Forord I mai 2002 ble Regjeringens enorge-plan lagt fram. Den beskriver tre hovedmål for IT-politikken og fem satsingsområder som er viktige for å nå disse målene. Denne tilstandsrapporten gir et bilde av hvordan samfunnet utvikler seg i forhold til målene i enorge-planen. Rapporten inneholder en rekke statistikker og tall som kan gi en kvalifisert vurdering av IT-utviklingen i Norge. En slik rapport har begrensninger. Den er ikke et selvstendig undersøkende arbeid, men en kortfattet sammenstilling av resultater fra mange undersøkelser. Forskjellig omfang og innretting på disse undersøkelsene gir varierte resultater. På noen områder ligger det grundig og solid forskning bak, mens andre tall er hentet fra enklere undersøkelser og statistikker. Noen tall er basert på kjente samfunnsindikatorer, mens andre er basert på nyere forståelsesmodeller. Materialet gir imidlertid en god om ikke presis indikasjon på utviklingsretning og tempo, og det er nettopp det som er hensikten. Fortløpende sammenstillinger og oppdateringer av materialet finnes på nettsidene til enorge 1. For å kunne sammenligne og måle utviklingen er det ønskelig at norske tall og utvalg skal samsvare mest mulig med tall fra andre land. Der hvor like måleverktøy finnes for andre nordiske og europeiske land, har en valgt å bruke dem. I de senere år er det utviklet mye god internasjonal statistikk på IT-området, blant annet innen EU og OECD. På IT-området er det også utviklet et nært samarbeid mellom de nordiske statistiske byråene. Samtidig er det et problem at det som regel går for lang tid fra datainnsamlingen starter til de offisielle resultatene publiseres.videre er valget av indikatorer og analyseområder ikke alltid godt nok tilpasset den raske ITutviklingen. For å kunne beskrive utviklingen på en god måte blir det i mange tilfeller nødvendig å velge andre kilder enn de offisielle statistikkene. Innen EU utarbeides det nå et omfattende opplegg knyttet til referansetesting (benchmarking) av handlingsplanen eeurope 2005. Etter planen skal Norge inngå i målingen på lik linje med EU-landene og søkerlandene. 2 Tall fra disse målingene vil imidlertid ikke foreligge før 2003. SYMBOLBRUK I RAPPORTEN De enkelte målsetningene og hovedobservasjonene er vurdert etter en enkel skala. Symbolene er ment å antyde hvordan man ligger an til å oppnå målene, men må ikke oppfattes som endelige og entydige. På god vei Det er god framdrift, og/eller Norge er ledende internasjonalt. Både og Det går framover, men bildet er nyansert, det kan finnes hindringer/problemer som forsinker. Et stykke igjen Norge er ikke ledende, og/eller det er for øyeblikket liten framdrift på området.? Kunnskapsbehov Mer kunnskap trengs, men utgangspunktet kan ofte være bra. 1 <www.enorge.org> 2 Norge deltok også i målinger knyttet til EUs forrige handlingsplan eeurope 2002. 2
Innhold Side Sammendrag............................................................... 4 Bakgrunn................................................................... 6 1. Gode rammebetingelser for enorge 1.1 Et tilpasset og oppdatert regelverk.................................... 7 1.2 Et klima for verdiskaping.............................................. 7 1.3 Et attraktivt miljø for elektronisk forretningsdrift....................... 9 1.4 Forskning for innovasjon og verdiskaping.............................. 10 2. Tilgjengelighet og sikkerhet 2.1 Tilgang til infrastruktur for elektronisk kommunikasjon................. 11 2.2 Økt utbredelse av bredbånd........................................... 12 2.3 Allmenn bruk av elektroniske signaturer............................... 14 2.4 En kultur for sikkerhet................................................. 15 2.5 Robust infrastruktur og informasjonssystemer......................... 15 3. Kompetanse for endring 3.1 IT i utdanning og læring............................................... 17 3.2 Tilgang på kompetent arbeidskraft.................................... 