Norske museer i internasjonalt samarbeid

Randi Skotheim Norske museer i internasjonalt samarbeid Sorsk lico11s yresideni Iser Kyrre Reymrrt under ICOXI 1W2 i Quvbt~, Canada. Foto: ICOhI Sc.crt.tariai, Paris 7714 f'rcsiderit ofllte ivorrgiart ICOAI. Ptr Kyrre RC~OIP~I durittg ICO,\f 1992 iti Quebcc Caiiada. Siavanger iciiiseiiiiis Årbok,.kg. 107 (1%7): s. 77-90, I%)X I

N orske museer har et variert og statlig okende saiiiarbeid inetl utlandet, fra lokaliiiuseets korresporitlanse iiied Amerika innenfor s1ektsgr:irisking til iiniversitetsrnuseets tverrfaglige forskningsprosjekter og kunstmuseets store iitstillingsprosjekier. Det er en hel rekke aktorer pa banen. engasjenieiitet varierer fra institusjon til institusjon avhengig av tnuseuiiistype og storrelse, og ikke iiiiiist avhengig av det personlige engasjementet sorii de ansatte viser og de rammer (le har muligheter til å arbeide innenfor. Aktiviteten på det internasjonale området kan sies Ei gjenspeile det mangfoldet som karakteriserer iiorsk museutnsvesen for ovrig. Vi skal i denne artikkelen se nærmere på bakgrunnen for dette okende engasjementet, hvordan saniarbeidet arter seg, og hvilke tiltak sentrale institusjoner og organisasjoner har satt i verk for Li legge forholdene til rette for slikt samarbeid. Samtidig vil vi sette Stavanger Museum inn i dette bildet og vurdere hvilken rolle institusjotien spiller i det internasjonale samarbeidet. Artikkelen bygger i hovedsak på prosjektet "Norske museer i internasjonalt samarbeid". gjennomfort av artikkelforfatteren i 1996-97 pa oppdrag av Norsk museumsiitvikling (NMU). Samarbeidspartnere i prosjektet var i tillegg til NMU Norges museumsforbund, Norske Naturhistoriske Museers landsforbund (NNMIJ og Norsk ICOM (International Council of Museums). Rapport fra prosjektet er publisert i NMU Skriftserie 81997. Ba kgr u 92 IZ Norske iiiuseers kontakter med ullantlet og engasjement i internasjonalt miiseumsarbei~l har okt betraktelig de siste tiårene. De raske endringene i informasjons- og kommiinikasjonsteknologi gjor sitt til at museene står nærniere den internasjonale museumsdebatten og endringer i san~fuiinsstrukturciie enn tidligere. Vi har kontakt med andre nasjoner i en utstrekning som aldri for. Vi har stått og stir overfor store utfordringer som folge av de nianxe politiske endriri~ene i verdenssamfunnet. Samtidig foregår det internasjonalt er1 diskusjon om museeiies betydning for satiifiinncts utfordringer framover, orii hvilkeri rolle niiiseene skal spille i (len videre utviklingen. Ilen sterke satsningen på museiimsetableringer og niuseurtisaktiviteter både internasjonalt og nasjonalt viser at riiuseene er tillagt sentrale roller. Museene er tillagi roller sorii en av bevarerne og ogsli forvalterne av det kollektive ininnet og naturressursene på globalt plrin, og er med på den sariiliandlingeii og den kurinskapsutviklingen som foregår over landegrensene. Miiseenes internasjonale virksointiet berores av kultur- og miljopolitiske vedtak og okoiioiiiiske raiiiiiier. llcii overortinede oppgaven for norsk utenrikspolitikk er å fremme Norges interesser i forlioltl til utlaritlet og bidra til at verdenssamfiinnet firiiier fram til felles losniriger på internasjonale sporsmal. En rekke aktorer er riiedspillere på den internasjonale arenaen, fra

Norske iiiirseer i iiiteriiasjoiialt samarbeid 79 statlige organer til private og offentlige institusjoner, medier og frivillige organisasjoner. Museene har sin plass i dette bildet. Ifølge ICOM viser den internasjonale utviklingen på museumsoinrådet at antall institusjoner oker raskt, de store museene blir sbrre, samtidig som flere og flere små museer kommer til. Dette innebærer en konsentrasjon om store enheter med sterk nasjonal og internasjonal kontaktilate, sammen med en tilvekst av mindre, lokale museer som også onsker å operere på den internasjonale arenaen. Dette får okt internasjonalt samarbeid som konsekvens. Det blir produsert flere og flere utstillinger, forskningsprosjektene øker i antall, og det blir flere og flere enkeltmuseer å samarbeide med. Samtidig blir det enklere og billigere å utvikle internasjonale kontakter. Og formene for samarbeid blir mer og mer krevende. Det kreves kompetanse for å kunne være en givende samarbeidspartner, og menneskelige og økonomiske ressurser må være til stede. Gjennom en