ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 16 september 2009 Først ut i Norge STs strategi 2008 2010: 1. Avvikle køer og ventetider. 2. Tverrgående samarbeid internt. 3. Utvide det medisinske tilbudet. Etter to års uttesting kunne ST nylig presentere dialysepasient Leiv Rafdal via videokonferanseutstyr mens han utfører dialyse i eget hjem på Gulset. Hjemmedialyse er det mange sykehus som tilbyr, men her er ST først ut med å tilby video-overvåket dialyse koblet mot AMK. Det betyr at pasienten slipper å be kona eller andre om å sitte ved senga, mens dialysen pågår.- Det gir familien min større frihet samtidig som jeg har mye større kontroll over livet mitt, sier Rafdal. Side 7. 4. Tilgang på fysisk infrastruktur. 5. Utvikle sykehusorganisasjonen med særlig vekt på ledelse og arbeidsmiljø. Ros til pasientbedrift Midt i finanskrisa har en bedrift der psykiatriske pasienter får lønn for å jobbe, hatt oppdrag i kø. Og de er så proffe at de fikk skryt og kake fra Skien kommunes boligkontor. Side 8. -Dette er ikke et tilbud for de dårligste pasientene, men jeg tror det kan bli aktuelt for 5-10 prosent av de mest aktive dialysepasientene, sier overlege Per Tore Lyngdal. Han mener videoovervåket hjemmedialyse for de som medisinsk egner seg, gir gevinst for alle parter. Forskning viser at hjemmedialyse gir bedre dialyse for pasienten: Fordi den skjer oftere og over lengre tid, enn på sykehus. Utgiftene til utstyr oppveies raskt av utgiftene til pasientransport. Samtidig lettes presset på en ofte overbelastet dialyseavdeling. ST-veteran takker av Vil operere flere på ST ST-SIV inn i bølge 2 Anne Helene Langeland blir pensjonist. Hun er stolt av sine 70 kolleger... Nye rutiner kan øke operasjonskapasiteten på ST, tror Lars Gisselson: Side 6 30 ST-SiV-samarbeidstiltak kom i bølge 1. Nå kommer bølge 2: Side 4,5
Med hjarte på rette staden Som sykepleier på TSS på 60-tallet glemmer Anne Helene Langeland aldri når barn med nyresvikt måtte gi tapt. Nå går hun fra borde med to nyoppretta dialysesatelitter og en faglig oppegående seksjon som er først i Norge med videoovervåket dialyse. De har dessuten vært pionerer på flere felt og gir pasientene et langt bedre liv med en sykdom som var dødelig så se sent som på 60-tallet En kollega skryter av en sjef som aldri har spart seg -og som alltid har gitt sykepleierne støtte til å utvikle seg faglig.-jeg har aldri angret på at jeg ble sykepleier. Vi får følge med pasientene både i glede og sorg. Belønningen vår er de mange takknemlige pasientene,oppsummerer Anne Helene Langland sitt liv i sykehuset. Nylig gikk hun fra borde som leder for 70 ansatte i nyre- og hormonseksjonen. 67-åringen som har jobbet i Skien siden 1965 er lett å tro på når hun snakker med innlevelse om pasientene hun åpenbart har et hjerte for. Selv etter at hun ble seksjonsleder har hun fortsatt å stikke bortom pasientene - bare for å høre hvordan det går... Et stykke sykehushistorie ut døra Med den arbeidsglade ildsjelen gikk et stykke sykehushistorie ut hovedinngangen. Hun tilhører en generasjon som har overlevd fl ere eierskifter i Helse-Norge og som sammen med kollegene på dialysen har vært vitne til en eventyrlig utvikling for en pasientgruppe det ikke var håp for på 60-tallet. Seksjonslederen har stått på for å desentralisere tilbud og hun er åpenlyst stolt over de to dialysesatelittene som nå er opprettet i Seljord og Kragerø: Tenk at pasientene slipper den lange reisevegen, sukker Anne-Helene tilfreds.like glad er hun over at en pasient hun har fulgt siden 80-tallet, nå får dialyse i eget hjemtrygt overvåket av AMK i Tønsberg. Her er ST først ut i Norge med et tilbud som gir bedre liv for pasientene- og som koster mindre enn sykehusbehandling. Anne Helene gleder seg over hvert eneste lille framskritt som gir pasientene mindre plager og et bedre liv. Men etter et yrkesliv som stort sett har gått 2 i hundre, kan hun nå med god samvittighet nyte morgenkaffen med utsikt over Norsjø. Heretter blir det mer tid til familie, venner, reiser -og ikke minst turer i skog og mark. Etter 25 år som intensivsykepleier fulgte Anne Helene med da den første dialyseavdelingen ble startet med to ansatte på 80-tallet. I dag er det 15 dialyseplasser i Skien