Ringvirkninger av store veginvsteringer Joachim Rønnevik og Jon Inge Lian, TØI Transport, Miljø og Forskning 2010 Oslo Kongressenter 31.05.2010
Statistisk analyse 102 vegprosjekter > 200 mill kr, ferdigstilt 1993-2005 Virkninger innenfor 1 timer fra prosjektet Prøvd større rekkevidde, men lavere effekter lenger ute Sentralisering av veginvesteringer i denne perioden 1975-86 1987-91 1992-2002 Oslo/A 11,4 18,7 23,3 Østlandet ellers 22,8 18,3 23,3 Agder 4,7 3,7 4,8 Vestlandet 30,0 31,7 28,3 Trøndelag 8,6 10,2 7,7 Nord-Norge 22,5 17,3 12,7
Veginvesteringers effekt Veginvesteringer har en virkning på befolkningsutviklingen, men virkningen er svak i forhold til sentralitetseffekten Når investeringsomfanget innenfor 1 time fra kommunen øker med 1 milliard kr, øker befolkningen med nær 1 % (gjelder for perioden 1990-2008, alt annet likt) Styrken i den statistiske sammenhengen mellom investeringsnivå og befolkningsutvikling synes sterkest i sentrale strøk (punktenes samling om regresjonslinja) Investeringsnivåets virkning på befolkningsutviklingen synes sterkest i mindre og noe sentrale kommuner (regresjonslinjas stigningsvinkel) Virkningene på andre virkningsvariable som sysselsetting, inntektsnivå, pendling og næringsarealer er ikke signifikante
Trekantsambandet Type vegtiltak Trekantsambandet Fastlandsforbindelse Åpningsår 2001 Berørte kommuner Bømlo, Stord, Fitjar Befolkning 31 000 Næringsgrunnlag Sentralitet Reisetidsbesparelse Kjøretid til senter Industri, noe service Mindre sentral 30 min 50 min til Haugesund, 2 ½ t til Bergen /Stavanger
Rv 5 Førde - Florø Egenskap Type vegtiltak Florø-Førde Etappevis utbedring Åpningsår 1995-2005 Berørte kommuner Flora, Bremanger, Naustdal, Førde Befolkning 30 000 Næringsgrunnlag Sentralitet Reisetidsbesparelse Kjøretid til senter Industri og service Mindre sentral 25 min Førde Florø 50 min Førde Bergen 2 t 45
FATIMA Egenskap Nordkapptunnelen Type vegtiltak Fastlandsforbindelse Åpningsår Berørte kommuner Befolkning Næringsgrunnlag Sentralitet 1999 Nordkapp 3 200 Fiskeri og reiseliv Minst sentral Reisetidsbesparelse 30 minutter - 1 time Kjøretid til senter Honningsvåg Alta rundt 3 timer
Lokale arbeids- og servicemarkeder Vegforbedringene gitt grunnlag for å knytte sammen arbeidsmarkeder og konsolidere servicetilbudet i regionene (nye handelssentre) Større befolkningsunderlag gir flere spesialiserte tilbud Befolkningsunderlaget må være stort nok og det må også være en viss avstand til nærmeste storby (10-30 tusen og 2 timer?) Mindre endringer i offentlig service Nordkapp: økt lekkasje til Alta (handel og flyplass) og lettere reise til hytta inne i fjorden Økt pendling Supplerende arbeidsmarked (Førde-Florø) Kan ta konjunkturelle svingninger (Trekant og Førde-Florø) Lettere å rekruttere par med høy utdanning
Basisnæringer industri og reiseliv Lange transportavstander uansett Pålitelig og fleksibel vegforbindelse letter omstilling til økt bruk av vegtransport og just-in-time produksjon og legger grunnlag for videre satsing / investering Maritim og olje: kritiske inntransporter, økende bruk av underleverandører i kjede. Fisk: mer eksport av ferskfisk og høyere kilopris som følge av pålitelig og fleksibel transport Turisme: ingen økning i Nordkapp, men jevnere flyt av turister og mulighet for å bygge opp et tilbud for bedriftsmarkedet som kommer med fly til Alta
Skille mellom lokale og eksterne markeder De markeder som retter seg mot lokale kunder er svært avstandsfølsomme og reisetidsendringer kan raskt påvirke konkurranse og lokaliseringsvilkår Produkter som sendes i store sendinger ut av regionene har andre effektivitetskrav til infrastrukturen (standardisering, mekanisert godbehandling og fleksibilitet)
Kunnskapsbehov lokale markeder Hvilken regionstørrelse kreves for konsolidering? Hva slags servicetilbud vokser fram, hvor godt må det være mht omsetning og antall funksjoner/butikker for å kunne stanse handelslekkasjen? Hvilke avstander internt og til nærmeste storby er nødvendig for å oppnå konsolidering? Hvor stort er potensialet for regionforstørring og konsolidering av service- og arbeidsmarkeder på landsbasis? Hva med offentlig sektor - er det et generelt fenomen at stat og kommune i liten grad har utnyttet de mulighetene som ligger i vegforbedringer og økt mobilitet?
Kunnskapsbehov eksportmarkeder Hvilke enkelte elementer i transportkvaliteten er viktig Nettverkseffekter av veginvesteringer Sammenhengen mellom næringsutvikling/ innovasjon og kommunikasjonstilbudet i bred forstand Næringslivets tjenestereiser og kommunikasjonsmønstre etter type næring, lokalisering, interaksjonsmønster, innholdet i interaksjonen, betydningen av god kommunikasjon, både fysisk og virtuell, for kundekontakt og produktutvikling Næringslivets erfaringer med infrastruktur og tilbud knyttet til interregionale og internasjonale reiser og deres strategiske tenkning rundt ekstern kommunikasjon og kostnadene til dette