Økonomisk sosialhjelp Sosiale tjenester

Forvaltningsrevisjonsrapport November 2015 Økonomisk sosialhjelp Sosiale tjenester Drammen kommune Postadresse: Postboks 4197, 3005 DRAMMEN Besøksadresse: Øvre Eiker vei 14, 3048 Drammen Telefon: 32 20 15 00 Telefaks: 32 20 15 01 e-post: post@bkr.no URL-adresse: www.bkr.no

Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 II

Sammendrag Kontrollutvalget i Drammen kommune vedtok at Buskerud Kommunerevisjon IKS (BKR) skulle gjennomføre en forvaltningsrevisjon av sosiale tjenester. Prosjektet er bestilt på bakgrunn av områder valgt ut i vedtatt plan for forvaltningsrevisjon og overordnet analyse 2011 2015. Formålet med prosjektet er å vurdere om økonomisk sosialhjelp bidrar til å gjøre mottakerne selvhjulpne. I tilknytning til dette er det formulert noen spørsmål som vi har ment å belyse problemstillingen. Disse er: Hvordan har kommunens utgifter til økonomisk stønad utviklet seg i løpet av de siste årene? Hvor mange sosialhjelpsmottakere blir selvhjulpne? Hvor lenge har sosialhjelpsmottakerne mottatt ytelser? Hvilke type stønad ytes? Problemstillingen for prosjektet er svært vid og vanskelig å besvare presist. Dette innebærer at vi ikke kan trekke sikre konklusjoner. I prosjektet har vi tatt utgangspunkt i sosialtjenesteloven 18 som sier at; De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Drammen kommune har mange mottakere og mange av disse har mottatt ytelser over flere år. Antall mottakere og samlede utbetalinger av stønad virker å følge en trend i perioden 2008 til 2015. For årene fra 2008 var det en jevn oppgang med en topp i 2012/2013, før det har vært en reduksjon deretter. Av de 45 mottakerne i vårt utvalg har mange blitt helt eller delvis selvhjulpne, med eller uten andre ytelser. 9 mottakere er å anse som langtidsmottakere. Analysen av utbetalinger gir en indikasjon på at det er stor utskifting i mottakermassen, med mellom 40 og 50 % hvert år. Den viser også at en stor andel har mottatt ytelser over flere år. Til gjennomgangen av klientmapper stiller NAV spørsmål til enkelte mottakeres arbeidsevne og hvor realistisk det er få disse tilbake i arbeid. For disse bør det vurderes nærmere om de skal over på andre, mer permanente ytelser enn sosialhjelp. Med bakgrunn i vår gjennomgang vil vi anbefale rådmannen å sette fokus på de brukerne som har mottatt store totale ytelser over mange år. For disse bør det gjøres en vurdering av om de skal over på andre, mer permanente ytelser enn sosialhjelp. Et utkast til rapport har blitt oversendt rådmannen til uttalelse. Rådmannens uttalelse i brev av 26. november 2015 er vedlagt rapporten. Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 III

Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 IV

Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 1 1.1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 1 1.2. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER... 1 1.3. AVGRENSNING AV UNDERSØKELSEN... 1 1.4. DEFINISJONER... 1 1.5. KORT BESKRIVELSE AV ØKONOMISK SOSIALHJELP I DRAMMEN KOMMUNE... 3 1.6. LOVER OG RETNINGSLINJER... 5 1.6.1. FORVALTNINGSLOVEN OG OFFENTLEGLOVA... 5 1.6.2. LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN... 5 1.6.3. HVEM KAN FÅ ØKONOMISK STØNAD?... 6 1.7. KOMMUNENS VEILEDENDE SATSER FOR SOSIALSTØNAD... 6 2. METODE... 7 2.1. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET... 7 2.2. UTVALG... 7 2.3. DATAGRUNNLAG... 8 3. REVISJONSKRITERIER... 8 4. ØKONOMISK SOSIALHJELP I DRAMMEN KOMMUNE... 9 4.1. DRAMMEN KOMMUNES SOSIALHJELPSUTGIFTER... 9 4.1.1. UTVIKLING I SOSIALHJELPSUTGIFTER... 9 4.1.2. NØKKELTALL FRA KOSTRA... 10 4.1.3. FORDELING AV SOSIALHJELPSUTGIFTER PÅ STØNADSMOTTAKERE... 12 4.1.4. FORDELING AV SOSIALHJELPSUTGIFTER PÅ TYPE STØNAD... 16 4.2. GJENNOMGANG AV JOURNALMAPPER... 16 5. VURDERINGER OG KONKLUSJONER... 18 5.1. UTVIKLINGEN I KOMMUNENS UTGIFTER TIL ØKONOMISK SOSIALHJELP... 18 5.2. ANDELEN SOSIALHJELPSMOTTAKERE SOM BLIR SELVHJULPNE... 19 5.3. VARIGHET AV YTELSER... 19 5.4. TYPE STØNAD SOM YTES... 20 5.5. KONKLUSJON... 20 6. ANBEFALINGER... 20 Referanser... 21 Vedlegg 1 Uttalelse fra rådmannen av 26. november 2015... 22 Vedlegg 2 KOSTRA Kommunegruppe... 24 Vedlegg 3 KOSTRA Symbolforklaring... 24 Vedlegg 4 KOSTRA Tabell G1. Konsern - Sosialtjenesten - nivå 2... 25 Vedlegg 5 Økonomisk stønad til livsopphold Satser pr. 01.01.2015,... 27 Vedlegg 6 Ytelser fordelt på type... 28 Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 A

Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 B

1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn for prosjektet Kontrollutvalget i Drammen kommune vedtok at Buskerud Kommunerevisjon IKS (BKR) skulle gjennomføre en forvaltningsrevisjon av sosiale tjenester. Prosjektet er bestilt på bakgrunn av områder valgt ut i vedtatt plan for forvaltningsrevisjon og overordnet analyse 2011 2015. 1.2. Formål og problemstillinger Økonomisk sosialhjelp er en ytelse som skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til et nøkternt, men like fullt forsvarlig livsopphold. Utgangspunktet er videre at ytelsen skal være kortvarig og stimulere mottakerne til å bli selvhjulpne. Dette prosjektet fokuserer i tråd med bestillingen på del I fra prosjektplanen. Formålet med prosjektet er å vurdere om økonomisk sosialhjelp bidrar til å gjøre mottakerne selvhjulpne. Med utgangspunkt i prosjektets formål belyses følgende problemstilling i dette prosjektet: Bidrar økonomisk sosialhjelp / økonomisk stønad til å gjøre søkerne selvhjulpne? I tilknytning til problemstillingen er det formulert noen spørsmål som vi har ment å belyse problemstillingen med. Disse er: Hvordan har kommunens utgifter til økonomisk stønad utviklet seg i løpet av de siste årene? Hvor mange sosialhjelpsmottakere blir selvhjulpne? Hvor lenge har sosialhjelpsmottakerne mottatt ytelser? Hvilke type stønad ytes? Problemstillingen for prosjektet er svært vid og vanskelig å besvare presist. Dette innebærer at vi ikke kan trekke sikre konklusjoner. Vi håper dog å belyse utviklingen i kommunen og peke på en del faktorer knyttet til sosialhjelp, som har betydning for kommunens utgiftsnivå. Vi håper også å bidra med informasjon som kan at kommunens sosialhjelpsutgifter reduseres på sikt. 1.3. Avgrensning av undersøkelsen Sosiale tjenester kan bestå av mange forskjellige tjenester og tilbud, og i dette prosjektet fokuserer vi på den økonomiske sosialhjelpen som ytes til brukerne. 1.4. Definisjoner Økonomisk sosialhjelp 1 De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Økonomisk sosialhjelp benevnes også som økonomisk stønad eller ytelse. 1 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, 18 Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 1