og langt fl ere ansatte - det er en verden av forskjell. Anne Helene Langeland er nøye med å understreke at det ikke bare er dialyseavdelingen hun er stolt av: -Du må få med at vi også har en velfungerende diabetespoliklinikk,og en nyre-og PD-poliklinikk. Og så har vi en fl ott sengepost, understreker Anne Helene. Hun har satt pris på støtte og utviklingsmuligheter fra sin egen sjef-per Urdahl. På samme måte har hun prøvd å gi egne medarbeidere mulighet til å utvikle seg faglig. Råstolt over medarbeiderne Pensjonisten er råstolt over at de har ti kliniske sykepleiespesialister og at mange av fagfolkene har representert ST både nasjonalt og internasjonalt med foredrag, artikler og forskning. Hun ser også helseministerens poeng når han vil bremse økningen i kostbar dialysebehandling: Det er fornuft i at kommunene får ressurser til å ta fatt i diabetespasientene- før de utvikler nyresvikt. Men uansett er Langeland opptatt av å plassere æren hos medarbeiderne: Pionerer på noen fagfelt -Som leder har jeg trukket opp strategien og forsøkt å holde meg oppdatert på hva som skjer på fagfeltet både i Norge og Norden. Men det vi har fått til ville vært umulig uten faglig engasjerte og dyktige medarbeidere, understreker Langeland. Hun trekker fram det tydlige fokuset de har hatt på pasientens mestring av sykdommen og satsingen på pasientskoler. Men det hun åpenbart er mest stolt av er at de på noen områder har vært et foregangssykehus som andre sykehus har kopiert etterpå... Når ST-nytt utfordrer damen til å si noe om det hun ikke er så begeistret for ved Anne Helene Langeland - er pensjonist utviklingen i Helse-Norge, svarer hun kontant: - Som leder måtte jeg få alle til å skjønne at vi må prioritere internt og holde budsjettene våre. Vi kan ikke si ja til alt. Det jeg ikke er så glad for, er den kommersielle utviklingen i helsevesenet. Fagfolk bør ikke satse på noe bare fordi det gir mer inntekter... Vant ikke alle budsjettslagene På tross av bratt vekst i ansatte og budsjetter siden 80-tallet, ble det aldri noe av en ny dialyseavdeling på toppen av Vestfl øyen. De trange forholdene i dagens provisoriske bygning der de også må håndtere pasienter med infeksjoner, er noe av det Anne Helene Langeland synes har vært vanskelig å leve med. Hun er heller ikke begeistret for tanken på å fl ytte dialyseavdelingen til Porsgrunn.- Pasienter som kan, bør overføres til satelitter, sykehjem eller behandles hjemme. Men de dårligste pasientene må vi behandle på sykehus.det tilsier at de bør ligge der akuttfunksjonen er, mener hun. -Hva har gitt deg glede i jobben? - Alt det vi har jobbet med og fått til. Også har jeg gledet meg hver eneste gang noe har gått bra med en pasient, svarer STs nypensjonerte Florence Nightingale kjapt. Nå skal hun trene på noe helt nytt: Tenke mer på seg selv
ST-skolen endelig i gang Hvordan skal ST-ansatte i en travel hverdag jobbe kunnskapsbasert- og dermed ta i bruk ny kunnskap om best mulig pasientbehandling?det var et høgaktuelt fagdagtema på STskolens første skoledag.. -Pasientene bør få like god behandling på ST som på Ullevål eller SiV for den saks skyld, framholdt Anne Augestad Larsen. Den utfordringen trakk lederen for Forum for fagutviklingssykepleiere opp da hun innledet til fagdag om kunnskapsbasert praksis på den aller første oppstartsdagen for ST-skolen. Reagerer på at ansatte feilparkerer Enhetsledere ved ST Porsgrunn, reagerer på at ansatte opptar parkeringsplasser som er forbeholdt pasienter og pårørende -Vi mener det er svært viktig at ansatte ikke tar opp parkeringsplasser for pasienter. Det gjelder spesielt for pasienter som skal til poliklinikkene. Her er det mange som skal ut og inn i løpet av dagen og da blir det problemer hvis de ikke finner parkeringsplass. Dersom dette ikke blir akseptert, bør de bøtlegges, sier enhetslederen som gjerne ser at ST-nytt løfter fram dette problemet i sykehusbladet. Første ST-skoledag Det var prosjektleder Marit Hägg som ønsket velkommen på den offisielle åpningen av ST-skolen i Vrangfoss konferansesenter 17. september. Augestad Larsen var åpen om at ST ikke er god nok på kunnskapsbasert praksis som nå blir stadig sterkere fokusert blant annet fra Helsedirektoratet. Her etterlyste hun