UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN

Transkript

1 UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN Overordnete mål og oppgaver: (Vedtekter for Bergen Museum 1994): - Drive forskning, innsamling, dokumentasjon, bevaring og formidling innenfor de fagfelt som virksomheten omfatter - Legge museets vitenskapelige samlinger til rette for forskning og undervisning på universitetsnivå - Formidle forskningsbasert kunnskap til et videre publikum gjennom utstillinger, publikasjoner og skoletjeneste m.m. - Med basis i samlingene og den vitenskapelige virksomheten å fungere som et regionalt kompetanse- og formidlingssenter Organisering av den vitenskapelige virksomheten: (Funksjons- og bemanningsplan 2001) De kulturhistoriske samlinger (DKS) De naturhistoriske samlinger (DNS)

2 DE KULTURHISTORISKE SAMLINGER (DKS) Særlig ansvar: (St.meld.nr. 15 ( ) Tingenes tale Universitetsmuseene) - Å sikre samfunnets behov for kunnskap om vår kulturarv Organisering: (Funksjons- og bemanningsplan 2001): Tre samlinger og en konserveringsavdeling: - Arkeologiske samlinger - Etnografiske samlinger - Kunst- og kulturhistoriske samlinger - Konserveringsavdeling for kulturhistorisk materiale

3 KUNST- OG KULTURHISTORISKE SAMLINGER Kirkesamlingen Bygdesamlingen Bysamlingen Mynt- og medaljesamlingen Teatersamlingen Bemanning: 1 vitenskapelig stilling (p.t. direktør for museet) Utfordringer: - Museet er forpliktet til å opprettholde samlingenes bredde - Med nåværende bemanning er de fleste samlingene inaktive - Det er ikke realistisk å ha én konservatorstilling for hver samling - Hvordan prioritere mellom samlingene og hvilke kriterier skal legges til grunn for beslutning om hvilken/hvilke samling(er) som skal forbli inaktive?

4 ETNOGRAFISK SAMLING Oppgaver: Samlingen omfatter materiale fra alle verdensdeler Bemanning: 2 vitenskapelige stillinger, den ene med Afrika og Amerika som ansvarsområde, den andre resten Utfordringer: - Gjenstandene i samlingene trenger konservering, og det er behov for spesiell ekspertise på gjenstandskonservering for vurdering av tiltak for det magasinerte materialet - Samlingens ansatte så vel som forskere og studenter i det øvrige antropologiske miljø ved UiB bruker i relativt liten grad samlingens materiale som grunnlag for forskning. - Det er for lite forskningssamarbeid mellom samlingens ansatte og aansatte ved museets øvrige samlinger

5 ARKEOLOGISK SAMLING Steinaldersamlingen Bronsealder-/eldre jernaldersamlingen Yngre jernaldersamlingen Middelaldersamlingen Bemanning: 5 vitenskapelige (2 på middelalder, 1 på hver av de andre samlingene) 2 stipendiater 1 arkivar 2 konsulenter (magasin, kontor) 2 avd.ing. (tegner, magasin) Utfordringer: - Etablere felles forskningsledelse for den arkeologiske virksomheten, inkludert SFYK - Utvikle faglige programmer og prioriteringer i samsvar med museets strategiske forskningsplan og gjøre disse retningsgivende for oppdragsvirksomheten. - Utløse det samlete arkeologiske forskningspotensial ved integrering av arkeologutdannete ansatte i forskergrupper og forskernettverk sammen med ansatte ved SFYK. - Videreutvikle tverrvitenskapelig, arkeologisk basert forskning, og få i stand tettere forskningssamarbeid med DKS øvrige samlinger.

