KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking



Like dokumenter
KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger ( ) Fjell kommune

KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsanalyse Fjell kommune

Omstillingsprosjekt Målselv kommune

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Overordnet KOSTRA-analyse

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune

Drift- og ressurskartlegging i Sokndal kommune

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

«Grunnanalyser» til driftsgjennomgang

Organisasjonsgjennomgang Lund kommune KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TOR ERIK BAKSÅS/KRISTIN THERESE LANDÅS (EY)

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse. Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Veiledning/forklaring

Ore skole i Farsund kommune. Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune

Veiledning/forklaring

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan Dønna 3-4. november 2014

«Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY)

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Foreløpig versjon grunnlagsdokument pr

Nøkkeltall for kommunene

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan

Drifts- og ressurskartlegging

KOSTRA ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Melding til formannskapet /08

Inntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

Nøkkeltall for kommunene

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune

Oppgave mangler ,7. Administrasjon ,2 1,6

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

KOSTRA NØKKELTALL 2014

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune

Kartlegging og analyse av ressursbruk og prioriteringer

Skolestruktur i Stange kommune KJETIL LIE, HELGE STØREN, AUDUN THORSTENSEN, GUNN KRISTIN LEIKVOLL OG ANJA HJELSETH. TF-rapport nr.

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

Nøkkeltall for kommunene

Ekstern organisasjons- og driftsgjennomgang av skole, barnehage og SFO

Effektiviseringspotensial

KOSTRA NØKKELTALL 2013

Finanskomite 24. januar 2018

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen,

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering?

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Rådmannens forslag til. Økonomiplan

Utfordringer og muligheter ved Froland skole. Kostnader, organisering og tilbud til elevene

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing. Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K)

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2015

Økonomianalyse 2017 Nye Lindesnes

Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp. Melissa Edvardsen

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

Nytt inntektssystem 2017 Høring. Presentasjon KFIN

Inntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

Skolestruktur i Stange kommune KJETIL LIE, HELGE STØREN, AUDUN THORSTENSEN, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG ANJA HJELSETH. TF-rapport nr.

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Økonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele

Transkript:

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014

Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 69 mill kr i 2013. Da er det ikke hensyntatt at kommunen hadde et noe lavere beregnet utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 0,2 prosent i 2013). Beregningene viser at Vadsø kommune hadde merutgifter på om lag 71 mill kr i forhold til kommunens «normerte utgiftsnivå» i 2013. Når man i tillegg justerer for at kommunen hadde korrigerte frie inntekter på 111 prosent av landsgjennomsnittet (tilsvarende om lag 33 mill kr), viser beregningen et samlet merforbruk i forhold til normert nivå på om lag 38 mill kr (=71-33). Vi vil imidlertid presisere at et slikt beregnet utgiftsnivå generelt ikke må oppfattes som en slags fasit på et «riktig» nivå. Beregningene er mer en illustrasjon på hvordan kommunen faktisk har tilpasset seg et forbruksnivå på de aktuelle tjenesteområdene i sum - sammenlignet med hva utgiftsbehovet (ifølge kriteriene i inntektssystemet) og de reelle, frie inntektene ideelt sett skulle tilsi. Dessuten skal det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning, og at kriteriene i inntektssystemet ikke inkluderer alle tjenesteområder. Tjenesteområde Mer-/mindreutgift 2013 (mill kr) ift. Landsgjennomsnittet «Normert utgiftsnivå» Barnehage -7,7-1,2 Administrasjon 27,3 24,8 Grunnskole 16,1 3,6 Pleie og omsorg 1,8 12,3 Kommunehelse 8,5 7,8 Barnevern 13,5 11,8 Sosialhjelp 9,9 12,1 Sum 69,3 71,1 Sum inntektsjust. 38,1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder tas høyde for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommuner. Den faktiske

