Kort om innholdet i foredraget

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kort om innholdet i foredraget"

Bjarne Bråten
6 år siden
Visninger:

Prosjekter, Undertittel posisjoner og fellesskap når vi er de andre El Ellen Andenæs Institutt for språk og litteratur, NTNU Fagsamling, Kompetanse Norge, 17.11.

1 Prosjekter, Undertittel posisjoner og fellesskap når vi er de andre El Ellen Andenæs Institutt for språk og litteratur, NTNU Fagsamling, Kompetanse Norge, Kort om innholdet i foredraget Hovedspørsmålet: hvordan er forholdet mellom språklæring og den konteksten læringa foregår i? Fortellinger fra norske språkinnlærere i Japan Et sett begrep å forstå slike fortellinger med «Hva kan vi lære av dette?» 2 1

2 Grunntanke: Hva slags språklige og kommunikative ferdigheter mennesker tilegner seg, henger blant annet sammen med hva slags kommunikative erfaringer de gjør: hvem de snakker med om hva i forbindelse med hvilke aktiviteter HVA SLAGS FORSKNING? Mål og spørsmål Målet var å forstå og beskrive hvordan voksne mennesker organiserer læringsarbeidet som del av hverdagslivene sine, og hvordan sosiokulturelle sammenhenger former dette læringsarbeidet Hvilken plass har prosjekt språklæring i deltakernes liv? Hva slags læringsmuligheter finner de i omgivelsene? Hvordan er samspillet mellom enkeltmennesker, virksomhet og kontekst? 4 2

3 Materialet Tolv dybdeintervjuer med norske voksne som er i ferd med å lære seg japansk som andrespråk Intervjuene gav detaljerte beskrivelser av hverdagslivet, med kartlegging av når og hvordan innlærerne brukte japansk Hva de brukte det til Hvem de brukte det med Hva slags kontakt de hadde med japanere Hvordan kontakten hadde kommet i stand Hvordan kontakter hadde utviklet seg til mer varige relasjoner (eller ikke) 5 Velorganiserte ytre rammer Studerer japansk 2 år for å kunne jobbe på japansk seinere Arbeidsgiveren Organiserer språkskole (intensive kurs med høy grad av individuelt tilpasset progresjon via et hjelpespråk deltakerne kjenner godt) Ordner med bolig Skaffer barnehageplass eller dagmamma når det trengs Utplasserer dem på arbeidsplasser når studien er fullført 6 3

Begrep jeg kommer til å bruke Livsprosjekt - og andre prosjekter

former for kommunikasjon, språklig materiale, erfaring og

practice ) Posisjoner 7 Livsprosjektet består av flere delprosjekt

4 Begrep jeg kommer til å bruke Livsprosjekt - og andre prosjekter Formelle og uformelle læringsmuligheter Gir tilgang til hver sine former for kommunikasjon, språklig materiale, erfaring og refleksjon Sosialt landskap Virksomhetsfellesskap ( communities of practice ) Posisjoner 7 Livsprosjektet består av flere delprosjekt som griper inn i hverandre interesser venner Språklæ ring kirka MISJON familie 8 4

5 Posisjoner En posisjoner er et 'sted' i et sosialt landskap. Hver posisjon gir et løst definert sett av rettigheter og plikter for mennesker i den bestemte posisjonen. Innenfor sosiale fellesskap innebærer ulike posisjoner ulike former for medlemskap, ulike premisser for deltaking i felles virksomhet (f eks som lærling/svenn/mester). Posisjonen som lærling i et virksomhetsfellesskap gir rett til å delta, men uten at det blir stilt samme krav til lærlingen som til mer erfarne og kyndige medlemmer. En avsondret posisjon i forhold til et sosialt fellesskap innebærer at en ikke er anerkjent som medlem, og ikke har noen opplagt rett til å delta i fellesskapets virksomhet. Enhver posisjon gir et bestemt utgangspunkt for erfaring og for handling. 9 «Dere må bruke mer norsk» (Fra intervju med en norsk leder) Problemet her hos oss det er at alt for mange av våre medarbeidere de snakker altså ikke et kløyva ord norsk etter at de går fra jobb. ( ) Vi sier jo dere må lære mere norsk, dere må bruke mere norsk, og de står på for å lære, og de leser, og det setter vi stor pris på. Men når de ikke praktiserer norsk med andre de er sammen med i fritiden, men snakker den dialekten de snakker der de kommer fra, så får de ikke det muntlige med seg. 10 5

observere og reflektere Tog, T-bane og TV Såpeopera: «for da går det an å forstå dialogene