bred internasjonal kontaktflate vil norske museer tilegne seg kunnskap, innsikt og evne til forståelse som vil være viktig som grunnlag for en aktiv rolle i nasjonal og internasjonal sammenheng. Internasjonale utviklingstrender når oss, og vi må fdge med og lære. Samtidig må vi være med på arenaen og bidra til utviklingen. Betydningen av et slikt engasjement vil bli ytterlige forsterket i årene framover. Det norske museumslandskapet Skal ressursene i internasjonale kontakter kunne utnyttes, og skal vi kunne bidra i det internasjonale utviklingsarbeidet, må vi ha et norsk miljø å invitere til og arbeide ut fra. Hvilket utgangspunkt har museene for sitt arbeid, og hvilke ressurser finnes i museumsmiljøet i Norge? Museumsutredningen Milserdm. MartJald, minne, notestad (NOU 1996:7) gir oss dette bildet av det norske museumslandskapet: Et framtredende trekk ved museumssamfunnet er den desentraliserte strukturen og mangfoldet representert ved de mange små, selvstendige enhetene som er spredt utover hele landet. Det er registrert over 700 museer/samlinger, Flertallet av disse er små, kulturhistoriske museer. Private og lokale initiativ har tradisjonelt vært viktigere ved etableringer enn planlegging og styring fra det offentlige, som har hatt som sin viktigste oppgave å bevilge driftsmidler og etableringstilskudd. Nzr lialvparten av museene i landet er etablert etter 1974. Oslo er den viktigste museumsbyen når det gjelder tall på sbrre institusjoner og offentlig ressursbruk. T internasjonal sammenheng har vi knapt noen institusjoner som kan framstå med en viss tyngde og som kan være "lokomotiver'' i internasjonalt samarbeid. Vi har forholdsvis små sentralmuseer og et svakt offentlig profesjons- og serviceapparat. Rundt halvparten av den samlede årsverksinnsatsen ved museene var i 1994 knyttet til midlertidig arbeidskraft. Ved over lialvparten av institusjonene ble det utfort mindre enn tre årsverk. Nær halvparten av institusjonene hadde mindre enn en halv million kroner i totale utgifter, rundt femti institusjoner hadde mer enn fem million kroner. Store deler av de økonomiske midlene går til dekning av lønnsutgifter, en mindre del dekker driftsrelaterte oppgaver. Hva kan et lite land med så små ressurser bidra med i det internasjonale fellesskapet? Hvilke oppgaver kan et museumsmilje på vår størrelse håndtere i det internasjonale miljeet? Et viktig bidrag er vår erfaring med å etablere museer og benytte disse i nasjonsbygging og utvikling av identiteter. Vi har kort erfaring som selvstendig nasjon, vi er i dag et stabilt

demokrati med få okonomiske problemer. De nasjonale og starre museene var viktige elementer i oppbyggingen av den "iingell nasjonen fra andre halvdel av 1800-tallet og også i konsolideringen av vår nasjonale identitet tidlig i vårt århundre. PA 'åamnie vis har regionale og lokale museer vært identitetsskapere i sine miljoer, spesielt de siste tretti årene, med tette bånd til de samfunnene de fungerer i. Et karakteristisk trekk ved museene i Norge og Norden er den rolle de har spilt i kunn- skapsutvikling og som "f~lkeopplysere~~. Dcn nære kontakten som eksisterer mellom museene og samfunnet rundt, har i mange tiifeller gjort museene til sentrale akbrer i samfunnsutviklingen. Dette er trekk som er interessante og har overforingsverdi i et internasjonalt perspektiv. De tallrike museene dekker omfattende felt når det gjelder innhold og teina. Til tross for til dels små enheter er kompetanse bygget opp itinen de fleste fagfelt som gjelder vår kultur- og naturhistorie. Og til tross for manglende utdanningstilbud i museumskunnskap finnes kompetanse innen de fleste sider av museumsdriften, som eksempelvis innsamling og dokumentasjon, registreringsarbeid, konservering, restaurering og formidling. Nettopp den desentraliserte strukturen har lagt grunnlag for felles lesninger og standarder, og for omfattende finansieringsog stetteordninger. Denne kompetansen kan også utnyttes ulenfor våre grenser. Til tross for vår posisjon som et lite land i utkanten av Europa, har Norge spilt og spiller en viss rolle i utviklingen av det internasjonale samfunnet. Samarbeid med museer i Norge er derfor nodvendig når samfunnsutviklingen på internasjonalt niva skal dokumenteres. formidles og planlegges. For et lite miljo som vårt er det viktig å definere enkelte satsningsområder