ressursbruken på ulike tjenesteområder ses i sammenheng med et nivå som vi kaller normert utgiftsbehov (basert på kommunens verdi på aktuell delkostandsnøkkel innenfor inntektssystemet). Vi beregner da et mer- /mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. Vi baserer oss på til enhver tid oppdaterte delkostnadsnøkler i inntektssystemet - for de syv tjenesteområdene barnehage, administrasjon, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, barnevern samt sosialtjenester. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene tar vi dessuten høyde for kommunens nivå på korrigerte frie inntekter for på den måten å gi et fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva det reelle inntektsnivået (og utgiftsutjevningen over inntektssystemet) skulle tilsi. Vi har i analysene basert oss på endelige/reviderte KOSTRA-data for 2013 og tall for tidligere årganger. For øvrig forutsettes det at kommunen har ført regnskapet i henhold til KOSTRA-veilederen. Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat er et mål på hvor mye kommunene sitter igjen med av driftsinntekter etter at driftsutgifter og netto renter og avdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntektene uttrykker netto driftsresultat således hvor stor andel av de tilgjengelige driftsinntektene kommunene kan disponere til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. TBU har gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultatet over tid bør ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Som det framgår av figuren under, har Vadsø kommune i alle de tre siste årene hatt et netto driftsresultat under «normen» på 3 prosent. Figur 1 Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter 2011-2013. Kilde: KOSTRA (konsern). Tabellen under viser andre sentrale finansielle nøkkeltall for Vadsø kommune hentet fra KOSTRA. 1 1 I KOSTRA (SSBs statistikk over kommunal tjenesteproduksjon og økonomi) er kommunene delt inn i ulike kommunegrupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader og frie inntekter). Hensikten er å gjøre det mulig å sammenligne «like kommuner». Vadsø er plassert i kommunegruppe 12. Dette er mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter.

Tabell 1 Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av sum driftsinntekter. Kilde: KOSTRA (konsern) Vadsø kommune Kostra-gruppe 12 Landsgjennomsnittet 2011 2012 2013 2013 2013 Brutto driftsresultat 3,9 3,0 1,0 1,4 1,9 Netto driftsresultat 2,2 1,0-0,3 1,9 2,8 Finansutgifter 6,1 6,2 5,4 3,6 3,4 Netto lånegjeld 93,0 97,7 100,3 76,8 71,0 Disposisjonsfond 1,4 1,1 0,9 4,7 6,2 For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i Kostra-tall for kommunen som konsern. 2 Korrigerte frie inntekter en indikator på kommunens reelle inntektsnivå Korrigerte frie inntekter viser nivået på de frie inntektene (rammetilskudd og skatt) korrigert for variasjon i utgiftsbehov (ifølge kriteriene i inntektssystemet). Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov (= billig i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov (= dyre i drift) får justert ned sine inntekter. Tabellen under viser korrigerte frie inntekter for Vadsø og andre sammenlignbare «gruppe-12 kommuner» i Finnmark. Nivået (i prosent av landsgjennomsnittet) er vist både med og uten eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tabell 2 Frie inntekter i 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittet av inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Kilde: Kommuneproposisjonen 2015. Korrigerte frie inntekter ekskl. E-skatt og konsesjonskraftinnt. Korrigerte frie inntekter inkl. E-skatt og konsesjonskraftinnt. Vadsø 111 111 Alta 110 111 Sør-Varanger 113 116 Finnmark 118 121 2 Kommunekonsern består av kommunen og særbedrifter som utfører kommunale oppgaver for kommunen som kommunen ellers ville ha utført selv. Med særbedrifter menes kommunale foretak organisert etter kommuneloven kap. 11 og interkommunale selskaper organisert etter lov om interkommunale selskaper.

Hele landet 100 100 Vadsø kommune lå 11 prosent høyere enn landsgjennomsnittlig nivå for utgiftskorrigerte frie inntekter (inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) i 2013. Kommunen må slik sett sies å være en middelinntektskommune. Kommunens inntektsnivå er i sin tur styrende for det tjenestenivået kommunen kan levere til innbyggerne. Prioritering for kommunen samlet Netto driftsutgifter (= driftsutgifter - driftsinntekter) viser hvordan kommunen prioriterer de frie midlene. Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen velger å bruke til de enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. Tabellen under viser andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. 3 Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. Tabell 3 Andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kilde: KOSTRA, beregninger ved Vadsø kommune K-gr. 12 Hele landet 2011 2012 2013 2013 2013 Administrasjon og styring 12,7 12,2 12,3 8,6 7,3 Barnehage 9,7 9,6 9,4 11,6 14,4 Grunnskole 24,8 23,0 22,8 25,2 23,9 Pleie og omsorg 24,9 23,8 23,5 32,2 29,6 Kommunehelse 5,2 5,3 5,3 4,7 4,1 3 I vedlegget er vist andel av totale netto driftsutgifter på alle tjenesteområder.