6 Å få tilgang til japansk og til japanere Å gjøre seg tilgjengelig Inngangsbilletter symbolsk kapital UFORMELLE LÆRINGSARENAER Observere Grip alle anledninger! observere og reflektere Tog, T-bane og TV Såpeopera: «for da går det an å forstå dialogene mellom folk», og der kan man lære litt om hva som foregår i samfunnet og hvordan japanere reagerer «hvordan det egentlig er». 12 6

kirka» - menigheten er et virksomhetsfellesskap, og der er de legitime deltakere Idobatakaigi for småbarnsmødre (men ikke fedre) Og bare etter invitasjon du må

7 Hvordan komme i posisjon til å delta? «Det er ikke bare å gå bort til en japaner på gata og begynne å snakke, vet du» «Det hadde vært annerledes om jeg hadde hatt barn eller hund» «Det er greiest i kirka» - menigheten er et virksomhetsfellesskap, og der er de legitime deltakere Idobatakaigi for småbarnsmødre (men ikke fedre) Og bare etter invitasjon du må kjenne noen først Lekeparken for småbarnsmødre (men ikke fedre) Kanskje du kan komme i snakk med noen der. Og kanskje det kan bli en varigere kontakt 13 Skape muligheter for å komme i snakk Evangelisten Toya den nasjonale hunderasen Når Hilde sitter på venterom, gjør hun japansk-bøker synlige 7

8 Idobatakaigi 15 Å ha noe å tilby (symbolsk kapital) 16 8

9 Flere inngangsbilletter (symbolsk kapital) Kristendom Barn Hunder Engelsk gjennom et hvitt og vestlig utseende tandemlæring Arvelige kontakter Pianospill 17 PROSJEKTER I KONFLIKT: SKOLEN ELLER LIVET? 9

10 Barn eller studier? 19 Skulke kirka eller skulke leksene? Hilde droppet noen ganger kirken og ungdomsgruppa for å gjøre lekser. «Men det var sikkert dumt, for du lærer kanskje mer av å gå i kirka og prate med folk enn å sitte og pugge gloser. Du må kunne gloser også for å kunne bruke dem, så begge deler er viktig. Men jeg kunne gjerne hatt mye mer tid til det sosiale fellesskapet, for det er da du får utviklet det lille du kan.» 10

11 Oppsummert Disse studentene arbeider hardt for å lære og for å få innpass i det japanske Svært mye er felles for dem, men likevel lager de hver sine stier i det sosiale landskapet gjennom en blanding av arbeid, tilrettelegging og tilfeldigheter Dermed får de også tilgang til forskjellige kommunikasjonsarenaer og partnere. De lærer å snakke om litt forskjellige tema i litt forskjellige sammenhenger. På denne måten gjør de også forskjellige erfaringer når det gjelder identitet hvem er jeg, og hvem kan jeg være her? 21 Spørsmål til slutt Det er gjennom å delta i virksomhetsfellesskap at mennesker deltar i samfunnet og utvikler en følelse av sin plass og sine muligheter i dette samfunnet. Eckert and McConnell-Ginet 2003 Vet jeg om virksomhetsfellesskap som er tilgjengelige for mine språkinnlærere? Hva vet jeg om hva slags prosjekter de har? 22 11

Like dokumenter

Arbeidsrettet norskopplæring

Arbeidsrettet norskopplæring Etterutdanningskurs i Rogaland 1 Hva er arbeidsrettet norskopplæring? lære språket som brukes i arbeidslivet lære språk for å kvalifisere seg til arbeidslivet lære om arbeidslivet