156985/V20 Plassens poesi og politikk Prosjektets tema er forholdet mellom mennesker og steder, og det bygger på det tidligere NFR-støttede prosjektet Annerledeslandet. Gjennom ulike empiriske studier viser prosjektet hvordan steder skapes gjennom menneskelig aktivitet, og hvordan steder påvirker folk og deres handlinger. I delprosjektene (7, hvorav 1 post.doc) diskuteres ulike plasser i tid og rom. Vi beskjeftiger oss med et fredelig norsk Vestland, arenaer for frivillig og ufrivillig landflyktighet, og områder som har gjennomgått store politiske omveltninger som Kroatia og Sør-Afrika. Deltagerne deler et perspektiv på sted som i dag omfattes med stadig større interesse. Det handler om at steder ikke lenger oppfattes som objektive beholdere man stiger inn i og forlater igjen, men at steder stadig blir formet gjennom menneskelig virksomhet, og at rommet og stedet er med på å forme oss og vår tankeverden. Vi tilegner oss steder, men de tilegner seg også oss. Sted blir altså ikke oppfattet som en uforanderlig enhet, men er en kategori i konstant forandring. Steder er ikke statiske, men skjer gjennom prosesser hvor omgivelsene ikke blir tatt for gitt, men får betydning gjennom våre ideer om, og bruk av omgivelsene. I våre studier viser vi at steder omvurderes, omskapes og gjenskapes, at de avfortrylles og gjenfortrylles, politiseres og avpolitiseres. Disse prosesser studeres i de ulike delprosjekter gjennom bruk av museer, minneplasser og monumenter, festivaler og ritualiseringer, men også gjennom litteratur, fortellinger og lokalhistorie. Kort sagt gjennom ulike representasjoner av steder. De ulike delprosjekter: Tre av studiene (professor Nils Gilje, professor Jonas Frykman og post.doc. Kirsti M. Hjemdahl) dreier seg om meningsskaping knyttet til monumenter og minneplasseri områder med tydelige politiske konflikter. Frykmans studier er særlig knyttet til vurdering og omvurdering av partisanmonumenter i Istria i Kroatia, og Mathisens studier handler om bruken av Tito-monumenter etter Jugoslavias fall. Nils Gilje studerer Voortrekkermonumenter knyttet til boerkulturen i Sør-Afrika og Mathisen har og undersøkt Robben Island i Cape Town. De tre deltagerne har alle gjort sine feltarbeider i disse områdene. Her er det snakk om både politisering og avpolitisering av steder og minneplasser. I nye politiske kontekster transformeres materiell kultur og nye meningsdimensjoner blir både presset inn og presset ut av kulturen. Musealisering og monumentalisering av industrikulturen nærmere bestemt i Tyssedal i Hardanger er tema for førsteamanuensis Hans Jakob Ågotnes sine studier, og han er også generelt opptatt av museenes fortellinger om det nasjonale i det lokale, og det lokale i det nasjonale sett i et historisk perspektiv. Dette er konkret knyttet til museer på det norske Vestlandet. Museets betydning i forestillingen om hjemlandet, og som møteplass på et nytt sted er fokus for førsteamanuensis Haci Akmans studie av jødisk og kurdisk diaspora i London. Akman viser også til hvordan kurdiske spisesteder og restauranter i London ivaretar mange av museets tradisjonelle funksjoner. Han er opptatt av hvordan kollektive minner bevares i landflyktighet, og hvordan det skapes minneplasser i diaspora. Professor Nils Gilje studerer også hvordan visse steder er og har blitt møteplasser for alternative bevegelser, for mennesker i frivillig landflyktighet. Han henter sin empiri fra byen Ascona ved Lago Maggiore mellom 1900 og 1920, og er særlig opptatt av hvordan stedet og miljøet ble representert i noen av tidens romaner. Førsteamanuensis Eva Reme studerer den stadig
økende lokale popularitet av bergensfortellinger Bergensiana. Hun ser denne popularitet i lys av et samspill mellom byens rom og byens fortellinger; hvordan fortellingene former opplevelser av byen som igjen skaper stadig nye historier. Fortellinger kan også ritualiseres i festivaler, og dette er tema for professor Torunn Selbergs sammenlignende studie av Selja på Vestlandet og grenseområdet Finnskogen. Gjennom å hente frem og dramatisere den lokale fortiden tematiseres forholdet mellom sentrum og periferi, og mellom det lokale og globale. Til sammen viser forskningsbidragene hvordan steder stadig får ny mening. De handler om politisering og fortrylling, om forskyvninger av relasjoner mellom det lokale og globale, om hvordan mennesker i landflyktighet opprettholder og kultiverer bildet av et hjemsted i fremmede omgivelser. Men de handler også om hvordan fortellinger omformer et sted og lader det med ny mening og slik sett skaper nye opplevelser av stedet. Vi viser også hvordan steder avfortrylles og gjenfortrylles på ulike måter. Steder er noe som er stadig forandring, steder skjer. Globalisering og