FORSLAG TIL NY BRANNSTASJONSSTRUKTUR I SØR-ROGALAND

Forslag til ny brann stasjonsstruktur i Sør-Rogaland 2014 Brannvesenet Sør-Rogaland IKS (Rogaland brann og redning IKS) Rapporten redegjør for forslag til framtidig brann stasjons struktur i Sør-Rogaland. Forslaget til ny brann stasjons struktur er utarbeidet i sam arbeid mellom Brann vesenet Sør-Rogaland IKS og administrasjonen i deltaker kommunene. Arbeidet har vært ledet av en rådmanns gruppe der kommunene Stavanger, Sandnes, Time og Klepp har vært representert. Administrasjonen v/ brannog redningssjefen og tillitsvalgte har representert selskapet i rådmannsgruppens arbeid.

Innhold INNLEDNING...3 1. GJELDENDE BRANNSTASJONSSTRUKTUR....4 1.1. Organisering og dimensjonering av brannvesen... 4 1.2. Dagens brannvernregion og brann stasjons struktur.... 6 2. FORSLAG TIL NY BRANNSTASJONS STRUKTUR... 12 2.1. Utviklingstrekk.... 12 2.2. Forslag til ny brannstasjonsstruktur... 13 2.2.1. Anbefaling Kvitsøy kommune...13 2.2.2. Anbefaling Rennesøy kommune...13 2.2.3. Anbefaling Randaberg kommune...13 2.2.4. Anbefaling Sola kommune...13 2.2.5. Anbefaling Stavanger kommune...13 2.2.6. Anbefaling Sandnes kommune...16 2.2.7. Anbefaling Time og Klepp kommune...17 2.2.8. Anbefaling Gjesdal kommune...17 2.3. Utstyr og bemanning.... 17 2.4. Realisering av ny brannstasjonsstruktur.... 17 3. EIERBRØK, KOSTNADS FORDELING OG EIERSKAP TIL STASJONENE.... 19 3.1. Modell for eierbrøk og kostnadsfordeling.... 19 3.2. Modell for eierskap til brannstasjonene....21

Innledning Innledning Forslag til ny brann stasjons struktur i Sør-Rogaland Brannvesenet Sør-Rogaland IKS (BVSR) ble etablert i 2004 som et interkommunalt brannog redningsvesen eid av 9 kommuner i Sør-Rogaland. BVSR har som formål å ivareta kommunenes plikter, oppgaver og behov i henhold til brannog eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. BVSR har ansvaret for en brannvernregion med nærmere 300.000 innbyggere, og er således et av de største brannog redningsvesen i landet. Det har vært en betydelig økonomisk vekst i Sør-Rogaland de siste årene, som igjen har bidratt til at regionen har hatt den høyeste befolknings veksten i landet. Det har videre vært en rask utvikling i industri-/næringsstrukturen i regionen (endringer i antallet og type særskilte brannobjekter). Det har samtidig vært en betydelig endring i infra strukturen i regionen i form av store samferdselsprosjekter. Den foran nevnte utviklingen i brannvern regionen og sam funns utviklingen generelt utløser behov for end ringer i selskapets organisering, dimensjonering og brannstasjonsstruktur. Behovet for endringer brann stasjons strukturen, herunder behovet for en ny hoved brannstasjon, har vært drøftet siden etableringen av selskapet. Det ble etter et styre vedtak i 2006 nedsatt en arbeidsgruppe som skulle anbefale en framtidig brann stasjons struktur inkl. ny hoved brannstasjon. Det ble lagt frem en rapport med anbefaling i 2008. Styret vedtok i 2009 at prosjektet «Brannstasjonsstruktur nye brann stasjoner» skulle videre føres, men at det videre arbeidet stilles i bero inntil det var av holdt et eier møte der rammene for den videre prosessen skulle avklares. Det ble avholdt eier møter med ord førere og råd menn samt representanter fra selskapet i 2010 og 2011. På eier møtene ble rammene for arbeid med ny brann stasjonsstruktur inkl. ny hoved brannstasjon, samt modeller for framtidig eier brøk og eier skap til stasjonene drøftet. Det ble også nedsatt en rådmanns gruppe be stående av representanter fra kommunene Stavanger, Sandnes, Time/ Jær kommunene samt selskapet v/ brannog rednings sjef og ansatt representant som fikk i oppdrag å gjennomføre en kvalitets sikring og konsept analyse av framtidig brann stasjons