Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videreutdanning i psykisk helsearbeid
Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ mandag - fredag mellom kl 09.00 og 21.00. Et samarbeid mellom divisjon for medisinsk service og psykiatrisk divisjon. Ambulansen er stasjonert ved ambulansestasjonen i Stavanger. Personellet som bemanner psykiatriambulansen er sykepleier fra Amc2 (psykiatrisk akuttmottak) og to ambulansepersonell. Utstyrt som vanlig ambulanse.
Oppdrag Oppdragene fordeles av AMK sentralen ut i fra operative hensyn til enhver tid. AMK har ansvaret for å styre og koordinere alle ambulanseoppdrag. Konfererer med sykepleier på ambulansen. Psykiatrisk ambulanses personale skal kunne utføre alle typer oppdrag tilknyttet psykisk helsefeltet. Personal på ambulansen bidrar også i den somatiske beredskapen. Erfaringsvis en god synergieffekt som inspirerer og motiverer. Ca 70% psykiatri og 30% somatikk (2015).
Psykiatrisk ambulanse AMK har en egen veileder som skal sikre riktig bruk av ambulansen. Opplæringsplaner for personell på ambulansen med stor vekt på case. Jevnlige møter mellom AMK, Ambulansestasjon og AMC2. Politiet deltar annenhver gang. Halvårige fagdager.
Økende oppdragsmengde 2014: 1471 2013: 1446 2012: 1335 5.9 oppdrag pr dag i 2014 mot 5.3 i 2012. Færre oppdrag totalt første del av 2015, men større andel psykiatri, større andel hasteoppdrag og gjennomsnittlig lengre tid brukt på oppdragene.
Type oppdrag Tvangsparagraf innenfor Psykisk Helsevernloven eller for Helse- og omsorgstjenesteloven er relevant for 6 av 10 oppdrag. Hastegrad gul og rød: omtrent 50% Oppdrag som starter ved bosted, funnsted/ute, legevakt eller fastlege, 52%. Fra bofellesskap, DPS, sykehjem eller somatiske avdelinger, 24%. Til behandling ved et høyere omsorgsnivå Til Jæren DPS: 11% (samme omsorgsnivå/ høyere omsorgsnivå)
Type oppdrag Psykose: 32 % Suicidalitet/ depresjon/ selvskading: 34 % Rus: 9 % Intoks/ overdose: 8 % Mani: 4 % Demens: 4 % Ofte flere utfordringer samtidig, men forsøker å registrere hovedårsaken til at psykiatrisk ambulanse involveres
Formål Psykiatrisk ambulanse har til hensikt å tilby pasienter med psykiske lidelser tilbud på lik linje med somatiske syke pasienter. Bidra til at personer med psykisk lidelse får et tilbud om transport til behandling som er preget av respekt, likeverd og faglighet. Motvirke stigmatisering av mennesker med psykisk lidelse. Redusere bruken av politi overfor psykisk syke.
Fortrinn med psykiatriambulansen Bemannes av tre erfarne helsearbeidere. Personal på ambulansen kjenner hverandre godt Tålmodighet Juridisk kompetanse God kjennskap til hjelpeapparatet Forankret i psykiatrisk divisjon med tilgang til DIPS Fokus på kommunikasjon og deeskaleringsteknikker. TMA-kurs. Kvalitetssikrer tvangsinnleggelser relater til prosedyrer og rettssikkerhet.
Politi Ambulansens personale avgjør hvorvidt bistand fra politi er nødvendig. Ved mistanke om vold og/eller våpen skal politiet kontaktes. Politiets bistand er først og fremst nødvendig ved behov for fysisk maktutøvelse utenfor institusjon. Bistand fra politiet vil også være aktuelt hvor personen antas å ville påføre seg selv eller andre skade, og helsepersonell ikke er i stand til å avverge dette. Bistand kan videre være aktuelt hvor det er nødvendig å bane seg adgang til hus, eller annet lokale.