sterkere fokus også fra STledelsen:- ST må bli en lærende organisasjon. Kunnskapsbasert praksis vil føre til at vi gjør færre feil. Det vil gi reduserte kostnader, kortere ventelister og ikke minst bedre kvalitet på behandlingen, fastslo FFF-lederen. Hun var opptatt av at ansatte i en travel hverdag får lære enkle metoder for å søke oppdatert medisinsk kunnskap f. eks via internett som hun understreket er helt nødvendig å ha tilgang til for å kunne jobbe kunnskapsbasert. -ST-skolen er et tiltak for alle yrkesgrupper som jobber med pasienter på ST. Her skal vi bidra til at ansatte får kunnskap både om nasjonale og regionale føringer og ikke minst tilpasset kunnskap om mye av det lederne får tilgang på på STs-lederopplæringskurs, påpekte Marit Hägg. Prosjektlederen var tydelig på at ST-skolen også skal være nyttig i forhold til STs interne satsingsområder.og hun lover fagdagtemaer om det som til enhver tid er mest brennaktuelt ute i klinikkene. Fokus på kunnskapspraksis Ca 45 ST-ansatte -noen av dem fra Notodden- var på plass under den aller første tverrfaglige undervisningsdagen. Gro Jamtvedt -avdelingsdirektør ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestenfortalte hvordan sykehusansatte kan jobbe mer kunnskapsbasert, mens Anne Hilde Uakseptabelt Hun viser til at det er mer enn nok parkeringsplasser for ansatte et drøyt steinkast fra sykehuset, og at det uansett er helt uakseptabelt å oppta pasientenes parkeringsplasser. Nå skal det bli enda fler poliklinikker i Porsgrunn og vi må vi ha parkeringsplasser til dem. Det er tross alt pasientene vi lever av, minner enhetslederen om. - Det er leit å høre at vi har ansatte som ikke respekterer parkeringsområdene som er reservert for besøkende og pasienter, sier Alida B. Kjellsen- leder for Serviceklinikken. Hun gjør oppmerksom på at det ikke er lov til å stå mer enn tre timer på besøksplassene. Anne Augestad Larsen snakket om kunskapsbasert praksis på 1. dag for STskolen. Prosjektleder innfelt i bildet. Røsvik ga innblikk i hvordan Helsebiblioteket kan være nyttig for helsearbeidere som ønsker å jobbe ut fra medisinsk oppdatert kunnskap.på tampen av fagdagen bidro egne krefter til å demonstrere hvordan man kan jobbe kunnskapsbasert: Augestad Larsen fortalte om pleieplaner basert på oppdatert helsefaglig kunnskap. Mirjam Håndlykken fra ST-biblioteket forklarte hvordan de kan hjelpe ansatte til å jobbe mer kunnskapsbasert. Sist ut var smittevernoverlege Marjut Sarjomaa som viste hvordan hun jobber kunnskapsbasert bla ved å søke på internett- også mens pasienten er tilstede. Også et problem i Skien... - Vi vet at dette også er et problem i Skien. Vi har fått meldinger tidligere om at det er ansatte som parkerer på parkerin- Arkivfoto fra 2008: Ansatte må ikke ta parkeringsplasser fra pasientene... gen for pasienter og besøkende i Skien. Det er en del ansatte som står der, men som passer på å flytte bilen i løpet av dagen i og med at det er 3-timers-begrensning på det feltet. Det er jo ganske irriterende for pasienter og besøkende som opplever at det ofte er fullt på deres parkeringsplass. Vi sliter med at det tidvis er for få parkeringsplasser for besøkende, sier koordinator Svein Riis ved Servicekontoret. 3
ST-SiV i gang med bølge2 Mange av de 30-talls ST-SiVsamarbeidstiltakene i bølge 1, er nå gjennomført. Andre må det fortsatt jobbes med for å få helt på plass. Under et statusmøte i Stavern der aktuelle ledere og direktørene Stein Kinserdal og Arne Rui var samlet, gikk startskuddet for bølge 2-tiltakene: I form av en idedugnad... Bølge 2- samarbeidstiltakene skal behandles av styrene for ST og SiV allerede før jul.bakgrunnen for prosessen de to samarbeidende sykehusene har bak seg, er denne:mange sykehus i Helse Sør Øst er slått sammen, mens ST og SiV har fått ja fra Helse Sør Øst-styret til å fortsette som selvstendige helseforetak. Forutsetningen er at ST og SiV innfrir de samme kravene som Helse Sør Øst har pålagt de andre helseforetakene. Bølge 1- samarbeid om løpende drift - Samarbeidet startet med at direktørene på ST og SiV ba sine fagmiljøer om å finne fram til samarbeidsområder innenfor den løpende driften. Tanken er at samarbeidet skal være frivillig- og skje Den enkleste delen av