OIKOS 2020 STRATEGI FOR EN ØKOLOGISK FRAMTID

OIKOS 2020 STRATEGI FOR EN ØKOLOGISK FRAMTID

OIKOS ØKOLOGISK NORGE er en ideell og frittstående organisasjon for alle som vil styrke økologisk landbruk og forbruk i Norge. Som en partipolitisk uavhengig, landsdekkende medlemsorganisasjon for bønder og forbrukere har Oikos aktive fylkes- og lokallag og et hovedkontor i Oslo. Oikos er den eneste organisasjonen i landet som utelukkende arbeider for å fremme økologisk landbruk og forbruk gjennom politisk påvirkning, informasjon og kommunikasjon. I tillegg arbeider Oikos praktisk for å styrke økologisk produksjon fra jord til bord, spre økologisk matglede og kunnskap, og utgi inspirasjonsmagasinet Ren Mat. Foto Simon Skreddernes 2

Forord Det er mange tegn i tiden på at en økologisk bevissthet brer seg i Norge, og etterspørselen etter økologiske matvarer stiger raskt. Likevel ligger vi langt etter andre land i Europa, og det er fortsatt mange hindringer i veien for at den økologiske utviklingen i Norge virkelig kan ta av. Omfattende grep og tiltak er nødvendige for å løsne disse hindringene og få fart på den økologiske satsningen. er den eneste organisasjonen i Norge som arbeider systematisk for å styrke den økologiske satsningen i Norge gjennom kommunikasjon og politisk påvirkning, kombinert med konkrete og praktiske tiltak. Med denne strategien tar vi sats for å bidra til at den økologiske utviklingen i Norge løftes over i et annet spor, slik at den kan ta av. Strategien er blitt til gjennom en omfattende og interaktiv prosess med styre og stab, tillitsvalgte og aktive medlemmer gjennom høsten 2013 og vinterhalvåret 2013/14. Vi har også hatt dialog med sentrale alliansepartnere som har gitt viktige innspill. Strategien ble vedtatt på landsmøtet i Oikos 21. 23. mars 2014. Den er et levende dokument og vil bli oppdatert når det er hensiktsmessig. Strategien er hele organisasjonens dokument. Samtidig inviterer den til samarbeid med alle aktuelle alliansepartnere om å gjøre Norge mer økologisk. Sammen står vi sterkt, og kan oppnå så mye mer. Strategien er bygget opp slik at vi først definerer en samlende visjon som ledestjerne og inspirasjonskilde for arbeidet. Deretter beskriver vi utgangssituasjonen, de viktigste utfordringene og tiltakene som er nødvendige for å løse disse utfordringene. Det er behov for grep på mange plan, og gjennom mange ulike institusjoner, organisasjoner og virksomheter. Vi beskriver disse som våre alliansepartnere, før vi presenterer Oikos og vår unike rolle i dette bildet. Poenget med denne framgangsmåten er å definere våre komparative fordeler, slik at vi kan jobbe mest mulig hensiktsmessig i forhold til våre alliansepartnere, samarbeide optimalt og gjøre hverandre gode. På dette grunnlaget definerer vi våre mål og Oikos genuine bidrag til å nå dem. Vi sammenfatter dette i en overordnet plan, og beskriver deretter forutsetningene for at vi skal kunne virkeliggjøre strategien. Vi avslutter med noen ord til inspirasjon for oss alle på veien mot en økologisk framtid. Foto Nadin Martinuzzi Strategi for en økologisk framtid 3

VISJON FOR EN ØKOLOGISK FRAMTID arbeider for et samfunn der naturens kretsløp, balanse og tålegrenser danner utgangspunkt for all landbruks- og matproduksjon. Menneskers og dyrs behov for god helse, ernæring og livskvalitet utgjør selvfølgelige forutsetninger for produksjonen, og en rettferdig global fordeling av ressursene er rettesnor. Omsorgen for framtidige generasjoer er en naturlig del av den økologiske helhetstenkingen som styrer samfunnsutviklingen. Foto Marielle de Roos Å arbeide for en økologisk framtid er å arbeide for en kontinuerlig bestrebelse på å utvikle landbruket i pakt med naturen og med menneskers og dyrs behov for god helse, ernæring og livskvalitet. FIRE PRINSIPPER FOR EN ØKOLOGISK FRAMTID ØKOLOGIPRINSIPPET: Landbruks- og matproduksjonen bygger på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeider med dem, etterligner dem og hjelper til å bevare dem. HELSEPRINSIPPET: Landbruks- og matproduksjonen drives på en slik måte at den beskytter og styrker jordens, plantenes, dyrenes, menneskenes og planetens helse. RETTFERDIGHETSPRINSIPPET: Landbruks- og matproduksjonen bidrar til rettferdighet mht. menneskenes felles miljø og muligheter for livsutfoldelse, lokalt så vel som globalt. FØRE-VAR-PRINSIPPET: Landbruks- og matproduksjonen drives på en langsiktig ansvarlig og varsom måte som beskytter miljø, helse og livskvalitet også for framtidige generasjoner. Basert på IFOAMs prinsipper for økologisk landbruk 4

HVORFOR ØKOLOGISK? Utgangssituasjon: Et økologisk vendepunkt Ved inngangen til 2014 vokser salget av økologiske produkter raskere enn noensinne. For første gang var sentrale lagre for poteter og flere grønnsaker tomme før jul. Regionale leverandører av økologisk kjøtt klarer ikke å holde tritt med etterspørselen. Undersøkelser viser at en fjerdedel av befolkningen handler minst ett økologisk produkt når de er i butikken og at en tredel er villige til å betale mer for slike produkter. Dette er nye toner, og viser et tydelig vendepunkt. Den første hotellkjeden har nettopp fått Debios bronsemerke for servering av økologisk mat til frokoster. Flere musikkfestivaler er tildelt Debios gullmerke for økologisk servering. Stadig flere serveringssteder satser på økologisk mat og drikke. Antallet restauranter med Debios gullmerke stiger, og fremst blant dem troner Norges beste restaurant, Maaemo, med to Michelin-stjerner. Økologisk er trendy i de store byene. Andelsgårder og andre samarbeidsinitiativer mellom bønder og forbrukere popper opp rundt i landet og skaper stort engasjement. Dette er en helt ny utvikling, nok et tegn på et vendepunkt. Mens det tidligere år har vært mange negative oppslag i mediene, ofte med kritikk på sviktende grunnlag, er oppmerksomheten nå positiv, begeistret og inspirert. Det er mange og store oppslag i avisene. Denne dreiningen av mediefokuset er et viktig tegn på et økologisk vendepunkt. ØKOLOGISK MAT ER GODT FOR MILJØET, fordi økologisk landbruk: Har naturens samspill som utgangspunkt og baseres på lokale, fornybare ressurser Tar vare på livet i jorda og mangfoldet av planter, dyr og insekter Sparer grunnvann og vassdrag for sprøytemidler og kunstgjødsel ØKOLOGISK MAT ER GODT FOR DEG, fordi maten produseres: Uten bruk av kjemisk syntetiske sprøytemidler som kan være skadelige Uten bruk av rundt 280 tilsetningsstoffer som er tillatt i annen mat På en måte som ofte gir flere vitaminer, mineraler og sunne fettsyrer ØKOLOGISK MAT ER GODT FOR DYRA, fordi det i økologisk drift: Stilles større krav til plass enn i annen drift Gis tilgang til uteliv og friluft for alle dyr Legges til rette for dyras naturlige behov og trivsel ØKOLOGISK PRODUKSJON ER GODT FOR VERDEN og må videreutvikles, fordi: Økologiske metoder gir størst avlinger og egner seg best på landsbygda der de fattigste bor Produktiviteten i landbruket stagnerer globalt pga. intensive driftsmetoder som reduserer jordfruktbarheten og knappe vannressurser Det er vårt ansvar å ta vare på matjorda og miljøet for kommende generasjoner, slik at også de kan produsere den maten de trenger Til tross for gledelig vekst i salgstallene og positiv oppmerksomhet, utgjør økologisk forbruk fortsatt likevel kun en liten prosentandel av det totale forbruket i Norge. I Europa ligger Norge nesten på jumboplass. Arealet som dyrkes økologisk i landet er på høyde med tilsvarende andel i flere andre land i Europa. Men i Norge er veksten i økologisk produksjonsareal i ferd med å stagnere. Stadig mer import må til for å møte den stigende etterspørselen. I Stortinget er det flertall for ambisiøse mål om 15 prosent forbruk og produksjon av økologiske varer innen 2020. Likevel er virkemidlene som er tatt i bruk fortsatt alt for svake til at målet skal kunne nås. Hva skal til for å få fart på utviklingen av økologisk produksjon og forbruk i Norge? Strategi for en økologisk framtid 5

