AVKORTNINGSNEMNDAS UTTALELSE NR. 1711-22.3.2000 KOLL.ULYKKE - Drukning promille mindreårig etterlatt FAL 13-9, jfr. SKL 5-1. Forsikrede (f. 56) ble meldt savnet og senere funnet druknet i et havnebasseng i febr. 97. Obduksjonsrapporten konkluderer bl.a. med at det " er relativt høy konsentrasjon av ethanol i blod og urin. Dette antas å være medvirkende årsak til den oppståtte situasjon som har ført til drukning". Promillen i blodet er målt til 2,6. Det foreligger ingen vitneutsagn til hendelsen. Selskapet legger ut fra politidokumentene til grunn at avdøde har opptrådt grovt uaktsomt, og avkorter erstatningen til forsikredes datter (f. 89) under ulykkesforsikringen med 50 %. Datteren har for øvrig fått utbetalt kr 381.300 i livsforsikringer fra samme selskap. SKADENS STØRRELSE: Kr 369.000 FGT s AVKORTNING: 50 % (Kr 184.500) Sekretariatets redegjørelse: 30.12.1999 - sak 981929 - AH Saken gjelder Fiskernes Gjensidige Trygdelags (FGT) forståelse og anvendelse av FAL 13-9. Fra FGT s Pakkeforsikring, av 1.1.97, Ulykkesforsikring fritid, hitsettes: 5.2.3 Uaktsom fremkalling av forsikringstilfellet Har den forsikrede grovt uaktsomt fremkalt forsikringstilfellet eller økt skadens omfang, kan FGT s ansvar reduseres eller falle helt bort. Bestemmelsene omfatter følgen av selvforskyldt beruselse. Forsikrede (f. 56) kom til A etter fiske 12.2.97. Han ble meldt savnet 18.2.97 og dagen etter funnet druknet i havnebassenget i A. Siste vitneobservasjon er natt til fredag 14.2.97. Det foreligger ingen vitneobservasjoner til selve ulykken. Avdøde var sammen med bekjente, bl.a. fiskerkollegaer fra andre båter, på et par utesteder i A. Han ble sist sett utenfor og på vei fra et utested i A etter stengetid, noe etter kl 0200. Vitner har antatt at han skulle ned til fiskebåten han jobbet på, eller til en annen båt det hadde vært snakk om å gå til som lå i havna. Fra en av vitneforklaringene hitsettes: Om torsdagskvelden gikk de ut på utestedet i (A). Savnede var ganske full, men i godt humør hele kvelden, (vitnet) kunne i hvert fall ikke merke noe spesielt på ham De dro fra utestedet i 0200 tida. På gata utenfor utestedet sto det et lite gateskilt, ikke så høyt. Savnede falt over dette skiltet, men (vitnet) tror ikke han skadet seg for han reiste seg rett opp igjen. Savnede hadde skadet et par ribbein i ryggen tidligere, og kunne derfor ikke bevege seg svært mye. Han gikk også på smertestillende. (Vitnet) gikk fra stedet sammen med og og en person til De gikk ned til skipsverftet der (egen fiskebåt) lå. Klokka var da omkring 0210. Dette er det siste han så av savnede. Dødsårsaken antas å være drukning. Det er ikke funnet tegn til sykdom eller vold som har medvirket til dødsårsaken. Obduksjonsrapporten konkluderer: Dødsårsaken antas å være drukning. Det er relativt høye konsentrasjon av ethanol i blod og urin. Dette antas å være medvirkende årsak til den oppståtte situasjon som har ført til drukning.