glokalisering I dette prosjektet er vi opptatt av hvordan det lokale og globale virker sammen, både i fortid og nåtid. Da prosjektet ble etablert var begrepene globalisering og glokalisering sentrale. Disse prosessene er også knyttet til en fornyet interesse for steder. Globalisering som omfatter både økonomiske, sosiale og kulturelle endringer har ført til at verden er blitt sterkere sammenbundet og dypere integrert samtidig som nærhet og kontakt kan skape rammebetingelser for konflikter, slik Georg Simmel har påpekt. Dette har igjen ført til forestillinger om at vi alle blir utsatt for samme type kulturell påvirkning, ulike steder blir mer avhengig av hverandre, noe som igjen fører til en oppfatning om at steder blir stadig mer like. Men på den andre siden er det også slik at globaliseringen fører til en ny oppmerksomhet på ulikheter, som igjen skaper nye forskjeller mellom steder. Gjennom empiriske studier er det vår oppfatning at reaksjonene på de globale kreftene er forskjellige, mennesker lar seg ikke motstandsløst påvirke, homogeniseringen fører snarere til ulike typer motstander. Denne motstandens dialektikk gjenfinner vi på mange plan. Det er og blitt påpekt at lokaliseringsprosesser i en global verden fører til en streben etter det særegne, unike eller spesielle og er en global institutionalization of the expectation and construction of local particularism, som sosiologen Roland Robertson uttrykker det. En slik generell påstand må imidlertid undersøkes empirisk. På hvilke måter foregår slike prosesser lokalt? Er et slik at nye globale impuler utspiller eg i det lokale og smelter sammen med lokale kulturtrekk til noe nytt? Denne andre siden av globaliseringen omtales ofte som glokalisering, et begrep som handler om av det lokale og særegne er en av konsekvensene av globaliseringen, men begrepet understreker også at kulturell forandring faktisk finner sted, og må studeres blant aktører i en virkelig verden. Vi fokuserer på at de nye globale prosesser som gjerne oppfattes som abstrakte prosesser som foregår utenfor og over lokalsamfunnet, faktisk finner sted i det lokale og smelter sammen med lokale kulturtrekk til noe nytt. Vår oppfatning er at globaliseringen kan observeres og studeres lokalt på ulike steder. Den kinesiske geografen Yi- Fu Tuan har sagt at der er langt mere universalisme i et snevert lokalsamfunn enn i det nye verdenssamfunn. Regionale, nasjonale og globale prosesser foregår på steder, og slik blir steder knutepunkter for mange forestillinger og fortellinger. Et sted er ikke lukket og avgrenset men åpent for impulser, fortellinger og meninger i sirkulasjon i en større verden, slik de ulike del-prosjektene fokuserer på. Jonas Frykman har sammenliknet steder med bikuber «buzzing with images, information, interpretation of smells and tastes, and directions of the surrounding world» og ikke som noe som styrer mennesker gjennom gitte regler og systemer (i Frykman & Gilje 2002: 26). Et sted skapes i stadig pågående kulturelle prosesser i relasjon og vekselvirkning
med prosesser både på og utenfor stedet. I dette prosjektet er vi opptatt av hvordan det lokale og globale virker sammen, både i fortid og nåtid. I den globale verden fremstår alle steder som en mix av spesifikke praksiser og relasjoner, men en slik spesifikk lokalisert konstellasjon varierer både i sosial form og i symbolske uttrykk fra et sted til et annet, og fra en tid til en annen. Selv om velkjente og overlokale kulturelle elementer tas i bruk i profilering av et sted, gis de likevel lokal betydning og mening. Selja, som Selberg studerer, markerer i dag sin fortid som et pilegrimssted i middelalderen og henter med det betydning fra en fortelling som har interesse i store deler av den vestlige verden og er lokalisert til mange steder. Slik skapes fortellinger som rokerer på forestillinger om sentrum og periferi, steder som har vært perifere sett i et nasjonalt perspektiv, kan være sentrale i aktuelle globale fortellinger. Det er og vår oppfatning at slike prosesser for det første, ikke er av ny dato; at steder alltid har vært forbundet med andre steder,(slik for eksempel Selja som katolsk bispesete og pilegrimsplass i middelalderen var forbundet med Roma, sentrum for den Katolske kirken og dermed del av en global kirke, eller at Ascona på 1900tallet første tiår var et sentrum for en internasjonal alternativ bevegelse). Og for det andre, at slike prosesser må studeres empirisk og lokalt, med det siktemål å få frem variasjon heller enn generelle antagelser omkring globalisering og glokalisering. Våre empiriske undersøkelser representerer en etnografisk variasjon, og sier til sammen noe om den forskjellighet steder representerer både i tid og rom. Et poeng