18 3.3 Kompetanse i virksomhetene.......................................... 19 3.4 Kompetanse gjennom deltakelse...................................... 19 4. Attraktivt innhold 4.1 Tilgang på mangfoldig innhold........................................ 20 4.2 En konkurransedyktig innholdsnæring................................. 20 4.3 Tilgang og statens roller............................................... 21 4.4 Bekjempelse av ulovlig og skadelig innhold............................ 21 5. En moderne offentlig sektor 5.1 Bedre organisering og effektiv oppgaveløsning........................ 23 5.2 Brukerorienterte elektroniske tjenester................................ 23 5.3 Forenklet innrapportering............................................. 25 5.4 Offentlig sektor som kunde............................................ 26 Ord og uttrykk.............................................................. 27 3
Sammendrag enorge-planen setter ambisiøse mål for IT-utviklingen. Sammenlignet med andre europeiske land ligger Norge godt an på mange områder og på noen områder er vi ledende. Men vi har også spesielle utfordringer. Utvikling av infrastruktur er utfordrende i et langstrakt land. Norge har et næringsliv med svært mange små bedrifter, og landet har mange kompetanseutfordringer i forhold til anvendelse av ny teknologi. Det synes å være et hovedtrekk at vi ikke alltid klarer å hente inn gevinster gjennom bevisst utnyttelse av teknologien. PÅ GOD VEI På noen områder antyder måltallene at vi er på god vei til å nå målene. Tilgangen på elektronisk infrastruktur er svært høy i Norge.Vi har svært god tilgang på fast telefoni, mobiltelefoni og digitale satellitttjenester, unntaket er bredbånd. Det har vært jobbet på flere områder med modernisering av regelverk, kartlegging og implementering av EU-regelverk. Resultatet er at de aller fleste formelle hindringer for elektronisk kommunikasjon i regelverket er fjernet. Utviklingen innen SMS (mobilmeldinger) og betalingsmodeller over SMS har vært spesielt positiv og på dette området er vi internasjonalt ledende. BÅDE OG Denne kategorien omfatter områder hvor vi gjør det svært bra, men hvor det fortsatt er problemer. Næringslivet har god tilgang til teknologi og Internett, men utnytter ikke mulighetene innen elektronisk forretningsdrift godt nok. Samtidig er kompetansen og etterspørselen blant forbrukerne høy. Sikkerhet er en voksende utfordring, men kunnskapen øker også. Likevel mangler særlig de små virksomhetene gode nok rutiner for å håndtere informasjonssikkerhet. Bedriftsmarkedet preges av mørketall og anslått tap knyttet til mangelfull informasjonssikkerhet kan være i milliardklassen. Norske skoler er godt utstyrt, og overgås stort sett bare av Danmark, USA og Canada. Lærernes kompetanse er høyere enn tidligere antatt. Elevenes faktiske bruk og utnyttelse av elektroniske hjelpemidler er imidlertid lavere enn i sammenlignbare land. Norge har et høyt IT-faglig kompetansenivå, men det er likevel problemer knyttet til annen relevant kompetanse, f.eks. matematikk og fysikk. Det finnes et stort antall norske tidsskrifter og magasiner på nett, og de mest brukte nettjenestene er norskspråklige. Markedet er dominert av noen få aktører som ofte overfører innhold fra tradisjonelle medier Produksjonen av unikt digitalt innhold er begrenset. Det offentlige kan høste store gevinster ved å ta i bruk elektronisk innrapportering og integrere elektroniske tjenester, men få etater har kommet skikkelig i gang.viktige prosjekter som er under utarbeidelse forventes imidlertid å forenkle og redusere rapporteringsbyrdene for næringslivet fra 2003. Norge ligger godt an i forhold til tilgang og bruk av PC og Internett. Det er forskjeller knyttet til alder, kjønn, geografi og utdanning, men de er mindre enn i mange andre land. 4