struktur. Arbeidet skulle også kvalitets sikres av eksterne parter. I 2012 ble det gjennomført en omfattende risikoog sår barhets analyse knyttet til framtidig brann stasjons struktur og brann ordning. Arbeidet ble gjennom ført av BVSR i samråd med eier kommunene, andre nød etater, nærings livet og offentlige virksom heter. Arbeidet har blitt kvalitets sikret av bl.a. Trøndelag brannog rednings tjeneste IKS, ROSREGgruppen og Proactima. Analysen har også vært be handlet av de styrende organ i BVSR, og drøftet i felles rådmannsmøte og på eier møte i 2012. Basert på risikoog sår bar hets analysen foreligger det nå forslag til ny brann stasjons struktur og brann ordning. I forslaget til ny brann stasjons struktur inngår ny hovedbrann stasjon på Stangeland i Sandnes kommune, nye stasjoner i Stavanger kommune, ny stasjon som dekker kommunene Klepp og Time samt på sikt en ny stasjon på Ålgård i Gjesdal kommune. I denne rapporten blir det redegjort nærmere for forslaget til framtidig brann stasjons struktur, forslag til modell for eierskap til nye brann stasjoner og forslag til modell for framtidig eierbrøk og kostnadsfordeling. Rapporten har som formål å utgjøre en del av beslutnings grunnlaget for kommune styrene som vil behandle de foran nevnte problem stillingene i en samlet sak våren 2014. 3

1. Gjeldende brannstasjonsstruktur 1. Gjeldende brannstasjonsstruktur I kapittel 1 gis det en oversikt over den gjeldende brann stasjons strukturen innenfor ansvarsområdet til BVSR. Innledningsvis blir det redegjort for krav i lover- og forskrifter som, i tillegg til gjennomførte risikoog sår bar hetsanalyser, er av betydning for brann stasjons strukturen. 1.1. ORGANISERING OG DIMENSJONERING AV BRANNVESEN Lov av 14. juni 2002 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brannog eksplosjonsvernloven) har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker, samt uønskede tilsiktede hendelser. Kapittel 3 i brannog eksplosjonsvernloven regulerer kommunenes plikter og fullmakter innenfor lovens virkeområde. 1 1 Kommunene skal i henhold til 9 sørge for etablering og drift av et brannvesen. Brannvesenets oppgaver og fullmakter reguleres av 11 og 12. Kommunene skal i følge 13 identifisere, føre fortegnelse over og føre tilsyn med byggverk, opplag, områder, virk som heter, tunneler mv. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Kommunene skal også etablere nødalarmeringssentraler for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innen en fastsatt Kommunen skal i henhold til lovens 9 sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskaps messige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Kommunen skal videre gjennom føre en risikoog sår bar hets analyse slik at brann vesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. To eller flere kommuner kan gjennom avtale overlate brannvesenets oppgaver og ledelse til et felles inter kommunalt selskap. Kommunen må da etablere ordninger som sikrer at all myndighets utøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar. Deltakerkommunene i BVSR har delegert kommunenes myndighet og oppgaver i henhold brannog eksplosjonsregion. Kommunene som inngår i regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene, jf. 16. Kommunene må videre kunne dokumentere at deres plikter etter loven blir overholdt, jf. 10. 4

