å P Arkivnr.: K1- Saksbehandler.: Gro Anita Trøan Dok.dato: 15.11.2009 Arkivsaksnr.: 09/9126-1 Tittel: økonomisjef BS-142/09 Bystyrets vedtak er dermed: 1. Rådmannens forslag til årsbudsjett 2010 for drift og investering vedtas. 2. Økonomiplan 2010 2013 vedtas. 3. Skatteøre beholdes på 12,80 %. 4. Lillesand kommune utskriver eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen 2010, hvor den generelle skattesatsen beholdes på 3 promille i 2010, og 2 promille for helårs- og fritidsboliger, regnet av takstverdien. 5. I 2010 beholdes et bunnfradrag på kr 600 000 for alle selvstendige og godkjente boenheter i helårs - og fritidsboliger som ikke brukes i næringsvirksomhet. 6. I 2010 betales eiendomsskatt pr 20.6. og 20.09. 7. Eiendommer til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen og som ikke er organisert som aksjeselskap, fritas for eiendomsskatt. 8. Eiendommer som er automatisk fredet eller underlagt fredningsvedtak av riksantikvaren, fritas for eiendomsskatt. 9. Gebyrregulativet for teknisk sektor og brukerbetalinger innenfor øvrig virksomhet vedtas. 10. Lillesand kommune tar opp kr 10 mill. i etableringslån i Husbanken. 11. Eiendomsskatt på verker og bruk, næring og lignende opprettholdes på 2010 nivå. 12. 100% av investeringsmomskompensasjon overføres til investeringsbudsjettet til reduksjon av låneopptak fom 2011. 13. Rådmannen legger frem for bystyret i juni 2010 egen sak om revidert økonomiplan 2011 2013 som inkluderer forslag til effektivisering av drift for å møte utfordringene fra og med 2011 uten å øke eiendomsskatten på næring, verker og bruk, samt overføring av all momskompensasjon til investeringsbudsjettet. Målsetningen er å få frem konsekvensene av å fjerne eiendomsskatten i økonomiplanperioden på næring, bolig og hytter. 14. Rådmannens forslag til driftsbudsjett, skjema 1A og 1B vedtas med følgende endringer i driften i økonomiplanperioden: (regneark legges ved protokollen pga formatet) 15. Investeringsbudsjettet for 2010 2013 vedtas i tråd med justert skjema 2A og 2B (regneark legges ved protokollen pga formatet) Økonomiplan 2010-2013 Side 3
Bystyret ønsker å ivareta de ansattes arbeidsmiljø og arbeide for at Lillesand kommune skal være en trygg og sikker arbeidsplass med et stort fokus på de ansattes arbeidsmiljø. Lillesand bystyre ber rådmannen invitere minst to firmaer til å foreta en full gjennomgang av ventilasjonsanlegget og komme med forslag til utbedring inklusive kostnadskalkyler innen sommeren 2010. Dette fremlegges i forbindelse med budsjettet 2011 og økonomiplan 2011 2014. Økonomiplan 2010-2013 Side 4
Økonomiplan 2010-2013 Side 5
Økonomiplan 2010-2013 Side 6
Økonomiplan 2010-2013 Side 7
Økonomiplan 2010-2013 Side 8
Økonomiplan 2010-2013 Side 9
Saksopplysninger: Årsbudsjett og Økonomiplan er utarbeidet i tråd med kommunens økonomireglement gjeldende fra 2010, jfr. bysak 110/09. En teknisk endring er gjort i forhold til nummer på rammeområdet barnehage. Det er av praktiske årsaker endret fra 9 til rammeområde 6. Økonomiplan 2010-2013 Side 10