internasjonalt. Gjennom faglig relevant og profesjonell innsats på enkeltområder synes vi best. Da får vi mest oppn~erksomhet, da "regnes vi med" og kan i rimelig grad påvirke utviklingen. Hva er internasjonalt museumssamarbeid? I denne sammenheng omfatter internasjonal virksomhet all samarbeid soin involverer norske miiseer og deres kontakter til kolleger, institusjoner. organisasjoner, offentlige myndigheter. publikum etc. utenfor Norges grenser. Kontaktene med utlandet foregår på flere nivå og med niange ulike aktiviteter. På det politiske plan er museene aktører i arbeidet med å fremme Norge i utlandet, nasjonalt så vel som regionalt og lokalt. Museene inngår til en viss grad som samarbeidspartnere i enkelte prosjekter i regi av det offentlige, der den faglige kunnskapen på miiseene er en viktig ressurs. Men forst og fremst er museene med i profileringssammenhenger der det gjelder å "vise fram'' landet. Museene og museenes samlinger og aktiviteter er visuelle, fotogene og medievennlige og viser karakteristiske trekk ved norsk natur og kultur. I slike sammenhenger er museene gjerne arenaer når san~arbeid med utlandet skal etableres. En tilsvarende betydning har museene i reiselivssammenheng. Godt utbygde og attraktive museer trekker flere turister og bidrar til å fremme kunnskapen om Norge i utlandet. Deri mest omfattende kontakten mellom landene foregår naturligvis på det institusjonelle og personlige plan. Generelt kan det sies at kontakten er motivert ut fra tnusceties tradisjonelle funksjoner innen dokumentasjon, forskning og formidling, samt kompetanseutvikling av museumsarbeidere. Dette er oppgaver soin i sin natur forutsetter kontakter med parter utenfor

De farste kontakter bor iaiwm;-._lt anark-.-.,..--,-...- mds biermj~d..-. fieranser. Her Ira ICOM i%f&t tat~tamb ta~eri~~i'$rtrdcouahmtim *o& made ai htmdunal W- 3 :. c::,*,;-,i '-,hr -4 i,. L - --'

cgeii iristitusjon og gjerne iiti~iifoi* egen bransje, og iiietlforer siiiiispill iiied eget nzrmiljo og kontakt inecl lokale og riasjoiinlt~ iiiyri(ligheter, med andre itistitiisjorier, tiied fagorganisasjoner og interesseorgatiisasjoner, riietl produsenter av varer og tjenester etc. Oppgaver skal loses. fli. re av disse kan ikke loses lokalt eller nasjonalt, det er derfor iiatiirlig og nrrdveridig å soke hjelp og sattiarbeid på tvers av lantlegreiiserie. Man erkjenner rett og slett iintlveritligheten av å hente kunnskap der den er best iitviklet, og soker å overvirine de hirirlririger soiii er i veien for dette. Ilet mest synlige saniarbeidet foregår naturlig nok på forriiitllitigssideri, der utstillinger har vrrrt det mediet det har vzrt brukt mest ressurser på. Sariiarbeitl otn utstillinger er i mange tilfeller svært oiiifattetide og krever stor menneskelig og okoiioriiisk innsats. Til formidlingen horer også generell piiblikiiiiisveile<inirig gjennom brev. telefoner og besok, gjesteforelesliinger, presetitasjoner via brosjyrer. kataloger og internett. bibliotek- og arkivtjenester etc. Sainarbeid pa dokiinientasjoris- og forskningsomridet irinebzrer planlegging og gjennoni. foring av forskningsprosjekter, feltarbeid, innlån/utlån fra samlinger, produksjon av publikasjoner og publisering i iiiteriiiisjonale tidsskrifter, konferanseawikling og konferansedeltakelse, stipendiatopptiold og hospitalitopplioltl, etc. 13eliovet for kompetansebygging av miiseumspersoiiale loses gjeiiriorti erfaringsutveksling og iitviklingssainai.beid iiietl institiisjoner og organisasjoner i iitlantlet. Dette gjores eksempelvis gjennom stiidiebcsok, iitvekslingsordninger. undervisriirig, kurs og konferanser. bistandshjelp, konsulenthjelp og aktivt/passivt medlemskap i ulike organisasjorier. En viktig del av det iriterriasjonale niuseumssamarbeidet er den aktivitet som foregår på tvers av landegrensene iiteiifor de oppgaver som tradisjonelt blir losi i institusjonssamtneii- Iiaig. Ilette gjelder i forste rekke aktiviteter i regi av de iiiaiige iriternasjoiiale nettverkene og organisasjonene. som irekkrr i gang tiltak på vegne av det iriternasjoiiale miiseumssamfunnet og samtidig er talernr iiiii i (le politiske og offentlige organer der riiuseene onsker innflytelse. Ile enkelte nasjoners bidrag til slike nettverk er av fiindaiilental betydning for nettverkenes eksistens, og gir de enkelt(. Iiiiid niiiligheter for å