ST-SiV-samarbeidet -bølge 1- er på skinnene. Men nå starter en mer krevende øvelse: Bølge 2 må gå dypere inn i fordelingen av oppgaver mellom de samarbeidende sykehusene: ST-direktøren som husker tidligere interessemotsetninger, er i dag langt mer optimistisk : I forhold til at de to sykehusene faktisk skal lykkes Arne Ruis forsiktige optimisme henger sammen med at han fremdeles husker noen år tilbake: Da var forholdene preget overveiende av problemer, gjensidig motvilje og interessemotsetninger mellom sykehusene i de to fylkene. Stemningen under avsparkmøtet for bølge 2-prosessen i Stavern er noe av grunnen til at direktøren mener at det har skjedd mye positivt med samarbeidsklimaet på få år. 4 Arkivbilde fra ett av etterhvert mange møter mellom ST og SiV. Før årets utgang skal styrene i de to sykehusene behandle fase 2- samarbeidstiltakene. i bølgebevegelser. Høsten 2008 leverte klinikksjefene sine forslag til samarbeidstiltak i bølge 1 som etter planen skulle være innført innen 1. juli i år. Bølge 1 handler utelukkende om samarbeid innenfor driften.bølge 2-tiltakene som STog SiV skal bli enig om i høst, skal gå lengre i samarbeid, forklarer Øivind Johannesen - STs informasjonsjef. De siste årenes forsiktige tilnærminger,møter og samtaler mellom fagmiljøenehar sakte men sikkert bygget opp en langt større tillit og forståelse mellom fagmiljøene, tror Rui. -Hva er oddsen for å komme i mål i bølge 2? Status for bølge 1- bølge 2 neste En klar forutsetning for å lykkes med samarbeid og funksjonsfordeling,er at det skal skje innenfor rammen av to selvstendige helseforetak som beholder hver sine allsidige akuttfunksjoner. Allerede i vår godkjente ST-styret de 30-talls-bølge 1-tiltakene. Den 9. og 10. september var direktørene for ST og SiV samlet i Stavern med sine ledere for å gjøre opp status for bølge 1 og sette i gang arbeidet med bølge 2: -Mange av tiltakene som etter planen skulle vært på plass før 1. juli, er iverksatt. Andre tiltak er undervegs. Det jobbes for å få dem på plass i løpet av høsten 2009, oppsummerer Johannesen. - Hva skjer med bølge 2-arbeidet? Idedugnad var startskuddet -Møtet i Stavern var startskuddet for den prosessen som startet med en idedugnad blant lederne. Ifølge framdriftsplanen skal de to direktørene få bølge 2-tiltakene på bordet innen 15. oktober med sikte på at styrene for begge sykehusene skal behandle bølge 2 i desember i år. Etter planen skal bølge 2-tiltakene gjennomføres i 2010. -Gunstig klima for å få til noe i bølge 2 Godt utgangspunkt for å lykkes -Min opplevelse av møtet i Stavern var at det var en positiv atmosfære preget av en åpen nysgjerrighet på å prøve å finne fram til tiltak som gjør at vi skal klare å lykkes med bølge 2. Der kom det fram mange ideer og forslag til tiltak som jeg tror kan være verdt å gå videre på. Det var stor enighet blant klinikksjefene om at det nå blir viktig å engasjere seksjonslederne og fagfolkene under klinikksjefnivået for å få framdrift i samarbeidstiltakene som skal siles ut i bølge 2. Derfor ser jeg fram til å få forslagene i bølge 2 på mitt bord den. 15.oktober, sier Rui. Bølge 2 blir mer krevende Direktøren later likevel ikke som han tror ST og SiV nå har en enkel samarbeidsøvelse foran seg: - Alt dette skal tross alt skje i en periode hvor begge sykehusene opplever ganske tøffe tider. SiV sliter f. eks med et betydelig underskudd som må elimineres, mens vi på ST blant annet har stort fokus på at sykehusene på Notodden og Rjukan skal integreres med resten av Sykehuset Telemark, påpeker Arne Rui.(Avbildet)
Kirurgi-samarbeid ST-SiV ST får ansvar for alle robotassisterte prostatakreftoperasjoner, mens SiV skal operere inn kunstige urinblærer på pasienter fra begge fylker. Flere operasjoner skal på sikt gi kvalitetsgevinst for pasientene. Dette er eksempler på det frivillige samarbeidet mellom flere titalls fagfolk det siste året Et 30-talls bølge 1-tiltak som går på alt fra felles undervisning til ventelistesamarbeid ble i vår vedtatt av STs styre. Klinikksjef Halfrid Waage legger ikke skjul på at bølge 1 i hovedsak består av relativt enkle samarbeidstiltak. Bølge 1 har økt gjensidig tillit Hun tror likevel den øvelsen kan legge grunnlag for å få til mer i bølge 2: - I