Ifølge selskapets notater er resultatene fra Statens Rettstoksikologiske Institutt en påvist konsentrasjon av ethanol i perifert blod på 2,6 promille og i urin på 4,0 promille. Forsikrede hadde en Pakkeforsikring i FGT. Han var enslig og etterlot seg en mindreårig datter (f. 89) som han hadde med sin fraseparerte kone. Dødsfallet, som er regnet som en fritidsulykke, har utløst erstatning til datteren som i utgangspunktet er: Gruppeliv (9 * folketrygdens grunnbeløp pr 1.1.97) kr 369.000 Ulykke, fritid (9 * folketrygdens grunnbeløp pr 1.1.97) kr 369.000 Dødsfallshyre (3/10 av folketrygdens grunnbeløp pr 1.1.97) kr 12.300 Totalt kr 750.300 Under henvisning til det ovenfor siterte vilkår for fritidsulykke om grov uaktsomhet, avkorter selskapet ulykkeserstatningen med 50 %, dvs kr 184.500. Total utbetaling blir da kr 565.800. I oppgjørsbrevet viser selskapet til den ovenfor siterte konklusjon i obduksjonsrapporten, og at det "er på bakgrunn av avdødes medvirkning at selskapet har foretatt en avkortning på 50 % av erstatningen fra ulykkesforsikringen". Under den senere klagebehandling har selskapet presisert at det ut fra de foreliggende opplysinger mener at det foreligger alminnelig sannsynlighetsovervekt for årsakssammenheng mellom beruselsen og drukningen. Vedr. avkortningens størrelse er det anført: Ved vår vurdering har vi tatt hensyn til at datteren uansett vil få utbetalt full erstatning fra gruppelivsforsikringen samt dødsfallshyre (369.000+12.300) til sammen kr 381.300. Ved 50 % avkortning av erstatningen fra ulykkesforsikringen, vil erstatningen fra ulykkesforsikringen utgjøre kr 184.500. Som total erstatningsutbetaling til avdødes datter utgjør kr 565.800. På bakgrunn av vilkårenes 5.2.3, og en totalvurdering av saken, mener vi det er riktig å avkorte erstatningen fra ulykkesforsikringen med 50 %. Vi har da tatt hensyn til at med nevnte avkortning utgjør totalerstatningen til avdødes datter, kr 565.800. Klagers advokat påstår prinsipalt at det ikke er grunnlag for avkortning, og subsidiært at den må reduseres. Det er for det vesentlige anført: Selskapet har bygget sitt avslag på vilkårenes 5.2.3. Hjemmelen er FAL 13-9. Lovbestemmelsen bygger på at det skal tas et mye bredere skjønn enn det som framgår av vilkårsbestemmelsen. Selskapet har ikke foretatt dette skjønnet, og vedtaket om avkortning må i utgangspunktet anses som ugyldig da det ikke er foretatt en forsvarlig saksbehandling. Selskapet har ikke påvist grov uaktsomhet fra avdødes side. Årsaksforholdet er uavklart og baserer seg på antakelser. Høy promille i seg selv er ikke nok til å fastslå grov uaktsomhet. At avdøde benytter en frikveld til å gå "på byen" sammen med venner og kolleger er helt normalt og typisk for fiskere, sjøfolk og andre. Å drikke alkohol var helt legitimt da han ikke var i tjeneste. Ut fra sakens forhold kan ikke avdøde vurderes annerledes eller strengere enn andre personer som er på vei hjem fra en utekveld. Det er ikke uvanlig eller upåregnelig at fiskere, sjøfolk og andre entrer båten de tilhører i beruset 2/5
tilstand, og det kan ikke under noen omstendighet betegnes som grovt uaktsomt. Det er en feilslutning fra selskapets side å direkte legge til grunn politirapportens konklusjon om at alkoholkonsentrasjonen antas å være en medvirkende årsak til ulykken. Det er ikke adgang til å foreta passiv identifikasjon og avkorte overfor avdødes datter, i alle fall ikke i samme grad som det kunne vært gjort hvis forsikrede hadde overlevd. I alminnelig erstatningsrett er utgangspunktet at de etterlatte har et selvstendig erstatningsrettslig vern for tap av forsørger. Dette kommer bl.a frem av lovforarbeidene til medvirkningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven ( 5-1) ved lovrevisjonen i 1985. Revisjonen medførte en betydelig endring av adgangen til å foreta passiv identifikasjon ved forsørgertap, bl.a. ut fra erkjennelsen om at de etterlattes behov for erstatning er helt uavhengig av omstendighetene rundt dødsfallet, og at en slik regel neppe kan ha en særlig preventiv funksjon, da vern om eget liv og helse naturlig kommer før tanken på eventuell erstatningsreduksjon. Spørsmålet som må stilles er om de hensyn som ligger til grunn for endringen også skal gjøres gjeldene ved vurderingen etter FAL 13-9. Det må foretas en bredt anlagt helhetsvurdering. I dette tilfellet har avdødes datter ikke hatt mulighet for å påvirke avdødes valg, og representerer således ikke objektet for en eventuell prevensjonstanke. Når de etterlattes krav skal løsrives fra avdødes medvirkning, må kravet også løsrives fra den konstruksjon at de etterlatte skal stå sammen med den omkomne på skadelidtesiden. Høyesterett har i Rt. 1990.829 lagt dette nye synet til grunn vedr. SKL 5-1. De uklare forholdene rundt dødsfallet tilsier også at det bør vises varsomhet med å redusere erstatningen. Medvirkningsreglene er ment å ramme personer som selv har hatt mulighet til å påvirke hendelsesforløpet. Begrunnelsen slår ikke til i forhold til avdødes datter som er blitt offer for den tragiske hendelsen. Det nye syn på de etterlattes erstatningsrettslige stilling