Rammeområdene vises dermed slik: Ansvar Rammeområde Forklaring 1 0 Fordelingsutgifter Pensjonsføringer som blir null i slutten av året, avsetning pensjon og lønn (fordeles), andre utgifter/inntekter som fordeles i løpet av året og/eller utgifter/inntekter som ikke kan henføres til tjenestene nedenfor. 2 Folkevalgte Politiske utvalg og revisjon (inkl. valg) 3 Rådmannens stab Politisk sekretariat, IT, arkiv, personal, regnskap, lønn, skatt, økonomi, juridisk rådgiver. 4 Sektor for Helse og kultur Pleie og omsorg, habilitering, familie og oppvekst og NAV, kultur og informasjonsenheten, kirke og trossamfunn 5 Skole Fellesutgifter skole, skolene og PPT-tjeneste 6 Barnehage Fellesutgifter barnehage og barnehagene 7 Teknisk drift og forvaltning 8 Havn Særskilt lovverk 9 VAr (Vann, avløp og Selvkost renovasjon) Fellesutgifter, plan og miljø inkl. næring, samferdsel og friluftsliv, bygg og eiendomsenheten, brann/feiing. Økonomiplanen er en plan, ikke et bevilgningsdokument. Lillesand kommune kan derfor ikke iverksette et nytt tiltak ut fra økonomiplanen alene. Bystyret bevilger midler gjennom årsbudsjett 2010. Økonomiplanen skal styre budsjettet, ikke omvendt. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret, og bruken av disse. Det er bystyret selv som vedtar budsjettet og vesentlige endringer i rammene for disse. Et årsbudsjett skal være både fullstendig, realistisk og i balanse. Budsjettbehandlingen skal avsluttes innen desember 2010. Formannskapets innstilling til økonomiplan og årsbudsjett skal ligge ute til alminnelig ettersyn i 14 dager. Tilleggsbevilgninger i budsjettdebatten skal ikke gis uten samtidig vedtak om utgiftsdekning. Skjer det vesentlige endringer i løpet av budsjettåret i f t oppførte inntekter og utgifter, skal rådmannen melde fra til bystyret. Maksimal skattøre endres ikke i 2010, og blir 12,80 % som i 2009, jfr. statsbudsjettets føringer for prosentsats. I årsbudsjett 2010 er det ingen endringer i satser for eiendomsskatten. Endringene rådmannen foreslår for resten av økonomiplanperioden gjelder kategorien verker og bruk, næring og lignende. Den generelle promillesatsen foreslår rådmannen å øke til 4,5 promille i 2011 og 5 promille i 2012 og 2013. Gebyrregulativet for teknisk sektor og priser for øvrige tjenester legges ved og foreslått gebyrnivå er innarbeidet i budsjett og økonomiplan. Vurdering: Rådmannen legger frem et budsjett for 2010 og en økonomiplan 2010-2013 i balanse. Situasjonsbeskrivelse og utfordringer Driftsåret 2009 viser et høyere aktivitetsnivå og økte kostnader i forhold til vedtatt budsjett 2009. Dette henføres til blant annet flere ressurskrevende tjenester, flere pasienter/brukere Økonomiplan 2010-2013 Side 11
som har behov for tettere oppfølging og pleie, flere med styrket tilbud i barnehager, mer komplekse saker og økt tilskudd til private barnehager. Organisasjonen viser stor fleksibilitet i forhold til å løse nye og krevende oppgaver. Det er et paradoks at staten gjennom nye lover, reformer og forventninger om økt innsats på alle områder pålegger kommunene økt tjenestetilbud og kvalitet, samtidig som den samme staten innskrenker det økonomiske handlingsrommet gjennom nye forskrifter, reduksjon i kompensasjonsordninger og lavere inntektsvekst enn hva kravene tilsier i økte kostnader. Med dette som bakgrunnen må rådmannen si seg enig i KS sin vurdering av at forslaget til statsbudsjett 2010 krever vanskelige prioriteringer og stram økonomistyring. Dette innebærer at utgiftsveksten må bremses, både i drift og investering. Mål De viktigste målsettingene i foreliggende økonomiplanperiode er dermed å sikre forutsigbarhet i kommunens tjenester og skape handlingsrom for kommunen på kort og lang sikt. Kommunens budsjett og økonomiplan er i korte trekk oppsummert