løpet av bølge 1-samarbeidet er vi blitt bedre kjent og vi har bygget tillit. Det gjør at klimaet er godt når vi nå går videre med bølge 2, påpeker klinikksjefen for Kirurgisk klinikk.et av bølge 1-tiltakene går på at blærekreftpasienter fra begge fylker skal få operert inn kunstig blære på SiV som har god kompetanse på slike inngrep. Når SiV får flere slike operasjoner årlig, kan det gi kvalitetsøkning på inngrepene. Videre sparer ST 300.000 pr år i innleie av et apparat som knuser nyrestein, når denne pasientgruppa henvises til Tønsberg. Arkivbilde fra en operasjon.halfrid Waage tror bølge 1-samarbeidet øker sjansen for å lykkes med bølge 2. Samarbeid om kreftoperasjoner Gastrokirurgisk seksjon på ST og SiV skal samarbeide i forbindelse med rectumkreftoperasjoner. Pasientene utredes fortsatt på hjemmesykehuset, men under mer kompliserte operasjoner skal det delta en kirurg også fra det samarbeidende sykehuset. På den måten får kirurger både ved ST og SiV god trening i slike operasjoner. Mer av utredning og behandling i et felleskap der fagfolk fra både SiV og ST deltar, vil etter hvert gi en kompetanseheving og en kvalitetsgevinst for pasientene, tror Waage. SiV har senter for sykelig overvekt: Noen av disse pasientene får så mye overskuddshud at de trenger plastisk operasjon. Dette utfører våre plastikkirurger. SiV og ST har etablert et samarbeid rundt vurdering og oppfølging av denne pasientgruppen. Nordagutu rehabiliteringssenter har også en viktig rolle med konservativ behandling av sykelig overvekt. Dermed får vi et helhetlig tilbud til denne gruppa, konstaterer Halfrid Waage. SiV -ST samarbeider også medisinsk ST skal ta imot gastropasienter fra Vestfold som trenger endoskopisk ultralydundersøkelse. På samme måte skal SiV tilby lungepasienter fra Telemark endoskopisk ultralyd. Kapselentereoskopi skal legges til SiV fordi det gir økt kompetanse og samler investeringene ett sted. Innenfor nyremedisin og urologi skal ST og SiV samarbeide om undervisning av grenspesialistkandidater. Kompetanseoverføring På ortopedi går et tiltak på at SiV kan tilby elektiv avansert forfot- og bakfotkirurgi. I dag må pasienter til større sykehus for slike inngrep. Denne kompetansen er det i utgangspunktet SiV som har nå. Men gjennom et faglig samarbeid om pasientene er det også mulighet for at kompetansen kan overføres også til ST, poengterer klinikksjef Halfrid Waage. Det skal også samarbeides om utdanning av legespesialister innenfor flere fagområder. Ventelistesamarbeid Er det lengre ventetid i Tønsberg, skal pasienter som venter for eksempel på avansert artroskopisk skulderkirurgi/ korsbåndskirurgi- og albu- og ankelskopier få tilbud om operasjon ved ST. KAM skal samarbeide med Kirurgisk klinikk på SiV bl.a ved at ST-pasienter kan få såkalt kryobehandling ved smerteklinikken på SiV. Kvinneklinikkene skal gå sammen om å gi bedre behandling til overvektige gravide kvinner. Kvinner fra Telemark har tidligere blitt henvist til avansert urogynekologisk utredning og inkontinensbehandling ved Bærum sykehus. Nå skal de få utredning og eventuelt behandling i Tønsberg. ST har gjennom sitt samarbeid med Borgestadklinikken, spesialkompetanse på oppfølging av gravide med rusproblemer. Denne kompetansen skal også pasienter fra Vestfold nyte godt av. I tillegg skal kvinneklinikkene samarbeide om fødsler når det er plass eller personellmangel f. eks under ferieavviklingen. SiV skal levere deler av mattilbudet til ST som kan gi en årlig innsparing på en til to hundre tusen kroner årlig. ST får SiV-pasienter som trenger endoskopisk ultralyd. (Arkivbilde: overlege Thomas Ludolph med det nye utstyret.) 5