UTFORDRINGER OG MULIGHETER Informasjon til folket! «Folk mangler informasjon om fordelene ved økologisk mat.» Den viktigste enkeltårsaken til det lave økologiske forbruket i Norge er at folk mangler informasjon om fordelene ved økologisk mat (Vista Analyse, 2012). I Norge er tilliten til maten vi får i butikkene høy. Folk har generelt lite kunnskap om hva maten inneholder og hvordan den er produsert. Det finnes svært lite offentlig informasjon om økologisk mat. Selv om enkelte deler av det offentlige begynner å etterspørre økologisk, er det fortsatt langt igjen til det offentlige viser vei på dette området. Dagligvarehandelen har skjønt at økologiske forbrukere er gode kunder og har lansert enkelte kampanjer for økologisk. Men fortsatt gjenstår mye for å legge til rette for disse kundene. Foto Oikos Fra billigmat til kvalitetsbevissthet blant forbrukerne Prisfokus dominerer markedsføringen av mat i Norge, og det ser ut til at det viktigste for brede lag av befolkningen er at maten skal være billig. Økologisk ansees som en liten nisje av markedet, for spesielt interesserte. - Kommunisere betydningen av matkvalitet for ernæring og helse - Kommunisere betydningen av gode råvarer for smakfull mat - Få fram kvalitetene ved økologiske produkter, med appell til brede lag Fra bortgjemte varer til offensiv markedsføring Matkjedene velger vanligvis å markedsføre det butikkene kan selge mye av, da det er mest lønnsomt. Merkevaren økologisk har ingen tydelig profil i markedet. Varene er ofte vanskelig å finne i butikkene. Det mangler gjerne informasjon på pakningene om fordelene ved økologisk. Kunden får liten eller ingen hjelp til å treffe informerte valg i butikken. De store produsentene har liten interesse av å framheve fordelene ved økologisk. De er redd tilliten til konvensjonelle varer vil synke. I stedet markedsfører de konvensjonelle varer med ord som ellers forbindes med økologisk (naturlig, ren etc.). I andre land er positive forbilder viktige virkemidler. Det brukes lite i Norge. - Matkjedene og produsentene profilerer et positivt samfunns- og miljøansvar ved å fronte økologisk - Salgsleddet sørger for klar profil for økologisk i butikkene, med informasjon om fordelene - Produsentene sørger for at innpakningen har informasjon om fordelene ved økologisk - Produsenter og kjeder reklamerer aktivt for økologiske varer - Gode forbilder, som bønder og kokker, løftes fram i markedsføring Fra feilinformasjon til offentlig informasjonsansvar Til tross for mye positiv medieoppmerksomhet, er det fra tid til annen kritiske oppslag i media om økologisk mat. Noen svært få personer står bak de fleste oppslagene. Selv om oppslagene ofte er ubalanserte og inneholder feil eller mangler, sår de tvil i befolkningen. Det forventes også at økologiske varer må være bedre enn konvensjonelle langs alle parametre: Det minste feiltrinn sår tvil om hele ideen. Blir konvensjonelle produkter trukket i tvil, kommer det offentlige fort på banen for å uttale seg. Det samme skjer ikke for økologisk. Ansvaret for å gjenopprette omdømmet blir overlatt til små organisasjoner og produsenter. - Offentlig instanser sørger for fyldig kommunikasjon om økologisk og tar ansvar for å respondere på kritikk fra offentlig side - Forskningsresultater om økologisk systematiseres og gjøres tilgjengelig - Gode historier om økologisk fortelles i det offentlige rom - Feil og mangler i kritikk påvises når det er hensiktsmessig - Når kritikken blir usaklig, tas dette opp med kritikernes overordnede - Konstruktivt ordskifte ønskes velkomment om alt som kan gjøre økologisk produksjon enda bedre 6