Involvering av politi Antall 2015 2014 2013 2012 2011 Nei 392 82,0 84,3 83,7 82,6 83,4 Bistand av politi ved oppstart av tur Bistand av politi under hele oppdraget Bedt om bistand fra politi under tur 29 6,1 6,7 7,0 5,3 6,7 41 8,6 6,1 5,1 7,5 6,4 16 3,3 2,9 4,2 3,3 1,4 Total 478 100,0 100,0 100,0 98,7 97,9 2015 januar tom juni
Involvering av politi Bruk av politi Bistand av politi Bistand av politi Bedt om bistand ved oppstart av under hele fra politi under Nei tur oppdraget tur Total Ukjent 8 0 0 0 8 Ingen 266 9 8 4 287 Urolig/ agitert 75 9 9 4 97 Verbal aggresjon/ trusler 16 3 7 4 30 Fysisk utagering mot ting eller mennesker 12 4 16 4 36 Ikke aktuelt/ traff ikke pasienten 15 4 1 0 20 Total 392 29 41 16 478 2015 januar tom juni
Involvering av politi -2014 Av 543 transporter på tvangsparagraf er politiet ikke involvert i omtrent 81% (78% i 2013) av oppdragene. I syv prosent av oppdragene bistår politiet psykiatriambulansen gjennom hele turen. Av 362 transporter på frivillig paragraf er politiet ikke involvert i 91% (91% i 2013) av oppdragene. Av 259 transporter inn til psykiatrisk akuttmottak under tvang/ henvisning på tvang er politi involvert i 73 oppdrag. I 30 oppdrag er de med hele veien.
Tvang/ frivillig Paragraf Antall 2015 2014 2013 2012 3-1 3 0,6 0,2 0,2 0,6 3-2 172 36,0 32,7 24,7 25,2 3-3 91 19,0 23,5 28,9 21,4 ukjent 27 5,6 3,8 5,6 0,9 10-2 0 1,3 1,3 0,9 2-1.1 185 38,7 38,6 40,9 50,9 Total 478 2015: fra halvårsrapport, januar til juni 2012,2013 og 2014 fra årsrapport
Bruk av tvangsmiddel Antall 2015 2014 2013 Nei 456 95,4 95,7 95,5 Holding 2 0,4 0,4 0,6 Transportbelte 0,4 0,4 Håndjern 6 1,3 0,9 0,9 Føring 6 1,3 1,5 1,0 Kombinasjon av holding/føring og transportbelte/håndjern 5 punktsbelte 2 0,4 Politi er med ved bruk av håndjern Ofte er politi med ved bruk av transportbelter Bruk av makt for helsepersonell kun i nødrett/nødvergesituasjoner 2015: fra halvårsrapport, januar til juni 2012,2013 og 2014 fra årsrapport 6 1,3 1,0 1,5 Total 478 100,0 100,0
Utfordringer/ Avgrensninger Fremdeles behov for politi Tilgang på rett arbeidskraft. Ambulansearbeider og sykepleier med lang/god erfaring Begrenset åpningstid. Ikke tilbud på natt og helg Kvaliteten av tjenesten er avhengig av et godt samarbeidende team
Fremdeles behov for politi? Politireformen foreslår etablering av psykiatriambulanse i alle helseforetak Regjeringsplattformen beskriver at de ønsker å opprette psykiatriambulanse i alle helseforetak Psykiatriambulansen vil ikke eliminere tilfeller der politiet må bistå helsepersonell i innleggelsessituasjoner og transport av psykisk syke Men det vil kanskje redusere bruken til et minimum
Behov for politi Politi stoler på vurderingen av psykiatriambulansen Mange klare indikasjoner for bistand av politi. Klar forbedring av samarbeidet siden oppstart Politi brukes ofte ikke selv om de er tilkalt, men når kommunikasjonen bryter sammen og sikkerheten trues, trår de til.
Mange gråsoner Juridisk termer er vanskelig å tolke og kommer ofte på kant med vurdering av hva som er mest skånsomt for pasienten. Hendelser under transport. La pasienten gå? Fryse situasjon og vente på politi? Ta kontroll på situasjonen og kjøre til bestemmelsested? Demente. Vanskelig å tolke om han er i umiddelbar fare for liv og helse Føring eller trygg håndtering av pasient?
Andre utfordringer Variabel kompetanse/ interesse blant fastleger og legevakter omkring psykiske lidelser og tvang. Psykiatriatferd/ diagnose blir den styrende problemstillingen når pasienter oppsøker helsehjelp. Utrygghet blant helsepersonell. Da kan psykiatriambulansen være en god samarbeidspartner