ET STYKKE IGJEN På en del områder viser andre land en raskere utvikling enn Norge, eller spesielle problemer gjør at arbeidet ikke går så raskt som ønsket. Bredbåndsdekningen har økt kraftig de siste par årene, men er fremdeles lav sammenlignet med ledende land og med målene i enorge-planen. Storbyområdene har naturlig nok bedre bredbåndsutbredelse enn landområder. Bredbåndsprisene ligger høyere enn i våre naboland. Markedet kjennetegnes ved at én aktør har høye markedsandeler, men det har vist seg mulig også for mindre aktører å komme inn på markedet. Skolene og bibliotekene ligger også etter gjennomsnittet i EU. Norge investerer betydelig mindre enn våre nordiske naboer i IT-forskning, men disse har en spesielt tung IT-industri som vi mangler. I forhold til gjennomsnittet for OECD og EU-mål for Forskning og Utvikling ligger både næringsliv og offentlig sektor etter. Elektroniske signaturer prøves ut både i forvaltningen og næringslivet og koordineringsbehovet er betydelig. Så langt ser det ut som om faktisk bruk er beskjeden. Kommunikasjonsnettverk i Norge er sårbare og det er behov for ekstrakapasitet i infrastruktur og dublering av sentrale knutepunkter som beskyttelse mot naturkatastrofer og sabotasje. Det er et stort informasjonsbehov når det gjelder uønsket innhold. Det er behov for informasjon, bla. om barns nettbruk, nettvett og den manglende effektiviteten av rene tekniske filtreringsløsninger. Uønsket masseutsendt e-post oppleves som ett av de største og mest voksende problemer, siden det opptar tid og ressurser, og samtidig inneholder støtende materiale. Nordmenn er blant de mest aktive når det gjelder å ta kontakt med det offentlige over Internett, men det er grunn til å anta at tilbudet fra det offentlige ikke fullt ut øker i takt med etterspørselen. Brukerne foretrekker i stadig sterkere grad telefon og Internett som kontaktpunkt. I internasjonale sammenligninger er de øvrige nordiske land i ferd med å passere oss når det gjelder utviklingsnivå på offentlige elektroniske tjenester. Hittil har offentlig sektor bare i begrenset grad tatt i bruk elektronisk innkjøp, men en elektronisk markedsplass er etablert.? KUNNSKAPSBEHOV På noen områder er mangelen på informasjon og kunnskap om tilstand og framdrift spesielt stor. Derfor er det vanskelig å vurdere utviklingen på disse områdene. Mye tyder på at offentlig sektor har kommet kort når det gjelder å ta ut gevinster fra IT.Til tross for mange spennende enkeltprosjekter er datagrunnlaget for svakt til å gi en helhetlig vurdering av situasjonen. Norge har et høyere nivå av entreprenørskap enn de fleste andre europeiske land. Produktivitetsveksten i Fastlands-Norge har vært spesielt høy i tjenesteytende næringer, men lavere i industrien. Likevel er det for tidlig å gi en helhetlig vurdering av klimaet for verdiskaping i Norge. Det kan synes som om næringslivet har behov for å styrke kompetansen slik at mulighetene kan utnyttes bedre. Endringsprosesser kan være ressurskrevende, og utfordringen er spesielt stor for små bedrifter. Datagrunnlaget er så langt ikke tilstrekkelig til å vurdere situasjonen. Private virksomheters tilgang på offentlige data til videreforedling er trolig ikke god nok. Noen statlige virksomheter ligger imidlertid langt fremme. 5
Bakgrunn enorge 2005 ble lagt fram i mai 2002.Planen utgjør Regjeringens overordnede IT-politikk for de neste årene. Regjeringen har formulert tre overordnede IT-politiske mål: Verdiskaping i næringslivet Utvikling og bruk av informasjonsteknologi skal bidra til verdiskaping gjennom økt innovasjon og konkurransekraft i norsk næringsliv. Effektivitet og kvalitet i offentlig sektor Informasjonsteknologi skal brukes til å effektivisere offentlig sektor og tilby nye og bedre tjenester til brukerne. Deltakelse og identitet Alle skal kunne utnytte informasjonsteknologiens muligheter, og IT skal bidra til å bevare og videreutvikle vår kulturarv, identitet og våre språk. enorge 2005 fokuserer innsatsen for å nå de overordnede målene (sentrum i figuren under) på 