Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Normer for økonomisk sosialhjelp - statens anbefalte satser

Transkript

1 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2017/ Saksbehandler: May Beate Haugan, leder NAV Inn-Tr.lag Ansvarlig leder: Torunn Austheim, Rådmann Godkjent av: Torunn Austheim, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Normer for økonomisk sosialhjelp - statens anbefalte satser Rådmannens forslag til vedtak Verran kommunes normer for økonomisk sosialhjelp settes lik statens anbefalte satser. Gjeldende fra Saksopplysninger Økonomisk sosialhjelp Økonomisk stønad (sosialhjelp) er en del av samfunnets økonomiske sikkerhetsnett og skal sikre at alle har nok midler til livsopphold. Hjelpen er ment å være midlertidig, og skal bidra til å gjøre den enkelte søker økonomisk selvhjulpen. Satsene for sosialhjelp er skjønnsbaserte, og det er kommunen søker oppholder seg i som fastsetter disse. Alle søknader avgjøres etter en individuell vurdering som tar utgangspunkt i den enkeltes økonomiske, helsemessige og sosiale situasjon. Hjelpen skal bidra til at søker klarer seg selv, og den skal være kortvarig. NAV- kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn, det vil si at det skal foretas en vurdering av hvilke utgifter som er nødvendig for å sikre søker et forsvarlig livsopphold. Dette er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av (sosialtjenesteloven). Satser for økonomisk sosialhjelp kan ikke ses isolert, men må ses i sammenheng med arbeids- og velferdspolitikken for øvrig. Den nordiske modellen bygger på høy yrkesdeltagelse og sosial rettferdighet. Slik vi ser det, skal økonomisk sosialhjelp være et redskap for begge deler. Nivået på ytelsen skal med andre ord bidra til at alle med lovlig opphold i landet skal

2 1) sikres et forsvarlig livsopphold samtidig som den skal 2) motivere til yrkesdeltagelse. Dette gjelder for øvrig også for andre ytelser som dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Forskjellen er at i motsetning til de andre ytelsene er økonomisk sosialhjelp en skjønnsmessig ytelse som på den ene siden skal ivareta individuelle behov og på den andre siden ivareta likhetsprinsippet (tilnærmet like behov skal få de samme ytelsene). Barnefattigdom og utenforskap. Utdrag fra NAV-rapport nr «Fattigdom og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk»: «Lavinntektsgrupper har dårligere helse og opplever materielle og sosiale mangler Norge har et godt utbygget velferdssystem som gjør at folk med små økonomiske ressurser har tilgang til helsevesen, skole og andre offentlige tjenester. Likevel viser levekårsundersøkelsene at lav husholdningsinntekt bidrar til materielle og sosiale mangler for mange grupper. De viser også at personer med lavinntekt oftere har dårligere helse og at de oftere bor alene og har mindre sosial kontakt enn de som ligger over lavinntektsgrensen. Barn i lavinntektsfamilier deltar i mindre grad enn andre i barnehage, SFO og fritidsaktiviteter. Dette svekker deres mulighet for utvikling av språkforståelse og sosiale ferdigheter som er viktig for at de kan delta i utdanning og arbeid, når de blir eldre. Forebygging mot lavinntekt gjennom samordnede tjenestetilbud for lavinntektsfamilier Forskningen viser at fattigdom, sosialhjelpsmottak og uføretrygd overføres mellom generasjoner. Blant de som blir uføretrygdet er det en overrepresentasjon av personer som har opplevd familieproblemer, psykiske helseproblemer og som mangler fullført videregående opplæring. Det er derfor viktig å bidra til å redusere overføring av sosiale problemer mellom generasjoner (bryte arverekken) gjennom å fange opp familier som trenger hjelp tidlig. Målet er at foreldrene blir selvhjulpne, samtidig som barna kan fullføre skolegang og delta på sosiale arenaer. Viktige grep for å få til dette er: Å sikre barnas behov ved behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp fra personer med forsørgeransvar i samsvar med loven om sosiale tjenester ved NAV-kontorene..» Oversikt over antall barn i Verran som er utsatt for barnefattigdom: Barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt (tall hentet fra bufdir.no)