Vedtak 2 Et vedtak er en avgjørelse som treffes av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter og plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter). Enkeltvedtak 3 Et enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer Kvalifiseringsprogrammet 4 Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er et tilbud til personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne. Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking og kan inneholde andre tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Med andre tiltak menes opplæringstiltak, motivasjonstrening, mestringstrening, arbeidstrening og lignende, samt den oppfølgingen man trenger for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Programmet gir også en mulighet for å avklare andre rettigheter til inntekt man kan ha dersom en ikke klarer vanlig arbeid. Dagpenger 5 Formålet med dagpenger under arbeidsløshet er å gi delvis dekning for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsløshet Arbeidsavklaringspenger 6 Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en statlig ytelse etter folketrygdloven og som benyttes i forbindelse med utreding av arbeidsevne. Ytelsen skal sikre inntekt i perioder man på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Ytelsen gis med 66 prosent av inntektsgrunnlaget før AAP. Minste årlige ytelse er 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging. Uførepensjon 7 Uførepensjon er en statlig ytelse med det formål å sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Uførepensjon består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg som fastsettes etter nærmere bestemmelser i loven. Introduksjonsprogram 8 Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankomne utlendinger mellom 18 og 55 år og som har behov for grunnleggende kvalifisering og som tilfredsstiller kriteriene etter loven. Introduksjonsstønad 9 For den tid en person deltar i introduksjonsprogrammet, har vedkommende krav på introduksjonsstønad. Stønaden på årsbasis er lik 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. 2 Forvaltningsloven, 2a 3 Forvaltningsloven, 2b 4 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, 29 5 Folketrygdloven, 4-1 6 Folketrygdloven, 11-1 7 Folketrygdloven, 12-1 8 Introduksjonsloven, 2 9 Introduksjonsloven, 8 Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 2

1.5. Kort beskrivelse av økonomisk sosialhjelp i Drammen kommune Økonomisk sosialhjelp i Drammen kommune er organisert i NAV Drammen. NAV Drammen har også ansvar for kvalifiseringsordningen, økonomisk rådgivning og den største delen av sosialt forebyggende arbeid. Introduksjonsordningen og tilbud til personer med rusproblemer er ikke organisert under NAV Drammen, men rusproblematikk kan ofte medføre behov for økonomisk sosialhjelp. NAV Drammen er organisert under Helse, sosial og omsorgsdirektøren i Drammen kommune for de kommunale tjenestene. NAV Drammen har følgende organisasjonskart per 1. juni 2015: På Drammen kommunes nettsider fremkommer det at "NAV har lovfestet plikt til å gi råd og veiledning til alle som befinner seg i en vanskelig livssituasjon. NAV kan ikke selv gi hjelp i alle typer saker, men vil kunne henvise til riktig kontor. Aktuelle saker det gis råd og veiledning om kan være økonomiske problemer, familie- og ekteskapsproblemer, arbeidsledighet, boligproblemer og rusproblemer. NAV samarbeider med den som søker hjelp, om innhenting av opplysninger og hva slags hjelp som skal gis." Økonomisk sosialhjelp skal sikre brukerne hjelp til livsopphold. Med dette menes penger til det som regnes som livsnødvendigheter, slik som mat, husleie, strøm og eventuelt nødvendige klær. Målgruppen er de som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller andre inntektskilder. Ytelsen er en subsidiær og midlertidig ytelse. Dette innebærer at andre muligheter for å skaffe seg midler til forsvarlig livsopphold må være prøvd. NAV vil gjøre en konkret vurdering av søkers faktiske behov, og det kan stilles vilkår for hjelpen. Slike vilkår må ha sammenheng med innholdet i vedtaket, og vilkåret må ta sikte på å gjøre søker selvhjulpen. Søker kan også bli bedt om å dokumentere hvilke andre muligheter som er forsøkt. Det kan være om søker har søkt om bostøtte, benyttet sine rettigheter til eventuelle trygdeordninger eller har kontakt med NAV og tar imot tilbud om arbeid eller kurs. Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 3

NAV Drammen har innført en køordning for saksbehandling på sosialhjelpsområdet. Dette gjelder for de som ikke har oppfølging mot arbeid og aktivitet. Disse er tildelt en egen veileder ut fra dato. For de som ikke har oppfølging mot arbeid og aktivitet innebærer det at alle søknader som kommer inn havner i en kø, og det er en flyt hvor saksbehandlerne blir tildelt eller henter ut saker fra denne køen. Veiledere vil dermed rotere i forhold til brukere. Det kan være fordeler og ulemper med en slik køordning. Intensjonen er blant annet at saker ikke blir liggende å vente på "sin" saksbehandler av ulike årsaker som sykdom og annet fravær. Ulempen er her at saksbehandlere generelt ikke nødvendigvis har god kjennskap til klientene. Dette er søkt løst gjennom å ha faste rutiner for å lage gode korte beskrivelser av klient og saksforhold i Sosio. I sum skal dette bidra til en mer likhet i saksbehandlingen og at søkerne ikke skal oppleve til dels lange og varierende saksbehandlingstider. Alle brukere som skal ha oppfølging mot arbeid og aktivitet, får et vedtak om hvilken oppfølging de vil ha rett til. Oppfølgingsvedtaket har sitt utspring i I NAV-lovens 10 14a: 14A Vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan Alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov har rett til å få en arbeidsevnevurdering. Brukeren skal få en skriftlig vurdering av a) sine muligheter for å komme i arbeid b) hva slags arbeid som skal være målet c) behovet for bistand for å komme i arbeid d) om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen er nedsatt e) hvilken type bistand som kan være aktuell for brukeren Vedtak etter første ledd kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeidsog velferdsdirektoratet bestemmer. Brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Det skal likevel ikke utarbeides aktivitetsplaner for personer som har rett til kvalifiseringsprogram etter sosialtjenesteloven kapittel 5A. Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for at vurderingene blir gjennomført og at aktivitetsplanene blir utarbeidet. For brukere som samtidig har krav på en individuell plan etter 15 skal arbeids- og velferdsforvaltningen legge til rette for at aktivitetsplanen og den individuelle planen så langt som mulig blir samordnet. Departementet kan i forskrift fastsette at visse grupper skal unntas fra retten til arbeidsevnevurderinger og nærmere regler om innholdet i arbeidsevnevurderingen.» Sosialtjenesteloven 11 regulerer de kommunale, sosiale tjenestene som obligatorisk inngår i NAVkontoret. Dette gjelder i hovedsak tjenester av økonomisk og arbeidsrettet karakter, som; opplysning, råd og veiledning (herunder økonomisk rådgivning), økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad. Loven regulerer også de generelle oppgavene som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvar for. Dette gjelder blant annet generell forebyggende virksomhet, informasjon til kommunens innbyggere, samarbeid med andre deler av forvaltningen og frivillige organisasjoner, og boliger til vanskeligstilte. 10 Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen 11 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 4

