Fra: Lene Østreng <lene.ostreng@gmail.com> Sendt: 1. mars 2016 18:43 Til: E-post Postmottak Emne: Høringsuttalelsen skolebehovsplan 2015-2027 Vedlegg: Høringsuttalelse Skolebehovsplan Nittedal.docx Vedlagt er vår høringsuttalelse til Skolebehovsplanen i Nittedal 2015-2027. Med vennlig hilsen Lene Østreng Blåtoppveien 33 1481 Hagan
Høringsuttalelse til skolebehovsplan Nittedal 2015-2027 Vi viser til høringsutkast skolebehovsplan 2015-2027 «Langsiktige valg for dimensjonering av de kommunale grunnskoletjenestene», samt Nittedal kommunens invitasjon til å sende inn høringsuttalelse med frist 1 mars 2016. Vi uttaler oss om forslag til de langsiktige skolebehovene i Søndre Nittedal basert på Norconsults rapport av 15. september 2015. Høringen med frist 1.mars skal rette seg mot endringer ved skolene, og skal ikke handle om mulige endringer eller flytting av skolegrenser mellom de ulike skolene i Søndre Nittedal. Kommunen sier at det er skolebehovsplanen som er oppe til høring nå, ikke skolegrensene. Det er likevel notert i vedtaksaken fra kommunestyret (Arkivsak-dok.15/04446), "3. Rådmannen legger frem en sak våren 2016 med endringer av skolegrensene". Vedtak 3 i denne saken kan uansett tyde på at en endring vil komme, og at den kan komme allerede tidlig etter høringsfristen utgang. Høringsutkast til skolebehovsplanen 2015-2027 kan bekrefte at endring av skolegrensene er en prioritert sak. Under "Rådmannens vurdering", sak 5; "Rådmannen anbefaler at man sikrer god utnyttelse av alle skolene i søndre gjennom å endre skolegrenser. Nye skolegrenser må være på plass før skolestart 2016." Det er ikke mulig å uttale seg om skolebehovet i Søndre Nittedal uten å ta for seg skolegrensene da dette er foreslått i rapporten. Vi mener at skolebehovsplanen mangler en grundigere vurdering av betydningen av flytting av skolegrensene i henhold til nærskoleprinsippet etter opplæringsloven 8-1. Vi støtter FAU Ulveruds høringsuttalelse til Skolebehovsplanen, som blant annet sier; Opplæringsloven 8-1 første setning sier at grunnskoleelevene har rett til å gå på skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sogner til. I bestemmelsens andre setning gis kommunen muligheten til å gi forskrifter om hvilken skole de ulike områdene i kommunen sogner til. Mens første setning ivaretar elevenes rett til nærskole, ivaretar andre setning kommunens adgang til å trekke skolegrenser etter lokale behov. Vurderingene i lovbestemmelsens første setning handler om hva som skal regnes som nærskole, noe som følger av formuleringene «nærast» og «soknar til». Skolegrenser etter lokale behov må således ta hensyn til at grensene trekkes slikt at skolen oppfattes som en nærskole for det området der barnet bor. Den kommunale forskriften om skolegrenser er altså i innhold ikke opp til kommunens frie skjønn, men er bundet opp av et
rettsanvendelsesskjønn, det vil si skjønnet er bundet av de vilkår som lovforarbeider oppstiller for hva som skal kunne regnes som en nærskole. Utdanningsdirektoratet formulerer det slikt: «Det ligger ikke innenfor det kommunale handlingsrom eller selvstyre å fastsette forskrifter i strid med nærskoleprinsippet.» Hva som regnes som nærskole avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringslovens forarbeider. Som objektive kriterier for hva som regnes som nærskole nevner forarbeidene geografiske og topografiske forhold, og herunder ikke avstand i luftlinje, men geografiske og topografiske forhold som reell avstand, terreng og bebyggelse. Videre er trafikale forhold et objektivt kriterium for å vurdere hvilken skole som er den nærmeste skolen barn sogner til. Subjektive kriterier vil være opplevelsen av