påvirke iitviklirigeii. Hvordalz faregår samarbeidet i dag? Hvordan ser norske iiiiiseer selv på sin rolle i det internasjonale sainarbeidet? Det kan slås fast at samarbeid med utlantlet iilises sotii viktig for ri oppfylle de niålene som er satt for virksoriiheten ved de ulike institiisjorieric. Saniarbeid med så vel nasjonale son1 internasjonale iiistitusjoncr og organisasjoner drjr clet riiulig å drive mer aktivt enn riiiiseets egne ressiirser gir grunnlag for. Det stnrste engasjenieiitet ririties naturlig nok ved de storre institusjonene med inaiigc ansatte. Her finnes de stnrste okonoitiiske ressursene, omfattende kontaktnett nasjonalt og internasjonalt innen de ulike yrkesgruppene, kontakter til offentlige riiyndigheter og medleiiiskap i internasjonale orgariisasjoner. Ved enkelte institusjoiier er det etablert faste avtaler om saiiiarbcid rundt flere typer sktiviteter, det foregår samarbeicl fra prosjekt til prosjekt eller fra sak til sak. Det tidligere sterkt personrelaterte samarbeidet blir riå ved enkelte institusjoiier narmere knyttet til forpliktciiclc irislitusjonelt saniarbcitl. Ilette deliler eksempelvis i det saiiiarbeidet soni bygges ilt tiiecl miljoer i Ost-Europa, der slikc avtaler derne er forutsetningen for at samarbeid skal kiinric cainbleres.

Sorsk~ IPIIISPPI i i ~~ler~~as~o~~alt samarbeid 83 Ved stadig flere niindre institusjoner inngår internasjonalt engasjenierit som del av arbeitlet. Det må likevel kunne sies at kontakten med utlandet synes å være noe tilfeldig og er ikke opp stiitt som folge av museenes eget initiativ. Ikke alle ser muligheter for slik virksomhet innenfor sin hverdag, men blir med på aktiviteter "når sjansen byr seg". Tema det ville være naturlig for museene å arbeide med utifra sin gjenstandssamling og ut fra historien og naturforholdene i det distriktet de er plassert i. faller dermed utenfor. Det narmeste enkelte av riiuseerie kommer det internasjonale. er et publikum som i stadig okende grad snakker andre språk erin norsk. og gjennom enkelte få faglige forespnrsler i lopet av året. De fleste har naturlig nok utviklet sine narmeste kontakter med nordiske og iiord-europc.- iske kolleger. Samarbeid innenfor Norden er sterkt utbygd. ikke minst grunnet naboskap, felles språklig, historisk og kulturell bakgunn og gode kommunikasjoiier. Virksomheten kan sies å gjenspeile offisiell norsk politikk, som er å gi hoy prioritet til samarbeid med våre nabolantl, samt de baltiske stater og Nordvest-Russland. Museene på Vestlandet har knyttet flere bånd vestover, ined fellesskapet rundt Nordsjoen som utgangspunkt. De internasjonale koiitakteiie strekker seg også langt utenfor Europas grenser innen spesielle områder og prosjekter. Nere og flere museer og deres ansatte er medlemmer i internasjonale organisasjoner. ICOMs medlenistall er stadig okende, ikke minst som blge av oppmerksoriiheteii riiiitlt organisasjonens verdenskonferanse i Stavanger i 1995. Og mange nordmenn tar på seg iirisviir gjennom styreverv og andre aktiviteter i ICOMs ulike internasjonale komiteer. Skandinavisk Museumsforbund har en del nordmenn på sine medlemslister. Ellers er (le museumsansatte medlemnier i internasjonale organisasjoner eller nettverk sorii arbeider innenfor spesifikke faglige områder. som BioNET-INTERNATIONAL og TICCIH Cllie International Committee for the Conservation of the Industrial Heritage). Sarlig forskerne ved universitetsmuseene er knyttet til internasjonale nettverk innenfor sine fagområder. Universitetsmuseene utgjor en vesentlig del av det norske museumssam~unnet. og tleriiied er også en vesentlig del av den internasjonale aktiviteten utfort av disse. Særlig innenfor naturhistorie, antropologiletnogafi og arkeologi er aktiviteten stor. Forskningssamarbeid, sorii er den absolutt dominerende aktiviteten, er i mange tilfeller knyttet opp mot forskningsniiljoene ellers på de respektive universitetene. Det må kunne sies at det internasjonale saiiiarbeitlet knyttet til universitetsmuseene son1 larcanstalter fungerer godt, selve museu~iisdeleri av virksomheten er ikke utbygd i like sterk grad. De storste kunst- og kunstindiistrimuseene har et tett internasjonalt samarbeid på iitstillingsområdet. Aktiviteten er naturlig knyttet opp mot samlingenes kvalitet og bredtle. Forskningsaktiviteten folger utstillingsprosjektene. De norske