5 hovedveier: Myndighetene skal skape gode rammebetingelser for enorge gjennom et oppdatert regelverk, gode økonomiske ordninger og tilrettelegging for økt innovasjon og forskning på IT-området. Rammebetingelsene skal være teknologinøytrale, og myndighetene skal legge til rette for effektiv konkurranse. En annen viktig forutsetning er tilgjengelighet og sikkerhet i informasjonssystemer, tjenester og nett. Myndighetene skal være pådriver for utvikling av bredbånd og elektroniske signaturer. Ansvaret omfatter også tilgang til teletjenester i hele landet og sikring av informasjonssystemer. Etter hvert som en på stadig flere samfunnsområder utnytter elektroniske systemer, blir kravene til sikkerhet større og behovet for tilgang viktigere. Kompetanse er en grunnleggende forutsetning for å ta teknologien i bruk, både for næringslivet, offentlig sektor og den enkelte. Dette gjelder både teknologisk spisskompetanse og brukerkompetanse. Myndighetene må bidra til å sikre tilgang på kompetent arbeidskraft. Myndighetene vil bidra til å øke tilgangen til attraktivt innhold tilrettelagt for norske forhold. Offentlig elektronisk innhold skal bli mer brukervennlig og lettere tilgjengelig. Det offentlige har et ansvar for å digitalisere og tilgjengeliggjøre vår felles kulturarv og bidra til å bekjempe ulovlig og skadelig innhold. Bruk av IT er et viktig bidrag for å skape en moderne offentlig sektor som er kostnadseffektiv og tilbyr nye og bedre tjenester. Det offentlige er også en betydelig markedsaktør som kan stimulere til utvikling og etterspørsel etter IT-relaterte produkter og tjenester. 6
1 1.1 ET TILPASSET OG OPPDATERT REGELVERK Mål: Elektroniske og tradisjonelle tjenester skal likestilles, og regelverket skal ikke gi unødvendige hindringer for elektronisk kommunikasjon. De aller fleste formelle hindringer for elektronisk kommunikasjon i regelverket er fjernet. Myndighetene har de tre siste årene gjennomgått lovverket for å kartlegge hindringer for elektronisk kommunikasjon (eregelprosjektet). Samferdselsdepartementet arbeider nå med implementeringen av EUs nye reguleringspakke for elektronisk kommunikasjon. Når det gjelder telekommunikasjon, deltar Norge i WTOs tjenesteforhandlinger. Endringer i rettspleielovene for å tilrettelegge for elektronisk kommunikasjon med domstolene er for tiden til behandling i Stortinget 3. Kultur- og kirkedepartementet vil om kort tid utarbeide et høringsnotat vedrørende visse endringer i åndsverkloven på bakgrunn av EU-direktivet om opphavsrett i informasjonssamfunnet. I Nærings- og handelsdepartementet arbeides det med å implementere EU-direktivet om elektronisk handel, som skal reguleres i en ny lov om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester. Når det gjelder implementering av EU-regelverk generelt lå Norge i november 2002 som nummer fire på ESAs resultattavle 4. Norge har forsinket gjennomføring av 1 pst. av rettsaktene, dvs. at vi oppfyller EUs mål om å ligge under 1,5 pst. Foran Norge på listen ligger Sverige (0,4 pst.), Finland (0,6 pst.) og Danmark (0,7 pst.). 1.2 ET KLIMA FOR VERDISKAPING Mål: Det skal være rammebetingelser som medfører at vi utnytter vårt potensial for verdiskaping fullt ut. Norge har et høyere nivå av entreprenørskap 5 enn de fleste andre europeiske land. Produktivitetsveksten i Fastlands-Norge har vært spesielt høy i tjenesteytende næringer, men lavere i industrien. Gode rammebetingelser er en forutsetning for effektiv utnyttelse av våre tilgjengelige ressurser. Eksempler på viktige rammebetingelser er arbeids- og kapitalmarkedet, skattesystemet, og utdanningssystemet. God infrastruktur og konkurransedyktige priser for elektronisk kommunikasjon er et viktig rammeverk for verdiskaping rundt digitale tjenester. Produktivitetstall 6 Den delen av veksten i produksjonen som ikke skyldes økt bruk av ressurser som arbeidskraft og kapital kalles vekst i totalfaktorproduktivitet. Det er som regel dette som menes med vekst i produktiviteten.viktige eksempler på faktorer bak en vekst i totalfaktorproduktiviteten er økt kunnskap, forskningsresultater og innovasjoner. Ofte benyttes imidlertid arbeidskraftsproduktivitet (bruttonasjonalprodukt pr. arbeidstime) som mål på produktivitet. Den er enklere å beregne, men gir etter manges syn ikke et godt mål på produktivitetsveksten idet arbeidskraftsproduktiviteten vil avhenge av innsatsen av kapital. De siste produktivitetstallene for Norge er for 2001 og er gjengitt i tabellen under. 