Organisering av faglige råd perioden

Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 19.1.2012 07/00110-28 Astrid Kristin Moen Sund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 2011/5148 091 24142231 forskning Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Organisering av faglige råd perioden 2012 2016 Vi viser til brev av 8.11.2011 om organisering av faglige råd for neste periode. Utdanningsforbundet er positive til at det er igangsatt et arbeid med å se på erfaringene med partssamarbeidet og identifisere forbedringsområder. I tillegg til å kommentere Utdanningsdirektoratets problemstillinger, ønsker vi å fremheve noen overordnede og viktige punkter i dette innspillet. Vi viser for øvrig til vårt innspill av 15.3.2011 og til tidligere diskusjoner i SRY om sammensetting og oppgaver i SRY og de faglige rådene. Det er oppnevnt 9 faglige råd, ett for hvert utdanningsprogram. Er dette hensiktsmessig? Er det faglige råd som kan slås sammen, eller bør det være flere? I utgangspunktet støtter Utdanningsforbundet at det opprettes et råd pr. utdanningsprogram. Det er imidlertid noen tverrgående problemstillinger, eller områder, som Utdanningsdirektoratet bør vurdere hvordan man løser. Det gjelder særlig forhold som: Likestillingsperspektivet I 2011 la regjeringen fram handlingsplanen Likestilling 2014. Det er den første planen fra en norsk regjering på 20 år, som skal styrke likestillingen mellom kvinner og menn. I handlingsplanen er det 86 nye tiltak på sentrale samfunnsområder, som skal utvikle likestillingen i takt med nye utfordringer og bidra til økt rettferdighet, demokrati og maktfordeling. Handlingsplanen er tverrsektoriell og beskriver mål og tiltak for likestilling mellom kjønnene, blant annet i arbeidslivet, i familielivet, i utdanningsløpet, demokratisk deltagelse, og innen helsefeltet et hjelpemiddel for å gjennomføre og den skal bidra til å videreutvikle likestillingspolitikken i årene fremover. Vi har et sterkt kjønnsdelt arbeidsliv og utdanningssystem, noe som er særlig framtredende innenfor fag- og yrkesopplæringen. I kommende periode må det jobbes mer med dette, enten i de ulike rådene eller i et tverrgående råd eller gruppe med overgripende ansvar. Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Pb. 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no tel + 47 24 14 20 00 Org.nr. 884 026 172 0134 OSLO 0182 OSLO www.utdanningsforbundet.no fax + 47 24 14 21 00 Bankkonto 1600 40 30714

2 Små og verneverdige fag Disse fagene igger i all hovedsak under faglig råd for design og håndverk, men i og med at Stortinget har ratifisert UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven, mener Utdanningsforbundet at det er et nasjonalt ansvar å ta vare på gamle og tradisjonelle håndverksfag. Det må settes av ressurser til å jobbe med problemstillinger knyttet til disse fagene, og til oppfølging av tiltakene. Det vil si at nasjonale myndigheter i langt større grad må sørge for at de offentlige skolene har mulighet til å ta ansvaret også for denne delen av yrkesopplæringen. Vi minner også om rapporten Kulturhåndverk avtrykk fra fortiden, uttrykk for øyeblikket, grunnlag for fremtiden", som var gjenstand for en grundig høringsrunde. Denne er ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp, noe vi mener må skje i denne perioden. Fag med få eller ingen løpende lærekontrakter I tilbudsstrukturen er det en rekke fag som har få, eller ingen løpende lærekontrakter. I kommende periode bør det diskuteres hvordan disse fagene skal håndteres. Er det hensiktsmessig å ha alle fagene «synlig» i strukturen? Bør disse fagene videreføres som 2+2 modell, eller er det noen fag som kan utvikles til skolefag med yrkeskompetanse, eller som særløpsfag i bedrift? Det bør innhentes informasjon til diskusjon både i SRY og i de relevante faglige rådene, om hvor stort behovet i arbeidslivet er for disse fagene, hvordan ivareta de fagene som er i strukturen. Det bør initieres diskusjoner i rådene om noen av disse fagene heller bør utvikles som fagskolemoduler, og bygge på beslektede fagbrev. Nye fag eller fagområder Utdanningsforbundet stiller også spørsmål ved om rutinene/prosedyrer for nye fag, eller fagområder, er hensiktsmessige eller gode nok? Fanger de for eksempel opp nye miljø, eller fag, som har interesse i fag- og yrkesopplæringen, men som ikke har representanter i rådene? Når det gjelder vurdering av nye fag, mener Utdanningsforbundet at dette er en sak som primært bør drøftes i SRY, men hvor alle relevante faglige råd bør gi sin begrunnede vurdering for hvorfor / hvorfor ikke et fag bør etableres. Oppleves størrelsen og representasjonen i de faglige rådene som hensiktsmessig? Størrelse på rådene Størrelsen på rådene vil i all hovedsak avhenge av mandat, oppgaver og forventninger til innsats i rådene. Det er viktig at alle miljøene er representert, og kanskje bør man «løse» opp noe i definisjonen av partsrepresentasjon; Det kan være relevante fagmiljø som ikke automatisk lar seg definere som en av de tre definerte parter. Det er ikke nødvendigvis tariffpartene som er relevante for yrkesutøverne innenfor for eksempel Utdanningsprogram for Naturbruk. Her har blant annet Norges Bondelag faglig tyngde og lange tradisjoner i forbindelse med opplæring i landbruksfag, og det er de som organiserer bøndene. Det samme