6 Organisk materiale KONSERVERINGSAVDELINGEN Metall Maleri Bemanning: 6 ansatte i tekniske konserveringsstillinger (inkl. del-stillinger) Utfordringer: - En mest mulig effektiv tilknytning til samlingene Tekstiler - Tilstrekkelig kapasitet og teknisk utstyr til forsvarlig konservering av gjenstandsmaterialet

7 SEKSJON FOR YTRE KULTURMINNEVERN (SFYK) Oppgaver: - Arkeologiske utgravninger av kulturminner fra førhistorisk tid i forbindelse med Riksantikvarens håndhevelse av kulturminnelovens 8 ( oppdragsutgravninger ) - Saksbehandling i forbindelse med denne virksomheten Bemanning: 6 forskere (uten forskningsplikt) 3 konsulenter (IT, administrasjon, kontor) årsverk midlertidig ansatte Utfordringer: - Finne organisatoriske løsning som bidrar til å integrere materiale fra oppdragsvirksomheten i museets forskning samtidig som seksjonens daglige virksomhet beholdes i én seksjon - Finne ordninger som kan aktivisere det kunnskaps- og forskningspotensial som seksjonens arkeologutdannete forskere har i forbindelse med museets strategiske forskningsplaner

8 DKS er underlagt to departementer og to lovverk: Universitets- og høyskoleloven: Kulturminneloven: Kunnskapsdepartementet Miljøverndepartementet UiB adm. Riksantikvaren Direktøren UmB Forskning og formidling Kulturminneforvaltning Arkeologi Etnografi Kunst- og kulturhistorie DKS Arkeologi SFYK

9 ARKEOLOGISK FORSKNING OG ARKEOLOGISK DATAMATERIALE: Det viktigste grunnlaget for arkeologisk forskning er materiale og data fra arkeologiske utgravninger De samlingsansvarlige arkeologene ved DKS har forskningsplikt (i teorien 50% av sin arbeidstid). Forskning er et universitetsansvar (KD) Mesteparten av nytt arkeologisk materiale kommer i dag fra forvaltningsundersøkelser etter oppdrag fra Riksantikvaren (MD) Forvaltningsundersøkelsene planlegges, utføres og rapporteres av SFYKs arkeologer som ikke har forskningsplikt og små muligheter til forskningsfinansiering, da dette ikke er Riksantikvarens eller oppdragsgivers ansvar.

10 UNIVERSITETSMUSEETS ARKEOLOGISKE PARADOKS: De som skal drive arkeologisk forskning har ikke innflytelse over innsamlingen av det datamaterialet som det skal forskes på De som samler inn datamaterialet har ikke anledning til å drive forskning på det Til tross for at Universitetsmuseet årlig bruker mange millioner kroner på innsamling av arkeologisk materiale, blir dette i liten grad benyttet til arkeologisk forskning UTFORDRING: Etablere en organisasjonsstruktur med en felles arkeologisk forskningsledelse og et formalisert samarbeid mellom DKS og SFYK

11 Skal DKS fortsatt være den ene av Universitetsmuseets to store samlinger? Skal SFYK skilles ut fra hovedadministrasjonen og innlemmes i DKS? Skal den arkeologiske virksomheten i så fall organiseres i to sidestilte avdelinger en samlingsavdeling (indre kulturminnevern) og en feltarbeidsavdeling (ytre kulturminnevern)? Hvilke samarbeidsfora mellom indre og ytre kulturminnevern kan sikre en bedre integrering av de ulike sider ved museets arkeologiske virksomhet? Hvordan vil DKS organisatorisk fungere med en stor arkeologisk faglig enhet og to små (Etnografi og Kunst- og kulturhistorie)? Hvem skal være faglig og administrativt ansvarlig for kulturvinnevernet (indre og ytre) vs. Riksantikvaren og Miljøverndepartementet? Ved tre av de andre universitetsmuseene er direktørene arkeologer. Bør Universitetsmuseets direktør delegere dette ansvaret til en arkeolog, eventuelt i en forskningssjefstilling? Bør KDs og MDs deler av museets virksomhet ha hver sin ledelse? Bør Universitetsmuseet fortsatt bestå som én enhet, eller deles i to muséer?