1. Gjeldende brannstasjonsstruktur vern loven med tilhørende forskrifter til selskapet gjennom selskaps avtalen. Formålet til BVSR er å dekke alle kommunenes plikter, oppgaver og behov som følger av loven med til hørende for skrifter. 2 Kommunenes myndighet etter loven er delegert til representantskapet. Rammen for delegering om fatter ikke viktige og prinsipielle saker som loven legger til kommune styret selv. Representantskapet delegerer nødvendig myndighet til brannog redningssjefen. Forskrift om brannforebygging Forskrift av 26. juni 2002 om brannforebyggende tiltak og tilsyn (forskrift om brannforebygging) regulerer kommunens brannforebyggende oppgaver som består av tilsyn samt informasjons- og motivasjonsarbeid. For skriften definerer videre hva som menes med særskilte brann objekter i 13 i brannog eksplosjons vern loven; a) Byg ninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. b) Bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksom het som foregår i dem, antas å medføre særlig brann fare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store sam funns messige konsekvenser. c) Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. De tre kategoriene danner grunnlag for hvor ofte tilsyn skal gjennom føres, jf. 6-3. Minstekrav til dimensjonering av feier tjenesten fremgår av forskriftenes 7-3. Dimensjoneringsforskriften Forskrift av 26. juni 2002 om organisering og dimensjonering av brann vesen (dimensjoneringsforskriften) skal sikre at kom munene har et brann vesen som er organisert, utrustet og bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir ut ført tilfreds stillende. Videre skal forskriften sikre at brann vesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger. I det følgende blir det rede gjort for sentrale bestemmelser i forskriften. - Kap. 2 Administrative forhold Kommunen skal bl.a. kunne dokumentere at krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles. Brannvesenets og nød alarm tjenestens dimensjonering skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risikoog sår bar hets analyse, som skal være koordinert med kommunens analyser på andre områder. Kommunen skal innarbeide brannvesenets virksomhet i egne planer for håndtering av uønskede hendelser. Dokumentasjonen skal oversendes sentral tilsynsmyndighet. - Kap. 3 Organisering og dimensjonering av forebyggende oppgaver Brannvesenets forebyggende avdeling skal være slik bemannet og ha slik kompetanse at de krav som stilles til brannvesenets gjennom føring av forebyggende og kontrollerende oppgaver oppfylles. «Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pr. 10.000 innbyggere i brannvernregionen. Andre forebyggende oppgaver brannvesenet påtar seg krever ytterligere ressurser». - Kap. 4 Organisering av beredskap og innsats Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen. Der et tettsted er felles for flere kommuner, skal disse samarbeide om beredskapen i dette tettstedet. Forskriftens 4-8 regulerer innsatstid; «Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og om fattende brann spredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og om fattende næ rings drift o.l., skal inn satstiden ikke over stige 10 minutter. Innsatstiden kan i sær skilte til feller være lengre der som det er gjennom ført tiltak som kompen serer den økte risiko. Kom mu nen skal do ku mentere hvordan dette er gjennomført. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke over stige 20 minutter. Inn sats utenfor tett steder for deles mel lom styrkene i regionen, slik at full stendig dekning sikres. Inn sats tiden i slike til feller bør ikke over stige 30 minutter». Innsatstiden er den tiden det tar fra innsats styrken er alarmert til den er i innsats på brann- eller skade sted. Kjøretiden, som er en del av inn sats tiden, be re gnes etter fartsgrensene på ak tuelle strek nin ger. Farts grensen er satt etter hva som anses som forsvarlig hastighet på strek ningen ut i fra en risiko betraktning, og brann vesenet bør derfor ikke plan legge for kjøring med høyere hastig het. Kravene til innsats tid legger altså klare føringer for lokaliseringen av brannstasjoner. - Kap. 5. Dimensjonering