The 1 / 2 / 3 Method. The 1 / 2 / 3 Method

Transkript

1 The / 2 / 3 Method Method for experience and awareness of architecture and places / Birgit Cold Direct phenomenological experience 2 Analytic approach 3 Evaluation and syntheses (workshop at Wednesday) The / 2 / 3 Method Method for experience and awareness of architecture and places / Birgit Cold Direct phenomenological experience 2 Analytic approach 3 Evaluation and syntheses (workshop at Wednesday)

5 0 / LISTENING 02 / TALKING

6 0 / LISTENING 02 / TALKING

7 03 / LOOKING 04 / TOUCHING

8 03 / LOOKING 04 / TOUCHING

9 Aspects to reflect on/ meeting places st/2nd/3rd places privat public transistions materials users contributers potential drawbacks infrastructure distractions climate/weather local culture relation to the city 2 Aspects to reflect on/ meeting places st/2nd/3rd places privat public transistions materials users contributers potential drawbacks infrastructure distractions climate/weather local culture relation to the city 2

13 Tegning/skissering Skissering er en del av arkitekters tegnevirksomhet og en av de viktigste aktiviteter et (visuelt) skapende/tenkende menneske kan bedrive. Med skissen orienterer man seg og presiserer, både sine ideer og sine observasjoner. Skissen er et nødvendig verktøy i observasjonsfaser: tomtestudier, objekt-studier, på studiereiser med mer, og i idéfaser: skissen som tenkeverktøy, konseptvisualisering, dialog med andre, i presentasjonsfaser: synsvinkler, utsnitt, komposisjon, lay-out. Skissen er også en dialog (les Birgit Cold), en refleksjon og en presisering av det som er din observasjon eller det man forestiller seg (idé-arbeidet). Skissen / tegningen er en art berøring av det en observerer. En nesten taktil prosess utført av hjerne, øyet og hånden i felleskap, med det mål å få en forståelse/erkjennelse av det som er skissens / tegningens tema eller motiv. Når man tegner, er det å skille hva man spesifikt ser etter i et motiv viktig. Helhet og detalj kan bare i begrenset sammenheng vises samtidig. Å se er også å se etter.. - fokusere på bestemte forhold eller objekter det som skal undersøkes er nødvendig. Vurdering av hvilket tegneredskap man skal benytte og hva man tegner på er også noe som relaterer til hensikt og hva som er praktisk, men tegneform og teknikk er også med på å gjøre innsamlingen av informasjon mer presis. Skissen er en type refleksjon i handling, på en måte tegneredskapets og øyets berøring av ideen, motivet. Handlingen setter spor, linjer, valører på papiret. Sporene er de synlige utskrifter til videre refleksjon, lagring av informasjon, et utgangspunkt for videre bearbeidelser. Den gjentatte tegning av et motiv vil avdekke nye aspekter innenfor et temaområde. Man er ikke ferdig når man har tegnet et motiv en gang. De små varianter i gjentatte tegninger gir nye impulser til forståelsen av det man arbeider med. Tegninger gir også andre et mer presist utgangspunkt til å delta i en prosess på en mer konstruktiv måte. En liten naiv spørsmålsserie til deg selv i tegneprosessen: Hva tegner jeg? Hvordan tegner jeg (dette hva )? Hvorfor tegner jeg (dette hva, på hvordan måte)? Jostein Kirkerud Tegning/skissering Skissering er en del av arkitekters tegnevirksomhet og en av de viktigste aktiviteter et (visuelt) skapende/tenkende menneske kan bedrive. Med skissen orienterer man seg og presiserer, både sine ideer og sine observasjoner. Skissen er et nødvendig verktøy i observasjonsfaser: tomtestudier, objekt-studier, på studiereiser med mer, og i idéfaser: skissen som tenkeverktøy, konseptvisualisering, dialog med andre, i presentasjonsfaser: synsvinkler, utsnitt, komposisjon, lay-out. Skissen er også en dialog (les Birgit Cold), en refleksjon og en presisering av det som er din observasjon eller det man forestiller seg (idé-arbeidet). Skissen / tegningen er en art berøring av det en observerer. En nesten taktil prosess utført av hjerne, øyet og hånden i felleskap, med det mål å få en forståelse/erkjennelse av det som er skissens / tegningens tema eller motiv. Når man tegner, er det å skille hva man spesifikt ser etter i et motiv viktig. Helhet og detalj kan bare i begrenset sammenheng vises samtidig. Å se er også å se etter.. - fokusere på bestemte forhold eller objekter det som skal undersøkes er nødvendig. Vurdering av hvilket tegneredskap man skal benytte og hva man tegner på er også noe som relaterer til hensikt og hva som er praktisk, men tegneform og teknikk er også med på å gjøre innsamlingen av informasjon mer presis. Skissen er en type refleksjon i handling, på en måte tegneredskapets og øyets berøring av ideen, motivet. Handlingen setter spor, linjer, valører på papiret. Sporene er de synlige utskrifter til videre refleksjon, lagring av informasjon, et utgangspunkt for videre bearbeidelser. Den gjentatte tegning av et motiv vil avdekke nye aspekter innenfor et temaområde. Man er ikke ferdig når man har tegnet et motiv en gang. De små varianter i gjentatte tegninger gir nye impulser til forståelsen av det man arbeider med. Tegninger gir også andre et mer presist utgangspunkt til å delta i en prosess på en mer konstruktiv måte. En liten naiv spørsmålsserie til deg selv i tegneprosessen: Hva tegner jeg? Hvordan tegner jeg (dette hva )? Hvorfor tegner jeg (dette hva, på hvordan måte)? Jostein Kirkerud