slik: - Brutto driftsresultat i 2010 er ca kr 5,8 mill og netto driftsresultat er ca kr 9,7 mill. - Overskuddet (mindreforbruket) er på ca kr 9,6 mill på grunn av momskompensasjon fra investeringer. Dette overskuddet sikrer balansen i økonomiplanperioden og må dermed avsettes til disposisjonsfond (momsfond). - Disposisjonsfondet økes gjennom avsetning av overskuddet og anses som relativt solid gjennom strategiske avsetninger av momskompensasjon fra drift og investering i flere år. Fondet er mer utsatt på grunn av økt press på kommunens økonomi. - Sprangvise kostnader på drift og investering gjennom blant annet utvidet timetall skole, flere barnehageplasser, utbygging av sykehjemsplasser, flere ressurskrevende tjenester. - Omprioriteringer må gjøres, for å sikre lovpålagt tjenesteleveranse innenfor kommunens økonomiske rammer. - Et ekspansivt investeringsprogram grunnet tidligere vedtak og lovpålagte oppgaver gjør det mulig å avsette deler av momskompensasjon fra investering i 2010 på disposisjonsfondet. Denne muligheten forsvinner gradvis fra 2010 (20 % pr år) og fullstendig fra 2014. Forsiktighetsprinsippet tilsier at man ikke regner med 100 % investeringstakt ved beregning av momskompensasjon. - Renter og avdrag er basert på sannsynlig investeringstakt og minimumsavdrag. - Eiendomsskatt i hele kommunen forbedrer bruttodriftsresultatet. For å øke andelen sikre inntekter, foreslår rådmannen å øke eiendomsskatten for kategorien verker og bruk, næring til 4,5 promille i 2011 og 5 promille i 2012 og 2013. - Høy gjeldsgrad med tilsvarende aktiva (deriblant næringseiendommer og LINA/Sørlandsparken Øst AS) under forutsetning at markedet stabiliserer seg. Tiltak som sikrer måloppnåelse og den økonomiske planen: - Strategiske grep (både politiske og administrative) i forhold til tjenestetilbudet med tanke på standarder ( hva er godt nok ), hva skal prioriteres (og ikke) og strukturelle grep. - Rigge organisasjonen for fremtiden (logisk oppgavestruktur, samlokalisering, profesjonell stab/støttefunksjoner, kompetanseutvikling, metoder og lignende) - Proaktiv finansforvaltning og styring av aktiva (vurdere risiko) - Profesjonell prosjektorganisering og styring - Stram økonomistyring med tett økonomioppfølging gjennom året - Tydelige målsettinger og krav. Rådmannen understreker at 2010 må brukes til stram styring og utvikling av klare strategiske mål, der vedtatte sannheter må utfordres. Samtidig må kommunikasjonen bygge bro mellom Økonomiplan 2010-2013 Side 12
forventninger og faktiske muligheter, der vi må lære å definere hvilket tjenestetilbud (i omfang og kvalitet) som er godt nok. Konklusjon: Rådmannen anbefaler politiske utvalg å sikre handlingsrommet og forutsigbarhet for kommunens tjenester blant annet gjennom omprioriteringer, økt eiendomsskatt verker og bruk/næring, avsetning av momskompensasjon i økonomiplanperioden. Det ekspansive investeringsprogrammet representerer både en mulighet og begrensning for handlingsrommet. På grunn av forskriftsendringer i forhold til momskompensasjon investering har rådmannen valgt å prioritere lovpålagte tjenester og krav, fremfor å utsette nødvendige investeringer. Økonomiplan 2010-2013 Side 13