UTFORDRINGER OG MULIGHETER Økologiske varer til alle som ønsker! «Markedet løser ikke utfordringene.» Mange steder i landet er det fortsatt vanskelig å få tak i økologiske basisvarer. Butikkene tar dem enten ikke inn, eller tar inn svært lite. I byer og bynære strøk er utvalget bedre, men få butikker har et større sortiment av tilgjengelige økologiske produkter. Man må være godt orientert og ha mye tid for å handle økologisk. Det krever ofte besøk i flere butikker. Travle kunder ender med å kjøpe konvensjonelt selv om de heller ville hatt økologisk. Samtidig er det innen enkelte varegrupper overproduksjon av økologisk, og det selges som konvensjonelt. Markedet løser ikke utfordringene. Fra toppstyrt til forbrukerstyrt øko-etterspørsel Det er ikke bare kundenes etterspørsel som avgjør om tilgjengelige produkter kommer på markedet. En kunde som etterspør et økologisk produkt vil gjerne få som svar at toppledelsen i kjeden har bestemt hvilke varer som kommer ut i hyllene. Henvendelsen strander i butikken. Det er andre forhold som avgjør kjedenes prioriteringer. Etterspørselen blir i stor grad toppstyrt. - Forbrukernes øko-etterspørsel samordnes og formidles til beslutningstakere - Eksterne pådrivere går i dialog med kjedene for å bidra til bedre utvalg i butikkene - Kjedenes beslutningstakere reiser til land med gode eksempler for å la seg inspirere Fra tilbakeholdne til engasjerte leverandører De største leverandørene av økologiske produkter leverer også konvensjonell vare. De er først og fremst innrettet på det konvensjonelle markedet og kan oppleve en interessekonflikt med hensyn til økologiske produkter. Produktutviklingen går langsomt og enkelte varer fjernes fra markedet. Årsakene er både mangel på råvarer og på markedsføring. Kundene vet ikke om, eller finner ikke fram til varene. Det er fortsatt mye motstand i systemene og langt igjen til de våger å satse for fullt. - Leverandørenes beslutningstakere reiser til land med gode eksempler på økologisk produktutvikling og -lansering for inspirasjon - Leverandørene utvikler et større økologisk varespekter - Leverandørene følger opp produktlansering med effektive markedsføringskampanjer Fra mangelfullt tilbud til hel-økologiske salgskanaler Mens det i andre land finnes store leverandører og supermarkedskjeder som satser utelukkende på økologiske varer, har vi fortsatt kun relativt små og til dels lokale hel-økologiske salgskanaler i Norge. Disse opplever imidlertid sterkt økende etterspørsel og mange av dem har vanskeligheter med levere nok varer. - Relevante aktører finner sammen og danner en hel-økologisk omsetningskanal - Forbrukere og bønder finner sammen i andelslandbruk og kooperativer og danner sine egne omsetningskanaler Fra ubalanse til samsvar mellom produksjon og salg Selv om anvendelsesgraden for melk er lav, er økologisk melk fortsatt mangelvare i mange deler av landet. Samtidig finnes det en rekke bønder som ønsker å legge om til økologisk melkeproduksjon, men som ikke slipper til. For økologisk kjøtt er situasjonen lignende. Kundene etterspør norskprodusert økologisk frukt og grønt. Men utenlandsk er ofte billigst og foretrekkes av leverandøren. Den lave prisen gjør det lite attraktivt å produsere økologisk frukt og grønt i Norge, og produsentene får ikke bindende leveranseavtaler. Derfor er norsk økologisk frukt og grønt mangelvare i landet. Det er mange propper i verdikjeden fra jord til bord, og det virker som om alle skylder på alle. - Dersom tiltakene over blir gjennomført vil mange av disse utfordringene være løst - For frukt og grønt trenges en målrettet satsning om etterspørselen etter kortreist økologisk vare skal møtes - Systemer og grunnlag for prisfastsetting vurderes med tanke på en riktig pris for produsenter - Forbrukerne får hjelp til å forstå at kvalitet koster Foto Oikos Strategi for en økologisk framtid 7

UTFORDRINGER OG MULIGHETER Mer økologisk landbruk i Norge! «Rammebetingelsene gjør forholdene vanskelige for nykommere, selv om så mye som en fjerdedel av de konvensjonelle bøndene har vurdert å legge om.» Ved inngangen til 2014 er den økologiske produksjonen i ferd med å flate ut. Nye øko-bønder får ikke lenger omleggingstilskudd i karenstiden. Dette var en kompensasjon i omleggingsperioden, mens de ennå ikke kunne selge varene som økologiske. Dessuten vil ikke samvirkene for melk og kjøtt inngå leveranseavtaler med flere økologiske bønder som gir merpris. I tillegg er kontrollgebyrene blitt høyere, og til sammen gjør disse rammebetingelsene forholdene vanskelige for nykommere, selv om så mye som en fjerdedel av de konvensjonelle bøndene har vurdert å legge om. Etablerte økobønder har bedre forhold, og lønnsomheten for økomelk- og økokornbruk er like god som for konvensjonell drift. Men grovfôrproduksjon er en flaskehals, og mangel på økologisk grovfôr er en utfordring. Kanaliseringspolitikken som skiller husdyr- og planteproduksjon gjør gode vekstskifter vanskelig, og oppleves som en barriere for utviklingen av agronomisk optimal økologisk drift i landet. Fra svekkede tilskuddsordninger til ny giv Omleggingstilskuddet er fjernet fra og med 2014 og satsene for alle gebyrer til Mattilsynet økes med 39 %. Dermed forsterkes ytterligere forskjellen mellom økologisk og konvensjonell produksjon ved at økologiske produsenter må betale gebyr for økologikontrollen. Tilskuddet til grovfôrproduksjon er så lavt at det for kornbonden ikke lenger er lønnsomt å legge om til økologisk og dermed få gras inn i vekstskiftet. Dette gir mangel på både økologisk korn og økologisk grovfôr, samtidig som en agronomisk sett sentral del av vekstskiftet i norsk landbruk blir svekket. - En ny ordning etableres for å kompensere for tapt omleggings-tilskudd i omleggingsperioden - Kontrollgebyret fjernes - Grovfôrtilskuddet økes vesentlig, og man sikrer samtidig at det blir brukt i henhold til intensjonene - Myndighetene utreder og setter i verk nye økonomiske virkemidler som støtter opp om rekrutteringen til økologisk drift og hindrer frafall Fra usikre avsetningsmuligheter til gode avtaler Nykommere får ikke leveranseavtaler med samvirkene for melk og kjøtt, så lenge ikke alt selges som økologisk. Ingen får bindende leveranseavtaler for frukt og grønt. Samtidig er det økonomisk krevende å drive økologisk produksjon. Dette gjør det lite attraktivt å starte som øko-bonde og særlig innen frukt og grønt og i utkantstrøk. - Tine og Nortura åpner for nye øko-produsenter, samtidig som de satser målrettet på økt omsetning. - Gartnerhallen sørger for bindende avtaler - Øko-bøndene organiserer seg slik at de får bedre leveranseavtaler Fra kanaliseringspolitikk til mangfold og vekstskifter I kornområder er tilgang på husdyrgjødsel og lite vekstskifte med kløver og gras utfordringer. I husdyrområder er for mye gjødsel et problem og tilgangen til areal for grovfôrdyrking er en begrensning. Agronomisk god økologisk drift blir vanskelig. FOR FLERE - Myke opp kanaliseringspolitikken - Legge til rette for husdyr i kornområder og åkerbruk i husdyrområdene Fra avventende bønder til inspirerte øko-bønder Det mangler informasjon blant bønder om hva økologisk innebærer med begrunnelse og en dypere motivasjon for omlegging. Tekniske råd gir ikke tilstrekkelig inspirasjon. Mange bønder opplever i tillegg at det kan være vanskelig å få tak i god faglig økologirådgiving. FOR FLERE - Det organiseres nettverk, samlinger og fadderordninger for informasjon og inspirasjon - Økologirådgivningen styrkes faglig og strukturelt, og med oversikter over hvem som kan hva Fra motsetninger til allianser i jordbruket Representanter for det konvensjonelle landbruket kan være ømfintlige for alt som kan oppfattes som kritikk. Det økologiske landbruket utfordrer det konvensjonelle landbruksparadigmet samtidig som det er en spydspiss for å gjøre konvensjonelt landbruk mer miljøvennlig. FOR FLERE - Skape allianser om de mange felles utfordringene i landbruket - Styrke spydspissfunksjonen til økologisk landbruk som et positivt bidrag til landbruket som helhet 8