av beredskap Beredskapen skal organiseres, dimensjoneres og lokaliseres i forhold til kart lagt risiko og sår bar het. I tillegg skal størrelsen på tett steder, inn bygger tall og inn sats tider legges til grunn for orga nisering og loka lisering av bered skap. I kap. 5 er det krav til størrelse på innsatsstyrken og vaktlag, lokalisering av vaktberedskap, vaktordning i forhold til innbyggertall, samt støttestyrke og overordnet vakt. Utgangspunktet er at alle kommuner skal ha en samlet innsatsstyrke på minst 16 personer, og minst fire av disse må være kvalifisert som innsatsledere. Lokaliseringen av innsatsstyrken bør være slik at størst mulig del av befolkningen dekkes med kortest mulig innsatstid. Et vaktlag må minimum bestå av en utrykningsleder og tre brannkonstabler/røykdykkere, eventuell støttestyrke består av fører for tankbil og fører for snorkel-/stigebil. Vaktlaget er minste enhet som iverksetter førsteinnsats, og må være kvalifisert for alle oppgaver brannvesenet kan bli stilt overfor. 2 BVSR ivaretar også kommunenes plikter og oppgaver i henhold til bl.a. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensingsloven), Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) og Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Kommunene har også lagt andre oppgaver til BVSR med hjemmel i selskapsavtalen. 5

1. Gjeldende brannstasjonsstruktur Forskriftens 5 3 stiller også minimumskrav til organiseringen av vaktberedskapen, dette gjøres med ut gangspunkt i innbyggertallet, og kravene er som følger: - I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil 3.000 innbyggere kan beredskapen organiseres av del tidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering skal det opprettes lag med dreiende vakt. - I tettsteder med 3.000 8.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. - I tettsteder med 8.000 20.000 innbyggere skal bered skapen være organisert i lag bestående av heltids personell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av del tids personell med dreiende vakt, men hvor utryknings leder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. - I tettsteder med mer enn 20.000 innbyggere skal bered skapen være organisert i lag av hel tidspersonell med kasernert vakt. Støttestyrke, jf. 5 2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. Innbyggertallet danner også grunnlag for minimum antall vaktlag, jf. 5 4: - I tettsted fra 3.000 til 50.000 innbyggere skal det være minst ett vaktlag og nødvendig støtte-styrke etter 5 2 og 5 3. - I tettsted fra 50.000 til 100.000 innbyggere skal det være minst to vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5 2 og 5 3. Ved 100.000 innbyggere skal det være minst tre vaktlag og nødvendig støttestyrke. Deretter skal beredskapen økes med ett vaktlag og nødvendig støtte-styrke for hver 70.000 innbygger. Når antall innbyggere i et tettsted i en brannvernregion overstiger 2000, inntrer kravet om dreiende overordnet vakt. En slik overordnet vakt skal kunne lede samtidig innsats på flere skadesteder, og skal inkludere brannog redningssjefen og dennes stedfortreder. - Kap. 6. og 7. Utrustning av beredskapen samt krav til opplæring og kompetanse Brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr med høy driftssikkerhet til innsats ved de branner og ulyk ker som kan for ventes, her under transport midler, pumper, slanger og annet slokkeutstyr, samt utstyr til bruk ved akutt forurensning. Videre er det krav om at brann vesenet skal medbringe vann til slok king i om råder hvor det ikke kan skaffes til veie til strek kelig slukke vann. Kravene til ut rust ning omhandler også personlig verneutstyr, sam bands utstyr, egnet utstyr til red nings inn sats og materiell til bruk ved akutt forurensing og andre ulykker. Kommunen skal sørge for at personell i brann vesenet til freds stiller de krav til kvali fika sjoner som for skriften stiller. Det for ventes også at praktiske og teoretiske øvelser skal gjennom føres så ofte at personellets kompe tanse blir vedlike holdt og ut viklet slik at brann vesenet til en hver tid er i stand til å løse de opp gaver det kan for ventes å bli stilt overfor. 