Helsefremmende barnehager i.. kommune Retningslinjer for helsefremmende barnehager, handlingsplan ved mistanke om rus/ psykiske vansker og egenvurdering Retningslinjene er vedtatt i..kommunestyre 2015 1
Bakgrunn Med bakgrunn i prosjekt Lokale helsetjenester psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal, er det vedtatt i styringsgruppen at helsefremmende barnehager skal være et satsingsområde i disse fire kommunene. Ifølge HUNT- undersøkelsene og Folkehelseprofilen har disse kommunene store utfordringer knyttet til levevaner som påvirker helsen. Kommunene har gjennom nytt lovverk blitt pålagt å snu fokus fra reparering til forebygging. Et av hovedmålene i prosjektet var Forebygging og tidlig innsats. Ut ifra dette er barnehagen et satsingsområde i det helsefremmende arbeidet da de når mange i tidlig alder. Dette er hensiktsmessig da levevaner blir etablert tidlig i livet og problemer knyttet til rus og psykiske vansker kan forbygges ved at de blir sett og tatt tak i tidligst mulig. Målet med helsefremmende barnehager er å sikre gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge ved implementering av retningslinjer på følgende 4 innsatsområder: 1. Sunt kosthold, 2. Fysisk aktivitet, 3. Psykisk helse, 4. Rusforebygging. Barnehagene skal tilrettelegge for god fysisk og psykisk helse, fange opp barn i risiko, og barn som allerede har fysiske og/ eller psykiske vansker. Lokale retningslinjer er utarbeidet på bakgrunn av nasjonale kriterier for helsefremmende barnehager, retningslinjer for helsefremmende barnehager i Nordland fylke/ Bindal kommune, veilederen Fra bekymring til handling og handlingsplan ved mistanke om rus/ psykiske vansker utarbeidet av og for barnehagene i Nærøy kommune, Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene, Helsedirektoratets Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet og veiledningsheftet Bra mat i barnehagen. Formålet med retningslinjene og egenvurderingen? Målet med å sette fokus på helsefremmende barnehager er at barnehagene skal få konkrete retningslinjer for hvordan de skal tilrettelegge for god fysisk og psykisk helse, og få hjelp til å vurdere hvordan disse retningslinjene fungerer i praksis. Verktøyet skal være retningsgivende for tilrettelegging og gjennomføring av det helsefremmende arbeidet i den enkelte barnehage, og være et redskap og et hjelpemiddel for evaluering. Retningslinjene og egenvurderingen kan også bidra til å sette i gang gode refleksjoner og positive arbeidsprosesser. Et godt samarbeid og en felles forståelse internt og på tvers av sektorer er viktig for å lykkes med det helsefremmende arbeidet. Den informasjon og dokumentasjon som vurderingsarbeidet gir, kan igjen gi grunnlag for diskusjon og endringsprosesser i forhold til for neste årsplan. Retningslinjene revideres hvert 2. år. Hvordan skal egenvurderingen brukes? Egenvurderingen er ment som en intern vurdering for å belyse styrker og svakheter ved det helsefremmende arbeidet i barnehagen. Resultatet kan være et utgangspunkt for barnehageeiers strategiske planlegging og skal ikke være et sammenligningsredskap barnehagene i mellom. Rammeplanen påpeker viktigheten av at vurderingsarbeidet foregår i forståelse med foreldreråd og samarbeidsutvalg. 2
Retningslinjer for helsefremmende barnehager 4 satsingsområder 1. Fysisk aktivitet Hovedmålsetting: Aktive barn som opplever mestring og aktivitetsglede, og får en positiv selvoppfatning gjennom fysisk aktivitet inne og ute. - Barn bør værefysisk aktive med moderat eller høy intensitet minimum 60 minutter hver dag. Barnehagen legger til rette for allsidig bevegelse som inkluderer kondisjon, muskelstyrke, fleksibilitet, fart, bevegelighet, reaksjonstid og koordinasjon, samt utvikling av fin- og grovmotoriske ferdigheter. - Personalet har fokus på redusert stillesitting, og har et særlig ansvar for aktivisering av inaktive barn. - Barna er ute hver dag og det legges til rette for gode naturopplevelser, lek og aktivitet. - Barnehagen har turdag minst en gang per uke. Turdagen gir barna ulike fysiske utfordringer på ujevnt underlag. - Basseng og gymnastikksal benyttes ved anledning. - Aktivitetene er lystbetonte og utøves i samspill med barn og voksne. - Personalet stimulerer til utvikling av positive holdninger hos barna ved selv å formidle aktivitetsglede og glede av opplevelser i naturen. 