og økonomiplan 2010 2013 Oppsummering 1 OPPSUMMERING AV RÅDMANNENS FORSLAG Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan er endret etter vedtak i bystyret 11.12.2008 i Bysak 142/09, jfr. kapittel 0 Politisk behandling. Alle tabeller i dokumentet er rettet til bystyrets vedtak. Situasjonsbeskrivelse og utfordringer Driftsåret 2009 viser et høyere aktivitetsnivå og økte kostnader i forhold til vedtatt budsjett 2009. Dette henføres til blant annet flere ressurskrevende tjenester, flere pasienter/brukere som har behov for tettere oppfølging og pleie, flere med styrket tilbud i barnehager, mer komplekse saker og økt tilskudd til private barnehager. Organisasjonen viser stor fleksibilitet i forhold til å løse nye og krevende oppgaver. Det er et paradoks at staten gjennom nye lover, reformer og forventninger om økt innsats på alle områder pålegger kommunene økt tjenestetilbud og kvalitet, samtidig som den samme staten innskrenker det økonomiske handlingsrommet gjennom nye forskrifter, reduksjon i kompensasjonsordninger og lavere inntektsvekst enn hva kravene tilsier i økte kostnader. Med dette som bakgrunnen må rådmannen si seg enig i KS sin vurdering av at forslaget til statsbudsjett 2010 krever vanskelige prioriteringer og stram økonomistyring. Dette innebærer at utgiftsveksten må bremses, både i drift og investering. Mål De viktigste målsettingene i foreliggende økonomiplanperiode er dermed å sikre forutsigbarhet i kommunens tjenester og skape handlingsrom for kommunen på kort og lang sikt. Vedtatt budsjett og økonomiplan er i korte trekk oppsummert slik: - Brutto driftsresultat i 2010 er ca kr 5,6 mill og netto driftsresultat er ca kr 9,4 mill. - Overskuddet (mindreforbruket) er på ca kr 7,3 mill på grunn av momskompensasjon fra investeringer. Dette overskuddet sikrer balansen i økonomiplanperioden og må dermed avsettes til disposisjonsfond (momsfond). - Disposisjonsfondet økes gjennom avsetning av overskuddet i 2010 og anses som relativt solid gjennom strategiske avsetninger av momskompensasjon fra drift og investering i flere år. Fondet er generelt mer utsatt på grunn av økt press på kommunens økonomi. Bystyrets vedtak om 100 % momskompensasjon tilbake til investering fra 2011 reduserer disposisjonsfondet til et lavere nivå enn anbefalt. Dette vil redusere låneopptaket, som igjen vil medføre lavere finansutgifter. Manglende disposisjonsfond vil imidlertid svekke kommunens evne til å dekke inn uforutsette utgifter og inntektstap i fremtiden. Det er en balanse mellom nedbetaling av gjeld og oppbygging av tilstrekkelig bufferkapital (disposisjonsfond). - Sprangvise kostnader på drift og investering gjennom blant annet utvidet timetall skole, flere barnehageplasser, utbygging av sykehjemsplasser, flere ressurskrevende tjenester. - Omprioriteringer må gjøres, for å sikre lovpålagt tjenesteleveranse innenfor kommunens økonomiske rammer. - Et ekspansivt investeringsprogram grunnet tidligere vedtak og lovpålagte oppgaver gjør det mulig å avsette deler av momskompensasjon fra investering i 2010 på disposisjonsfondet. Denne muligheten forsvinner gradvis fra 2010 (20 % pr år) og Økonomiplan 2010-2013 Side 14