UTFORDRINGER OG MULIGHETER Full fart for videreutviklingen av økologisk produksjon! «Økologisk er et felt med store potensialer for miljø og ressursbruk, ernæring, dyrevelferd og sosial rettferdighet.» Det satses i liten grad på videreutviklingen av det økologiske landbruket i Norge. Samtidig vet vi at økologisk er et felt med store potensialer for miljø og ressursbruk, ernæring, dyrevelferd og sosial rettferdighet, og at disse potensialene kan utløses i langt sterkere grad om feltet følges opp med tilstrekkelig framtidsrettet forskning og utvikling. Fra spredte prosjekter til full fres på øko-forskning Forskningen om problemstillinger i økologisk landbruk er svak, og det avsettes lite forskningsmidler til dette. Det satses i liten grad på å videreutvikle og styrke gode forskningsmiljøer på området. - Norges Forskningsråd (NFR) får et forskningsprogram på økologisk jordbruk med solid finansiering - Økologiske problemstillinger står sterkt i andre NFR-programmer - Det etableres et sterkt forskningsinstitutt for økologisk jordbruk uavhengig av Bioforsk - I tillegg integreres økologiske problemstillinger i andre institutter Fra lite produktutvalg til satsning på produktutvikling Det er lite produktutvikling av økologiske matvarer i Norge. Produksjonsmetodene gir ikke alltid forventet kvalitet, men kopierer metodene fra konvensjonell produksjon (melkepulver i yoghurt og gluten i brød). Det blir ikke godt mottatt hos økologiske forbrukere. - Det stimuleres mer til produktutvikling fra myndighetenes side - Produktutviklere reiser til utlandet for inspirasjon om mulighetene, og for å oppleve økologiske kvaliteter Fra minimumsøkologer til motiverte øko-bønder Fokus på tilskudd og regelverk kan gi minimumsøkologer som ikke i tilstrekkelig grad er motivert for økologisk kvalitet. Dette kan gi dårlig rykte for økologiske produkter. Fokus på regelverk kan også redusere oppmerksomheten og inspirasjonen blant bøndene for videreutvikling av driften mest mulig i pakt med naturens egne systemer. - Skape arenaer for faglig utvikling og motivasjon blant bøndene - Utvikle gårdssamtaler som en metode for å styrke gårdsdriften - Bygge nettverk for gjensidig utveksling bønder i mellom, også over landegrensene Fra manglende virkemidler til nye visjoner i politikken Økologisk landbruk har lav prioritet i jordbruksforhandlingene, og tilskuddene bygges ned i stedet for opp. Handlingsplanen for økologisk produksjon er god, men blir ikke fulgt. Det sitter få økologer i strategiske posisjoner i landbruks-norge. Samtidig finnes det motkrefter i byråkratiet. Manglende økologisk produksjon skyldes blant annet manglende kunnskap og visjoner blant de folkevalgte. - Informere Næringskomitéen på Stortinget og inspirere til utvikling av visjoner på det økologiske feltet - Bidra til økt informasjon i relevante offentlige etater og inspirere til mer visjonær tenkning - Jobbe systematisk i forhold til avtalepartene i jordbruksoppgjøret Foto Oikos Strategi for en økologisk framtid 9

Alliansepartnere for en økologisk framtid er ikke alene om å jobbe for en økologisk framtid. Det finnes mange ulike organisasjoner og virksomheter som på sitt vis bidrar til eller allerede virkeliggjør visjonen om et økologisk samfunn. Det finnes også miljøer og enkeltmennesker innen noen av disse institusjonene som ikke er overbevist om verdien av økologisk produksjon, og som til dels motarbeider en slik utvikling. Oikos må forholde seg til dem på en hensiktsmessig måte, samtidig som vi slutter allianser med de gode kreftene som stadig tiltar i styrke. Ved å bygge hverandre opp, hjelpe hverandre fram og vise vår begeistring for andres engasjement, bidrar vi til langt mer trøkk i vår felles innsats for en økologisk framtid. «Samtidig må vi være bevisst på ulike roller og oppgaver, komparative fordeler og hvordan vi best kan bygge på hverandres styrker i felles innsats.» MYNDIGHETENE legger rammebetingelser og føringer, kontrollerer og fordeler midler, bla.: Stortinget, med Næringskomité og politiske partier Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet Underliggende etater, som Statens landbruksforvaltning, Mattilsynet og Forbrukerombudet De økologiske foregangsfylkene, fylkesmennenes landbruksavdelinger og lokale landbrukskontor Virksomheter som påvirker FORBRUKET er bla.: Media (aviser, TV, radio, sosiale medier med mer) Opplysningskontorene for egg og kjøtt, meieriprodukter, frukt og grønt, og brød og korn Matmerk Forbrukerrådet Musikkfestivaler, sportsinstitusjoner og organisasjoner, som for eksempel Slow Food Norge Virksomheter gjør økologisk mat tilgjengelig på MARKEDET er bla.: Norsk Landbrukssamvirke, med Tine, Nortura og Gartnerhallen Næringsmiddelbedrifter og grossister som Bama, Findus, Stabburet, Nor-Engro og ASKO Rørosmelk, Godt Brød, Grøstadgris, Naturkjøtt og andre små og mellomstore øko-produsenter De store butikk-kjedene med Norgesgruppen, Rema 1000, ICA og Coop Alternative distribusjonskanaler som ALMA, Norganic, Vitalkost, heløkologiske butikker, Kolonihagen, andelslandbruk, Bondens marked, Kooperativet SA, gårdsutsalg og nettsalg Foredlere, såvare- og landbruksforretninger som Graminor, Felleskjøpet, Strand Unikorn, Solhatt, Økologisk Spesialkorn og Holli Mølle BØNDER, RÅDGIVNINGS- og OPPLÆRINGSORGANISASJONER: Bønder og gartnere Landbruksorganisasjoner som Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Biologisk-dynamisk Forening, Permakulturforeningen, Norges Bygdekvinnelag, 4H, Det Norske Hageselskap Rådgivnings- og opplæringsinstitusjoner som Norsk landbruksrådgivning, rådgivningstjenestene i Tine og Nortura, ØQ, Nofima, Sogn Jord- og Hagebruksskule, andre skoler/opplæringstilbud Institusjoner som sørger for FORSKNING, UTVIKLING og FORMIDLING er bla.: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Bioforsk med Bioforsk Økologisk, fagbladet Økologisk Landbruk, KORE, Norsk senter for bygdeforskning, Nofima, Veterinærinstituttet og Vitenskapskomitéen for mattrygghet ORGANISASJONER som arbeider med tilgrensende temaer er bla.: Debio Miljø- og solidaritetsorganisasjoner som Framtiden i våre hender, Utviklingsfondet, Naturvernforbundet, Natur og ungdom, WWF, Bellona, Miljøgentene, ForUM m.fl. Helse-organisasjoner som Kreftforeningen, Astma- og Allergiforbundet, LHL og helsestudiokjeder 10

