Vår tids største naturinngrephvem betaler? Hardangerkonferansen 6. februar 2007 Advokat Stein Erik Stinessen, LVK
LVK 165 medlemskommuner Kvam og Ulvik er medlemmer ivareta kommunenes interesser i alle spørsmål knyttet til kraftutbygging oppmerksomheten har vært mer rettet mot produksjonsanleggene og mindre mot nettanleggene
Vår tids største naturinngrep? Av direkte fysiske inngrep i naturområder som berører mange kan knapt noen i dag måle seg med store kraftlinjer Mens gamle vannkraftanlegg ble bygget i dagen med rørgater og kraftstasjoner, bygges det i dag i fjell, og inngrepene i vassdragene er vesentlig mer beskjedne enn tidligere
Hvem bærer kostnaden og hvem har nytten? Statnetts konsesjonssøknad mai 2006: Energiforbruket i BKK-området har økt, og ytterligere forbruksvekst forventes i årene fremover grunnet økt aktivitet i oljeindustrien, i tillegg til generell forbruksvekst hos husholdningene Kostnadene blir båret av de berørte grunneiere, rettighetshavere og kommuner og av oss alle som brukere av sentralnettet Det er liten sammenheng mellom adressatene for nytte og for kostnad
For ressursdistriktene er man i ferd med å gå fra en situasjon hvor kraftutbygging var en fordel også ved sin nærhet til energikildene til en situasjon hvor man ikke lenger har noen direkte glede av kraften, man betaler mer i nettleie enn i sentrale strøk og man sitter igjen med naturinngrepene for å frakte kraften ut av distriktet
Avstanden mellom kost og nytte vil øke Statnett planlegger flere linjer og kabler til kontinentet på veien mot et europeisk energimarked Det vil gi oss høyere forsyningssikkerhet og økte inntekter Men hvem skal bære kostnadene?
Uberørt natur-vårt fremste fortrinn? Hva er verdien av uberørt natur? Ikke i dag men om 20 år? Hvordan måler vi denne verdien? Bør vi heller investere i denne naturen enn i Coca Cola?
Naturmangfoldloven 12- miljøforsvarlige teknikker For å unngå og begrense skader på naturmiljøet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.
Konsekvensutredningene -eksempler Naturmiljø: Naturtyper og vegetasjon -konsekvensene for naturtyper og vegetasjon vurderes som stor negativ. Fauna konsekvensene for fauna vurderes som stor negativ Villrein: Konsekvensene av alternativ 1.5 og 3.0 vurderes som meget stor negativ. Reiseliv og turisme: Konsekvensene av trasealt.1.0 vurderes som middels/stor negativ.( )En samlet turistnæring i Hardanger er svært negativ til den planlagte kraftledningen.
Samfunnsøkonomi Netto nåverdi(samfunnsøkonomisk nytte)for ny 420 kv ledning Sima-Samnanger bygget som luftledning er ca 800 MNOK. Den vesentligste nytten av ledningen utgjøres av forventet reduksjon i avbruddskostnader for Hordalandområdet. Lønnsomheten for forbindelsen anses som god, men den tåler ikke de merkostnader som utløses ved etablering av betydelige deler eller hele forbindelsen ved sjø-/jordkabel. En slik løsning vil være samfunnsøkonomisk ulønnsom. (Statnett vurdering av kabling)
Naturverdier og samfunnsøkonomi Byggekostnadene er estimert til ca 500 MNOK Sammenlignet med en luftledning er merkostnaden ved å kable forbindelsen estimert til ca 1400-2400 MNOK avhengig av løsning. Hvilken merkostnad ved luftstrekk er regnet inn for naturinngrepene?
Gjeldende konsekvensutredningsregler stiller krav om gradering av samfunnsmessige virkninger, og er godt egnet for å sammenligne ulike trasevalg ved kraftledninger også mht natur og miljøkostnader Reglene er imidlertid helt uegnet til å sammenligne de samlede samfunnsmessige kostnader på lang sikt mellom et alternativ med luftstrekk og alternativ med kabling
En tilnærming til å verdsette naturverdier er å spørre etter folks betalingsvillighet Eks: Hva ville den enkelte Hordalending eller nordmann betale for kabling av linjen? 1,4 milliarder : 500 000= kr 2800 1,4 milliarder : 4,5 mill= kr 311 kr 311: 20 000 kwh= 1,55 øre/kwh Og da har man betalt en gang for alle for å bevare naturverdier også for etterslekten
Internasjonale utviklingstrekk EU-Kommisjonen desember 2003 Undergrounding of Electricity Lines in Europe : On the basis of the analysis of the various sections and especially of sections 3 and 5 in the case of Extra High Voltage (EHV) networks there are a number of important priority crossborder interconnections which are not constructed owing to strong local oppositions for environmental reasons. The use of underground cables in these environmentally critical sections of crossborder interconnections may solve the problems and therefore facilitate and speed up the construction of the missing links in the near future.
The extra costs for undergrounding these critical sections is expected to be outweighed by the additional benefits from the operation of an integrated electricity market in Europe without crossborder barriers, fact that will allow increase exchanges and trade of electricity and may lead to lower prices of electricity.
Skal vi bare være villige til å betale miljøavgifter for globale miljøproblemer og ikke miljøproblemer som påføres noen få?
Nasjonale utviklingstrekk Nei til skjemmande luftspenn i sårbare landskap SV ønskjer ikkje ei forsterking av sentralnettet viss dette går på kostnad av viktig natur, miljø og næringsutvikling i distrikta Vedtak på SV landsstyremøte 24.januar 2007
Det planlegges fremføring av store og nye kraftlinjer til Midt-Norge som vil gjøre store inngrep i norsk natur. Alternativet er bla lokal energiproduksjon slik at slike inngrep kan unngås. Hardanger og store deler av Sogn og Fjordane kan bli rammet, deriblant UNESCO-områder og nasjonalparker. Vil statsråden sammen med resten av Regjeringen ta initiativ til en ny kraftlinjepolitikk der det åpnes for kabling eller sjøkabel for å unngå de store naturinngrepene? Spørsmål fra Børge Brende i Stortingets spørretime 31.januar 2007