nærskolen, og hvor søsken går på skolen. Forskriften om skolegrenser har som funksjon å ivareta den enkeltes elevs rett til å gå på den skolen som hun elle han bor nærmest til. I høringsutkastet står det følgende: "Skolegrensene i søndre endres for å få bedre fordeling av elever mellom skolene. Antall elever totalt i søndre sett i forhold til antall plasser står i godt forhold til hverandre, men elevene er skjevt fordelt på skoler i forhold til kapasiteten". Det betyr at sprengt kapasitet enn så lenge ikke er det store problemet, men den lite effektive utnyttelsen av kapasiteten på Holumskogen. Dette bekreftes i rapporten. Den kommunale forskriften om skolegrenser må være utformet i samsvar med de hensyn som er lovlige etter tolkning av lov og forarbeider. Det kan ikke legges vekt på hensyn som vil være i strid med nærskoleprinsippet eller opplæringslovens formål; utenforliggende hensyn, og dermed ulovlige hensyn, er f.eks. lik belastning på kommunens skoler, opprettholdelse av skoler med svakt elevgrunnlag, spredning av faglig sterke og svake elever, samling av minoritetselever og spesialundervisningselever. Kommunen kan derfor ikke endre skolegrensene med bakgrunn i at Holumskogen skole har svakt elevantall da dette strider med lovbestemmelsen om nærskoleprinsippet. Det står 2,5 km fra Holumskogen til Skytta i rapporten. Dette må være målt i luftlinje, noe man ikke kan bruke som utgangspunkt. Det er brukt kun ett avsnitt i rapporten om dette. Det har ikke blitt gjort kalkuleringer av hvor mye tid elevene vil bruke til skolen eksempelvis. Vi
har derfor foretatt egne nettverksanalyser for å bringe klarhet i dette. Analysene er gjort med ArcGIS network analyst med grunnlagsdata fra Statens Kartverk. Majoriteten av Skytta er innenfor 4 kilometer i gangavstand fra Holumskogen skole. Ved å foreta nettverksanalyse har vi kalkulert gangavstand (korteste vei på fortau/gang/sykkelvei) innenfor en 4 kilometersgrense fra Holumskogen skole. Den viser at store deler av Skytta ligger mellom 3000 og 4000 meter fra Holumskogen skole. Fire kilometer er langt å gå for små ben og vil ta veldig lang tid. Ved å ta utgangspunkt i en (optimistisk) gjennomsnittsfart på 4 km/t viser analysen at det vil ta mellom 40 og 50 minutter for en elev å gå fra Skytta til Holumskogen skole. Analysen tar ikke hensyn til høydeforskjellene, som vil øke denne gangtiden. Om man ser på de to traseene som er alternativene for elever som skal gå fra Skytta til Holumskogen, er det to alternativer; alternativ 1; Skytta Brennaveien Kryss Hadelandsveien Gang- og Sykkelvei til Gjelleråsen; eller alternativ 2; Skytta Brennaveien Industriveien Gang- og Sykkelvei til Gjelleråsen. I alternativ 1 må elevene følge Brennaveien ned til Hadelandsveien. Langs Brennaveien må de krysse 6 utkjøringer mellom Myrlia og Hadelandsveien. De må så krysse nederst i
Brennaveien, hvor det ikke er oppmerket gangfelt for så å følge gang- og sykkelvei til Gjelleråsen. Her vil det oppstå blanding av trafikanter, med mange syklister som pendler og små skolebarn. Overgangen nederst i Brennaveien er sterkt trafikkert med mye tungtransport, og trafikk i høy fart som kommer fra Hadelandsveien. I alternativ 2 må elevene følge Brennaveien og så krysse ved Industriveien. De må så følge Industriveien opp til enden av veien. Langs Industriveien må eleven passere ni ulike utkjøringer fra bedrifter. Flere av de er logistikkfirmaer som har mye tungtransport. Kart: E.k1oxbF2DpPlk&usp=sharing https://www.google.com/maps/d/edit?mid=zcqjxpvrmt- På bakgrunn av alle disse trafikkforhold er det ikke mulig å konkludere med annet enn at de trafikale forhold for skoleveien mellom Skytta vest og Holumskogen skole ikke er sikre. Det er etter vår mening et tungt hensyn som taler mot at Holumskogen skole kan regnes som den nærmeste skolen for barn som bor i området Skytta vest. Om man ser samlet på konsekvensene av en flytting fra Ulverud til Holumskogen, er det lite trolig at mange vil velge å sende barna sine gående på de to alternative traseene. Konsekvensen vil være økt biltrafikk mellom hjem og skole. Mer trafikk i en allerede tungt