1.6. Lover og retningslinjer Drammen kommune 2015 Økonomisk sosialhjelp 1.6.1. Forvaltningsloven og offentleglova Forvaltningsloven regulerer krav til saksbehandlingen som foretas av offentlig myndighet, som vedtak og enkeltvedtak. Disse er definert i lovens 2: Et vedtak er etter forvaltningslovens 2, pkt. a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter); b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer; Forvaltningsloven har fastsatt regler for en rekke aktiviteter i saksbehandlingen. Dette gjelder blant annet habilitet, veiledningsplikt, saksbehandlingstid og foreløpig svar, taushetsplikt, innsyn, begrunnelse, klagerett og klagefrist. Et enkeltvedtak skal som hovedregel etter forvaltningslovens 23 være skriftlig. Dersom dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet, kan det allikevel fravikes. For å beskytte interessene til den enkelte person som et enkeltvedtak retter seg mot, må det i vedtaket oppgis at mottakeren har klagerett, hvilke instans klagen skal rettes til og fristen for å fremsette klage. Forvaltningslovens 18 gir en part adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, så fremt ikke noe annet følger av reglene i 18a, 18b, 18c, 18d og 19. Offentlighetsloven gir også bestemmelser om hva en part eller andre har rett på av opplysninger i en sak. Dette skal etter offentlighetslovens 1 være med på å gjøre offentlig virksomhet åpen og gjennomsiktig, å styrke informasjons- og ytringsfriheten og rettsikkerheten til den enkelte, samt tilliten til det offentlige og kontrollen fra samfunnet. Hovedregelen er etter 3 at alle kan kreve innsyn, og at alle saksdokument, journaler og lignende register er åpne for innsyn, så lenge ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Det er viktig at forvaltningsorganene opplyser om den enkeltes innsynsrett i sine vedtak. 1.6.2. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Loven ble innført med virkning fra 1. januar 2010. Hovedformålet med loven er til dels det sammen som sosialtjenesteloven, med noe omskriving og tillegg. Formålet er beskrevet slik i 1: Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. I 3 presiseres det at det er kommunens ansvar å utføre oppgavene etter denne loven, dersom dette ikke er lagt til et statlig organ. Det skal ytes tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen. 4 stiller et krav til at tjenestene som ytes etter denne loven er forsvarlige. Kommunen skal også etter 5 føre en internkontroll og skal kunne redegjøre for hvordan den gjør dette. 6 omhandler kommunens ansvar for nødvendig opplæring av kommunens personell i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), og 7 omhandler kommunens ansvar til å sørge for nødvendige bevilgninger for å yte tjenesten kommunen har ansvar for etter denne loven. Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 5

Kommunens ansvar for økonomisk stønad er regulert gjennom 18 Stønad til livsopphold. Den sier at den som ikke gjennom arbeid eller å gjøre gjeldende økonomiske rettighet kan sørge for sitt livsopphold, har krav på økonomisk stønad. Økonomisk stønad skal sikre at alle har nok midler til et forsvarlig livsopphold. Økonomisk stønad er i utgangspunktet en midlertidig inntektssikring, og stønaden bør derfor ta sikte på å gjøre at man blir selvhjulpen. Hvis man oppfyller vilkårene i loven og ikke har andre muligheter til å forsørge seg selv, så har man krav på økonomisk stønad. Før man kan innvilges økonomisk stønad så må alle andre muligheter til forsørgelse være vurdert. Dette omfatter muligheten til å forsørgelse gjennom inntektsgivende arbeid, egne midler og andre økonomiske rettigheter, som rettigheter etter folketrygdloven og krav på underhold. Størrelsen på den økonomiske stønaden, samt hvilken annen hjelp og oppfølging man kan få, skal bli vurdert konkret og individuelt ut fra hvilke behov man har. Økonomisk stønad blir ofte gitt i kombinasjon med opplysning, råd og veiledning. 1.6.3. Hvem kan få økonomisk stønad? Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velfredsforvaltningen gjelder for alle personer som oppholder seg lovlig i landet. For å ha fulle rettigheter etter loven må du ha lovlig opphold og fast bopel i Norge. Personer som oppholder seg i utlandet har ikke rett på økonomisk stønad. Personer som ikke kan sørge for livsopphold gjennom inntektsgivende arbeid, egne midler eller ved hjelp av andre økonomiske rettigheter. Alle har rett til å levere søknad for å få sin sak vurdert. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) gir målgruppen rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og rett til introduksjonsstønad. Introduksjonsstønaden skal samordnes med andre offentlige ytelser. 1.7. Kommunens veiledende satser for sosialstønad Sosial- og helsedepartementet ga 13. februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Satsene i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av økonomisk stønad til livsopphold justeres, og var fastsatt med følgende satser per måned fra 1. januar i det aktuelle år: 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Enslige 4 720 5 105 5 197 5 288 5 373 5 500 5 600 5700 Ektepar/samboere 7 840 8 479 8 632 8 783 8 924 9 100 9 300 9500 Person i bofellesskap 3 920 4 240 4 316 4 392 4 462 4 550 4 650 4750 Barn 0-5 år 1 800 1 947 1 982 2 017 2 049 2 100 2 150 2200 Barn 6-10 år 2 390 2 585 2 632 2 681 2 724 2 800 2 850 2900 Barn 11-17 år 3 000 3 245 3 303 3 361 3 415 3 500 3 600 3700 Av rundskriv 12 til lov om sosiale tjenester i NAV så fremkommer det at loven ikke gir nærmere presiseringer over hvilke utgifter som skal dekkes av stønaden til livsopphold. Loven gir veiledning om stønadsnivået i formålsbestemmelsen og i kravet om at alle skal sikres et forsvarlig livsopphold. Stønadsnivået skal fastsettes med bakgrunn i den konkrete og individuelle behovsprøvingen som er foretatt, sett i sammenheng med at stønaden bør bidra til at den enkelte blir uavhengig av 12 Rundskriv, hovednr. 35 Lov om sosiale tjenester i NAV Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 6