institusjonene er sterke på å til imot utstillinger, de er med enkelte unntak svakere på å initiere og produsere utstillinger selv. Flere har stor ettersporsel etter "klenodier" og andre gjenstander til bruk ved iiiarkcririger riv Norge i utlandet. Eksempelvis er det stor ettersporsel etter arbeider av Munch i utlandet. Ilette betyr at særlig Munchmuseet er en ettersplirt samarbeidspartner. De fleste regionmuseene og lokalmuseene er små institusjoner med trange raiiiiiier å arbeide innenfor. Flere inå kunne sies å vpre "internasjonale" museer, fordi de opererer iriiieiifor regioner og lokalsanifunn som tradisjonelt Iiar liatt stor kontakt med utlandet. For flere er dette forelopig ikke nedfelt i museets virksomhetsplaner og aktiviteter. De faerreste har internasjonale kontakter av nier forniell art. Virksomheten er i forste rekke knyttet til regionetis eller lokalsaiiifunnets internasjonale kontakter gjennom kulturavtaler, vennskapsbyavtaler og

lignende. Det tas sjelden initiativ til egne iitstilliiiger eller andre tiltak. men flere stiller lokaler til disposisjon for aktiviteter og låner inn utstillinger prodiisert av andre. Flere av spesialmuseene er avhengig av iiare kontakter til titlandet fordi de er de eneste av sitt slag i Norge, eller fordi (let finries få niiiseer av noen storrelse her i landet som arbeider inrienfor de spesielle fagotiiråclene. Musikkhistoriske tiiiiscer (som Ringve Museum) og litteraturliistoriske niuseer (sorii Aulestatl) er eksenipler pa slike. Soni en naturlig folge av Norges beiyclning internasjonalt soiii sjnfartsriasjon. har sjofartsriiuseene godt utbygde nettverk innen ~iiiiseumsarbeid og riiaritirii forskning i Nortlen. Iiiropa og verden for ovrig. Stavanger Mzlsezmt i ilt ternasjonalt samarbeid De ulike avdelingene ved Stavanger Museutii deltar i varierende grad på den internasjonale arenaen. Generelt kan det sies at aktiviteteti har vart okende, spesielt på grunn av Stavanger Sjofartsmuseurns prioritering av det iriteriiiisjoniilc perspektivet i forskning så vel som forinidling. Hvilke ressurser og hvilken faglig profil tiiir så denne iristitusjorien som grunnlag for sitt internasjonale enyasjenient? Stavanger Muscurii er et av landets storre museer, med 26 faste stillinger og 45 engasjerte og korttidsi~nsiitte på sine lenningslister (1996). 1 tillegg kommer gruppen av frivillige, forst og fremst knyttet til drift og vedlikehold av museets to fartoyer "Anna" af Sand og "\Vyvern". Den nkonoiiiiskc onisetningen var i 1996 på rundt l5 millioner kroner, med rundt to tredeler soiii offentlige tilskudd og resten som egeninntekter og gaver. Institusjonen er plassert i et oriiråde so~ii tradisjonelt har vart sterkt knyttet til utlandet. Stavanger og Rogaland har hatt og Iiar sterke riivririgsniessige og okonomiske bind over landegrensene, og har også kulturelt utviklet seg i kontakt med så vel europeiske son1 oversjoiske samfunn. Vår naturhistorie er også tlel av et storre. internasjonalt hele. Stavanger Museums fire fagavdelinger er således tillagi oppgaver innenfor dokumentasjon, forskning og formidling i et oniråde sotii i mange satiiriienhenger blir omtalt som Norges mest internasjonale. Kulturhistorisk avdeling har Stavanger by son1 sitt ansvarsområde. I tillegg til byhistoriske sariilinger og gjenstander knyttet til tiorsk boridekultur er (let tidligere bygget opp en etnografisk samling nied hovedvekt på Melanesia. Zoologisk avdeling tiar spesialisert seg på fagonirådet ornitologi og er i dag sentral for all ritig~nerkirigsvirksotiitiet i Norge. Dette bctyr at gjenfunn av fugl verden over registreres hos oss. Stavanger Museum er det eneste storre riaturhistoriske miiseet mellom Bergen og Kristiansand. Norsk Hernietikkniuseuni er det eneste i sitt slag i Norge og har et nasjonalt ansvar for dokutnetitasjon og fortiiiclling riv Iicrtiietikkititlitstrien og sidenaringenes historie. 1;agområdet er således knyttet til en industri der en overveientle tlcl av den prodiiserte vare ble solgt til utlandet. Stavanger Sjofartsrnuseutn er et spesialtiiuseiini for sjnfart og kystkultur i Rogaland. Med all den aktivitet son1 har foregått langs kysteii og på Iiavet gir dette arbeidsoriiråder som ligger laligi utenfor fylkets agne grenser. "Anna" af Saritl og "Wyvcnrn" representerer fartoyer sorn var å treffe på også i fretiimede havner.