Fler operasjoner i 2010 Seksjonsoverlege Lars Gisselson regner med at de fleste av de nye retningslinjene for å øke operasjonskapasiteten vil være gjennomført tidlig i januar 2010. Han tror operasjonskapasiteten på ST kan økes- uten at folk skal behøve å jobbe fortere på operasjonsstuene Fra 12. oktober kan kragerøfolk som skal til ST i Grenland merke seg at det går fire nye bussruter på morgenkvisten. Dermed får de som skal til undersøkelse eller behandling ved ST i Skien eller Porsgrunn flere alternativer. Knut Broby er særdeles fornøyd med at et samarbeid mellom Kragerø kommune, Pasientreiser og Nettbuss har resultert i flere nye bussruter fra Kragerø til ST i Skien som både pasienter og vanlige reisende fra Kragerø kan ha glede av. -Kragerø har ikke hatt ordinært bussrutetilbud som går direkte til Grenland. Det får de nå. Og det må være bra både for befolkningen og for ST som nå får en mulighet til å få pasienter som skal til ST for undersøkelse eller behandling til og fra med buss. Mange pasienter som 6 - Noen av tiltakene som konsulenten fra Deloitte har foreslått er allerede gjennomført. Andre må vi bruke litt mer tid på, konstaterer Gisselson som skal bidra til å få operasjonsoptimaliseringsprosjektet satt ut i livet på ST. Han har jobbet på flere store sykehus i Skandinavia og vet at det å utnytte operasjonskapasiteten best mulig, er et evighetsarbeide. Det er ikke en jobb som er unnagjort en gang for alle. - Hva kan gi bedre operasjonskapasitet? - Vi ser at vi har en del strykninger av operasjoner både i Porsgrunn og Skien. Det er selvsagt ikke bra når et operasjonsteam ikke blir utnyttet fordi en pasient ikke kan opereres. Her kan vi ta tak i at hver seksjon planlegger litt for mye hver for seg. Behovet for ulike typer operasjoner svinger naturligvis litt. Og hvis det f. eks en uke av en eller annen grunn er behov for færre gastrooperasjoner, så bør vi se om andre seksjoner kan fylle de hullene i operasjonsprogrammet. Dersom en seksjon er ferdig med sitt program allerede klokka 13, må vi kunne se over seksjonsgrensene for å se om andre kan overta en stue som står ledig. Det viktige her er jo å utnytte den samlede operasjonskapasiteten. Her kan det være noe å hente tror Lars Gisselson. Fylle huller i operasjonsprogrammet Han ser også at det å ha neste ukes operasjonsprogram klart allerede tidlig torsdag, har mye for seg. - Hvis vi da ser at en seksjon ikke kan fylle sitt operasjonsprogram fullt ut, så er det fortsatt tid til å innkalle pasienter som er klarert for operasjon. Da har vi mulighet til å få satt sammen et operasjonsteam, før alle er på veg hjem etter jobb. Men skal vi få til det, må vi sørge for at flere pasienter er klarert for operasjon både av kirurg, medisinsk lege og anestesilegen god tid i forkant. Med flere pasienter som er medisinsk evaluert og godkjent for operasjon, blir det lettere å være fleksibel og tette huller i operasjonsprogrammet, har rett til pasienttransport har vært nødt til å kjøre med drosje, forklarer lederen av seksjon for pasientreiserpå ST.Han håper at leger og andre som har rett til å rekvirere pasintransport vil benytte muligheten til å la rutebussen kjøre de som tåler å reise med den nye bussruta. Kragerøbussen kan slippe av pasienter ved hovedinngangen på ST i Skien klokka om morgenen klokka 7.44, 10.14, 14.14 og den siste bussen til sykehuset ankommer så seint som klokka 19.44 om kvelden. Håper Kragerøbussen blir brukt - Denne bussforbindelsen bør være velegnet for pasienter som ikke trenger drosje av helsemessige årsaker.og der hvor leger eller andre som har rett til å Lars Gisselson leder arbeidet for å øke operasjonskapasiteten på ST. understreker Gisselson.Også tiltak som å starte innen en fast tid på morgenen der anestesi, operasjonssykepleiere og kirurg kommer til gitte tidspunkter, kan bidra til bedre flyt på operasjonsstuene. Nye renholdsrutiner kan også spare litt tid mellom hver operasjon. - Det vi sliter med å få til her på ST, er vanlige utfordringer også på andre sykehus. Vi kan bli bedre b.la ved bedre operasjonsplanlegging. Men vi er et lite sykehus som driver som en diverse-handel med mange ulike typer operasjoner. De som driver mer effektivt driver litt mer industrielt spesialisert på færre operasjonstyper innenfor hver avdeling, påpeker KAM-legen. Nye bussruter fra Kragerø til ST Grenland Arkivbildet er av Helseekspressen- men snart kan pasienter kjøre ordinær buss rekvirere mener det er medisinsk forsvarlig, vil vi oppfordre dem til å benytte den nye Kragerøbussen, sier rådgiver Oddbjørn Pedersen.De siste årene har sykehusene hatt ansvar for pasientransporten som før ble finansiert via trygdevesenet. Hvis flere pasienter reiser med buss eller kjøre flere sammen i hver drosje, blir det følgelig mer penger igjen til å drive pasientbehandling for.