3 Tabell som viser utvikling over tid Sted Verran 13.4 % (55) 13.1 % (53) 13.6 % (56) Lesja 11.6 % (47) 9.3 % (36) 12.3 % (46) Rindal 5.7 % (23) 5.8 % (23) 5.7 % (22) Snåsa Snåase 8.6 % (35) 8.8 % (35) 11 % (43) Sirdal 7 % (26) 8.5 % (32) 4.7 % (18) Lærdal undefined % (0) undefined % (0) 4.1 % (15) Vegårshei 11.3 % (50) 17.6 % (79) 15.1 % (66) Vestre Slidre 9.3 % (36) 10.3 % (40) 9.7 % (37) Steigen 7.5 % (32) 11.9 % (48) 11.8 % (47) Bø (Nor.) 16.9 % (71) 15.6 % (61) 19.7 % (74) Leirfjord 18.5 % (69) 15.2 % (55) 15.8 % (58)

4 Barn i husholdninger uten yrkestilknyttede personer (tall hentet fra bufdir) Tabell som viser utviklingen: Sted Verran 11.9 % (57) 11.7 % (55) 14.4 % (67) Lesja undefined % (0) 3.8 % (16) 5.9 % (25) Rindal undefined % (0) undefined % (0) 3.9 % (17) Snåsa Snåase 5.2 % (23) 5.2 % (23) 9.3 % (41) Sirdal 3.3 % (14) undefined % (0) 3.1 % (13) Lærdal 5.3 % (24) 3.9 % (17) 5.5 % (23) Vegårshei 9.2 % (46) 13.4 % (66) 8.7 % (42) Vestre Slidre 10.1 % (44) 11.7 % (50) 11.1 % (46) Steigen 11.9 % (57) 12.9 % (58) 10.8 % (48) Bø (Nor.) 14.3 % (67) 15.2 % (67) 15.9 % (69) Leirfjord 11.5 % (52) 13.1 % (58) 13.7 % (63) Kostra tall: Sosialhjelpsmottakere med forsørgerplikt for barn under 18 år Verran Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Verran 25,3 % 31,9 % 25,3 % 33,3 % Tallene viser at Verran kommune har en høy andel barn som lever i risiko for fattigdom. NAV- kontoret skal sikre at barnefamilier har nødvendig til livsopphold slik at barna kan delta på sosiale arenaer, og på

5 denne måten hindre sosial utstøting og utenforskap. Dette for på sikt å øke deltakelse i arbeidslivet og bryte sosiale problemer gjennom generasjoner. Uføre og utenforskap Det er et høyt antall personer som står utenfor arbeidslivet i Verran kommune. Ved å se på andel uføre, ligger Verran høyest i Nord prosentvis med 19 % av befolkningen mellom år med uføretrygd (Tall fra NAV september 2017): Fylke Antall mottakere av uføretrygd Kommune/Bydel Endring antall Antall i prosent av befolkningen år **) antall Nord Steinkjer ,1 12,2 12,3 12,2 17 Nord Namsos ,9 12,1 12,2 12,4 17 Nord Meråker ,1 11,5 12,2 12,3 17 Nord Stjørdal ,1 10,0 10,4 10,6 17 Nord Frosta ,8 12,9 14,3 14,5 17 Nord Leksvik ,4 11,3 11,7 11,5 17 Nord Levanger ,4 10,2 10,3 10,5 17 Nord Verdal ,8 12,6 13,0 13,1 17 Nord Verran ,0 18,6 18,7 19,0 17 Nord Namdalseid ,3 14,2 15,6 16,5 17 Nord Snåsa ,3 14,2 13,6 13,5 17 Nord Lierne ,1 11,6 11,6 11,5 17 Nord Røyrvik ,0 9,9 9,2 9,2 17 Nord ,8 14,9 14,0 14,8 Namsskogan 17 Nord Grong ,9 10,6 10,4 11,1 17 Nord Høylandet ,2 12,2 11,1 10,5 17 Nord Overhalla ,8 10,1 10,2 10,8 17 Nord Fosnes ,1 14,5 16,4 17,0 17 Nord Flatanger ,4 11,9 13,2 12,5 17 Nord Vikna ,4 12,1 11,4 10,7