Nuake niuseer i iwternasjoanl; samarbeid 85 Internasjonalt samarbeid er ikke bare alvorlige meter og konferanser. Vennskap knyttes, OR spennende steder og museer besekes Foto: Berit Eide Johnspn og Stavanger Sjrrfartsmuseurn lntemaiioital collaboration is itot just aboul serious conferences atid ineetings. Friendskibs are made aiid cxciiiitg places and niwseums are visited.

86 Randi Skdheini P-, 2 ;'.p" * b *. L. Ansatte ved Stavanger Museuin sammen tned norske kollemr i Quehec, Canada, i 192. Foto: Siavan~er Sjofaricniuseum Sowie nftlie stoff of Stavatiger Nweuin together willt olhar N a ~ i a coileapes n in Quebec, Catruda 199.2, Til alle disse fagområdene er det bygget opp et omfattende og spesialisert bibliotek, med bytteforbindelser og kontakter verden over. Hvordan meler SA Stavanger Museum de utfordringene som ligger i denne faglige profilen? Det må kunne sies at de ulike avdelingene har prioritert ckt internasjonale perspeidvet svært ulikt. Internasjonalt arbeid har v ~rt prioritert lavt på kulturhistorisk avdeling, med unntak av et sterkt engasjement i arrangementet av ICOM 1995 i Stavanger. Det er litekontakt med utlandet i det daglige arbeidet, saerlig grunnet få forespørsler fra aridre land. Det har IiePer ikke v~rt arbeidet med internasjonale kontakter til den etnografiske samlingen. Kontakten med utenlandske museer og kolleger har tradisjonelt v ~rt og er ennå knyttet til kompetansebygging av eget personale gjennom konferanser, studieturer, kurs og medlemskap i ICOM og Skandinavisk Museumsforbund. I tillegg gir avdelingsleders nåværende styreverv i Norges museumsforbund inlernasjonale kontakter gjennom denne organisasjonens aktiviteter. Zoologisk avdeling har et omfattende og godt utbygd kontaktnett internasjonalt gjennom ringmerkingsvirksornheten. Hvert år meldes det om 50b1000 gjenfunn fra utiandet, helst gjwnom andre lands ringmerkingssenkaler. Som medlem av den europeiske ringmerkingsuniunen meter de ansatie utenlandske kolleger regelmessig. Avdelingen er også med i et europeisk samarbeid rundt forskning på sjrafugl og forurensninger i havet. Videre deltar de ansatte på de

viktigste internasjonale korifi*niriserie iriiierifor ornitologi. og er iiiedleiii i flere or~aiiisiisjoiier som arbeider med riatiirhistorie. \'ed Norsk Herriietikkniiiseum har aktiviteten siden etableringen i 1981 i forste rekke vzrt konsentrert om den lokale og til dels nasjonale industrivirksomheten. Kontakter nied iitlaridet har vzrt svzrt få. iiied unntak av vandreutstilling oni "iddisar" som ble vist i landene riiiitlt Nordsjoen over flere år, "landskamp i niablis" i London i 1992 og studieturer til iiienlandske museer. En stor del av aktiviteten ved Stavanger Sjofartsniuseuni det siste tiåret har vart knyttet til internasjonal virksonihet. Dette gjelder innenfor dokumentasjon, forskning og formidling så vel som konipetansebygging av personale og aktiviteter innenfor internasjonale organisasjoner og nettverk. I tillegg til alt det daglige samarbeidet har det faglige samarbeidet forst og freriist hiitt sitt utgangspunkt 'i Nordsjo-otiirådet og i Baltikum og Polen. Hvert annet år er iiiiisect niedarrangnr av internasjonale konferanser om maritim historie i Nordsjo-perspektiv. I 1989 og 1995 var koiiferansene lagt til Stavririger. Nettverket av maritime museer rundt Nortlsjnen sariiarbeider ellers på en rekke oiiiråtler innenfor riiuseumsvirksornheten. Sarnarbeiclet riietl kollegaer og institusjoner i Baltikuiii og I'oleti har hatt sitt utgangspunkt i arbeidet tiied å tlokuiiiciitere og formidle de kontiikter soiii eksisterte rnellom Sorvestlandet og landene ruiitlt Ostersjoen på 1800-tallet, knyttet til haiidel med sild. Samarbeidet iriiibefatter seilas iiietl "Anna" af Sand på mstersjoen, vatidreiitstillingr, konferanser, forskning, piibliseririg av artikler og brosjyremateriell, studiereiser, stutlieopphold, nodhjelpsendinger etc. Ved inedleniskap i iriterriasjoriale