trafikkert Brennaveien, samt mer trafikk rundt Holumskogen Skole. En annen konsekvens vil være at foreldre som tidligere kunne ta buss fra Hagan/Saga, nå vil måtte kjøre til Holumskogen. Et usikkerhetsmoment vil da være hvordan det vil slå ut på allerede fulle innfartsparkeringer, eller om det resulterer til at flere kjører til jobb. Dersom kommunen velger å gå for endringer av skolegrenser, vil barn på Skytta få en lang og farlig skolevei til et område de ikke har noen tilknytning til. Vi som foreldre må dermed kjøre barna til og fra skolen hver dag, noe som er svært ufordelaktig sett i helse og miljøperspektiv. Det vil være et stort inngrep i familielivet og nærmiljøet dersom skolegrensene endres. Det er få samlingssteder på Skytta, og skolen er en viktig arena i den sammenheng. Det vil være svært uhelding for nærmiljøet å dele opp Skytta, slik at noen elever vil gå på Ulverud skole og andre på Holumskogen skole. Dette vil ha store konsekvenser for barnas og foreldres liv og hverdag. Det er avgjørende for barnefamilier på Skyttas fremtid at skolegrensene ikke endres. Det vil føre til splittelse i barnas nærmiljø og få store konsekvenser for livene våre. Det er av avgjørende betydning for tilhørighet og samhold på Skytta at skolegrensene ikke endres. Vi har ingen mulighet til å ha barna våre på Holumskogen skole, da skoleveien er for lang og farlig for små barn. Vi må dermed kjøre de hver eneste dag, noe som vil gå sterkt utover hverdagen vår og arbeidsforhold. Dette kan medføre at vi ikke lenger vil ha mulighet til å bo på Skytta, stedet vi valgte å bosette oss for at barna våre skulle vokse opp. Barna og vi har sterk tilknytning til dette stedet, og ønsker inderlig å ha mulighet til å fortsette å bo her. Vi ber om at kommunen tar i betraktning hvor stort inngrep og hvor store konsekvenser dette vil medføre i livene våre. På bakgrunn av dette mener vi at kommunen ikke bør endre skolegrensene, men se på alternativene for å bygge ut Slattum eller Ulverud skole. Kapasitetsutfordingen er på Slattum skole, og her bør man se nærmere på muligheten for å bygge ut. På høringsmøtet mente kommunen at det ikke er mulig å bygge ut Slattum skole. Det argumenteres med at Slattum vil ha for lite uteområde dersom det bygges en hall for å øke kapasiteten. Har konsulentene sett på muligheten til å bygge i høyden? Kommunen må se på alle alternativer som tjener barnas beste når det skal ta en avgjørelse som er av stor betydning for barns liv. Vi mener at kommunen må bygge ny idrettshall på Ulverud på et tidligere tidspunkt enn foreslått i rapporten for å øke kapasiteten dersom en utbyggelse av Slattum ikke
gjennomføres. At Holumskogen har for svakt elevantall kan ikke vektlegges, da dette ikke er tillatt å ta hensyn til dersom et barn skal fratas sin rett til nærskole. Holumskogen kan ikke regnes som nærskole for barn på Skytta da det ligger et klart topografisk skille, farlige trafikale forhold på skoleveien og lang skolevei. Det er uten tvil Ulverud skole som er nærskolen for barn på Skytta. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i vurderingen av skolebehovsplanen og kommunen er forpliktet til å prioritere barnets beste i større grad enn økonomi og effektivitet.