7 Arbeidskrafts- Totalfaktorproduktivitet produktivitet Bedrifter Fastlands 2,8 1,3 Norge Tjenesteytende 4,8 2,2 sektor Industri 0,4 0,2 Fordi produktivitetsveksten i et enkelt år i betydelig grad kan påvirkes av konjunktursituasjonen er det mer meningsfylt å se på utviklingen over flere år. Da blir også sammenlikninger med andre land mer relevant. På 1990-tallet hadde Norge en relativt høy produktivitetsvekst sammenliknet med andre OECD-land 8. 3 Innebærer forslag til endringer i Domstolloven,Tvistemålsloven og Tvangsfullbyrdelsesloven. 4 Internal Market Scoreboard <http://europa.eu.int/comm/internal_market/en/update/score/score11/score11- text_en.pdf> 5 Med entreprenørskap menes ethvert forsøk på å starte en ny bedrift eller næringsvirksomhet, eller på ekspansjon i eksisterende bedrift, som blir utført av en person, en gruppe av personer eller av en etablert bedrift. Kilde: Entreprenørskap i Norge. 6 Det vil alltid være måleproblemer knyttet til produktivitetsmål.tall fra ulike kilder kan derfor variere en hel del og en skal bruke slike tall med en viss forsiktighet. 7 Tallene er hentet fra Økonomiske analyser 2002: 3, SSB. 8 Dette bildet følger av tall både fra OECD, SSB og Teknisk Beregningsutvalg, selv om tallene varierer noe. 7
OECDs produktivitetstall, 1990 1998. 9 BNP per Totalfaktorsysselsatt produktivitet Fastlands Norge 2,5 2,1 USA 1,7 1,0 EU gjennomsnitt 0,33 - OECD gjennomsnitt 10 0,41 - Finland 2,9 3,2 Sverige 2,4 1,3 Danmark 2,4 1,8 Irland 3,2 3,9 Korea 4,0 - Som tallene over viser, sto tjenesteytende sektor for hoveddelen av produktivitetsveksten, mens industrien hadde en svak produktivitetsvekst. Internasjonalt har den norske produktivitetsveksten vært omtrent på linje med de andre nordiske land, men markert høyere enn OECD-gjennomsnittet, EU-snittet og USA. Entreprenørskap Norge har siden 1999 deltatt i det internasjonale forskningsprosjektet GEM (Global Entrepreneurship Monitor) om entreprenørskap. Entreprenørskaps undersøkelsen som omfatter 37 land rangerer Norge høyest i Europa etter Island og Irland 11. Utviklingen innen entreprenørskap har holdt seg stabil i Norge, mens det i andre europeiske land har vært en klarere nedgang. Nordisk plassering "Total entreprenøriell aktivitet" (Kilde: Entreprenørskap i Norge 2002) 12 Island 10 Norge 14 (score 8.7) Danmark 20 Finland 29 Sverige 31 Totalt antall land 37 (snittscore 8.0) På flertallet av indeksene over rammebetingelser for entreprenørskap måles Norge omtrent rundt snittet av landene som er med i entreprenørskapsundersøkelsene. 13 På noen områder scorer Norge spesielt lavt eller høyt. Markert bedre enn snittet: Utbredelsen av uformelle investorer/"business angels" (nummer 4 av 37 og høyest i Europa etter Island) Beskyttelse av åndsverk og forretningsideer (nummer 8 av 34) Fysisk infrastruktur unntatt bredbånd (nummer 10 av 34) Entreprenørskap som følge av eget ønske, ikke av økonomisk nødvendighet, som for eksempel grunnet arbeidsledighet Markert dårligere enn snittet: Tilgang på egenkapital, lån og offentlig støtte (nummer 32 av 34) Entreprenørenes motivasjon/oppfattelse av sosial anerkjennelse (32 av 32). 41 pst. av det norske ekspertpanelet hevder at kulturelle og sosiale normer er et problem. 