orgariisasjoner deltar avdelingens ansatte i disse orgiinisitsjonenes aktiviteter gieiiiiorii deltakelse rned foredrag på konferanser, styreverv. stiitlirtiircr etc. For tiden er ansatt ved iiiuseet tiiedleiii av Executive Council i ICMM (Ititertiatioiial Congress of Maritime Museunis) og leder av organisasjonens programkoinite. Avdelingen vrir også svzrt aktiv i arbeidet nied å arrangere ICOM 1995 gjennom styreverv i Norsk ICOhl og inviterte samtidig til niote i ICMhl. Sentrale i forniidlingen av vår internasjonale maritime historie er "Anna" af Saritl og "\\ryvern". I Sjofartsniuseets eie har begge fartoyene besokt en rekke europeiske land. De iiicst beromte seilasene er "AnnaNseilas på (4stersjnen nied sild i 1990 og til Nord-Spania med klippfisk i 1995, og "\Vyvern"s deltakelse ved Cutty Sark Tall Ships Race i 1997. Flere seilaser er utider planlegging. Flere av aktivitetene ovenfor blir utfort i samarbeid med og stottet av offentlige niyndiglieter, sorii Utenriksdepartenientet, Kulturdepartenientet, Norges Forskningsråd, Ho~aliiritl Fylkeskommune og Stavanger kommune. Ansatte ved Sjofartsmuseet er også tildelt opl)bruver pi vegne av Kulturdepartementet i departementets egne aktiviteter internasjonalt. Stavanger Museums faglige profil tilsier at alle museets avdelinger mi vrcre aktive interiinsjonalt for å kunne oppfylle de iiiål son1 er satt for virksomheten og for å kunne fylle vår rolle som medspiller i utviklingen riv samfunnet. Sanitidig har inuseet en sturrelse og en koiiipetanse blant de ansatte som tilsier rit institiisjonen må ta ansvar for oppgaver på vegne av miiseiinissamfunnet generelt. Det ligger store ulfortlririger i dette, og museet har på larigt nrer utnyttet de muligheter som intertiasjoniilt samarbeid gir. Vi peker gjerne på nianglende kapasitet og ressurser som hindring for slikt arbeid, Inen må også vzre villig til å prioritere dette innenfor de rammer vi er gitt å arbeide innenfor.

T/u rderiitg av virksomheteit og tiltak for forbedritlger Stavanger niluseurn foyer seg dermed pent inil i det bildet vi har av museenes internasjonale virksomhet på nasjonalt plan. Til tross for at deri iiiternasjoiiale dimensjonen mer og mer er blitt en integrert del av rtiuseenes planer og virksoitihetcr, niå det kunne sies at det potensiale soiii ligger i internasjonalt samarbeid på langt nrer er utnyttet. Potensialet ligger i samarbeid pi offisielt nasjonalt nivi så vel som i saniarbeid iiielloiii institusjoner og organisasjoner. Museene har dermed en rekke niuliglieter sorii vil kunne sette tletii i stand til A fylle sin rolle som aktorer i sa~iifunnsuiviklingen. Det kan pekes på flere hiridririger soiii ligger i veien for et utvidet internasjonalt engasjeitient. Et sentralt trekk ved etableririgen av institiisjoner er grunnleggende: De fleste museene er startet iiietl fi eller ingen faste stillinger og smil ressurser. De har en lang legitimerings- periode for å overbevise omverdenen orii betydnirigen av sin eksistens og har en tung vei å gi for å etablere en minimumseksiste~is og saiii(itlig skipe et faglig iiindament for sin virksomhet. Blant de som sliter mest blir internasjonalt erigasjeitient aiisett som et overskuddsfenomen. 1 tillegg til mangel pi ressurser er iiiaiigel på inforriiasjon oin "hva skjer hvor og nir" og om potensielle samarbeidspartiiere og stotteortlninger viktige hindringer. Samtidig er ikke alle museer selv villig til å sette av tid og penger til slikt arbeid. Det er mangel på koordinering av internasjonalt arbeid på nasjonalt plan sii vel som lokalt, og miiseene har ikke selv v~rt flinke nok til å iriforrnere samfunnet riindt seg orii deri kompetanse (le selv innehar og som andre kan benytte seg av i sitt arbeid. For å bote på noe av (lette har NhIU og riiuseuitisorganisacjonene vedtatt en handlingsplan for ulike tiltak. Planen lister opp en rekke satsriingsoriiråtler, og definerer museenes rolle i forhold til de overordnede oppgavene for norsk