Først med video-dialyse -Hjemmedialyse med videoovervåkning fungerer suverent, fastslår Leiv Rafdal. Dialysepasienten er den første i Norge som får videoovervåket hjemmedialyse. Da slipper kona å sitte ved senga og passe på i timevis fem ganger i uka.. 47-åringen fra Skien som snakker til mediene via en videsokjerm,var den første som fikk komme i hjemmedialyse i Telemark i 1981. Det åpnet for at han som 18-åring med en alvorlig sykdom kunne leve som andre ungdommer. I dag er han tobarnsfar med barnebarn, kone og fagarbeiderjobb på REC på Herøya. Etter to års utprøving har IT-konsulent Gunnar Wergeland Aaas og leverandøren av videokonferanseutstyret fått alt til å fungere slik det skal. Fredag 18. september ble den nye løsningen presentert for mediene fra Bygg 70 i Skien. Snart skal AMK i Tønsberg koble seg til slik at de kan passe på at alt går bra mens Rafdal renser blodet med dialysemaskinen i hjemmet på Gulset.Det nye er at han kan kjøre dialyse når det passer for ham- uten å være avhengig av at kona eller andre må sitte ved siden av og hjelpe til de mange timene som trengs i dialysemaskinen i løpet av uka. -Uten hjemmedialyse ville det vært vanskelig for meg å være i jobb. Det fine med videodialyse, er at familien min slipper å passe på meg. Det gir dem større frihet F.v: Leiv Rafdal ( innfelt bilde) er først ut med video-dialyse. Fra venstre: Anne Helene Langeland, Per Tore Lyngdal, Gunnar Wergeland Aas og Mette Ellingsen. samtidig som jeg har mye større kontroll over livet, mitt forteller Rafdal mens han ligger i dialyse hjemme. Mer frihet-bedre dialyse Overlege Per Tore Lyngdal sjekker at alt fungerer og snakker med pionerpasienten som han konstaterer får et like trygt tilbud som han ville fått på sykehuset:- Dette er ikke et tilbud for de dårligste. Men jeg tror det etterhvert kan bli aktuelt for 5-10 prosent av de mest aktive dialysepasientene, konstaterer overlegen. - Et viktig poeng her er at pasientene får en bedre livskvalitet. I tillegg viser forskningsstudier at de får bedre dialyse fordi de kan ta dialyse oftere og lengre enn ellers, oppsummerer den erfarne nyrespesialisten.selv om videoutstyret og dialysemaskinen koster litt, så er det rimeligere for sykehuset å satse på videodialyse hjemme: Det letter presset på en ofte overbelastet dialyseavdeling- og utgiftene til pasienter som har rett på transport til og fra oppveier raskt utgiftene. -Videoovervåket hjemmedialyse for de som medisinsk egner seg, er et eksempel på en satsing som gir gevinst for alle parter, mener Lyngdal.- Dersom alarmer i dialysemaskinen utløses, opprettes automatisk en forbindelse til AMK-sentralen. AMK-personellet kan zoome inn kameraet og sjekke pasientens tilstand, forklarer Gunnar Wergeland Aas. Løsningen er et resultat av et samarbeid mellom IT-folk på ST og Arcit IT som har utviklet alarmkontrollboksen. Rådgiver skal øke fou-uttellingen på ST ST skal ansette en forskningsadministrativ rådgiver i et toårig engasjement. Det avgjorde direktørens ledergruppe nylig bl.a etter positive innspill fra klinikkene.. I tillegg jakter forskningssjef Geir Hoff på lokaler slik at Fou-enheten etter hvert kan samles på ett sted. -I 2005 var ST det ikke-universitetssykehuset som publiserte flest forskningsartikler. I årene etterpå har vi ligger på 20-tallet- mens de andre sykehusene har økt sin produksjon. Og i fjor hadde vi en klar nedgang i forskningsproduksjonen. Samtidig ser vi at ST får dårlig uttelling på søknadene om eksterne forskningsmidler.det vi ser er at sykehus som får det til, har en større forskningsadministrasjon som sitter samlet. Håper på å snu negativ trend -Nå tar vi litt av Fou-potten for å styrke vår lille administrasjon, forklarer Geir Hoff. Han viser til at de tre ansatte bare jobber i tilsammen 120 prosent stilling - mens Sørlandet som har gode resultater på forskningssida f.eks har fire. Den nye stillingen på ST er allerede utlyst: -Vi ønsker oss en med erfaring fra klinisk forskning kombinert med personlige egenskaper, konstater Hoff. En rådgiver kan bl.a veilede slik at ST-forskerne skriver så gode søknader at de gir bedre uttelling i støtte fra eksterne forskningskilder. Geir Hoff: ST engasjerer fou-rådgiver 7