Oikos - Økologisk Norge: Vår unike rolle Fakta om ble startet i 2000, da tre organisasjoner som arbeidet innenfor det økologiske området slo seg sammen for å danne en fellesorganisasjon. Oikos er medlem av International Federation of Organic Agriculture Movements (IFOAM). er den eneste organisasjonen som utelukkende jobber for å fremme økologisk produksjon og forbruk gjennom politisk arbeid, informasjon og kommunikasjon her i landet. I tillegg gjennomfører Oikos mange konkrete prosjekter for å stimulere til økt produksjon og forbruk og spre økologisk matglede. Som en landsdekkende demokratisk medlemsorganisasjon, forener Oikos forbrukere med produsenter i en felles allianse, og med en lang rekke aktive fylkes- og lokallag. Mange medlemmer har omfattende kunnskap og erfaring på området og utgjør en verdifull ressurs for organisasjonen. Oikos er en organisasjon med god lokal forankring, samtidig som den har et utadvendt og offensivt hovedkontor som fremmer økologiske verdier, produksjon og forbruk. Dette spennet er enestående. Oikos er et sentralt kompetansemiljø på sitt område og en viktig dialogpartner for myndigheter og andre aktører. Det er en organisasjon som mediene henvender seg til for å få informasjon og kvalifiserte vurderinger av utviklingen på det økologiske feltet. Oikos driver også selv aktiv informasjonsformidling gjennom magasinet Ren Mat og andre publikasjoner, egen hjemmeside, sosiale medier, offentlige arrangementer og personlige møter. På denne måten er Oikos en katalysator for informasjon om forskning og utredning, den politiske utviklingen, markedstrender og ikke minst situasjonen for bønder som driver økologisk. Informasjonen som formidles fra Oikos er grundig, etterrettelig og solid dokumentert. Oikos er også en arena for faglig utveksling og idémessige brytninger som bidrar til å utvikle det økologiske feltet videre. Organisasjonen etterspør forskning, og bidrar til å sette forskningsagenda på økologifeltet. Oikos har et utstrakt nettverk blant alle alliansepartnere og er et naturlig samlingspunkt for alle som jobber med økologisk produksjon og forbruk i Norge. Oikos har en framtidsrettet, positiv sak og sprer entusiasme om økologisk mat og landbruk. De landene som har kommet lengst i utviklingen av økologisk produksjon og forbruk i Europa har sterke sivilsamfunnsorganisasjoner som pådrivere. Skal Norge få fart på økologisatsningen trenges det et sterkt Oikos. Denne strategien viser hvorfor og hvordan. Paneldebatt om en økologisk framtid med partipolitikere på Litteraturhuset i Oslo, høsten 2013. Strategi for en økologisk framtid Foto Oikos 11

Dette vil vi OIKOS MÅL FOR 2020 De foregående sidene beskriver hva som må gjøres for å oppnå visjonene om et økologisk samfunn, og hvilke alliansepartnere som kan bidra i dette arbeidet. I kapittelet om Oikos unike rolle beskrives organisasjonens komparative fordeler i forhold til de andre. På de neste sidene blir Oikos eget bidrag konkretisert. OVERORDNET MÅL Oikos - Økologisk Norge vil bidra til at økologisk landbruk og forbruk står sterkt i Norge innen 2020. DETTE INNEBÆRER AT: 1. DELMÅL En betydelig andel av forbrukerne i Norge foretrekker økologiske sesongbaserte og kortreiste produkter når de handler i butikker, på markeder, i gårdsutsalg, abonnementsordninger eller andre lignende ordninger. 2. DELMÅL Det er et rikt utvalg av og tilgang til økologiske varer for alle. 3. DELMÅL Det drives tilstrekkelig økologisk landbruk i Norge til å møte etterspørselen i markedet innenfor de fleste typer produksjoner. 4. DELMÅL Den økologiske landbruksproduksjonen er i kontinuerlig utvikling for best mulig miljøansvar, dyrevelferd, helse, rettferdighet og føre-var-prinsippet. 5. DELMÅL Oikos er en sterk og anerkjent organisasjon på det økologiske området som bidrar til felles innsats for en økologisk framtid for en bred front av institusjoner, organisasjoner og grupper. Foto Ren Mat 12

Dette vil vi gjøre: RESULTATMÅL OG TILTAK 1. FORBRUKERE VELGER ØKOLOGISK DELMÅL: Oikos vil bidra til at en betydelig andel av forbrukerne i Norge foretrekker økologiske sesongbaserte og kortreiste produkter når de handler i butikker, på markeder, i gårdsutsalg, abonnementsordninger eller andre lignende ordninger. RESULTATMÅL 1.1: ØKT KUNNSKAP Oikos vil bidra til at en betydelig andel av forbrukerne i Norge har god kunnskap om økologisk mat, kvalitet og matproduksjon. Kommunisere betydningen av matkvalitet for ernæring og helse Kommunisere betydningen av gode råvarer for smakfull mat Kommunisere betydningen av miljø- og dyrevelferdsaspektene ved maten Få fram kvalitetene ved økologiske produkter Søke å inspirere produsenter og matkjeder til å profilere og reklamere for økologiske varer Søke å påvirke myndighetene til å ta mer ansvar for kommunikasjon om økologisk Arbeide for at det opprettes et opplysningskontor for økologisk mat Ta initiativ til og utvikle «den økologiske skolesekken» til bruk i barnehager og skoler som et prosjekt i samarbeid med relevante alliansepartnere, og gi informasjon til ansatte og foreldre ved skoler og barnehager Ta initiativ til, og utvikle, mer og bedre undervisningsmateriell om økologisk mat og landbruk til skolene, i samarbeid med relevante alliansepartnere Være pådriver for presis sporbarhet for matvarer som selges i butikk RESULTATMÅL 1.2: BEGEISTRING OG ENTUSIASME Oikos vil bidra til at det er begeistring og entusiasme for økologiske produkter i mange miljøer. Videreutvikle økoambassadør-ordningen som en måte å spre begeistring og entusiasme på Mobilisere økologiske rollemodeller som kan spre kunnskap og interesse om økologisk mat Løfte fram gode historier om økologisk produksjon og forbruk Bidra til at gode forbilder, som bønder og kokker, løftes fram i reklamen Bidra til at flere forbrukere blir kjent med økologiske gårder gjennom åpen økologisk gård Mobilisere forbrukerne og skape engasjement gjennom kampanjer og lignende Bidra til at økologisk mat og drikke er et opplagt valg for festival-, idretts- og kulturarrangører RESULTATMÅL 1.3: KONSTRUKTIV DEBATT Oikos vil bidra til at den offentlige debatten om økologisk produksjon er etterrettelig og konstruktiv. Systematisere forskningskunnskapen om økologisk produksjon og kommunisere den til offentligheten Bidra til den offentlige debatten med forskningsbasert og etterrettelig informasjon Følge opp usaklige bidrag i debatten som urettmessig kan skade omdømmet til økologiske produkter, ved å henvende seg til overordnede instanser Søke å påvirke offentlige instanser slik at de tar ansvar for å tilbakevise uriktige påstander Søke å påvirke offentlige instanser til å gå i bresjen for større informasjonskampanjer Strategi for en økologisk framtid 13