utenrikspolitikk. Museene skal være en ressurs i det nordiske og europeiske samarbeidet, og også i saniarbeid med verden utenfor Europa. Bedre kontakt med offentlige ~riiyri(ligheter og okt aktivitet i internasjonale organisasjoner skal legge til rette for dette. Det er lagt vekt på okt internasjonal inforiiiasjoiisutveksling, b1.a. gjennom det \trebbaserte nettverket "Museutnstiett Norge", gjeniiorii iidsskriftet "Museumsnytt" og ved samarbeid med ICOhls informasjonssenter i Paris. Videre skal museene gjnres bedre i stand til å samarbeide nied utlandet på utstilli~igsfronten, dennorli bedre okonoriiiske stotieordninger og storre profesjonalitet på utstillirigsarbeid. Det er satt soiii et riiål at kompetanse og organisasjonsutviklingen ved museene generelt skal holde et Iioyt internasjonalt nivå. Dette gjnres gjennom stipend til utdanning i tiitiseutiisfag ved iiistitiisjoiicr i iithintlet. tilrettelegging for "twinning museum" avtaler, utvekslirigsprograin for iiiuseuriisaiisatte og itiidler til deltakelse ved sentrale kurs. Og organisasjonene skal arbeide for at institiisjonene får tildelt niidler til okt internasjonal aktivitet. Oppsu m merirzg Ifolge ICOMs miiseunisdefi~iisjori er et nitiseurli eii iiistitusjon sorn skal tjene samfunnet og sanifunnsutviklingen. For at denne iiiålsettingeii skal oppfylles, er det nodvendig med samar-

Node muster i infemasionult samarbeid Nl FartPryene "hamat Sand og Vyvern" &&r en VM& rolle i h-r S@farmwms markid med utlandet. Her ser viwamwriiksiii-caeby, hmrk, widwnw&&&ksi 1993 Wyverii'i Ahdeen under Cutb Satk Tidl Wjs Ram i 199x The w& %nnw"&m snnd md 'W$wrrzn#ay an hpwt~it mit k Ski- darfiha Mwmk ws'j wpiw. HEN we sre KeA#naH &W qudy in Wy, Deriti&, drtfi-ng the Nodk wta in IW and in Aberdeen duhg the Cn@ SmR Tau l fps Race in J992 PAoiogmpk: &mwmu~euai. Phelm@at: &hweb.

beid på tvers av lantlegrensene. Dei finnes et utall av oppgaver innenfor internasjonal1 rnuseumsarbeid sotn Norge kan bidra til å lose. Undersokelsen "Norske museer i internasjonalt samarbeid" hrir vist at niilseene i Norge til en viss grad har påtatt seg dette ansvaret. Samarbeidet iiied utlrintlet har okt sterkt, saerlig fra slutten av 1980-årene. Potensialet er likevel på langt naer utriyttel. Det internasjonale arbeitlet krever et langsiktig perspektiv og er ressurskreveride. Kontinuitet er viktig og forutsetter en viss stabilitet på det persorielltiiessige plan. Samarbeitl har ofte sammenheng med personlige egenskaper hos sentrale aktorer og (leres evne til d skape tillit. Uavhengig av iitviklingen på IT-området må norske riiuseiinisarbeiclere ut i verden for å lære og for å bli kjent metl kolleger. og vi nii invitere kolleger til vårt eget land. En heli annen oppmerksomhet og fokus oppstår npr folk motes. Et stort nettverk av iriterriasjotiale kontakter er til nytte for hele iiiiiseitinssystemet. Og sisi. men ikke minst: Internasjonalt arbeid gir personlig glede og spenning til den enkelte miiseumsansatte og er en viktig inspirasjon til alt inuseutnsarbeid. Korwegian niuseu~iis have a diverse arit1 sieadilg increasing range of collaborativr I)rograiiitiirs with foreign instituiions.7he nature and scope of these prograninies varies according to the natitriu of the. iiiitsriiiiis involved and not least iiwn the personal interesi ant1 c.iithiisiastii of the respwtive Inuwurn staff atid the ic5riiis of illrir eniployrnent. 'ile di. vern wop and conteni of the projecis tiiirrors the diversin. which chmcieriws Sorwegian iiiiiseunis in gened. Iliis arfide looks niore clowly ;it the* b;ickk~ound for this increascd activity. tlir natitrc. of the collaboration and role of central organisations and iiistiiiiiioiis iii proniuting this collaboration. In addition the role of Stavangi.r.\liiwitni i11 intt.rtiational collaborativc propr:uiiriivs is rxamined. Forfatters adressc/autlior's adtlress: Raridi Skotheiin Stavanger Sjofartsriiuseiirii Rfusegt. 16 N-4005 Stavanger