økonomisk stønad. Et stønadsnivå som ikke sikrer mottakeren et forsvarlig livsopphold og som ikke bidrar til å fremme lovens formål i den enkeltes situasjon, vil være i strid med loven. Boutgifter, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i kjerneområdet i livsoppholdet, men er ikke inkludert i beregningsgrunnlaget for de veiledende retningslinjene. Spørsmålet om stønad til dekning av denne typen utgifter må vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle, også dersom stønad utmåles på grunnlag av de veiledende retningslinjene. Utgifter som er definert som spesielle utgifter, er ikke inkludert i beregningsgrunnlaget for de veiledende retningslinjene. Avhengig av den konkrete situasjonen kan spesielle utgifter være en del av livsoppholdet, og i disse tilfellene skal de inngå i grunnlaget for utmåling av stønad. Dette gjelder utgifter i forbindelse med høytids- og merkedager, fritidsutstyr, utstyr til spebarn, barnepass, skolestart, videregående opplæring, utgifter knyttet til samvær med barn, lege, psykolog mv., legemidler, tannbehandling, syn- og hørselshjelpemidler mv., flytteutgifter, vedlikehold av egen bolig, bilhold og særlige behov for øvrig. Drammen kommune har lagt stønadssatsene fra departementets veiledende retningslinjer til grunn i sine veiledende satser 13. For hver gruppe (se tabellen over) er satsen spesifisert og fordelt i kategoriene: Mat og drikke Klær og sko Helse og hygiene Tlf, TV-lisens, avis og diverse Fritid Reise Husholdningsartikler Drammen kommune har i sine sosialhjelpssatser også lagt til en gruppe; hjemmeboende over 18 år. Denne gruppa har en sats som ligger på samme beløp som samboer/personer i bofellesskap. Ytelser til boutgifter som husleie, strøm, oppvarming, forsikring, innbo og utstyr gis utover dette. 2. METODE 2.1. Gjennomføring av prosjektet Prosjektet er gjennomført av revisjonens egne ansatte på bakgrunn av kravene som stilles til gjennomføring av forvaltningsrevisjon som prosjekt, jf RSK001 Standard for forvaltningsrevisjon. Informasjonen som er presentert i dette prosjektet, er hentet inn gjennom dokumentanalyse. Vi har eksportert opplysninger om alle utbetalinger av økonomisk stønad fra Sosio i perioden 2008 frem til 10. september 2015. Disse dataene er bearbeidet og analysert, og presenteres i rapporten. Videre foretok vi et utvalg på 45 personer som mottok økonomisk stønad fra NAV Drammen i løpet av årene 2008 til 2015. Vi gjennomgikk journalsakene til disse i NAVs fagsystemer. 2.2. Utvalg Vi gjennomgikk journalmappene til 46 mottakere av økonomisk stønad i perioden 2008 2013. Datamaterialet er senere oppdatert med tall fra 2014 og frem til 10. september 2015. De 45 mottakerne av økonomisk sosialhjelp er valgt ut fra følgende kriterier: Største totale utbetalinger i perioden Største totale utbetalinger i perioden, men ikke utbetalinger de siste årene Største totale utbetalinger i perioden i aldersgruppen til og med 25 år Største totale utbetalinger i perioden i aldersgruppen til og med 25 år, men som ikke har utbetalinger de siste årene 13 Vedlegg 5 Økonomisk stønad til livsopphold Satser pr. 01.01.2015 Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 7

Utvalget representerer 0,74 % av alle mottakerne av økonomisk sosialhjelp i denne perioden. Følgende tabell viser oversikt over de utbetalte stønadsbeløpene til de 46 mottakerne vi har plukket ut, fordelt på år, samt de totale utgiftene per år: Tall i hele tusen 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 14 Totalt Utplukk 3 285 4 857 6 410 6 955 6 098 4 649 3 093 1 143 36 490 Totale utgifter 68 895 73 152 84 839 98 450 104 858 82 262 96 450 68 156 677 061 Andel utplukk 4,77 % 6,64 % 7,56 % 7,06 % 5,82 % 5,65 % 3,21 % 1,68 % 5,39 % Totalt har 6060 personer mottatt ytelser i ett eller flere år i perioden. De 45 personene som vi plukket i utvalget vårt utgjør dermed 0,74 % av antall mottakere i perioden. Sett opp mot de totale utbetalte ytelsene har disse 0,74 % av mottakerne mottatt 5,4 % av de totale ytelsene i perioden. 2.3. Datagrunnlag Vi mener at datamaterialet samlet sett gir et godt grunnlag for våre beskrivelser av utviklingen innenfor aktuelle områder. Vi mener også det gir et godt grunnlag for våre vurderinger i de delene av rapporten hvor det er benyttet revisjonskriterier som grunnlag for våre vurderinger. Samtidig er det slik at en vurdering av de oppstilte kriteriene ikke gir sikre konklusjoner, men snarere indikasjoner på hvordan formålet med undersøkelsen blir oppfylt. Vi håper at vår fremstilling av utviklingen kan bidra til å rette fokus mot de områder og tiltak som gjør at kommunen kan oppnå ytterligere forbedringer. At det kan bidra til at flere brukere blir selvhjulpne, og til sist at kommunen kan redusere omfanget av sosialhjelpsutgifter på sikt. 3. REVISJONSKRITERIER Sosialtjenesteloven 15 18 lyder slik: 18. Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. Revisjonskriterier er en samlebetegnelse for krav og forventninger som benyttes for å vurdere kommunens virksomhet, økonomi, produktivitet, måloppnåelse osv. Sammenholdt med faktabeskrivelsen danner revisjonskriteriene basis for de analyser og vurderinger som foretas, de konklusjoner som trekkes, og de er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik eller svakheter. Vi har utledet følgende revisjonskriterier, med bakgrunn i ovenstående bestemmelse og formålet med gjennomgangen: Kommunen har en positiv utvikling innen sosialhjelpsutgiftene Nøkkeltall fra KOSTRA er bedre enn eller på lik linje med sammenlignbare kommuner En gjennomgang av journalmapper gir en indikasjon på om brukerne blir selvhjulpne 14 Tall for 2015 er hentet ut av NAV Drammens fagsystem Sosio 10 september 2015, og gjelder dermed for perioden fra januar til denne dato 15 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 8