Ros til pasientbedrift Selv under finanskrisa har åtte arbeidsvillige psykiatriske pasienter i prosjekt nye muligheter nærmest druknet i oppdrag. Nylig fikk de kake og skamros av sin største kunde- Skien kommune. Fra venstre: Tom Andreassen (ST)Runa Berntsen og Kari Helle -boligkontoret. -Prosjekt Nye muligheter gjør en kjempejobb og er den beste ambulerende vaktmestertjenesten vi kunne få tak i, fastslo Kari Helle ved boligkontoret i Skien.- Dere er fleksible, stiller opp på kort varsel og gjør en skikkelig jobb, påpekte boligkonsulenten. STs ukjente suksessbedrift... I psykiatrikantina hadde de spandert marsipankake på de ansatte i ST-psykiatriens lille suksessbedrift: Prosjekt Nye muligheter: Der får pasienter fra ulike deler av psykiatrien- bl.a Sikkerhetsposten en kjærkommen mulighet til å bryte ut av passiviteten: De 7-8-pasientene under kollegial arbeidsledelse av Tom Andreassen og Svein Kjær jobber -Arbeidsgruppa Nye muligheter er en suksessfaktor i behandlingen, mener Kari- Venke Lindkvist. Lederen for Rehabiliteringsseksjonen har fulgt med pionerprosjektet fra Sikkerhetsposten og har meninger om hvorfor den lille bedriften i psykiatrien har lykkes: -Det å jobbe gir opplevelse av mening og mestring og det gir livet struktur og fire dager i uka- og får betalt for det. Den modellen fikk stor oppmerksomhet da den ble presentert i en egen video under en nasjonal sikkerhetspsykiatrikonferanse i vår. Mange har vist interesse for de gunstige effektene som på tre år er påvist av å lage en bedrift som tilbyr alt fra rivningsoppdrag til flyttejobber og hagearbeid for næringsliv og det offentlige. Pasienter får lønn blir bedre I tillegg til at pasientene får lønn som gir mulighet til å reise f. eks på cruise til Kiel, så går behovet for medisiner ned for mange. Også nattesøvn og selvtillit ser ut til å øke i kjølvannet av tunge tak på jobben og mye ros og anerkjennelse for det samfunnsnyttige arbeidet de gjør. Skien kommune har egen vaktmestertjeneste, men tar toppene med å hyre inn gjengen fra ST-psykiatrien når de har behov for f. eks å tømme leiligheter og få utført flytte- og opprydningsjobber.en av pasientene som inntar en velfortjent kakebit nekter ikke for at det er moro å få skryt for jobben de gjør. Det er veldig fint å jobbe i Nye Muligheter. Selv om du blir sliten noen dager, så gjør det egentlig ikke noe. Også er det jo moro at det blir litt lommepenger av det, innrømmer en av gutta som blir så grundig skamrost av den største kunden: -Oppdragene står i kø. Det utrolige er at vi har null fravær selv om andre ST-avdelinger har opptil 10-12 prosent fravær. På meg virker det som gutta synes det er gøy å jobbe, sier Tom Andreassen som leder det daglige arbeidet og skaffer nye oppdrag. -Jobb gir bedre helse rytme. Nye muligheter er en arena for sosial kontakt, utfordringer og mestring, og bedriften gir opplevelsen av å være til nytte. Dette er viktige byggesteiner for en god psykisk helse. Lederne av gruppen gjør en meget god jobb i tett samarbeid med resten av behandlingsteamet, fastslår Kari-Venke Lindkvist. Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no. Rose til 4.etasje gastro Assisterende enhetsleder Janicke Stordalen har lyst til å sende en kombinert takk og hyllest til de ansatte ved gastro 4.-De ansatte ved gastro 4 fortjener en stor bukett roser. Her jobber det en herlig gjeng som vet å ta vare på hverandre i en periode preget av omstilling, sammenslåing av enheter og hektiske arbeidsdager. De holder humøret oppe, og det ligger alltid et smil og en hyggelig kommentar på lur. De er omstillingsdyktige og viser stor fleksibilitet. Dette er en gjeng man blir glad i, skriver enhetslederen. Reagerer på parkerings avgift på SiV itønsberg Ellen Ditlefsen var i embets medfør på visitt ved SiV i Tønsberg nylig. Der måtte hun betale 80 kroner i parkeringsavgift etter jobbøkta. Det reagerer hun negativt på: - Vi er jo tross alt samarbeidende sykehus. Da burde det være rimelig at en parkeringsoblat fra ST kan være gyldig også ved besøk på sykehus i Vestfold- og motsatt. At SiVansatte som besøker ST, kan slippe å betale ekstra parkeringsavgift hos oss, foreslår geriatrikoordinatoren. Ros til medisinteknisk FagutviklingssykepleierIngvild Flaten drysser ST-nytt-roser over Medisinskteknisk:-I de siste årene har avdelingen utviklet seg til å bli en utrolig serviceinnstilt avdeling.og dere som arbeider der er alltid imøtekommende og blide. Jeg vil gi en spesiell rose til Øystein, Trond og Jørn Otto for deres engasjement og støtte i disse harde innkjøps- og prosjekttider.tusen takk, skriver Ingvild Flaten i en e-post. Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf. 35 00 35 89 Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41 Trykk: Thure Trykk as Tekst og foto: Jørn Ertsaas