2. RIKT UTVALG AV ØKOLOGISKE PRODUKTER I MARKEDET DELMÅL: Oikos vil bidra til at det er et rikt utvalg av, og tilgang til, økologiske varer for alle. RESULTATMÅL 2.1: MATKJEDENE GÅR FOR ØKOLOGISK Oikos vil bidra til at de store matkjedene satser på økologisk mat gjennom et rikt utvalg, tilstrekkelig volum og god informasjon og tilrettelegging for kunden. Være en faglig inspirasjons- og dialogpartner for matkjedene i arbeidet for å bedre utvalget, sikre tilstrekkelig volum, informere/reklamere og tilrettelegge for kunden Arrangere inspirasjonsturer for beslutningstakere til land med eksempler på vellykket øko-satsning blant butikkjeder Bidra til å spre informasjon om kjedenes øko-kampanjer Vedlikeholde og tilrettelegge «Økoguiden» Samle henvendelser om etterspørsel gjennom et eget øko-ombud og videreformidle informasjonen til kjedene RESULTATMÅL 2.2: SAMVIRKER, PRODUSENTER OG LEVERANDØRER LYKKES MED ØKOLOGISK Oikos vil bidra til at samvirkene og andre produsenter og leverandører satser på, og lykkes med, økologiske produkter. Være en faglig inspirasjons- og dialogpartner for produsenter og leverandører i arbeidet for å utvide sortimentet, markedsføre produktene og sikre tilstrekkelig leveranser til butikkene Arrangere inspirasjonsturer for beslutningstakere, produsenter og andre til land med eksempler på vellykket øko-satsning på relevante produkter Fortsette prosjektet øko-demo i butikk og veilede og inspirere flere til å arrangere øko-demo Ha dialog med frukt- og grønt-bransjen om å tilby større utvalg av kortreiste økologiske varer Arbeide for at prisene holdes på et nivå som sikrer tilfredsstillende arbeidskår for bøndene Spre informasjon om vellykkede øko-satsninger, og særlig løfte fram mindre produsenter RESULTATMÅL 2.3: STORKJØKKEN VELGER ØKOLOGISK Oikos vil bidra til at økologisk mat blir servert i offentlige kantiner, på sykehus, skoler, hoteller mm. Arbeide for at det settes mål og utarbeides tiltak for økologisk forbruk i storhusholdninger Bidra til at Debios serveringsmerker for økologisk mat blir kjent og populære Fortsette å tilby inspirasjon og veiledning til institusjoner/storkjøkken i samarbeid med relevante organisasjoner og med den arbeidsdelingen som er mest hensiktsmessig RESULTATMÅL 2.4: ALTERNATIVE DISTRIBUSJONSKANALER Oikos vil bidra til å styrke alternative distribusjonskanaler for økologisk mat. Bidra til at det etableres en hel-økologisk omsetningskanal, evt. i form av et samvirke, gjennom nettverksarbeid og rådgivning Bidra til at det utvikles andelslandbruk og andre former for kooperativer gjennom koordinering, faglig veiledning, inspirasjon og markedsføring Bidra til at det opprettes flere hel-økologiske dagligvarebutikker, evt. -kjeder, ved å vise til gode eksempler fra Norge og andre land og til å utvikle et samarbeidsorgan for dem Foto Nancy Bundt 14

3. ET STYRKET ØKOLOGISK LANDBRUK DELMÅL: Oikos vil bidra til at det drives tilstrekkelig økologisk landbruk i Norge til å møte etterspørselen i markedet innenfor de fleste typer produksjoner med kvalitetsvarer. RESULTATMÅL 3.1: HENSIKTSMESSIGE ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Oikos vil bidra til at de økonomiske rammebetingelsene for økologisk produksjon er hensiktsmessige. Være en strategisk dialogpartner for myndighetene og bidra inn i jordbruksforhandlingene Bidra til at myndighetene til en hver tid er informert om situasjonen innen øko-landbruket Arbeide for at kontrollavgiften for økologisk sertifisering fjernes Arbeide for hensiktsmessige produksjonstilskudd, inkludert økt grovfôrtilskudd Arbeide for at myndighetene setter i verk nye økonomiske virkemidler som støtter opp om rekrutteringen til økologisk drift og hindrer frafall RESULTATMÅL 3.2: GODE LEVERANSEAVTALER FOR ØKO-PRODUSENTER Oikos vil bidra til at øko-produsentene får avsetning på varene og gode leveranseavtaler. Arbeide for at Gartnerhallen gir øko-produsenter i Norge bindende avtaler Koordinere øko-bøndene i Norge med sikte på å oppnå bedre leveranseavtaler RESULTATMÅL 3.3: GOD AGRONOMISK DRIFT PÅ ØKOLOGISKE GÅRDER Oikos vil bidra til at økologiske bønder lykkes agronomisk. Bidra til at kanaliseringspolitikken endres gjennom en re-kanalisering av husdyrdrift og korn, slik at det blir mulig med gode vekstskifter og agronomisk optimal drift over hele landet Bidra til at det legges til rette for nok øko-husdyr og husdyrgjødsel til planteproduksjon Bidra til at økologiske bønder har gode stimulerende dyrkingsmiljø, i samarbeid med NLR RESULTATMÅL 3.4: MOTIVERTE ØKOLOGISKE BØNDER Oikos, i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og andre økologiske rådgivingstjenester, vil bidra til at flere bønder velger å produsere økologisk og fortsetter å gjøre det. Jobbe for en ny tilskuddsordning som kompenserer for manglende merpris i karensperioden Tilby seminarer og samlinger med vekt på motivasjon og informasjon, i samarbeid med NLR Utvikle en ordning med øko-motivatorer og faddere for produsenter Styrke økologirådgivningen faglig og strukturelt, og med hensyn til tilgjengelighet Utvikle en grunnpakke for ferske øko-bønder om kjøp av gård, finansiering og oppstart Arrangere lokale fagmøter, sosiale tilstelninger og verve medlemmer gjennom disse Være øko-bøndenes talerør overfor myndigheter og næringen RESULTATMÅL 3.5: ALLIANSER I JORDBRUKET Oikos vil bidra til allianser i jordbruket på tvers av driftsformer med sikte på et levedyktig og miljømessig bærekraftig landbruk i hele landet. Dette omfatter også et voksende urbant landbruk. Arbeide sammen med andre for felles saker, slik som jordvern i form av null-visjon for nedbygging av matjord og GMO-fri mat og fôr Styrke spydspissfunksjonen til økologisk landbruk som et bidrag til landbruket som helhet Foto Oikos Strategi for en økologisk framtid 15