2. Sunt kosthold Hovedmålsetting: Barna skal utvikle et sunt og balansert kosthold som bidrar til god helse. - Personalet og barna sørger for god hygiene før og under måltidene, samt ved oppbevaring og tilbereding av mat. - Barnehagen følger veilederen Bra mat i barnehagen. - Barna er delaktige i matlaging og servering for å stimulere til utprøving og smaking. - Det settes av god tid til hvert måltid slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat. - Barnehagen legger til rette for frokost til de barna som ikke har spist frokost hjemme. - Maten varieres over tid og gir varierte smaksopplevelser. - Ved feiringer o.l. brukes alternativer til sukkerholdig mat, som fruktspyd, smoothie, fruktfat. - Frukt og grønnsaker serveres til lunsjmåltidene, samt frukt og grønt som mellommåltid. - Barnehagen: o Oppfordres til å servere fisk som varmlunsj. o Har fokus på alternativ og sunn turmat, som gryter, supper og fiskepakker. o Unngår sukkerholdig pålegg. o Velger grovt brød og grove kornprodukter. o Sørger for at barna får tilstrekkelig med drikke, bruker vann som tørstedrikk, og tilbyr ekstra lettmelk til måltider. o Har maksimalt tre timer mellom måltidene. 3
3. Rusforebygging Hovedmålsetting: Barnehagen skal bidra til å gi barna en trygg barndom og gode oppvekstvilkår. - Alle barnehageansatte kjenner til at de har plikt til å melde ved bekymring og mistanke om rus, vold eller overgrep. - Personalet har tilstrekkelig kompetanse og kjennskap til tegn som gir grunn for uro og bekymring. - Personalet følger handlingsplanen ved bekymring og dokumenterer/loggfører så objektivt og konkret som mulig, og ber om samtale med styrer. - Sammen med styrer velges aktuelt tiltak med utgangspunkt i vedtatt handlingsplan for bekymring. - Ansatte i barnehagen er gode rollemodeller med hensyn til rusforebygging. - Barnehagen har i løpet av en 3-årsperiode et foreldremøte hvor rus er hovedtema. - Barnehagen er en røyk- og snusfri arena. 4. Psykisk helse Hovedmålsetting: Barnehagen skal bidra til å fremme barnas psykiske helse og aktivt stimulere deres evner og ressurser. Barna skal lære å ta vare på seg selv og hverandre i samspill med andre. - Alle barn blir sett, bekreftet og inkludert av de voksne i barnehagen. - Barna opplever glede og trivsel sammen med andre i aktivitet, lek og læring i barnehagen. - Barnehagen bidrar til å utjevne sosiale forskjeller, arbeider for likestilling mellom kjønnene og ivaretar kulturelt mangfold. Barnehagen bidrar til at hvert enkelt barn blir verdsatt som venn og likeverdig deltaker i samspillet med andre. - Barnehagen tilrettelegger for barn med spesielle behov. - Jfr. handlingsplan for forebygging av mobbing bidrar barnehagen til å fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing, vold og diskriminering. Barnehagens ansatte observerer kontinuerlig og deltar aktivt for å fremme positivt samspill og griper inn ved behov. - Ansatte i barnehagen kommuniserer felles, tydelige og forståelige regler og grenser til barna og viser gjennom ord og handling hvordan disse praktiseres. - Alle ansatte opptrer lojalt i forhold til vedtatte regler og retningslinjer. - Ansatte i barnehagen er gode rollemodeller med hensyn til: o Å behandle voksne og barn med respekt, ikke snakke nedsettende om andre og praktisere forskjellen på humor og ironi. o Å vise barna at de aksepterer og anerkjenner ulike følelser, men at både voksne og barn har lov til å sette grenser for seg selv og andre. o Å lære barna gode mestringsstrategier og vise hvordan de kan løse konflikter på hensiktsmessige måter uten å krenke andre eller selv bli krenket. - Alle barnehageansatte har ansvar for å se barn med en bekymringsfull atferd og har plikt til å melde bekymring til styrer/ barnevernet. - Ansatte deltar i tverrfaglig samarbeid med aktuelle instanser ved behov. - Barnehagen oppfordres til å markere Verdensdagen for psykisk helse den 10. okt. hvert år. 4
Alle visste, og noen gjorde noe! Handlingsplan ved mistanke om rus/psykiske vansker, mishandling og omsorgssvikt. Barnehager i Bindal, Leka, Nærøy og Vikna. 5