fullstendig fra 2014. Forsiktighetsprinsippet tilsier at man ikke regner med 100 % investeringstakt ved beregning av momskompensasjon. Bystyrets vedtak innbærer at noen investeringer blir utsatt, redusert, fordelt på flere år og/eller kuttet fullstendig. - Renter og avdrag er basert på sannsynlig investeringstakt og minimumsavdrag. - Eiendomsskatt i hele kommunen forbedrer bruttodriftsresultatet. Rådmannens forslag om å øke eiendomsskatten for kategorien verker og bruk, næring til 4,5 promille i 2011 og 5 promille i 2012 og 2013 ble ikke vedtatt. Økningen i budsjettert eiendomsskatt i planperioden skyldes utelukkende volumøkning. - Høy gjeldsgrad med tilsvarende aktiva (deriblant næringseiendommer og LINA/Sørlandsparken Øst AS) under forutsetning at markedet stabiliserer seg. Tiltak som sikrer måloppnåelse og den økonomiske planen: - Strategiske grep (både politiske og administrative) i forhold til tjenestetilbudet med tanke på standarder ( hva er godt nok ), hva skal prioriteres (og ikke) og strukturelle grep. - Rigge organisasjonen for fremtiden (logisk oppgavestruktur, samlokalisering, profesjonell stab/støttefunksjoner, kompetanseutvikling, metoder og lignende) - Proaktiv finansforvaltning og styring av aktiva (vurdere risiko) - Profesjonell prosjektorganisering og styring - Stram økonomistyring med tett økonomioppfølging gjennom året - Tydelige målsettinger og krav. Rådmannen understreker at 2010 må brukes til stram styring og utvikling av klare strategiske mål, der vedtatte sannheter må utfordres. Samtidig må kommunikasjonen bygge bro mellom forventninger og faktiske muligheter, der vi må lære å definere hvilket tjenestetilbud (i omfang og kvalitet) som er godt nok. Jan Henning Windegaard Rådmann Økonomiplan 2010-2013 Side 15
og økonomiplan 2010 2013 Balanse og inntekter til fordeling i økonomiplanperioden 2 BALANSE OG INNTEKTER TIL FORDELING I ØKONOMPLANPERIODEN 2.1 VEDTATT BUDSJETT I NØKKELTALL Tabell 1: Budsjettet i nøkkeltall Nøkkeltall Brutto driftsresultat Renter og avdrag Netto driftsresultat (Anbefaling 3-5 %) Overført fra drift til investering Budsjett 2010 Ca kr 5,6 mill Inkl. ca kr 21, 6 mill i momskomp. investering Ca 53,1 mill (ca kr 42,6 mill i vedtatt B2009) Ca kr 9,4 mill 1,7 % Ca kr 6,7 mill Vurdering Brutto driftsresultat er et resultat av høy momskompensasjon fra investeringer, som etter forskrifter budsjetteres og regnskapsføres i drift. Reelt sett bidrar ikke løpende driftsinntekter til dekning av driftsutgifter, når man ser bort i fra momskompensasjon fra investeringer. Økt eiendomsskatt utover i planperioden er med på å bedre brutto driftsresultat som løpende driftsinntekt. Renter og avdrag har økt fra 2009 og øker ytterligere utover i økonomiplanperioden. Dette vil redusere inntekter til fordeling på kommunens tjenester (rammeområder). For å kompensere for dette, må det gjøres strategiske grep i tjenestetilbudet i tillegg til proaktiv finansforvaltning og styring av aktiva. Netto driftsresultat er positivt og tilnærmet verdibevaringsprinsippet. Dette blir lavere utover planperioden som følge av økte renter og avdrag, men øker igjen i 2012 og 2013 pga. utbytte fra LINA/Sørlandsparken Øst. Etter nye forskrifter skal minimum 20 % av momskompensasjonen fra investeringer i 2010 overføres tilbake til investeringsbudsjett og regnskap. Dette fører til redusert låneopptak. Beløpet henger sammen med budsjettert momskompensasjon investering og forsiktighetsprinsippet. Hvis investeringene gjennomføres 100 % per år, øker inntekter, overføringene og renter/avdrag. Overskudd (Mindreforbruk) Ca kr 7,3 mill Nye forskrifter tilsier minimum 40 %, 60 %, 80 % og 100 % i årene 2011-2014. Dette innebærer at fra 2014 kan ikke investeringer bidra til å finansiere drift. I 2012 og 2013 planlegges det med å overføre utbytte fra LINA/Sørlandsparken Øst AS til investering. Overskuddet i 2010 skyldes