17 Tegning/skissering 2 Det praktiske skisserings-arbeidet kan organiseres på forskjellig vis. Det er uansett viktig at skisseverktøyet blir brukt på en måte som er effektiv og dekkende for målet med arbeidet. Det kan være lurt å organisere skisseringen noe. Her er noen forslag: Serial wiew prinsippet, en strukturert vandring på stedet, med referanser til kart, hvor første tegning har neste tegnings motiv i seg. Piruetten finn et punkt og tegn 360 grader rundt deg fra din øyehøyde. Forestillingen skisser, hvor du forestiller deg motivet fra en tenk synsvinkel. Fortellingen hvor man finner et punkt på stedet og tegner alt fra småsteiner til bygninger inn mot punktet. Dette gjentas på flere punkter i området.. Hva slags kvaliteter og karakteristika har stedet/objektet. Her et forsøk på å samle noen poeng og oversette disse til form og tegningstema: Topografiske forhold (horisontal og vertikale) Grensesoner og overganger, visuelle (form og struktur) Vegetasjon (tekstur og struktur) Tilstøtende bygninger og gateløp (volum og rom) Viktige siktlinjer (nær- og fjernsikt) Lysforhold (Lys og skygge) Det er sikkert flere poenger man kan legge til her, og flere av disse overlapper hverandre. Tegneteknikkene som dere kan anvende er mange og egnet til. Å skape forskjellige utrykk og karakterer i tegningene deres. Tegneredskap må også velges ut fra hva man skal tegne. Til å tegne detaljerte tegninger er f.eks kritt lite egnet. Det vil være bedre egnet til volumer og større landskapsutsnitt samt tegning av lys og skyggeforhold. Dette gjelder også for bruken av linjetegning og skravering. Tegn variert. Bruk prinsippene. Linjetegning for konturer og detaljer, skravering for lys og skygge Gjennomsiktstegninger for analyser, frottager for teksturer, Veksling mellom hurtige tegninger og langsommere studier, variere tegneredskap og måten du tegner på men med samme motiv/tema gir en utdypning av motivet og endrer din måte å se på. Veksling mellom forskjellige abstraksjonsnivå vil fungere på samme måte. Det hele dreier seg om å se, se etter gjennom forskjellige verktøy. Tegningen er ett av de viktigste. Det du gjør det husker du å tegne er å se, og også refleksjon i handling. Jostein Kirkerud

26 dispatchwork Workshop på tomt, som en del av å bli kjent med omgivelsene, samt å gi større stedsforståelse. Workshopen er inspirert av Jan Vormanns Dispatchwork, som går ut på å fylle igjen hull i bybildet med lego. dispatchwork Workshop på tomt, som en del av å bli kjent med omgivelsene, samt å gi større stedsforståelse. Workshopen er inspirert av Jan Vormanns Dispatchwork, som går ut på å fylle igjen hull i bybildet med lego.

30 2

31 2

32 2

33 2

34 2

35 2

36 2

37 2

38 2

39 2

40 2

41 2

42 2

43 2

44 2

45 2

46 vasari Gjennom å ta hensyn til mikroklima kan bygninger og bymiljøer legger bedre til rette for utvidet uteopphold. I de forskjellige klimasonene påvirker miljøfaktorer som sol, nedbør og vind menneskes (ute)liv. Skjerming for nedbør, sterk sol e.l. er opplagte virkemidler for å legge til rette utvidet bruk av utearealer. Hyttas solvegg utnytter noen av de kostbare solstrålene som vi kan få ved liten solstråling. Vind har vært en viktig faktor i tradisjonell byggeskikk som f.eks. gjennom plasseringen av innganger i forhold til snødrift eller vindtrykk. Ny bebyggelse blir ofte orientert i forhold til by/landskapstruktur og solorientering. Gjennom introduksjon og testing av det nye verktøyet Vasari ønsker vi å rette noe fokus på muligheten til å bruke vind og sol i samspill som formingsfaktor i tidligfasen. 2 vasari Gjennom å ta hensyn til mikroklima kan bygninger og bymiljøer legger bedre til rette for utvidet uteopphold. I de forskjellige klimasonene påvirker miljøfaktorer som sol, nedbør og vind menneskes (ute)liv. Skjerming for nedbør, sterk sol e.l. er opplagte virkemidler for å legge til rette utvidet bruk av utearealer. Hyttas solvegg utnytter noen av de kostbare solstrålene som vi kan få ved liten solstråling. Vind har vært en viktig faktor i tradisjonell byggeskikk som f.eks. gjennom plasseringen av innganger i forhold til snødrift eller vindtrykk. Ny bebyggelse blir ofte orientert i forhold til by/landskapstruktur og solorientering. Gjennom introduksjon og testing av det nye verktøyet Vasari ønsker vi å rette noe fokus på muligheten til å bruke vind og sol i samspill som formingsfaktor i tidligfasen. 2

50 2

51 2

52 2

53 2

54 2

55 2

56 2

57 2

58 2