Bekymring for et barn Alle offentlig ansatte, samt en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling, andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker. Opplysningsplikten følger av lov om Barneverntjenester 6-4 og av tilsvarende bestemmelser i andre lover. Opplysningsplikten innebærer en plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten av eget tiltak ved alvorlig bekymring og er et selvstendig og personlig ansvar. Grunn til bekymring Er det et barn du ofte har med deg i tankene også utenom arbeidstid? Har du en vag magefølelse? Er det noe barnet har sagt eller har du observert noe? Er flere bekymret? Hvor lenge har bekymringen vart? 1. Gjør en vurdering: Hvor bekymret er du? Vurder barnets tilstand - følelsemessig tilstand - evnen til å inngå i sosiale relasjoner - fysisk tilstand - barnets selvtillit og oppfatning av egenverdi - utvikling i forhold til alder Vurder barnets øvrige situasjon - relasjon til foreldre, personalet, andre - omsorgssituasjon - følelsesmessig kontakt med personalet, foreldre, andre - er barnet i akutt fare - finnes det tilgjengelige ressurser i nettverket som kan støtte opp rundt barnet - hvordan samarbeider foreldrene rundt barnet 2. Kartlegging og dokumentasjon: Loggbok Alle som jobber med barn i Bindal, Leka, Nærøy og Vikna kommune beskriver og loggfører sine observasjoner så objektivt og konkret som mulig i en egen loggbok. Observasjoner, undringer og eventuelle vurderinger loggføres fortløpende. Det er viktig å være presis og beskrivende, eksempelvis dato, klokkeslett, situasjon og hvem som var tilstede. 6
- Hva har du sett og hørt? - Hva har barnet sagt og gjort? - Hva er det med samspillet mellom barnet og foreldrene eller andre voksne som har gjort deg bekymret? - Har du selv sett eller hørt noe om barnet eller foreldrene i privat sammenheng som også styrker magefølelsen din? - Kjenner du til om det er bekymring knyttet til familiens nettverk? - Hvor lenge har du vært bekymret? - Er det bare du som er bekymret eller er det flere på arbeidsplassen som har nevnt det? 3. Samtale med styrer - Har vi grunn til å være bekymret? - Dere vil muligens bestemme dere for å se litt an, dere avtaler at man gjør flere observasjoner og man kan få en annen kollega til også å observere. Det er viktig at dere setter en tidsfrist for en ny samtale med vurdering for eksempel to uker. - På bakgrunn av de vurderinger som gjøres i samtalen, skal du/ dere ta stilling til hvem som skal ta ansvar for å gi barnet støtten det trenger og velge mellom handlingsmåtene nevnt nedenfor. 4. Handling A: Vi klarer det selv Bekymringen formidles til foreldrene. Tiltak og oppfølging planlegges i samarbeid med foreldrene ved at nødvendige tiltak iverksettes. Dersom foreldrene ikke ønsker å samarbeide og du fortsatt er bekymret, vurderes alternativ B eller C. B: Behov for hjelp til vurdering Saken meldes til drøftingsteamet i din kommune (anonymt eller etter samtykke). Videre fremgangsmåte planlegges på bakgrunn av de anbefalinger du får. C: Melding til barnevernet Bekymringen er så alvorlig at barnevernet må kontaktes. Ved mishandling i hjemmet eller andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller alvorlige atferdsvansker hos barnet, er du pliktig til å gi opplysninger til barnevernet. Som hovedregel skal du fortelle foreldrene at du vil informere barnevernstjenesten om din bekymring for barnet, samt hva du vil formidle. Ved fare for vold eller seksuelle overgrep skal hjemmet ikke kontaktes. Vedlegg Tiltaksplan, inkludert samtykke, fylles ut i samtale med foreldrene. 7
TILTAKSPLAN. Fylles ut i samtale med foreldrene. Bekymring for barnet skyldes: Hvilken endring ønskes for barnet eller barnets situasjon: Hva skal barnehagen gjøre? Hva skal foreldrene gjøre? Når skal neste møte mellom barnehagen og foreldrene være? Hva skal være oppnådd innen neste møte? Er det avtalt å kontakte ekstern støtte? (PPT, barnevern, helsestasjon eller andre): I tilfelle ja, gis det samtykke til at opplysninger om barnet kan gis i det videre samarbeidet til følgende tjenester: Dato: Underskrift foreldre Underskrift barnehage 8