først og fremst høy momskompensasjon fra investeringer. Dette må dekke merforbruket i øvrige år, for å sikre balansen planperioden. Overskuddet foreslås avsatt på momsfondet til bruk seinere år. Forsiktighetsprinsippet tilsier at det ikke forskutteres med 100 % investeringstakt. Gjeldsgrad 1,3 Gjeldgraden her er inkl. VA og uten pensjonsforpliktelser. Investeringene må sees i sammenheng med nasjonale føringer og lovpålagte oppgaver. Det er viktig med ny investeringsinstruks, som tilrettelegger for en profesjonell prosjektorganisering. Økonomiplan 2010-2013 Side 16
Tabellen nedenfor viser vedtatt økonomisk oversikt over driftsbudsjett 2010. Endringer fra vedtatt budsjett 2009 til rådmannens forslag til budsjett 2010 kommenteres under kapittel 6. Økningen i overføringer med krav til motytelse skyldes en omlegging av budsjettering i forhold til momskompensasjon fra drift og investering. Det samme gjelder momsutgifter for drift, som budsjetteres under overføring. Økning i lønnsutgifter må sees i sammenheng med blant annet helårseffekt av økte stillinger og lønnsvekst i vedtatt og revidert budsjett 2009, statlige føringer om nye oppgaver, ulike refusjoner og øremerkede tilskudd. Tabell 2 Budsjett 2009 (opprinnelig) Vedtatt budsjett 2010 Økonomisk oversikt drift Regnskap 2008 Driftsinntekter Brukerbetalinger 18 075 126 0 19 916 650 Andre salgs- og leieinntekter 44 840 533 0 54 140 836 Overføringer med krav til motytelse 66 012 709 56 038 654 96 183 093 Rammetilskudd 83 861 668 91 704 000 97 772 000 Andre statlige overføringer 45 793 233 0 44 748 200 Andre overføringer 1 190 577 0 5 000 Skatt på inntekt og formue 198 955 862 0 226 719 000 Eiendomsskatt 3 201 858 0 14 800 000 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 Sum driftsinntekter 461 931 565 147 742 654 554 284 779 Driftsutgifter Lønnsutgifter 245 507 746 0 290 023 277 Sosiale utgifter 63 797 501 0 82 310 238 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 90 257 843 0 91 790 230 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 24 729 388 0 34 113 231 Overføringer 49 554 078 0 53 974 732 Avskrivninger 20 871 760 0 22 897 745 Fordelte utgifter -26 662 749 0-26 377 841 Sum driftsutgifter 468 055 566 0 548 731 612 Brutto driftsresultat -6 124 001 147 742 654 5 553 167 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 28 913 312 0 34 054 105 Mottatte avdrag på utlån 20 750 0 0 Sum eksterne finansinntekter 28 934 062 0 34 054 105 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 21 349 378 0 32 909 847 Avdragsutgifter 17 875 891 0 20 152 660 Utlån 20 344 0 0 Sum eksterne finansutgifter 39 245 614 0 53 062 507 Resultat eksterne finanstransaksjoner -10 311 552 0-19 008 402 Motpost avskrivninger 20 871 760 0 22 897 745 Netto driftsresultat 4 436 207 147 742 654 9 442 510 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 1 854 844 0 0 Bruk av disposisjonsfond 6 186 328 0 1 017 107 Bruk av bundne fond 7 702 113 0 3 486 951 Bruk av likviditetsreserve 925 070 0 0 Sum bruk av avsetninger 16 668 355 0 4 504 058 Overført til investeringsregnskapet 190 885 0 6 661 200 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 1 280 894 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 11 383 745 0 7 285 368 Avsetninger til bundne fond 7 241 785 0 0 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 Sum avsetninger 20 097 309 0 13 946 568 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 1 007 253 147 742 654 0 Økonomiplan 2010-2013 Side 17