Samhandling : 1,5 1,4 2,0 2,0 Sosialtjenesten 8,1 8,6 9,3 4,7 5,4 Barnevern 6,8 5,5 5,7 3,1 3,1 Sum 92,2 89,5 89,7 92,1 89,8 I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene, men det vil vi gjøre under for på den måten å sammenligne mer reelt. Beregnet utgiftsbehov Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur og demografisk sammensetning. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved tjenesteytingen vil derfor variere mellom kommunene. Målet med kommunenes inntektssystem er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanges variasjoner i kommunenes utgiftsbehov opp. Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet mot det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Vadsø kommune fikk beregnet en utgiftsbehovsindeks på 0,9976 i inntektssystemet for 2013 (der indeks lik 1,0 betyr et utgiftsbehov lik landsgjennomsnittet). Det vil si at Vadsø kommune ble beregnet å være omlag 0,2 prosent mindre kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. De oppgitte indekstallene er et øyeblikksbilde for 2013, og indeksene vil naturligvis variere noe fra år til år. En indeks under 1,0 betyr at Vadsø kommune fikk en reduksjon i innbyggertilskuddet over inntektssystemet/rammeoverføringene i 2013 i form av et utgiftsutjevnende trekk. Kostnadsnøkkelen eller utgiftsbehovet kan dekomponeres i åtte ulike delkostnadsnøkler. For kommunen samlet bidro delkostnadsnøklene på administrasjon, grunnskole, kommunehelse og barnevern til å trekke opp utgiftsbehovet med 12,2 prosent, mens delkostnadsnøklene på barnehage, pleie og omsorg, sosialhjelp og samhandling trakk ned utgiftsbehovet med 6,7 prosent. Vadsø fikk f.eks. beregnet en behovsindeks på delkostnadsnøkkelen for barnehage som innebærer at kommunen framstod som ca. 14,0 prosent mindre kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. På delkostnadsnøkkelen for grunnskole ble kommunen beregnet å være om lag 16,5 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Tabell 4 Utslag på delkostnadsnøkler i inntektssystemet (utgiftsutjevningen) 2013. Vadsø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved 4 Delkostnadsområder Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Barnehage 0,1614 0,8597-2,3 % Administrasjon 0,0941 1,1064 1,0 % Grunnskole 0,2840 1,1646 4,7 % Pleie og omsorg 0,3144 0,8898-3,5 % 4 I vedlegget har vi dokumentert hvilke faktorer som påvirket den enkelte delkostnadsnøkkel i 2013.

Kommunehelse 0,0410 1,0518 0,2 % Barnevern 0,0307 1,1712 0,5 % Sosialhjelp 0,0482 0,8275-0,8 % Samhandling 0,0261 0,9598-0,1 % Kostnadsindeks 1,0000 0,9976-0,3 % Tabellen under viser utgiftsutjevnende tilskudd/trekk på ulike delkostnadsområder i inntektssystemet fra 2011 til 2014. Som det framgår av tabellen, reduseres kommunens samlede utgiftsbehov fra 2012 til 2013. Konsekvensen av dette er at kommunen får beregnet et utgiftsutjevnende trekk gjennom rammetilskuddet i 2013, mens kommunen fikk beregnet et utgiftsutjevnende tillegg året før. I 2013 fikk Vadsø beregnet et utgiftsutjevnende trekk på om lag 0,7 mill kr. Kommunene får ellers et trekk i rammetilskuddet (utgiftsutjevningen) knyttet til antall elever i statlige og private skoler (korreksjonsordningen). Korreksjonsordningen omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler. I denne ordningen får kommunene et uttrekk i rammetilskuddet for de elevene de har i statlige og private skoler. Etter at trekket er gjort, blir det samlede trekket tilbakeført til alle kommuner etter kommunens andel av utgiftsbehovet/kostnadsnøkkelen (UB). Nettovirkningen av ordningen for Vadsø utgjorde om lag 1,5 mill. kr i 2013. Etter korreksjonsordningen får kommunen dermed beregnet et utgiftsutjevnende tillegg på ca. 0,8 mill kr. Tabell 5: Utgiftsutjevning 2011-2014 fordelt på delkostnadsområder. Vadsø kommune. Kilde: KMD/beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsområder Utslag fra delkostnadsnøklene Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014 Barnehage 0,9754 0,9791 0,8597 0,8737-971 -874-6 369-5 947 Administrasjon 1,1035 1,1048 1,1064 1,1107 2 496 2 628 2 820 2 984 Grunnskole 1,1588 1,1453 1,1646 1,1659 11 453 10 944 13 151 13 546 Pleie og omsorg 0,8772 0,8959 0,8898 0,9069-9 890-8 712-9 752-8 384 Kommunehelse 1,0500 1,0522 1,0518 1,0497 511 553 598 584 Barnevern 1,1251 1,1369 1,1712 1,1609 984 1 118 1 479 1 449 Sosialhjelp 0,7441 0,7934 0,8275 0,8688-2 670-2 239-2 339-1 810 Samhandling 0,9557 0,9598 0,9694-308 -295-229 Kostnadsindeks 1,0079 1,0120 0,9976 1,0077 1 929 3 154-686 2 219