3 gjelder for så vidt gartnerbransjen og Gartnerforbundet i dette rådet. Utdanningsforbundet mener at man må ha en gjennomgang i alle rådene, for å vurdere hvilke organisasjoner som kan sikre en faglig bredde i arbeidslivet. Organisasjonenes representasjon Én av de viktigste utfordringene om ikke den viktigste foran kommende periode blir å avklare hvem medlemmene i rådet skal representere. I mandatet under formål for rådene heter det: De faglige rådene skal ivareta den faglige helheten for alle fag og yrker innen utdanningsprogrammene. Representantene representerer ikke bare egen organisasjon, men hele kompetanseområdet som de respektive utdanningsprogram består av. Det må avklares om medlemmene skal være organisasjonenes talerør inn i rådene, det vil si om de skal representere organisasjonens politikk, om det skal oppnevnes representanter med inngående kjennskap til enkeltfag/utdanningsprogrammet eller "ja takk, begge deler"? Skal de faglige rådene representere organisasjonene det ligger en forventning til at medlemmene skal svare for organisasjonenes synspunkter må dette komme klart frem når organisasjonene inviteres til å foreslå medlemmer for kommende periode. Det må også tas høyde for at organisasjonene skal behandle saker etter tidsfrister det vil for eksempel bety at de faglige rådene må få lengre frist i høringssaker. Det blir også viktig å få avklart hva Utdanningsdirektoratet legger i hele kompetanseområdet i formålsbeskrivelsen Eller er det faglige diskusjoner som skal prege rådene fremover? Utdanningsdirektoratet må i så fall sikre at de faglige rådene er satt sammen slik at de representerer en bredde innenfor fagene i utdanningsprogrammet. Det er for eksempel store utfordringer knyttet til kostnadskrevende landslinjer, små og store fag her må det gjøres et arbeid med tanke på at alle fagene/områdene blir representert i rådene. Det samme gjelder for faglig råd for Service og samferdsel, hvor det ikke er representanter for IKT-faget, noe som er svært uheldig i og med at det er et eget Vg2 tilbud innen IKT-servicefag. Rådene må settes sammen på en slik måte at man sikrer kompetanse fra Vg1 til og med avlagt fagprøve, i det enkelte råd. Utdanningsforbundet mener også at rådene i langt større grad bør konsentrere sitt arbeid om forhold som er spesifikt for det enkelte utdanningsprogram. Det blir også viktig å avklare forventninger fra Utdanningsdirektoratet til rådets arbeid, og hvilken innflytelse de faktisk skal ha og hvem de skal være rådgivende for. Utdanningsforbundet har valgt å foreslå yrkesfaglærere til de faglige rådene som har sitt daglige virke i skolen, og således kjenner Kunnskapsløftet og de utfordringene skolene står overfor i det daglige. Det oppleves som meget positivt også fra lærere som deltar, særlig i de rådene hvor det er tre lærerrepresentanter som kan utfylle hverandre. Vi ber om at direktoratet

4 ser nærmere på representasjonen av lærere i faglig råd for bygg og anlegg og faglig råd for media og kommunikasjon og utvider med en lærerrepresentant. Dette har vi har også pekt på en rekke ganger tidligere. Samarbeid og fellesarenaer Når det gjelder hvordan rådene arbeider/samarbeider og tilgang på informasjon/drøftinger/fellesmøter med SRY, inkl. nasjonale myndigheter som Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet og SiU, har rådene valgt ulike løsninger. Etter vår oppfatning har dette fungert best i de rådene hvor man har valgt å ha AU hvor lærerrepresentantene er med. Vi mener at det bør være et prinsipp i kommende periode for alle rådene. Vi mener også at denne organiseringen bør gjenspeiles når det gjelder representasjon på fellesmøter mellom ledere/nestleder i rådene og SRY, samt ved ekstern representasjon på vegne av rådet etc. Alle partene må oppleve at de har likeverdige stemmer i rådene. Man bør også vurdere en rullerende leder-/nestlederfunksjon; Slik vi ser det, er det ingen organisasjoner som bør ha fortrinn til leder-/nestlederfunksjonen. Geografisk spredning Utdanningsforbundet mener at direktoratet må ta et særlig ansvar for å sikre bred geografisk spredning blant medlemmene i rådene. Det er mange løsninger som fremkommer nasjonalt, som ikke nødvendigvis passer hverken for utdanningsprogram eller lokalt arbeidsliv rundt om i Norge. Rutiner Man bør også gjennomgå rutiner for sakspapirer og ha en mer enhetlig tilnærming enn det mange opplever i dag. Det er særlig belegg for påstander eller oppfatninger og dokumentasjon, statistikk og lignende som etterlyses når rådene skal tilrå saker. En burde også foreta tilsvarende gjennomgang av en mal for sakspapirer, som foreslått for SRY. Utdanningsdirektoratet skal fastsette mandat for faglige råd. Direktoratet ber om innspill til mandatet. Er det nye oppgaver som de faglige rådene bør ivareta? Det er et ambisiøst mandat. I formålet heter det blant annet: Gjennom selvstendig initiativ og oppgaver i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, skal rådene arbeide for å utvikle kvaliteten i fagene og se trender og utviklingstrekk, slik at de dekker arbeidslivets, den enkeltes og samfunnets behov for kompetanse. Utdanningsforbundet mener at mandatet til de faglige rådene bør reflektere ansvar og sammensetting av rådet. Vi mener at hovedfokus til rådene må være å gi Utdanningsdirektoratet råd om de yrkesfaglige utdanningsprogrammene på bakgrunn av kunnskap om fag- og yrkesopplæringen og fra arbeidslivet. Rådene må settes sammen slik at de har kunnskap og kompetanse fra hele løpet, og med innsikt i omkringliggende arbeidsliv.