14 Ekspertpanelene mener at politisk prioritering av entreprenørskap er et problem (nummer 33 av 34) 15 Høyere utdanning -- undervisning i entreprenørskap, økonomi og bedriftsledelse (nummer 30 av 34) Norske eksperter utrykker problemer med offentlige rammeverk og enkelte skatteordninger, selv om skattenivået som helhet og markedssituasjonen anses som god. Mangel på finansiell støtte blir oftest framhevet av ekspertene som et problem, selv om mange også mener god kapitaltilgang er et spesielt positivt trekk i Norge. Spesielt nevnes mangelen på tidlig og tålmodig kapital, foruten offentlig investeringskapital. Befolkningsundersøkelsen viser at antallet kvinnelige entreprenører i Norge er lavere enn snittet i de undersøkte landene, til tross for at rammevilkårene for kvinner er gode. En av forklaringene kan være at velferdsordningene for selvstendig næringsdrivende er dårligere enn for arbeidstakere 16. Rammebetingelser for kvinnelige etablerere (Norge rangeres som 3 av 32 land) 8 9 Tabell V.5 i "Recent growth trends in OECD countries", OECD Economic Outlook no. 67, juni 2000.Tallene er for veksten i bruttonasjonalprodukt per sysselsatt, ikke per timeverk, og gir derfor ikke strengt tatt arbeidskraftsproduktiviteten (AKP).Tallene for AKP i denne perioden gis kun for gjennomsnittet i EU (0,32 prosent) og i OECD utenom Tsjekkia, Ungarn, Korea, Mexico og Polen (0,40 prosent). 10 Med unntak av Tsjekkia, Ungarn, Korea, Polen og Mexico. 11 Handelshøgskolen i Bodø: "Entreprenørskap i Norge 2002" / Global Entrepreneurship Monitor (GEM) Norway Report, < http://www.gemconsortium.org/category_list.asp?cid=125 > 12 Resultatene er basert på en befolkningsundersøkelse. Foran Norge på listen ligger Thailand (1), India, Chile, Sør-Korea, Argentina, New Zealand, Brasil, Mexico, Kina, Island, USA, Irland og Canada (13). 13 Resultatene stammer fra en spørreundersøkelse blant en utvalgt ekspertgruppe i det enkelte land. Noen data stammer også fra allmenne befolkningsundersøkelser. Kilde: Entreprenørskap i Norge/Global Entrepreneurship Monitor 2002. 14 Ekspertene er spurt i hvilken grad kulturen vektlegger/oppfordrer til individuelt ansvar, kreativitet og innovasjon, entreprenøriell risikotaking, frihet, individualisme og personlig initiativ, positiv holdning til suksess og selvstendig arbeid. 15 Panelet er spurt om lokale og sentrale myndigheters prioritering av nye og voksende bedrifter, samt om offentlig sektor tilgodeser nyetableringer bl.a. gjennom innkjøpsordninger av varer og tjenester. 16 Handelshøgskolen i Bodø: "Entreprenørskap i Norge 2002" / Global Entrepreneurship Monitor (GEM) Norway Report, < http://www.gemconsortium.org/category_list.asp?cid=125 >
Når det gjelder veksten i norske teknologiselskaper, viser en annen undersøkelse at av de 100 raskest voksende teknologiselskapene i Europa målt i perioden 1999-2001 hadde Norge 13 selskaper. Det var nest best etter Storbritannia med 24 selskaper. Ni av de seksti raskest voksende selskapene hadde tilhold i Norge 17. 1.3 ET ATTRAKTIVT MILJØ FOR ELEKTRONISK FORRETNINGSDRIFT Mål: Gode rammebetingelser skal stimulere til økt anvendelse av elektronisk forretningsdrift i og mellom virksomheter. Næringslivet har god tilgang på teknologi og Internett, men utnytter ikke mulighetene innen elektronisk forretningsdrift godt nok. Kompetansen og etterspørselen blant forbrukerne er høy. Internettilgangen blant bedrifter med 4 eller flere ansatte var på 96 pst. i juni 2002. 18 Andelen bedrifter med hjemmeside øker og er nå på 69 pst. Blant bedrifter med PC, tilbyr 13 pst. e-handelsløsning over Internett. Antall bedrifter med e-handelsløsning er høyere blant større bedrifter. Imidlertid har få bedrifter stor omsetning via netthandel. Det er henholdsvis 9 pst. og 14 pst. av bedriftene som tilbyr Internettbasert kortløsning eller elektronisk faktura. Pr. i dag skjer en liten andel av bedriftenes innkjøp over Internett, men flertallet av bedriftene tror andelen vil øke det neste året. 60 pst. av bedriftene med PC bruker elektronisk betalingsformidling (betaling over Internett eller annen PC-basert betalingsformidling). Dette