4. ØKOLOGISK PRODUKSJON I KONTINUERLIG UTVIKLING DELMÅL: Den økologiske landbruksproduksjonen er i kontinuerlig utvikling for best mulig miljøansvar, dyrevelferd, helse, rettferdighet og føre-var-prinsippet. RESULTATMÅL 4.1: FORSKNING FOR BEDRE ØKOLOGI Oikos vil bidra til at en betydelig del av landbruksforskningen rettes inn mot å videreutvikle økologisk jordbruk med hensyn til miljø, helse og dyrevelferd, økt produktivitet og spydspissfunksjon. Foreslå representanter til de mest relevante programkomitéene i Norges Forskningsråd Foreslå et eget forskningsprogram for økologisk jordbruk og utvikling av spydspissfunksjonen Bidra til at økologiske problemstillinger står sterkt i andre relevante forskningsprogrammer Bidra til at et sterkt og uavhengig forskningsinstitutt for økologisk jordbruk tar form Knytte kontakter, bidra inn i, og formidle resultater fra europeiske forskningsprosjekter RESULTATMÅL 4.2: PRODUKTUTVIKLING FOR MANGFOLD Oikos vil bidra til at det kommer fart i utviklingen av nye økologiske kvalitetsprodukter av mange slag. Være i dialog med produktutviklere om muligheten av å utvikle nye økologiske produkter Organisere inspirasjonsreiser for produktutviklere til utlandet Bidra til at nye ferdigvarer framstilles skånsomt, med mål om minst mulig prosessering, og ikke kopierer konvensjonelle varer (som f.eks. melkepulver i yoghurt og tilsatt gluten i brød) Bidra til en regional forankring på økologisk produktutvikling gjennom de regionale matnavene Være pådriver for utvikling av kvalitetssikring av økologiske produkter, inkludert emballasje. Være i dialog med myndigheter og Innovasjon Norge om stimulerende rammebetingelser RESULTATMÅL 4.3: UTDANNING FOR EN ØKOLOGISK FRAMTID Oikos vil bidra til at det utdannes tilstrekkelig mange økologisk bønder i Norge og at barn og unge får solid kunnskap om økologi gjennom skolen. Bidra til at det undervises i praktisk økologi på alle nivåer fra barnehage til videregående skole og teoretisk/praktisk undervisning i økologisk landbruk ved høyere landbruksutdanninger Bidra til at Sogn Jord- og Hagebruksskule overlever og videreutvikler tilbudet Bidra til at det utvikles flere utdannings- og kurstilbud innen økologisk jord- og hagebruk Bidra til at slik utdanning også omfatter kompetanse på lokal videreforedling, kreativitet, entreprenørskap og god økonomistyring RESULTATMÅL 4.4: VIDEREUTVIKLING AV GÅRDSDRIFTEN INNENFRA Oikos vil bidra til at bøndene er motivert for videreutvikling av gårdsdriften på egne premisser og får inspirasjon og faglig påfyll til dette. Bygge et nettverk for faglig utveksling, utvikling og motivasjon blant bøndene Utvikle gårdssamtaler som en metode for å styrke gårdsdriften innenfra, i samarbeid med Biologisk-dynamisk Forening Bidra til at «NPK-økologien» blir erstattet med en mer helhetlig økologisk tenkning Tilby kurs/samlinger for økologiske landbruksrådgivere, bidra til å få engasjementet og inspirasjonen tilbake i veiledningen, og støtte/bidra direkte i veiledning av bønder RESULTATMÅL 4.5: HENSIKTSMESSIG REGELVERK FOR ØKOLOGISK PRODUKSJON Bidra til at videreutviklingen av regelverket gir mer, ikke mindre, økologi Bidra til at regelverket sikrer god dyrevelferd i økologisk drift Bidra til at regelverket praktiseres på en god måte i forhold til øko-produsentene Bidra til utviklingen av Debios Ø-merke som et øko-pluss-merke når EU-merket innføres 16

5. EN STERK OG HANDLEKRAFTIG ORGANISASJON DELMÅL: Oikos er en sterk og anerkjent organisasjon på det økologiske området som bidrar til felles innsats for en økologisk framtid for en bred front av institusjoner, organisasjoner og grupper. RESULTATMÅL 5.1: MEDLEMSVEKST Oikos har 60.000 medlemmer i 2020, deriblant alle øko-produsentene i Norge. Drive en kampanje for at minst halvparten av medlemmene verver ett nytt medlem pr år Gjennomføre godt planlagte jevnlige vervekampanjer overfor produsenter Gå igjennom medlemskategoriene og medlemstilbudene, og videreutvikle disse Tilby gevinster til gode ververe og løfte dem fram, for eksempel i Oikosnytt Formidle medlems- og abonnementstall i hvert Oikosnytt for å motivere til verving RESULTATMÅL 5.2: VELFUNGERENDE OG AKTIVE LAG OG FAGGRUPPER Oikos har aktive lag og faggrupper som bidrar til at organisasjonen når sine mål. At alle medlemmer som ønsker å jobbe aktivt for Oikos er med i lag eller faggrupper Jobbe for at det stiftes lokale elev-/studentlag ved utdanningsinstitusjoner Stimulere til lokalt engasjement for å virkeliggjøre strategien gjennom lag og grupper Utarbeide kokebok for lokallag med hensyn til søknad om finansieringsstøtte, samarbeid med kommuner, organisasjoner og lignende, samt kursing Dra nytte av kompetansen i organisasjonen gjennom gjensidig, aktiv informasjonsutveksling RESULTATMÅL 5.3: ET KOMPETENT OG HANDLEKRAFTIG HOVEDKONTOR Oikos har et kompetent og handlekraftig hovedkontor som koordinerer og gjennomfører denne strategien etter hvert som forutsetningene kommer på plass. Bygge hovedkontoret videre som kompetansesenter og ressursbase for økologisk utvikling Utvikle hovedkontorets kapasitet og kompetanse til å gjennomføre strategien Pleie god kontakt med medlemmene gjennom hovedkontoret, representerer dem, arbeider på en inkluderende måte i forhold til lag og grupper og legger til rette for deres aktivitet Gjennom hovedkontoret nyttiggjøre seg medlemmene som ressurs og utløse frivillig arbeid RESULTATMÅL 5.4: EN SYNLIG OG ANERKJENT ORGANISASJON Oikos framstår som en synlig, kompetent og anerkjent organisasjon. Drive et målrettet informasjonsarbeid og systematisk utvikle informasjonsmateriell Arrangere seminarer og offentlige dialogmøter Vurdere å etablere en økologisk tenketank Vurdere opprettelsen av flere priser til utdeling RESULTATMÅL 5.5: EN ALLIANSEPARTNER FOR ANDRE ORGANISASJONER Oikos går i allianser med andre organisasjoner for samarbeid om felles saker. Være med på felles initiativer, bidra inn i prosessene, ta lederskap der det er formålstjenelig Opprette et økoforum hvor relevante representanter fra ulike organisasjoner møtes Tilby nye økologiske initiativer assistanse og mulighet for organisatorisk tilknytning Foto Oikos Strategi for en økologisk framtid 17