2.2 BUDSJETTSKJEMA 1A Vedtatt budsjett og økonomiplan 2010-2013 legger til grunn balanse i økonomiplanperioden med bruk av disposisjonsfondet med kr 21,7 mill. i planperioden. Dette utgjør følgende inntekter til fordeling. Bystyret vedtok økt overføring fra drift til investering på grunn av vedtak om 100 % overføring av momskompensasjon fra investeringer til investeringsbudsjettet fra 2011, noe som fører til tilsvarende redusert låneopptak. Dette medfører økt bruk av disposisjonsfondet. Rad 12 viser at overskuddet fra 2010 er avsatt til momsfond, mens rad 15 i 2011-2013 viser bruk av momsfondet. Årene 2010-2013 vises i 2010 kroner. Tabell 3 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFT Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2008 2009 (oppr.) 2010 2011 2012 2013 1 Skatt på inntekt og formue (uten nat.ress.skatt) -198 955 862-205 863 000-226 719 000-228 986 362-231 276 226-233 588 988 2 Ordinært rammetilskudd -83 861 668-91 704 000-97 772 000-97 788 000-97 795 000-98 972 000 3 Skatt på eiendom -3 201 858-17 500 000-14 800 000-16 726 675-16 926 417-16 926 417 4 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0 0 0 5 Andre generelle statstilskudd -45 793 233-42 919 500-44 748 200-47 108 000-46 733 000-45 430 000 6 Sum frie disponible inntekter -331 812 621-357 986 500-384 039 200-390 609 037-392 730 642-394 917 405 7 Renteinntekter og utbytte -28 913 311-31 763 000-34 054 105-36 751 000-47 086 000-47 158 000 Renteutgifter, provisjoner og andre 8 finansutgifter 21 349 378 21 455 144 32 909 847 34 192 000 35 682 000 38 138 000 9 Avdrag på lån 17 875 891 21 120 050 20 152 660 31 748 000 32 750 000 34 297 000 10 Netto finansinntekter/-utgifter 10 311 958 10 812 194 19 008 402 29 189 000 21 346 000 25 277 000 Til dekning av tidl. års 11 regnskapsmessige merforbruk 1 280 894 0 0 12 Til ubundne avsetninger 11 383 745 1 123 837 7 285 368 13 Til bundne avsetninger 7 241 785 1 868 104 Bruk av tidligere års 14 regnskapsmessige mindreforbruk -1 854 844 15 Bruk av ubundne avsetninger -7 111 398-551 174-1 017 107-14 738 654-8 531 324-5 687 561 16 Bruk av bundne avsetninger -7 702 113-2 410 000-3 486 951 17 Netto avsetninger 3 238 069 30 767 2 781 310-14 738 654-8 531 324-5 687 561 18 Overført til investeringsbudsjettet 190 885 5 000 000 6 661 200 11 880 800 17 306 000 13 546 000 19 Til fordeling drift -318 071 709-342 143 539-355 588 288-364 277 891-362 609 966-361 781 966 20 Sum fordelt til drift (fra skjema 1 B) 318 071 709 342 143 539 355 588 288 364 277 891 362 609 966 361 781 966 21 Mindreforbruk (-) /merforbruk (+) 0 0 0 0 0 0 Netto driftsresultat -4 436 207-5 030 767-9 442 510 2 857 854-8 774 676-7 858 439 Avsetning(+)/bruk (-) av årets resultat 0 0 0 0 2.2.1 Frie inntekter Ved beregning av skatteanslaget, summen av skatt og rammetilskudd, er det tatt utgangspunkt i KS s prognosemodell datert 28.10.2009. Skatt på inntekt og formue samt Økonomiplan 2010-2013 Side 18