tallet har vært relativt stabilt de siste tre årene. Utbredelsen av elektronisk handel i Norge øker jevnt, men ikke så fort som tidligere forventet. I følge Eurostats undersøkelse om e-commerce and ICT usage by European enterprises fra 2001 er Norge langt fremme når det gjelder kjøp gjennom elektroniske medier (se figur) 19. Andelen bedrifter som har solgt varer eller tjenester over Internett, ligger på 10 pst. Dette er betydelig lavere enn Danmark,Tyskland og Nederland. Norge ligger lavere enn for eksempel Sverige og Danmark når det gjelder antall bedrifter med Internett-tilgang og egen hjemmeside. Noe av årsaken til dette kan være mangel på forståelse for elektronisk forretningsdrift som strategisk verktøy. Av andre hindringer kan det nevnes organisatoriske forhold, manglende ressurser eller manglende integrasjon med eksisterende løsninger og mellom ulike ledd i verdikjeden. Forbrukeretterspørsel Forbrukeretterspørselen etter netthandel i Norge er god. I følge Norsk Gallup har 59 pst. av de som har brukt Internett de siste 30 dagene brukt nettet til å handle varer eller tjenester med. Bøker, reiser, IT-utstyr, klær og musikk er de mest solgte varene over nett, men også billetter og hobbyutstyr er utbredt. En lang rekke andre varer og tjenester blir omsatt i mindre skala. 20 Bedriftenes bruk av hjemmesider, innkjøp og omsetning fra elektronisk handel - 2001 80 60 Har egne hjemmesider Foretar innkjøp via elektronisk handel Har omsetning fra elektronisk handel Prosent 40 20 0 Tyskland Danmark Nederland Storbrittania Finland Østerrike Sverige Norge Luxembourg Spania Hellas Italia 17 DeLoitte & Touche: European Technology Fast 500, desember 2002. 18 Norsk Gallup, InterBusiness, juni 2002. Utvalget omfatter norske bedrifter med 4 ansatte eller mer. 19 European Community survey on e-commerce 2001 20 Norsk Gallup, Interbuss 3/2002. 9
En god del flere menn enn kvinner er interessert i netthandel eller har planer om netthandel. Når det gjelder de som faktisk handler er det ikke større kjønnsforskjeller. Ca 25 pst. av siste nettkjøp oppgis å være gjort hos nettbutikker i utlandet, og denne andelen er stabil. De vanligste betalingsformene er giro/oppkrav (46 pst.) og kredittkort (34 pst.). 18 pst. av brukerne oppgir å ha kjøpt varer utenfor nettet de siste 30 dagene på bakgrunn av informasjon om varen på nettet. De to viktigste årsakene til ikke å handle på nett oppgis å være manglende behov (31 pst.), at man er redd for manglende sikkerhet (22 pst.), mens 8 pst. heller vil gå i butikken og 12 pst. oppgir at vil se varen før de kjøper den. 21 61 pst. av nettbrukerne bruker nettbank, og det er nå 1,5 millioner nettbankkunder i Norge. Dette plasserer Norge på verdenstoppen i bruk av banktjenester på Internett. universitet og høyskoler og 400 mill kr over Forskningsrådets budsjett. Ca 250 mill kr eller knapt 10 pst. av Forskningsrådets samlede forskningsfinansiering er grunnleggende og anvendt IT-forskning, mens 150 mill kr er knyttet til forskning der utnyttelse av nye ITmuligheter står sentralt. Dette fremgår av første kolonne nedenfor: Prosent 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Samlet investering i FoU - prosent av BNP. Kilde: De nordiske statistiske byråer, 1999. EU mål 2010 OECD-gjennomsnitt (norsk mål 2005) 1 1.4 FORSKNING FOR INNOVASJON OG VERDISKAPING Mål: I opptrappingen av norsk forskning skal IT ha høy prioritet, og resultatene skal i størst mulig grad kommersialiseres. Norge investerer betydelig mindre i ITforskning enn f.eks. våre nordiske naboland. I forhold til gjennomsnittet for OECD og EU ligger både næringsliv og offentlig sektor etter. Årlig investerer IT-næringen ca 2,5 mrd kr i Forskning og Utvikling (FoU). Som det fremgår av andre kolonne nedenfor har også andre deler av næringslivet betydelig FoU-innsats knyttet til IT-innovasjon 22. Andre tall, basert på en bredere definisjon av FoU, anslår IT-næringens FoU-innsats til 4 mrd kr