4. ØKONOMISK SOSIALHJELP I DRAMMEN KOMMUNE Drammen kommune 2015 Økonomisk sosialhjelp 4.1. Drammen kommunes sosialhjelpsutgifter Kommunens utgifter til økonomisk sosialhjelp utgjøres av tre hovedelementer; antall mottakere av sosialhjelp, størrelsen på sosialhjelpsutbetalingene og hvor lenge brukere mottar økonomisk sosialhjelp. Kommunens utfordringer ligger hovedsakelig i antall stønadsmottakere og lengden på stønadsperioden. 4.1.1. Utvikling i sosialhjelpsutgifter Tabellen under viser en oversikt over utbetalinger av økonomisk sosialhjelp fordelt på kjønn og alder for årene 2008 til september 2015 i Drammen kommune. Tallmaterialet er innhentet fra NAV Drammens fagsystem innenfor sosiale tjenester. Alder 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 10.09.15 Totalsum Under 18 0 29 912 4 772 200 2 299 0 0 0 37 183 Menn 0 0 0 200 0 0 0 0 200 Kvinner 0 29 912 4 772 0 2 299 0 0 0 36 983 18-24 11 194 207 13 999 191 15 976 785 16 614 954 16 153 683 11 692 680 10 569 290 7 914 782 104 115 572 Menn 5 374 045 7 034 399 7 939 812 9 413 535 9 186 660 6 219 362 6 405 212 4 637 255 56 210 280 Kvinner 5 820 162 6 964 792 8 036 973 7 201 419 6 967 023 5 473 317 4 164 078 3 277 527 47 905 292 25-34 15 045 238 17 916 175 20 834 219 27 418 799 29 421 614 22 691 048 27 021 561 15 986 218 176 334 873 Menn 8 212 078 9 376 350 10 848 259 13 278 306 13 484 656 10 823 526 12 225 490 7 102 888 85 351 552 Kvinner 6 833 161 8 539 825 9 985 959 14 140 493 15 936 958 11 867 522 14 796 071 8 883 330 90 983 320 35-44 18 047 436 17 574 628 20 959 263 25 975 959 29 267 176 23 963 410 27 276 719 19 912 772 182 977 364 Menn 10 475 261 9 870 719 12 052 308 13 243 044 14 176 082 10 644 537 12 345 143 8 892 048 91 699 143 Kvinner 7 572 175 7 703 909 8 906 955 12 732 915 15 091 095 13 318 873 14 931 575 11 020 724 91 278 221 45-54 15 631 487 15 130 978 18 311 257 18 833 256 19 225 993 15 674 132 20 025 178 13 905 214 136 737 496 Menn 8 851 748 8 605 960 10 841 943 11 224 827 11 204 430 9 279 840 11 199 504 7 249 784 78 458 035 Kvinner 6 779 739 6 525 018 7 469 314 7 608 429 8 021 563 6 394 292 8 825 675 6 655 430 58 279 460 55-64 7 303 787 6 692 608 7 205 374 8 289 808 9 339 311 7 172 559 10 420 858 8 963 574 65 387 879 Menn 4 278 109 4 092 631 4 759 146 5 316 740 5 874 546 4 313 158 6 407 957 5 892 358 40 934 645 Kvinner 3 025 678 2 599 977 2 446 228 2 973 067 3 464 765 2 859 401 4 012 901 3 071 216 24 453 234 65-74 1 658 086 1 792 796 1 423 881 1 221 454 1 263 942 963 067 1 024 795 1 397 819 10 745 841 Menn 1 217 347 1 194 015 912 911 882 752 727 548 529 634 514 568 613 237 6 592 012 Kvinner 440 738 598 782 510 970 338 702 536 394 433 433 510 227 784 582 4 153 828 75 og over 14 277 15 631 123 376 95 313 183 659 105 464 111 148 75 566 724 434 Menn 6 889 3 545 66 010 34 659 86 701 43 553 60 421 55 712 357 489 Kvinner 7 388 12 086 57 365 60 655 96 958 61 911 50 728 19 854 366 945 Totalt 68 894 518 73 151 919 84 838 926 98 449 744 104 857 679 82 262 360 96 449 549 68 155 945 677 060 640 Menn 38 415 477 40 177 618 47 420 389 53 394 064 54 740 623 41 853 610 49 158 294 34 443 282 359 603 357 Kvinner 30 479 041 32 974 300 37 418 537 45 055 680 50 117 055 40 408 750 47 291 255 33 712 664 317 457 283 16 16 Tall for 2015 er hentet ut av NAV Drammens fagsystem Sosio 10 september 2015, og gjelder dermed for perioden fra januar til denne dato. Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 9

Tabellen på forrige side viser utviklingen i utbetalinger har vært varierende gjennom perioden. En jevn økning i årene fra 2008 til 2012, med en nedgang i 2013 og en økning i 2014. For 2015 gjelder beløpet perioden januar til 10. september, altså ca 8,5 måneder (70 % av året). Hvis man antar en jevn fordeling av utbetalinger på måneder vil det bety at det vil ligge på samme nivå eller litt over fjoråret. Denne trenden gjelder for aldersgruppene mellom 25 og 64 år. For aldersgruppen under 25 år var det imidlertid ingen økning i 2014, men en ytterligere nedgang fra 2013. Totalt sett har samlede utbetalinger til denne gruppen gått vesentlig ned siden 2012. Den største andelen av utbetalinger går til aldersgruppene mellom 35 til 44 og 25 til 34. Deretter følger aldersgruppene 45 til 54, 18 til 24 og 65 til 74. I aldergruppene under 18 år og fra 75 år er utbetalingene lave. Totalt sett står menn for 53,1 % av utbetalingene og kvinner 46,9 %. I aldersgruppen 25 til 34 er andelen av utbetalinger til kvinner 51,6 %, i aldergruppen 35 til 44 er andelen som går til kvinner og menn lik, mens det i de andre aldergruppene er en høyere andel av utbetalingene som går til menn. 4.1.2. Nøkkeltall fra KOSTRA KOSTRA-tallene på neste side viser at kommunens netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger i alderen 20 66 år har hatt en økning fra 2012 til 2013. I 2014 ligger Drammen kommune på ett vesentlig høyere nivå enn kommunegruppen, gjennomsnittet for Buskerud og resten av landet. Den samme utviklingen gjelder også for netto driftsutgifter til råd, veiledning og forebyggende arbeid per innbygger i alderen 20 66 år. Andelen netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp har økt i årene 2011 til 2013, og er vesentlig redusert i 2014. Antall sosialhjelpsmottakere og andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20 66 år av innbyggere 20 66 år, viser en økning i perioden 2011 til 2013 og en reduksjon i 2014. Andelen var på 4,8 % i 2011, 4,7 % i 2012, 5,1 % i 2013 og 4,5 % i 2014. Dette er noe høyere enn for landet for øvrig i 2014. Andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde har gått ned de siste årene. Fra 2011 til 2012 var det en økning, mens det fra 2012 til 2014 har vært en reduksjon begge årene. Andelen er lavere enn for landet for øvrig i 2014. Den gjennomsnittlige stønadslengden for mottakere i alderen 18-24 år har økt fra 4,9 måneder i 2011 og 2012 til 5,2 måneder i 2013 og redusert tilbake til 4,9 måneder i 2014. For mottakere i alderen 25-66 år har den gjennomsnittlige stønadslengden økt fra 5,1 måneder i 2011 til 6,1 måneder i 2013 og redusert til 6,0 måneder i 2014. Antall sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer var ca på samme nivå i 2011 og 2012, økte til 2013 og reduserte til 2014. Fra 2011 til 2014 har antallet økt. Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 10