Å bygge stein på stein: Hvordan vi vil iverksette strategien Oikos har satt seg ambisiøse mål og planlagt mange og krevende tiltak. Alle mål og alle tiltak er nødvendige for å virkeliggjøre hovedmålet om at økologisk produksjon og forbruk står sterkt i Norge i 2020. Hvorvidt vi vil være i stand til å gjennomføre disse tiltakene slik som beskrevet over, er avhengig av en rekke forutsetninger som løftes fram i neste kapittel. I dette kapittelet setter vi opp en 10-punktsplan som viser hvordan vi vil prioritere de ulike tiltakene i strategien i takt med at forutsetningene kommer på plass. Vi vil ta for oss punktene i rekkefølgen som er vist under og håper at alle ti områder vil være påbegynt på en systematisk og godt planlagt måte i løpet av en toårsperiode fram mot 2016. Deretter vil hvert område bli bygget videre ut, så sant forutsetningene er tilstede. Strategien vil bli retningsgivende på alle områder. Det vil bli utviklet ett-årsplaner på basis av de fortutsetningene som er tilstede ved inngangen til hvert kalenderår, og med sikte på å ha oppfylt hele strategien og nådd våre mål innen utgangen av 2020. OIKOS 10-PUNKTS PLAN FOR Å VIRKELIGGJØRE STRATEGIEN MOT 2020 1. Bygge opp et systematisk informasjons- og kommunikasjonsarbeid som formidler forskningsbasert kunnskap på en enkel og engasjerende måte, med stor grad av synlighet 2. Sørge for god dialog med alliansepartnere om arbeidsdeling og felles mål, stimulerende samarbeid og alt som skal til for å gjøre hverandre gode 3. Utvikle og gjennomføre en helhetlig strategi for å få fart på medlemsverving og -pleie samt systematisk giverarbeid 4. Stimulere til engasjement og aktivitet i lag og grupper og sørge for størst mulig grad av samarbeid om felles saker i organisasjonen 5. Bygge opp et systematisk lobbyarbeid overfor politikere og myndigheter på nasjonalt plan, og etter hvert også på fylkes- og lokalplan gjennom lag og grupper, og kampanjeaktiviteter 6. Videreutvikle markedsarbeidet i Oikos til å stimulere direkte til produktutvikling, distribusjon, markedsføring og andre nødvendige tiltak, med Oikos som en strategisk dialogpartner 7. Videreutvikle landbruksarbeidet til mer målrettet å fremme øko-bøndenes saker og etablere arenaer som skaper motivasjon og fellesskap, og gir faglig påfyll for alle interesserte bønder 8. Arbeide målrettet for å få til mer forskningsfokus på økologiske problemstillinger, og sikre gode, frittstående og faglig sterke forskningsmiljøer for slike temaer 9. Arbeide målrettet for et godt og stimulerende utdanningstilbud for enøkologisk framtid, fra barnehage til universitetsnivå 10. Koble oss på den internasjonale utviklingen på området, og innhente informasjon og inspirasjon fra utviklingen i andre land som ligger langt framme på det økologiske området 18

Forutsetninger for at strategien skal lykkes For at denne strategien skal kunne lykkes, må følgende forutsetninger være tilstede: 1. Finansielle ressurser: Oikos må generere tilstrekkelig finansielle ressurser til å gjennomføre aktivitetene. Dette innebærer grunnstøtte fra Landbruks- og matdepartementet og evt. fra andre departementer, prosjektstøtte fra Statens landbruksforvaltning og andre etater, institusjoner og samarbeidspartnere, samt medlemskontingent og støtte fra private stiftelser, legater, virksomheter og enkeltpersoner. Innen utgangen av 2016 bør vi ha oppnådd en samlet inntekt på 25 millioner kroner per år, og i 2018 bør denne ha økt til 30 millioner kroner per år, for å kunne nå målet for 2020. 2. Menneskelige ressurser: Oikos må ha faglig kompetente, engasjerte og topp motiverte medarbeidere på hovedkontoret under god strategisk ledelse, og engasjerte medlemmer som går i bresjen for aktiviteter rundt om i landet. På kontoret trenges det framfor alt folk med markeds- og landbrukskompetanse, samt organisasjons- og informasjonskompetanse. 3. Politiske rammebetingelser: De politiske rammebetingelsene må ikke bli vesentlig dårligere enn ved inngangen til 2014. Dette innebærer at tilskuddsordningene ikke blir vesentlig forverret eller at andre rammebetingelser gjør økologisk drift vesentlig vanskeligere. 4. Allianser: Alliansepartnerne vil fortsatt være motivert for innsats for en mer økologisk framtid og bidra aktivt mot felles mål. 5. Omdømme og kompetanse: For at Oikos skal kunne gjøre en optimal innsats må vi ha tillit blant dem vi arbeider opp mot som en faglig kompetent, seriøs og samtidig inspirerende organisasjon med god lokal forankring. For i størst mulig grad å sikre at disse forutsetningene inntreffer, vil Oikos utvikle egne delstrategier for finansiering, rekruttering, personalutvikling, organisasjonsarbeid, politisk arbeid, alliansebygging, profilering og kommunikasjon. Disse delstrategiene vil ferdigstilles fra høsten 2014 og innen utgangen av 2015, og etter dette revideres ved behov. PÅ VEI MOT EN ØKOLOGISK FRAMTID Vi lever i en spennende tid. Det som for få år siden så nærmest uoppnåelig ut, kan nå bli virkelighet. Økologisk landbruk og forbruk er i ferd med å ta av for alvor. Etterspørselen skyter i været. Stadig flere forbrukere oppdager den gode smaken av rene råvarer, omsorg for naturen og ansvar for framtiden. De finner glede i å velge mat som tar vare på kloden og sikrer best mulig dyrevelferd, samtidig som den er god for egen helse. Stadig flere bønder ønsker å legge om til økologisk landbruk, om de bare får slippe til. For dem er det meningsfylt å dyrke gjorda mest mulig i pakt med økosystemenes egne kretsløp. Det er godt å vite at man tar vare på naturens levende mangfold, hegner om den dyrbare jordfruktbarheten og tar ansvar for jordas begrensede ressurser. Det er fantastisk å skue ut over åkeren og se at det myldrer av liv! Et raskt voksende antall forbrukere og bønder er klare, veldig klare! Når markedet likevel ikke makter å balansere tilbud med etterspørsel, er det fordi det fortsatt er en del uforløste utfordringer. Men tiden er moden! Med denne strategien sender vi et viktig budskap: Sammen kan vi løse alle utfordringene! Det finnes ikke én av disse utfordringene som ikke lar seg løse! Vi inviterer alle til å bli med på et krafttak for å løfte Norge inn i en økologisk framtid! vil gjøre alt som står i vår makt til å nå de målene vi har satt oss i denne strategien, og vi vil støtte og heie fram alle andre som tar tak. SAMMEN KAN VI FLYTTE FJELL OG SKAPE EN ØKOLOGISK FRAMTID! Foto Anders Søyeland Strategi for en økologisk framtid 19