Nto.virkn. statl/priv. Skoler 1 257 1 508 1 455 1 604 Sum utgiftsutjevn m.m. 3 185 4 662 770 3 823 KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2013, Vadsø kommune Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 69,3 mill. kr i 2013. I forhold til kommunens «normerte utgiftsbehov» er det beregnet merutgifter på om lag 71,1 mill. kr. Dette er hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie inntekter på 111 prosent av landsgjennomsnittet, har vi beregnet et samlet merforbruk på om lag 38,1 mill. kr. Tabell 6 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov. Vadsø kommune 2013. Kilde: KOSTRA/KMD, beregninger ved Beregnet utgifts-behov 2013 Vadsø kommune Netto driftsutgifter 2013 Vadsø "normert nivå" Landsgjennomsnitt Landsgjennomsnittet Mer-/mindreutgift ift. "Normert utgiftsnivå" Barnehage Administrasjon Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Barnevern Sosialhjelp Sum Sum inntektsjust. kr pr innb kr pr innb kr pr innb 1000 kr 1000 kr 0,8597 6 202 7 441 6 397-7 708-1 213 1,1064 8 174 3 792 4 196 27 265 24 753 1,1646 14 739 12 156 14 157 16 069 3 620 0,8898 15 578 15 296 13 609 1 758 12 251 1,0518 3 495 2 134 2 244 8 468 7 780 1,1712 3 781 1 607 1 882 13 527 11 815 0,8275 3 643 2 049 1 696 9 921 12 121 0,9976 69 301 71 127 38 130

I tabellen under har vi også beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRA-funksjon innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Tabell 7 Mer-/mindreutgifter fordelt på KOSTRA-funksjoner i forhold til landsgjennomsnittet og kommunens normerte utgiftsnivå. Vadsø kommune 2013. Kilde: KOSTRA/KMD, beregninger ved Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Barnehage (F201, 211, 221) -7 708-1 213 201 Førskole -8 585-2 997 211 Styrket tilbud til førskolebarn 91 555 221 Førskolelokaler og skyss 785 1 229 Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) 27 265 24 753 100 Politisk styring 1 662 1 413 110 Kontroll og revisjon 440 380 120 Administrasjon 22 563 20 680 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 1 751 1 631 130 Administrasjonslokaler 848 648 Grunnskole (F202, 215, 222, 223) 16 069 3 620 202 Grunnskole 15 329 5 567 215 Skolefritidstilbud -504-697 222 Skolelokaler 1 831-425 223 Skoleskyss -587-825

Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) 1 758 12 251 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede -200 364 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon -22 780-18 527 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 24 831 29 956 261 Botilbud i institusjon -94 458 Kommunehelse (F232, 233, 241) 8 468 7 780 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste -181-343 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 1 324 1 274 241 Diagnose, behandling, rehabilitering 7 325 6 849 Barnevern (F244, 251, 252) 13 527 11 815 244 Barneverntjeneste 1 843 1 271 251 Barneverntiltak i familien 463 239 252 Barneverntiltak utenfor familien 11 221 10 304 Sosialhjelp (F242, 243, 281) 9 921 12 121 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 2 566 3 364 243 Tilbud til personer med rusproblemer -1 514-1 127 281 Økonomisk sosialhjelp 8 869 9 884 Vedlegg Utslag på delkostnadsnøkler 2013 Barnehage Tabell 8 Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnehage 2013. Vadsø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Barn 2-5 år 0,7056 0,8534-10,3 % Utdanning 0,1142 0,9055-1,1 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0,1802 0,8554-2,6 % Kostnadsindeks 1,0000 0,8597-14,0 % Administrasjon