Følgende tall er hentet fra tabellen G1. Sosialtjenesten nivå 2 i KOSTRA 17 : Publiserte tall per 26. juni 2015 Drammen Gjennomsnitt (2014) 2011 2012 2013 2014 EKG 13 Buskerud Alle Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år, konsern 3667 3653 4558 4562 3357 3359 3504 Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 20-66 år, konsern 1234 1129 1436 1693 1100 1237 1284 Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, konsern 33,6 30,9 31,5 37,1 32,8 36,8 36,7 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år, konsern 1608 1714 2181 1878 1793 1734 1675 Andel netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp, konsern 43,9 46,9 47,9 41,2 53,4 51,6 47,8 Sosialhjelpsmottakere 1938 1920 2108 1873 : : 312 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 3 2,9 3,2 2,8 : : 2,6 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år 4,8 4,7 5,1 4,5 : : 4,2 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 4,5 4,5 4,9 4,3 : : 4 Årsverk i sosialtjenesten 106,45 105,4 115,1 111,2 40,7 14,74 14,08 Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker, konsern 34613 37976 44197 42716 : : 42338 Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker, konsern 38759 39359 41463 53146 : : 45845 Lønnsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner, konsern 31526 33892 34852 43117 : : 36555 Samlet stønadssum (bidrag + lån) 69941010 74116135 96738998 79657091 44053122 14545054 13074911 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 6820 7171 7850 7434 : :.. Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år 4,9 4,9 5,2 4,9 : :.. Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år 5,5 5,6 6,1 6 : :.. Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 783 789 989 844 : : 111 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 45,6 48,2 45,8 42,8 : : 47,3 Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbyggere 20-66 år 7,5 6,4 2,9 1,8 : :.. Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker 108 126 133 144 : :.. Andel med sosialhjelp som fast supplement samtidig med KVP 11,9 11,5 13,3 7,9 : :.. Andel med KVP og Husbankens bostøtte samtidig 38 38,5 29,2 13,2 : :.. Andel med sosialhjelp som livsopphold før KVP av alle deltakere 50,8 52,3 50,8 61,8 : :.. Der hvor tall ikke er oppgitt så skyldes dette at tall ikke kan offentliggjøres eller at oppgave mangler. 18 17 KOSTRA= KOmmune STat RApportering 18 Vedlegg 3 KOSTRA standardtegn i tabeller Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 11

4.1.3. Fordeling av sosialhjelpsutgifter på stønadsmottakere Nedenfor følger statistikk over antall personer som har mottatt økonomisk sosialhjelp utarbeidet på bakgrunn av rapporter tatt ut fra NAV Drammens fagsystem innenfor sosiale tjenester - Sosio: Antall personer har mottatt ytelser 6060 i ett eller flere av årene i perioden 2008 til og med 2015 138 i alle årene i perioden 2008 til og med 2015 147 i 7 av de 8 årene i perioden 2008 til og med 2015 220 i 6 av de 8 årene i perioden 2008 til og med 2015 330 i 5 av de 8 årene i perioden 2008 til og med 2015 489 i 4 av de 8 årene i perioden 2008 til og med 2015 1324.. i minst 4 av de 8 årene i perioden 2008 til og med 2015 834 i 3 av de 8 årene i perioden 2008 til og med 2015 1465 i 2 av de 8 årene i perioden 2008 til og med 2015 2437 i 1 av de 8 årene i perioden 2008 til og med 2015 2260 med årlig beløp over kr 50.000,- i ett eller flere av årene i perioden 2008 til og med 2015 1087 med årlig beløp over kr 100.000,- i ett eller flere av årene i perioden 2008 til og med 2015 433 med årlig beløp over kr 150.000,- i ett eller flere av årene i perioden 2008 til og med 2015 1 med årlig beløp over kr 150.000,- i alle årene i perioden 2008 til og med 2014 19 5 med årlig beløp over kr 150.000,- i minst 6 av de 7 årene i perioden 2008 til og med 2014 8 med årlig beløp over kr 150.000,- i minst 5 av de 7 årene i perioden 2008 til og med 2014 19 med årlig beløp over kr 150.000,- i minst 4 av de 7 årene i perioden 2008 til og med 2014 47 med årlig beløp over kr 150.000,- i minst 3 av de 7 årene i perioden 2008 til og med 2014 146 med årlig beløp over kr 150.000,- i minst 2 av de 7 årene i perioden 2008 til og med 2014 Tabellen sier noe om størrelse og hvor mange år de enkelte har mottatt ytelser. Vi kan se at kommunen har hatt 6060 unike mottakere i hele perioden på nærmere åtte år fra 2008 til september 2015. Utskifting av mottagermassen 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall som mottok stønad det aktuelle året, men ikke året før ("INN") X 797 895 837 866 679 902 523 men ikke året etter ("UT") 691 746 826 800 866 850 877 X Netto endring X + 51 +69 +37 0-171 +25 X X = kan ikke måles fordi det vil kreve data utenfor vårt utplukksintervall Tabellen over viser utskiftningen i mottakermassen for økonomisk sosialhjelp. Antall som har mottatt stønad det enkelte år men ikke året før kan gi en indikasjon på hvor mange nye mottakere det er i kommunen. Antall som har mottatt stønad det enkelte år men ikke året etter kan gi en indikasjon på hvor mange som ikke lengre er mottakere. Dette kan også si noe om hvorvidt brukerne har blitt selvhjulpne, men her vil det også være andre faktorer som ikke kommer frem i datamaterialet, som for eksempel mottakere av statlige ytelser eller personer som har flyttet til en annen kommune. Netto endring kan gi en indikasjon på hvordan volumet på mottagermassen endrer seg. Tallene i tabellen tar imidlertid ikke høyde for at en person kan motta ytelser i en periode, for så å være uten en periode, for deretter å motta ytelser igjen. 19 I oversikt over antall mottagere som har mottatt mer enn X kr de enkelte år, brukes perioden 2008 til 2014. Datamaterialet inkluderer kun utbetalinger frem til 10. september 2015, ikke utbetalinger for hele 2015. Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 12

Tabellen under og diagrammene som følger, sier noe om hvor mange mottakere det har vært i de enkelte årene, og hvor mye disse har fått utbetalt i løpet av hvert år. Antall personer som har mottatt ytelser 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Totalt * det enkelte år 1723 1829 1978 1989 2055 1868 1920 1566 6060 med inntil 50.000,- 1220 1269 1368 1300 1332 1207 1237 1048 3800 med over 50.000,- 503 560 610 689 723 661 683 518 2260 med over 100.000,- 194 187 264 337 384 216 317 190 1087 med over 150.000,- 38 46 74 148 166 36 114 37 433 * Totalt avspeiler antall unike personer ikke antall personer som i sum over perioden har mottatt beløp i forhold til grenseverdiene. Tabellen viser at antall mottagere har økt i perioden fra 2008 til 2012, gått noe ned i 2013 og noe opp igjen i 2014. Den samme trenden ses under hvert beløpsintervall for ytelser. Diagram 1a - Antall personer som har mottatt ytelser... 2200 2000 med årlig beløp fra 150.000,- og høyere 1800 1600 1400 1200 1000 med årlig beløp fra 100.000,- inntil 150.000,- med årlig beløp fra 50.000,- inntil 100.000,- 800 600 400 200 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 med årlig beløp inntil 50.000,- totalt det enkelte år Diagram 1a viser at det har vært en økning i antall personer som mottar ytelser det enkelte år i perioden fra 2008 til 2014 totalt sett. I perioden 2008 til 2012 var det en jevn økning, en reduksjon i 2013 og en økning i 2014. Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 13