bør således føre til at det ikke foretas avkortning. Vedrørende de økonomiske og personlige forhold er det vist til avdøde hele tiden har betalt vanlige bidrag, samt i stor grad har vært med på å dekke "større" ting og anskaffelser til datteren. Han hadde et utstrakt samvær med datteren når han var i land. Det var felles foreldreansvar. Datteren fikk ingen farsarv da dødsboet var insolvent. Det er fremlagt utskrift av ligningen for 1996 og 97 for avdøde og for 97 og 98 for moren. Som kommentar til redegjørelsen har selskapet anført følgende: Utskrift av avdødes likning for 1996 viser en relativt beskjeden inntekt. Vi vil derfor stille spørsmål ved avdødes evne til å bidra med økonomisk støtte til sin datter. Utskrift av avdødes likning for 1996 viser ikke at avdøde har fått fradrag for barnebidrag til sin datter. Sett i forhold til disse faktiske opplysningene fra avdødes likning stiller vi oss undrende til om avdøde kan ha betalt barnebidrag slik klagers advokat har hevdet. Utskrift av likningen for 1997 og 1998 for klagers mor, viser at hun har mottatt barnepensjon for hvert av årene med henholdsvis kr. 14.070,- og kr. 17.768,-. Videre har hun mottatt barnebidrag for de samme årene med henholdsvis kr. 20.590,- og kr. 18.210,-. Hun har mottatt forsørgerfradrag for 2 barn, slik at vi antar at hun har mottatt barnebidrag for det andre barnet hun har. 3/5
Barnepensjon blir utbetalt fordi klager har mistet sin far. Det er mulig at klagers mor evt. har mottatt barnebidrag (minstebidrag) fra folketrygden før klagers far døde. Dette evt. bidraget har likevel bortfalt senest da klagers far døde. Et slikt bortfall av evt. barnebidrag skal erstattes av barnepensjon, som utbetales inntil klager fyller 18 år. Når klager fyller 18 år, vil hun få tilgang til erstatning som tidligere er utbetalt av oss til sammen kr. 565.800,-. Utskrift av ligning for 1998 for klager mot, viser at klagers formue utgjør kr. 602.967,-. Selskapet er av den oppfatning at dette er en betydelig formue som skulle være mer enn tilstrekkelig dersom klager ønsker å gjennomføre en langvarig og kostbar utdannelse etter fylte 18 år. AKN bes om å vurdere hvorvidt det er sannsynliggjort grov uaktsomhet fra forsikrede ved drukningen, og i så fall avkortningens størrelse. Tidligere uttalelser: drukningsulykker promille: 1052, 1077, 1379 og 1532. båtulykker: 318 og 447. Avkortningsnemnda bemerker: Spørsmålet er om selskapet kan avkorte 50 % i ulykkesforsikring etter drukningsulykke. Selskapet hevder at ulykken skyldes grov uaktsomhet hos forsikrede. Forsikrede hadde høy konsentrasjon av promille i blodet, og selskapet mener dette er medvirkende årsak til at drukningen fant sted. Etterlatte hevder blant annet at selskapet ikke har påvist grov uaktsomhet. Årsaksforholdet er uklart og bygger på antagelser, og høy promille er i seg selv ikke tilstrekkelig til å utgjøre grov uaktsomhet. Dekningsbestemmelsen i den aktuelle forsikringen er ikke vedlagt, men det legges til grunn at drukningen er dekket som fritidsulykke. Vilkårene inneholder et unntak for grov uaktsom fremkallelse av forsikringstilfellet som avviker noe fra FAL 13-9, særlig når det gjelder selve avkortningsvurderingen. Denne bestemmelsen må imidlertid forstås i samsvar med FAL 13-9. Spørsmålet er først om forsikrede har forårsaket drukningen ved grov uaktsomhet, jfr. FAL 13-9 1. ledd 1. pkt. Det er ingen vitner til ulykken, og det er derfor usikkert hvordan drukningen fant sted. Det er imidlertid på det rene at forsikrede etter å ha inntatt relativt store mengder alkohol gikk ned mot sin egen båt. Etter ulykken er det målt promille til 2,6. Vitner uttaler videre at forsikrede da han forlot utestedet ca. kl. 0200 om natten falt over et gateskilt. Selv om vitner også uttaler at han ikke var "mye beruset", tyder dette på at han hadde liten kontroll med sine bevegelser. Hensett til tidspunkt og årstiden må det regnes som grovt uaktsomt å bevege seg alene nær bryggekanten og ombord i en båt med den manglende kontroll som så høy promille innebærer. Nemnda finner videre at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det er årsakssammenheng mellom den høye promillen og 4/5
det faktum at forsikrede druknet. En slik vurdering er i samsvar med tidligere avgjørelser, jfr. AKN 1077, 1379 og 1532. Avkortningen skal finne sted under hensyntagen til skyldgraden, skadeforløpet, om forsikrede var i selvforskyldt rus, hvilken virkning nedsettelse eller bortfall av selskapets ansvar vil få for den som har krav på forsikringen eller for andre personer som er økonomisk avhengig av ham og forholdene ellers, jfr. 13-9 1. ledd 3.pkt. I skjerpende retning taler det forhold at forsikrede var i selvforskyldt rus. På den annen side er det ikke forsikrede, men hans 8 år gamle datter, som skal ha erstatningen. Datteren har imidlertid ikke fått underholdsbidrag av forsikrede, og får også utbetalt forsikringssummen under livsforsikringen uavkortet. Ut fra en totalvurdering har nemnda ingen innsigelser til en avkortning på 50 %. Selskapet får medhold. Ved behandlingen deltok Wilhelmsen (formann), Midttømme og Bjønness. 5/5