Egenvurdering av en helsefremmende barnehage Egenvurderingen er et hjelpemiddel for å vurdere barnehagens arbeid med retningslinjene. Egenvurderingen foretas på personalmøte innen 1. juni hvert år. Alle ansatte fyller ut hvert sitt skjema. Oppsummeringen og valg av tiltak drøftes i personalgruppen og sendes barnehageansvarlig i din kommune for evaluering og veiledning innen 1. desember hvert år. Fristene for egenvurdering og iverksetting av tiltak tas inn i barnehagens årshjul. Fargekodene symboliserer: Grønn barnehagen jobber godt på dette området, Gul barnehagen kan bli bedre på dette området, Rød barnehagen må jobbe aktivt med forbedring på dette området. Vi ser barn som er glade og fornøyde er aktive ute hele året er aktive inne tør ta utfordringer er nysgjerrige og utforsker mulighetene som finnes i miljøet er glad i å ferdes ute i naturen har en allsidig motorikk (løper, ruller, hopper, klatrer, balanserer) i hverdagen er robuste og tåler en støyt tåler å være skitne og våte viser respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige bevisst bruker sansene sine spiser sunn mat er nysgjerrig på nye smaker vasker hendene er trygge på seg selv og egne grenser setter ord på følelser viser følelser har et positivt selvbilde viser empati er inkluderende klarer å slappe av Vi ser og hjelper barn som har spesielle fysiske behov som har spesielle psykiske behov som er i risiko (rus, psykiske vansker, vold og overgrep) Vi ser voksne som leker med barna viser barna nye aktiviteter er i fysisk aktivitet sammen med barna tør gi av seg selv inspirerer barna er glad i å være i aktivitet inne er glad i å være i aktivitet ute tør å gi barna utfordringer Grø Gul Rød 9
organiserer for allsidig fysisk aktivitet har god kunnskap om barns behov for fysisk aktivitet snakker positivt om det å være ute liker å være ute i all slags vær hele året griper øyeblikkene (følger barnas initiativ) ser på utetida som pedagogisk tid med barna er fleksible i forhold til dagsrytmen observerer barn i aktivitet og samspill med barn og voksne er bevisst på å skape identitet og tilhørighet (stedsnavn, tradisjoner, kultur) oppmuntrer barns nysgjerrighet legger til rette for naturopplevelser gir barna mulighet til hvile har god kunnskap og tilrettelegger i forhold til et sunt kosthold legger til rette for tilstrekkelig tid og god atmosfære rundt måltidet fokuserer på og styrker barns selvbildeutvikling fokuserer på og bekrefter barns positive sider/mestring hjelper barn til å sette ord på følelser (bekrefter, anerkjenner) tar imot og gir rom for barns undring, tanker og ord er inkluderende korrigerer negativ atferd og krenkende utsagn beskytter andre og seg selv ved å ha nulltoleranse for mobbing setter grenser uten å krenke er rollemodeller ved konfliktløsning er rollemodeller i synet på egen kropp reflekterer over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter legger til rette for barns medvirkning snakker positivt om helsefremmende barnehage med kollegaer og foreldre Vi ser en barnehage som kjenner mål og retningslinjer for helsefremmende arbeid kjenner nasj. retn.linj. for kosthold og ernæring og er opptatt av hva dette betyr i praksis har gode innkjøpsordninger som ivaretar ernæringsperspektivet har kunnskap om lek og fysisk aktivitet ser verdien av å gi barna gode naturopplevelser har kunnskap om motorisk og fysisk utvikling ser verdien av god voksentetthet og samvær med barna i utetida har kunnskap om barns psykisk helse og utvikling har kunnskap om barn med spesielle behov har kunnskap om barn i risiko tar barns vansker på alvor har gode rutiner for tverrfaglig samhandling og samarbeid (eksternt) har gode rutiner for foreldresamarbeid 10
Hva har vi funnet? Let etter hovedtrekk og diskuter dere fram til en samlet vurdering av barnehagens ståsted for området Helsefremmende barnehage, inkludert handlingsplan. Noter viktige momenter fra diskusjonen. Velg en eller noen få utfordringer det bør jobbes videre med! Hvilke tiltak bør iverksettes og hvordan? Gi en kort beskrivelse av utfordringer knyttet til fagområdet Helsefremmende barnehage. Hvilke tiltak skal settes i verk og hvordan skal tiltakene organiseres? 11