100 % Diagram 1b - Andel personer som har mottatt ytelser... 90 % 80 % med årlig beløp fra 150.000,- og høyere 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % med årlig beløp fra 100.000,- inntil 150.000,- med årlig beløp fra 50.000,- inntil 100.000,- 20 % 10 % 0 % 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 med årlig beløp inntil 50.000,- Diagram 1b viser at andelen som mottar under 50' kr per år i ytelser har gått gradvis ned i perioden 2008 til 2014. Dette innebærer at andelen mottakere med ytelser over 50' kr er økende. Fordelingen mellom de ulike intervallene er imidlertid varierende, og vi kan se at det for gruppen som mottar ytelser på over 150' kr det enkelte år har økt i perioden fra 2008 til 2012, gått noe ned i 2013 og noe opp igjen i 2014. Tabellen under viser hvor stor andel av de totale utgiftene til økonomisk sosialhjelp som tilfaller de som har mottatt ytelser i alle de seks årene i perioden. I den første tabellen i kappitel 4.1.3 fremkommer det at det er 138 personer som har mottatt stønad i alle de 8 årene i perioden. I perioden 2008 til 2014 har det vært mellom 1723 og 2055 mottagere de enkelte år. Totalt har disse 138 personene mottatt 92,6 av de 677 mill kr som er utbetalt. Dette innebærer totalt 13, 7 % av ytelsene. Utgifter til personer som har mottatt sosialhjelp hvert år i perioden Totale utgifter til økonomisk sosialhjelp det enkelte år Andel av ytelsen som tilfaller de som har mottatt ytelse hvert år 2008 10 070 575 68 894 518 14,6 % 2009 10 924 082 73 151 919 14,9 % 2010 12 743 512 84 838 927 15,0 % 2011 13 308 472 98 449 744 13,5 % 2012 13 699 063 104 857 679 13,1 % 2013 9 850 319 82 262 360 12,0 % 2014 12 901 866 96 449 549 13,4 % 2015 9 126 832 68 155 945 13,4 % Totalsum 92 624 721 677 060 640 13,7 % Diagrammene på neste side viser tallene fra tabellen over. Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 14

Diagram 2a - Utgifter til økonomisk sosialhjelp til personer som har vært: 110 000 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 - Tall i hele tusen 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Mottagere i alle år i perioden Mottagere i ett eller flere år Totale utgifter Diagram 2b - Andel utgifter til økonomisk sosialhjelp til personer som har vært: 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % Mottagere i ett eller flere år 50 % 40 % 30 % Mottagere i alle år i perioden 20 % 10 % 0 % 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 15

4.1.4. Fordeling av sosialhjelpsutgifter på type stønad I Sosio har utgiftene til sosial stønad blitt ført mot 90 forskjellige typer ytelse 20. I tabellen vises de 20 største typene av ytelser. De resterende er samlet i "andre ytelser". Type ytelse 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 21 Totalt Husleie 23184937 24718439 23179087 22375960 25405437 25737661 29219865 20018488 193839874 Livsopphold 21773370 21581853 20017650 17930240 21354426 19272587 16185018 9824217 147939361 Kvalifiseringsstønad 9010191 26655199 25659342 8477639 8385735 5896826 84084932 Strøm 6122028 6290152 7757597 8719040 5070550 4703237 4097542 3062637 45822783 Supplerende livsopphold 1397376 1744990 1677484 1921243 2324933 3209060 6461784 7242255 25979125 Husleierestanse 1587059 2052141 2872494 3080722 4264853 3262828 4411929 2253391 23785417 Institusjonsopphold rus 2218700 1322221 2983953 2519046 3261710 2349593 4633069 3276058 22564349 Tannbehandling 1579804 1390470 1723834 2068026 2020024 1608651 1974646 1636040 14001495 Supplerende boutgifter 1325802 1821269 1996799 1765993 2198584 2480156 930678 473768 12993050 Boutgifter 1556015 1207900 1526017 1827265 1650661 1419553 861580 1143007 11191998 Supplerende husleie 337152 5080601 4648318 10066071 Lån u/sikkerhet 705672 1310008 905826 394923 676801 1235177 2456011 1346740 9031157 Etablering 963674 1048167 982320 998683 1103066 1246554 863866 385823 7592153 Stønad Ny sjanse 984658 2060400 3268412 121470 6434940 Innfrielse av garanti 183138 316055 564734 515618 428875 484935 1333729 685158 4512241 Barnehage 271823 434715 537839 641993 698540 656862 927015 327367 4496153 Kvalifiseringsstønad barnetillegg 562430 1468911 621333 688296 371640 3712611 Mat og drikke 314373 345601 284628 266080 542169 479050 567536 337728 3137164 Renter 382222 398371 256604 416004 439980 450975 344726 290019 2978901 Andre ytelser 4343868 5109169 5293458 5669811 6288816 4229357 7025925 4936464 42896868 Totalsum 68894518 73151919 84838926 98449744 104857679 82262360 96449549 68155945 677060640 De 10 største typene ytelser utgjør til sammen ca 582,2 mill kr av de totalt 677 mill kr som er utbetalt i perioden. Dette utgjør 86 % av utbetalingene. Husleie viser en jevn økning fra 23,2 mill kr i 2008 til 29,2 mill kr i 2014. Livsopphold viser en reduksjon fra 21,7 mill kr i 2008 til 16,2 mill kr i 2014. Kvalifiseringsstønad startet i 2010 og utgjorde vesentlig høyere beløp i 2011 og 2012, enn i årene etter. Av de andre ytelsene så ser vi at supplerende livsopphold har hatt en relativt jevn økning de første årene i perioden, og en større økning de siste årene. Fra 2013 har er det også utbetalt supplerende husleie. Boutgifter og supplerende boutgifter viser en jevn økning i perioden 2008 til 2013, og en kraftig reduksjon til 2014. 4.2. Gjennomgang av journalmapper For å kunne se nærmere på hvor mange mottakere av økonomisk sosialhjelp som blir selvhjulpne, hvilke stønader som ytes samt hvor lenge brukerne mottar økonomisk sosialhjelp, så har vi valgt ut 45 brukere med økonomiske transaksjoner og gjennomgått journalmappene til disse. Som nevnt i kapittel 2.2 Utvalg, har totalt 6060 personer mottatt ytelser fra NAV Drammen i ett eller flere år i perioden 2008 til 2015. De 45 personene som er utplukket utgjør dermed 0,74 % av 20 Se vedlegg 6 for ytelser fordelt på 90 forskjellige typer. 21 Tall for 2015 er hentet ut av NAV Drammens fagsystem Sosio 10 september 2015, og gjelder dermed for perioden fra januar til denne dato Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 16