rammetilskudd er estimert med utgangspunkt i SSB sin modell for befolkingsframskriving med middels vekst. En forutsetning som er lagt til grunn er at det er en lineær utvikling i endringen i løpet av året, det vil si at befolkningstallene pr 1. juli 2010 er et snitt av befolkningen 1.1.2010 og 1.1.2011. I økonomiplanperioden er det forventet en vekst i innbyggertallet i Lillesand fra 1.1.2009 til 1.1.2013 på 459 personer. Rammetilskuddet består av et innbyggertilskudd, utgiftsutjevning samt overgangsordninger. Oppbyggingen av rammetilskuddet har ikke endret seg fra 2009. Skatteinngangen per innbygger i Lillesand kan være med å påvirke størrelsen på rammetilskuddet. Gjennom netto inntektsutjevningen vil skattesvake kommuner få et ekstra tilskudd, mens skattesterke kommuner vil være med å finansiere dette tilskuddet gjennom trekk i rammen. I 2008 hadde Lillesand kommune en skatteinngang per innbygger på 99,6 % av landsgjennomsnittet, ved utgangen av september i år var det samme snittet på 96,5 %. Beregninger viser at et snitt på ca 97,5 % av landsgjennomsnittet gir en nøytral inntektsutjevning. En høyere prosentsats vil gi trekk i rammetilskuddet, mens en lavere vil utløse et tillegg i rammen. I statsbudsjettet som regjeringen la frem i oktober 2009 forventet de en lønns- og kostnads vekst (deflator) på 3,1 % for 2010. Dette er en vektet størrelse beregnet ut fra en årslønnsvekst på 3,5 % og en prisstigning på ca 2,4 %. Tall for 2010 er deflator justert i forhold til 2009, mens resten av perioden 2011 2013 er vist i 2010 tall. I statsbudsjettet som ble lagt frem 13. oktober økte regjeringen anslaget for primærkommunenes skatteinntekter i 2009 med kr 950 mill i forhold til RNB nivået. Etter denne oppjusteringen er det nye skatteanslaget en vekst på 6,44 % fra faktisk skatteinngang i 2008. Med dette vekstanslaget ville skatteinntektene for Lillesand vært kr 211 768 mill for 2009. Ved utgangen av oktober ligger kommunene an til et overskudd på skatt i forhold til budsjett på ca kr 7,3 mill. I forbindelse med finanskrisepakken som regjeringen kom med i januar 2009 ble skatteanslaget for 2009 nedjustert til kr 203 915 mill, det vil si at vi ligger noe over vekstanslaget til regjeringen. Rådmannen oppjusterer derfor skatteanslaget for 2009 med 7 % i forhold til faktisk skatteinngang 2008 før beregning av skatteinntektene for 2010. For 2010 tror regjeringen gjennom statsbudsjettet at skatt på inntekt og formue på landsbasis vil øke med 5,9 % i forhold til anslag på regnskap 2009, det vil si en real vekst på 2,8 %. I rådmannens budsjettforslag er det lagt tilgrunn en vekst i skatteinntektene på 6,5 %. Disse forutsetningene er lagt inn i KS s simuleringsmodell for beregning av skatt på inntekt og formue. Det er også lagt inn en forventet befolkningsvekst i kommunen fra 1.1.2009 1.1.2010 på ca 1 %. Rådmannen har for de øvrige årene i planperioden (2011-13) budsjettert med en årlig realvekst over kommuneopplegget på 1,45 mrd, tilsvarende ca 0,85 %, og forutsatt den samme relative veksten både på skatt og rammeoverføringer. 2.2.2 Eiendomsskatt I rådmannens forslag til budsjett for 2010 er det lagt inn volumøkning innen for de ulike eiendom kategoriene som påvirker inntekten til Lillesand. For bolig og fritidseiendommer er det ingen endringer i satsene. Både promillesatsen og bunnfradraget holdes stabilt i hele økonomiplanperioden. For årene 2011, 2012 og 2013 foreslår rådmannen å øke promillesatsen for kategorien næring, verker og bruk samt øvrige innenfor denne kategorien. Den generelle promillesatsen foreslås dermed økt fra 3 promille til 4,5 i 2011 og 5 i 2012 og 2013. Bakgrunnen for rådmannens forslag til promilleøkning er inndekningsbehov i planperioden på grunn av sprangvise kostnader og økte finanskostnader. Økonomiplan 2010-2013 Side 19