eller ca. 30 pst. av næringslivets samlede FoU-investeringer.Videre anslås IT-FoU i andre næringer å være ca 1,5 mrd. Disse høyere anslagene er imidlertid dominert av forskning og utvikling knyttet direkte til produktutvikling bare vel 1 pst. av innsatsen omfatter grunnleggende IT-forskning, og vel 10 pst. er anvendt forskning. Omfanget av offentlig finansiert IT-forskning har i de seneste år vært omtrent 200 mill kr pr. år direkte til Offentlig FoU Privat FoU Grunnleggende og IT-næringens FoU: anvendt IT-FoU 2,5 mrd kr (UFD/NFR): 250 mill kr IT-FoU i annen FoU (NFR): IT-FoU i andre næringer: 150 mill kr 1 mrd kr 0,5 0 Sverige Finland Island Til tross for Forskningsmeldingens prioritering av IT, har Norge investert betydelig mindre enn f.eks. våre nordiske naboland. Det skyldes delvis at nabolandene har en tung IT-industri som vi mangler. Dette gir seg utslag i at den nasjonale kompetansebasen innenfor IT er sårbar og til dels av underkritisk størrelse. Dette gjelder spesielt for den anvendte forskningen. Både IT-forskningsmiljøene og IT-næringen har en sentral rolle å spille for å nå målet om en opptrapping til OECD-gjennomsnittet (f.t. 2,2 pst.) av forskningens andel av BNP (1,7 pst. i Norge). Dette understrekes ytterligere av EUs ambisiøse mål på 3 pst. innen 2010. IST-programmet 23 er det største enkeltprogrammet i EUs rammeprogrammer for forskning. 25-35 pst. av budsjettene har blitt brukt til IT-forskning de siste 15 årene. Satsingen videreføres i 6. rammeprogram, der IST fremdeles er det største programmet. Norsk deltakelse i ISTprogrammet under 5. rammeprogram lå t.o.m. nest siste prosjektrunde på ca. 1,3 pst. av tilsagnene, dvs. godt under Norges budsjettbidrag på ca. 1,84 pst. av programmet. Norge skal delta i EUs 6. rammeprogram for forskning som gjelder fra 2003 til 2006. Danmark Norge 21 Norsk Gallup, InterBuss 3/2002. 22 Kilde: Norsk institutt for studie av forskning og utdanning NIFU. 23 Information Society Technologies <http://www.cordis.lu/ist/fp6/fp6.htm> 10
2 2.1 TILGANG TIL INFRASTRUKTUR FOR ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON Utviklingen viser imidlertid at det er mulig for Telenors konkurrenter å ta markedsandeler, og at disse markedsandelene er økende. Mål: Norge skal ha en robust, effektiv og allment tilgjengelig infrastruktur for elektronisk kommunikasjon basert på virksom konkurranse. Norge har god tilgjengelighet på fast telefoni, mobiltelefoni og digitale satellitttjenester. Vår infrastruktur omfatter flere nett som er egnet for overføring av digitale tjenester. Nett og tjenester tilbys av mange konkurrerende aktører med utgangspunkt i ulike teknologier. Pr. 29 oktober 2002 hadde Post- og Teletilsynet registrert 41 tilbydere av offentlige telenett, 51 tilbydere av offentlig telefontjeneste og 40 tilbydere av overføringskapasitet. De fleste tilbyderne er imidlertid små. 24 Etter fem år med liberalisert telemarked har Telenor fortsatt en dominerende stilling på de tradisjonelle områdene av telemarkedet. I telemarkedet er det elementer av stordriftsfordeler og monopoler som resulterer i høye etableringsterskler for de små aktørene. Antall abonnement 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Antall abonnement, telefoni og nett. Post og Teletilsynet, oktober 2002. Oppringt Internett xdsl Internett over kabel-tv GSM, abonnement GSM, kontaktkort ISDN-telefoni 01.01.2002 01.06.2002 Analog telefoni Kabel-TV 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Markedsandeler for ulike firma, for utvalgte produkter og teknologi. Aggregert fra Post- og Teletilsynet, oktober 2002. Øvrig UPC Next GenTel Song Zalt o Tele2 Sense Net Com Telenor GSM, abonnement SMS - meldinger ISP - markedet, abonnement Fast telefon, omsetning xdsl Internett/kabel-TV Leide digitale linjer GSM, trafikkminutter GSM, taleinntekter GSM, abonnementsinntekter Fasttelefoni, trafikk Inntekter av SMS 24 Post- og Teletilsynet < http://www.npt.no/ > 11