6 17 Nord Nærøy ,2 14,7 14,2 14,8 17 Nord Leka ,3 14,4 13,1 12,2 17 Nord Inderøy ,1 11,9 11,3 11,5 En trygg privat økonomi er viktig for å få overskudd til å komme seg ut i arbeid eller utdanning. Går du rundt i hverdagen med hodet fullt av økonomiske bekymringer overskygger det alt annet, og det blir vanskelig å være en god arbeidssøker eller fullføre en utdanning. For en barnefamilie som skal leve på uføretrygd vil det ofte være behov for å gå inn med supplerende sosialhjelp for at det skal bli et tilstrekkelig livsopphold. Nivå på satser: Verran kommune har ikke endret nivået på sine satser siden 1998, snart 20 år. Det betyr at det blir en utstrakt bruk av tilleggsytelser for å sikre et forsvarlig grunnlag å leve av for mottakerne. Ved å legge statens satser til grunn vil en kunne redusere bruk av tid til å fatte vedtak på tilleggsytelser, og styrke ressurs til oppfølging av brukerne og øke overgang til arbeid. Det er arbeid som er nøkkelen til å komme bort fra lavinntektsgruppen, og redusere utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Oversikt over utbetalinger: Funksjontekst Januar febr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des tot pr. august 2017 Husleie Husleie restanse Div boutgifter Kommunale avgifter Kommunale avgifter, restanse 0 Livsopphold Div annet livsopphold Supplerende sosialhjelp Div andre utgifter Institusjonsopphold Strøm Strømrestanse Krisehjelp Klær/sko Medisiner 0 Briller Tannlege/lege Samvær med barn 0 Barnehageutg.SFO Reiseutgifter Forskudd diverse 0 Lån til livsopphold 0 Lån til boutgifter 0 Gebyr Div andre lån Antall stønadsmottakere

7 Dagens satser i Verran: Normer for økonomisk sosialhjelp i Verran kommune gjelder fra Pr. mnd. Pr. uke Pr. dag Enslig i delt husholdning/foreldrehjem 2.350,- 580,- 80,- Enslig 3.700,- 920,- 130,- Enslig med ett barn 4.250, ,- 150,- Enslig med to barn 4.800, ,- 170,- Enslig med tre barn 5.400, ,- 190,- Enslig med fire barn 5.950, ,- 210,- Enslig med fem barn 6.500, ,- 230,- Par 4.800, ,- 170,- Par med ett barn 5.400, ,- 190,- Par med to barn 5.950, ,- 210,- Par med tre barn 6.500, ,- 230,- Par med fire barn 7.100, ,- 250,- Par med fem barn 7.650, ,- 270,- Nivået på satsene er så lave, at det er en utstrakt bruk av tilleggsytelser for å sikre en forsvarlig tjeneste etter sosialtjenesteloven. Statens veiledende satser: Oversikt over statlige veiledende satser for økonomisk stønad til livsopphold gjeldende fra 1. januar Satsene blir fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet. Enslige kr Ektepar/samboere kr Person i bofellesskap kr Barn 0-5 år kr Barn 6-10 år kr Barn år kr De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye. Etablering av NAV Inn- NAV Verran vil fra 1. januar sammen med NAV Snåsa, NAV Inderøy og NAV Steinkjer inngå i en ny enhet NAV Inn-. Dette innebærer en felles brukerportefølje med øvrige lokasjoner, og en felles ledelse for enheten. Målet er blant annet bedre tjenester til brukerne og en mer robust tjeneste. De øvrige lokasjonene i dette samarbeidet har lagt statens satser til grunn for sitt arbeid med økonomisk

8 sosialhjelp, og det vil være uhensiktsmessig at Verran skal legge noe annet til grunn. Det vil medføre mye ekstra arbeid med å fatte vedtak på tvers av lokasjonene og være en begrensning for å få en god saksflyt. Vurdering En økning av satsene for økonomisk sosialhjelp i Verran kommune til statens veiledende satser vil med all sannsynlighet være et tiltak med liten risiko og potensiell høy effekt. Det vil redusere antall vedtak og styrke ressurs til å jobbe med tettere oppfølging. Dette med mål om å øke sysselsettingen og bidra til økt sosial rettferdighet. For å redusere sosiale problemer mellom generasjoner er det viktig at barn gis en mulighet til å delta på sosiale arenaer, slik at de i større grad fullfører utdanning og deltar i arbeidslivet. Økt overgang til arbeid vil redusere økonomisk sosialhjelp og redusere risiko for barnefattigdom. Ved å legge statens satser til grunn, vil vi fortsatt gi brukerne et nøkternt økonomisk grunnlag å leve for, samtidig som det er mulig å ha en økonomisk plattform som gir mulighet for å kunne fokusere på å bli frisk og komme i arbeid.