i denne sammenheng er at variasjon og komparasjon er vesentlig for å kunne svare på om der er en generell tendens i senmoderne samfunn til å fremheve lokal egenart. I selve begrepet kultur ligger der allerede en oppfatning av forskjeller. Antropologen Kirsten Hastrup sier at kulturer som sådan er implisitt komparative. Derfor dreier all kulturforskning seg i bunn og grunn om forskjeller. Kultur kan bare materialisere seg i forhold til, og i kontrast til, en annen kultur. Også steder fremstår som steder når de oppleves og tematiseres i forhold til andre steder. Mennesker beskriver ofte et sted gjennom å referere til at det minner om andre steder. Det materielle og fortalte sted Fortelling og narrativitet er og viktig i de fleste av delprosjektene. I mange av studiene er særlig fortellingene om den lokale fortiden til stede. Fortidsprosjekter av ulik karakter er med på å gjøre stedet meningsfullt. Fortellingene om stedets fortid gir også opplevelser som igjen skaper nye fortellinger, slik Reme fremhever i sitt prosjekt om Bergen og Bergensiana. Når fortellinger fra ulike perioder projiseres inn i steders materialitet muliggjøres en vandring som krysser grenser mellom fortid og nåtid, den representerte verden blir gjenskapt og fornyet. Gjennom våre erfaringer og fortellinger får steder en ny eksistens som igjen lar seg transformere til nye tekstuelle uttrykksformer. Fortellingens representative verden er i en kontinuerlig dialog med vår egen erfarte verden; vi ikke bare skaper fortellinger, men fortellingene skaper også oss. Fortellinger om steder skapes ikke ex nihilo. De knytter an til landskap, til historiske hendinger og til reelle mennesker. Stedets materialitet aksentueres og utvelges i fortellingene, men en slik stoffligheten bearbeides av mennesker: Vi utformer stedene og gjør dem til våre. På denne måten blir steder blir bearbeidet i fortellinger, festivaler, minneplasser, monumenter og museer. Fortellingene åpner stedet for oss, gir det mening, organiserer det, setter det inn i en større sammenheng, relaterer stedet til andre steder. Slik sett forsterkes og bekreftes innholdet i fortellingene av stedets materialitet. Steder skjer, de er i stadig forandring, og det er denne stadige forandring og meningsdannelse knyttet til ulike steder vi søker å gripe i dette prosjektet.
Litteratur: Frykman, Jonas & Nils Gilje (eds) (2003): Being There. New Perspectives on Phenomenology and the Analysis of culture. Lund, Nordic Academic Press Formidling Hans Jakob Ågotnes & Torunn Selberg (2002) (red): Temanummer: Nye perspektiver på sted. Tidsskrift for Kulturforskning.2002:3/4 Frykman, Jonas & Nils Gilje (eds) (2003): Being There. New Perspectives on Phenomenology and the Analysis of culture. Lund, Nordic Academic Press Kulturelle landskap. Sted, fortelling og materiell kultur. Publikasjon hvor alle deltakerne i prosjektet bidrar. Fagbokforlaget. (In press) Tito revisited. Celebrating the Day of Youth in Kumrovec. Red. Av Kirsti Mathisen Hjemdahl og Nevene Skrbic. Høyskoleforlaget. (In press). Boken er resultat av Mathisens feltarbeide i Kroatia i samarbeide med doktorgradsstudenter ved Zagreb Universitet. Minnesmärken att tolka det förflutna och besvärja framtiden. Red. Av Jonas Frykman og Billy Ehn. Carlsson. (in press). Blant mange, også noen av deltakerne i Prosjektet Plassens poesi og politikk. Prosjektet arrangerer 3.-4. april seminaret Myte, makt og monument ved Universitetet i Bergen. Nordiske foredragsholdere, sammen med prosjektets deltakere. Seminaret er åpent for alle masterstudenter i Kulturvitenskap. Det planlegges et dobbeltnummer om monumenter i Tidsskrift for Kulturforskning i løpet av 2006, basert på dette seminaret. Gilje og Selberg deltar med foredragene Apartheid Festivals and Nation-building in SouthAfrica og The religious festival of St. Sunniva on Selja, Dept of Ethnology and Cultural Anthropology, Zagreb Universitet s sommerskole, april 2006. Alle deltakerne i prosjektet deltar med foredrag på konferansen Metamorfoser den 30. nordiske konferansen for etnologer og folklorister, stockholm juni 2006. Vi arrangerer sesjonen Sted og fortelling. Gilje, Reme, Selberg og Ågotnes arrangerer og vil delta med innlegg på workshop på ISSEI (International Society for the Stduy of Ideas) -konferanse på Malta i juli. Tittel: Places. Narratives and Lieux de Memoire: the Role of the Past in the Present. Selberg deltar i boken Ett demokratisk kulturarv? Nationella institutioner, universella värde, lokala praktiker. Red. Annika Alzén och Peter Aronsson. (Basert på seminaret Ett demokratisk kulturarv i Linköping november 2004.) Reme deltar med foredrag om Byen Bergen i bilder på Nordik 2006. Undertittel: Tradisjon og visuell kultur. i mai 2006.