5 Dersom mandatet til rådene utvides i kommende periode, vil det være naturlig at man også endrer representasjon i forhold til de oppgavene rådene skal arbeide med. Implisitt i mandatet er det høye krav til den innsikt og kompetanse medlemmene skal ha. Det blir viktig å få avklart om dette er en kompetanse de som foreslås, skal inneha, eller om det er Utdanningsdirektoratet som skal sikre at medlemmene blir gjort kjent med læreplaner, lover og regler knyttet til de enkelte fagene/utdanningsprogrammene, i arbeidslivets mekanismer og framskrivninger av behovet for arbeidskraft innenfor de enkelte utdanningsprogrammene, nasjonale og internasjonale trender i fag- og yrkesopplæringen, samt forskning innenfor utdanning og arbeidsliv. Det er også uklart om det er på organisasjonenes initiativ at medlemmene i rådene skal komme med selvstendige initiativ og oppgaver i et nasjonalt eller internasjonalt perspektiv, eller om det er de faglige rådenes observasjoner, kjennskap til utdanningsprogram eller diskusjoner som skal fremme forslag til endringer og lignende. Bør arbeidsformen i, og mellom, rådene og partene endres? Er det behov for andre møteplasser? I mandatet heter det: De faglige rådene skal samarbeide seg imellom og med Samarbeidsrådet for yrkesopplæring. Det fordrer at alle parter i rådet er en del av disse møteplassene. Felles møtearenaer Vi anser fellesmøter eller arenaer mellom SRY og faglige råd som viktig. Vi mener imidlertid at det må konsentreres til områder som er generelle og som angår alle. Det kan for eksempel være områder som forskning, og det kan gjelde internasjonal tilnærming til fag- og yrkesopplæring. Vi stiller oss tvilende til fellesmøter kun med ledere og nestledere i de faglige rådene og/eller med SRY. Disse møtene var tenkt å være informasjonsutveksling, men vi ser at mange viktige diskusjoner og tilnærmet tilrådinger kommer fra disse møtene. I all hovedsak er det fortsatt slik at representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i stor grad har flertall i rådene og dermed også leder/nestleder (NHO-LO). Dersom man ønsker et slikt forum, bør man ha en gjennomgang og vurdere en roterende ordning som sikrer at alle parter og synspunkter er likeverdig representert. Selv om det i prinsippet heter at leder/nestleder skal representere bredden i rådet er det etter vår erfaring sjelden at dette skjer. Vår erfaring er at det noen gang kan refereres til diskusjoner i rådet men svært ofte tar representantene på seg "Norsk Industrihatten", "Elektrobransje-hatten" og "Byggenæring-hatten (fra fellesmøtet 23.3.2011). På fellesmøtet om kvalifikasjonsrammeverk 18. mars 2011 møtte ingen fra lærerorganisasjonene i de faglige rådene. Dersom direktoratet ønsker et slikt forum, bør man ha en gjennomgang og vurdere en roterende ordning som sikrer at alle parter og synspunkter er likeverdig representert.

6 En annen og kanskje ikke så tilsiktet funksjon fellesmøtene har er at det bidrar til å styrke forståelsen hos de partene som møter og deltakerne får førstehåndskjennskap til viktige politikkområder. De er på en helt særegen måte i posisjon til å bli hørt av myndigheter, forskere og andre. Vi mener at direktoratet må vurdere løsninger som enten sikrer at alle parter er likeverdig representert på disse samlingene, eller etablere større seminarer eller lignende som må være åpne for alle å delta. Annet Vi har ved noen anledninger erfart at lærerrepresentantene ikke kan delta på møter i rådene, da det ikke stilles til rådighet ressurser til vikar. Vi mener at lærerstemmen i rådene er helt nødvendig. Vi ber om at Utdanningsdirektoratet gjør fylkeskommunene oppmerksomme på denne problemstillingen og at deltagelse for lærere i faglige råd prioriteres i kommende periode. Med vennlig hilsen for Utdanningsforbundet Torbjørn Ryssevik seksjonssjef Astrid Kristin Moen Sund seniorkonsulent