antall mottakere i perioden. Sett opp mot de totale utbetalte ytelsene har derimot disse mottatt hele 5,4 % av de totale ytelsene i perioden. De 45 mottagerne i vårt utplukk fordelte seg som følger: Fra gruppene Kontrollert Mottagere fra alle grupper 14 Mottagere fra aldersgruppen tom. 25 år 16 Mottagere fra alle grupper hvor ytelsen har stoppet i løpet av perioden 8 Mottagere fra aldersgruppen tom. 25 år hvor ytelsen har stoppet i løpet av perioden 7 Totalt 45 De utvalgte mottakerne representerer de med høyest totale stønadsbeløp fordelt over alle årene, i sine respektive grupper. I gjennomgangen så vi et bredt spekter av stønadstyper som ble gitt. I mange tilfeller var det hovedvekt av ytelser innenfor livsopphold, strøm og husleie. I enkelte tilfeller så vi ytelser innenfor: fritidsutstyr boutgifter sosialt lån reiseutgifter supplerende sosialhjelp bilutgifter nødhjelp behandlingsutgifter barnehage etablering tannbehandling SFO briller forsikring klær og sko juletilskudd samvær med barna skolemateriell til barna utstyr til leilighet bostøtte kommunale avgifter Vi har sortert mottakerne i vårt utvalgt inn i følgende kategorier: Antall 11 Selvhjulpen 3 Delvis selvhjulpen 5 Selvhjulpen med AAP 2 Delvis selvhjulpen med AAP 3 Supplerende sosialhjelp 3 Usikkert 8 Flyttet ut av kommunen 1 Død 9 Langtidsmottagere 45 Totalt Totalt har 14 av de 45 personene i vårt utvalg blitt helt eller delvis selvhjulpne. 5 personer er blitt selvhjulpne med AAP og 2 personer har AAP i kombinasjon med andre ytelser. 8 personer er ikke lengre bosatt i kommunen. 3 personer har behov for supplerende sosialhjelp i tillegg til andre inntekter. 9 personer kan karakteriseres som langtidsmottagere. 11 personer i vårt utvalg kan karakteriseres å ha blitt helt selvhjulpne. 3 personer kan kategoriseres som delvis selvhjulpne. Dette innebærer at man har varierende inntekter som ikke er nok til å forsørge seg selv eller familie hver måned. For å få supplerende ytelser så må man søke hver måned for å få stønadsbehov vurdert. 3 personer har behov for supplerende sosialhjelp i tillegg til sine inntekter. 8 personer i utvalget vårt har flyttet ut av kommunen i løpet av perioden. Det kan ikke ses av fagsystemet om disse er selvhjulpne på sitt nye bosted, eller om de fortsatt har behov for hjelp. Flere mottagere er vurdert opp mot vilkår for arbeidsavklaringspenger (AAP). Av disse så har enkelt fått innvilget søknaden, mens andre har fått avslag. AAP er en ordning hvor man utreder den enkeltes arbeidsevne. For enkelte mottagere er andre tiltak som f.eks. kvalifiseringsprogrammet (KVP) heller ikke aktuelt grunnet små barn, rusproblematikk, psykiatriske og somatiske lidelser. Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 17

5 personer har blitt selvhjulpen og 2 personer delvis selvhjulpen ved at det er innvilget AAP. Felles for disse er at stønadene de mottar er statlige ytelser som ikke belastes kommunen. For å motta statlige ytelser/tiltak må bruker være i stand til å delta i arbeidsrettede tiltak eller tiltak NAV finner nødvendig og hensiktsmessig. Disse regnes også som selvhjulpne i forhold til vår undersøkelse. For å motta statlige ytelser/tiltak må bruker være i stand til å delta i arbeidsrettede tiltak eller tiltak NAV finner nødvendig og hensiktsmessig. Forberedende tiltak (lavterskel) inngår ikke i den statlige tiltaksporteføljen, heller ikke språkopplæring. Kvalifiseringsprogrammet 22 gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeidsog inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. KVP skal gi tett og koordinert oppfølging for de av brukerne som trenger det. Brukerne må imidlertid være klare til å ha en plan for 37.5 timers uke, og de skal være klare for arbeidsrettede aktiviteter i løpet av et halvt år. Av lov og rundskriv 23 fremkommer det at KVP bare kan tildeles en gang. Det er derfor viktig at man ikke bruker opp denne retten før brukerne er klare for programmet. Kommunens bruk eller omfang av kvalifiseringsprogrammet er ikke videre gjenstand for beskrivelser eller vurderinger i vår rapport. NAV Drammen gir mange brukere tannbehandling, som ett ledd i å gjøre dem klare til å være med på KVP eller andre arbeidsrettede tiltak. I flere at tilfellene ser dette ut til å ha bidratt til å øke personenes selvfølelse, slik at de kan delta på tiltak med sikte på å gjøre dem selvhjulpne. 9 personer i vårt utvalg er langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Dette er personer som anses som krevende brukere, hvor reell arbeidsevne er usikker og hvor det kan stilles spørsmål til hvorvidt det er realistisk at de kommer i arbeid. Det er også personer som er i prosess eller hvor det har vært forsøkt en del andre muligheter som KVP, uføretrygd osv. 5. VURDERINGER OG KONKLUSJONER I dette prosjektet ønsker vi å belyse følgende problemstilling: Bidrar økonomisk sosialhjelp / økonomisk stønad til å gjøre søkerne selvhjulpne? Følgende spørsmål er ment å belyse problemstillingen: Hvordan har kommunens utgifter til økonomisk stønad utviklet seg i løpet av de siste årene? Hvor mange sosialhjelpsmottakere blir selvhjulpne? Hvor lenge har sosialhjelpsmottakerne mottatt ytelser? Hvilke type stønad ytes? 5.1. Utviklingen i kommunens utgifter til økonomisk sosialhjelp På landsbasis er det en utfordring at for mange unge faller ut av utdanning og arbeidsliv. Tabellene i kapittel 4.1 viser at det også i Drammen kommune var en økning i sosiale utbetalinger og i gjennomsnittlig stønadslengde for aldersgruppen 18-25 år frem til 2012/2013 og en reduksjon deretter. 22 Sosialtjenesteloven, 29 om kvalifiseringsprogrammet 23 Rundskriv, hovednr. 35 Lov om sosiale tjenester i NAV, pkt nr 4.29.1.1 Buskerud Kommunerevisjon IKS 29.11.15 18