Tabell 9 Utslag på delkostnadsnøkkelen for administrasjon 2013. Vadsø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innbyggere i alt 0,8518 1,0000 0,0 % Basistillegg 0,1172 1,8935 10,5 % Landbrukskriteriet 0,0310 1,0568 0,2 % Kostnadsindeks 1,0000 1,1064 10,6 % Grunnskole Tabell 10 Utslag på delkostnadsnøkkelen for grunnskole 2013. Vadsø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innb. 6-15 år 0,8987 1,1231 11,1 % Basistillegg 0,0184 1,8935 1,6 % Sone 0,0254 0,9008-0,3 % Nabo 0,0254 0,5712-1,1 % Innvandrere 6-15 år 0,0288 2,8563 5,3 % Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år 0,0032 0,2005-0,3 % Kostnadsindeks 1,0000 1,1646 16,5 % Pleie og omsorg Tabell 11 Utslag på delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg 2013. Vadsø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innb. 0-66 år 0,1150 1,0093 0,11 % Innb. 67-79 år 0,1102 1,0241 0,27 % Innb. 80-89 år 0,1971 0,8580-2,80 % Innb. o/90 år 0,1383 0,3763-8,63 % Basistillegg 0,0120 1,8935 1,08 % Sone 0,0116 0,9008-0,11 % Nabo 0,0116 0,5712-0,50 %

Dødelighet 0,1323 1,2233 2,95 % PU over 16 år 0,1397 0,7931-2,89 % Ikke gifte over 67 år 0,1323 0,9620-0,50 % Kostnadsindeks 1,0000 0,8898-11,02 % Kommunehelse Tabell 12 Utslag på delkostnadsnøkkelen for kommunehelse 2013. Vadsø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innb. 0-22 år 0,3449 1,0869 3,0 % Innb. over 23 år 0,4482 0,9647-1,6 % Basistillegg 0,0568 1,8935 5,1 % Sone 0,0478 0,9008-0,5 % Nabo 0,0478 0,5712-2,0 % Dødelighetskriteriet 0,0546 1,2233 1,2 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0518 5,2 % Barnevern Tabell 13 Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnevern 2013. Vadsø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks Innb. 0-22 år 0,4485 1,0869 3,9 % Barn 0-15 år m/enslig forsørger 0,3590 1,4079 14,6 % Lavinntekt 0,1926 0,9266-1,4 % Kostnadsindeks 1,0000 1,1712 17,1 % Sosialhjelp Tabell 14 Utslag på delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp 2013. Vadsø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks

Innb. 16-66 år 0,1759 1,0099 0,2 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 0,9751-0,2 % Uføre 0,0924 0,7336-2,5 % Opphopningsindeksen 0,2793 0,8989-2,8 % Urbanitetskriteriet 0,3575 0,6670-11,9 % Kostnadsindeks 1,0000 0,8275-17,3 % Samhandling Tabell 15 Utslag på delkostnadsnøkkelen for samhandling 2013. Vadsø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks Innb. 0-17 år 0,0819 1,0388 0,3 % Innb. 18-49 år 0,2095 0,9933-0,1 % Innb. 50-66 år 0,2615 1,0116 0,3 % Innb. 67-79 år 0,2341 1,0241 0,6 % Innb. 80-89 år 0,1707 0,8580-2,4 % Innb. 90 år og over 0,0423 0,3763-2,6 % Kostnadsindeks 1,0000 0,9598-4,0 % Prioritering for kommunen samlet (alle tjenesteområder) Tabell 16 Andel av totale netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder. Kilde: KOSTRA, beregninger ved Vadsø kommune K-gr. 12 Landet 2011 2012 2013 2013 2013 Administrasjon og styring 12,7 12,2 12,3 8,6 7,3 Barnehage 9,7 9,6 9,4 11,6 14,4 Grunnskole 24,8 23,0 22,8 25,2 23,9 Pleie og omsorg 24,9 23,8 23,5 32,2 29,6 Kommunehelse 5,2 5,3 5,3 4,7 4,1 Samhandling 0,0 1,5 1,4 2,0 2,0 Sosialtjeneste 8,1 8,6 9,3 4,7 5,4 Barnevern 6,8 5,5 5,7 3,1 3,1 VARF -0,6-0,3 0,0-0,5-0,6 Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø 1,0 0,8 0,6 1,2 1,1 Kultur 4,3 4,5 4,6 4,5 3,8 Kirke 0,9 0,9 0,8 1,1 1,1 Samferdsel 2,0 2,0 2,0 2,1 1,5 Bolig 0,3-0,1-0,2-0,1 0,1

Næring 0,8 0,9 1,2-1,9-0,2 Brann og ulykkesvern 1,6 1,5 1,5 1,6 1,3 Interkommunale samarbeid ( 27-samarbeid) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0,4 1,7 0,8 0,2 0,4