1.2. DAGENS BRANNVERNREGION OG BRANN STASJONS STRUKTUR De ni deltakerkommunene i BVSR utgjør til sammen brann vernregionen som selskapet skal betjene. Deltakerkom munene hadde pr. 01.01.14 et samlet inn bygger tall på 291.138. Brann vern regionen utgjør et samlet areal på 1 458 km 2 og et samlet skogsareal på 112 km 2. Tabell 1 gir en over sikt over inn bygger tallet 3 og arealet i den enkelte kommune. Tabell 2 gir en oversikt over antall pipeløp, tilsynsobjekter og særskilte brannobjekt pr. oktober 2013. BVSR har i dag totalt 13 brannstasjoner og ett depot, hvorav fire døgn bemannede stasjoner (kasernert) og ni stasjoner og ett depot med deltids ansatte brann mannskaper. De døgn bemannede stasjonene er lokalisert i Stavanger sentrum, Kvernevik, Forus og Sandnes. Bryne, Klepp, Ålgård og Riska er del tid s tasjoner med vakt ordning, mens Høle, Gilja, Oltedal, Rennesøy, Kvitsøy og depotet på Vassøy er uten vakt ordning. I tillegg kommer brann båten MS Vektaren i Stavanger. Ved samtlige stasjoner består beredskapen av røykdykkere. De døgn bemannede stasjonene har i tillegg kjemikalie dykkere. Depotet på Vassøy har ikke røyk dykkerberedskap, men det er stasjonert en mann skaps bil på øya. Del tid mannskapet ved depotet har som oppgave å starte utvending slokkeinnsats mens de venter på at røyk dykkere fra stasjonen i sentrum skal ankomme med brannbåten. Dykkerberedskapen består av minimum to dykkere, leder og to line menn. Disse er stasjonert på Stavanger brannstasjon og inngår i det faste opp sett av mann skap på stasjonen. Det er ikke etablert reserve styrke, og det er heller ikke organisert skog brann reservestyrke. Det er vurdert at støtteressurser som Sivilforsvaret, Heimevernet, samt frivillige organisasjoner som Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Roverne er til strekkelig for forventede inn satser i vår region. Høyde beredskap betjenes av ett mann skap i Stavanger og ett mann skap på Sandnes. Tank bil (vann) betjenes av ett mann skap på Sandnes og ett mann skap i Kvernevik. 3 Innbyggertallet i den enkelte kommune er oppdatert pr. 01.01.14. Innbyggertallet i tettsteder er pr. 01.01.12. Oppdaterte innbyggertall for tettsteder publiseres i juni d.å. 6

1. Gjeldende brannstasjonsstruktur Kommune Innbyggertall i kommune Forventet innbyggertall 2018 Areal km 2 Skog-areal km 2 Tettsteder Innbyggertall i tettsted Stavanger 130 754 136 057 71 6,3 Stavanger: 124 960 Sandnes 71 900 77 203 304 55,0 Sola 25 083 28 006 69 3,7 Sandnes: Hommersåk: Sviland: Høle: Figgjo (sammen med Ålgård): Sola: Stenebyen: Hålandsmarka: Tananger: 54 587 5 840 346 388 9 972 12 924 991 985 5 939 Randaberg 10 416 11 265 24 1,6 Randaberg: 8 882 Gjesdal 11 317 12 365 620 31,0 Time 17 897 18 741 184 11,0 Klepp 18 485 20 897 115 4,0 Rennesøy 4 755 5 474 65 0 Ålgård/Figgjo: Oltedal: Gilja: Bryne: Lyefjell: Kvernaland (Time/Klepp): Undheim: Kleppe/Verdalen: Kvernaland (Time/Klepp): Pollestad: Vikevåg: Østhusvik: 9 972 912 389 10 514 2 201 6 707 487 8 036 6 707 582 726 431 Kvitsøy 531 527 6 0 Ydstebøhamn: 394 Totalt 291 138 310 535 1 458 112,6 Tabell 1 deltakerkommuner folketall og areal Objekter: Antall: Samlet antall pipeløp 74.319 Tilsynsobjekter: 1.587 Særskilt brannobjekt 13 kategori A: 1.165 Særskilt brannobjekt 13 kategori B: 357 + (59) 4 Særskilt brannobjekt 13 kategori C: 41 Tabell 2 pipeløp, tilsynsobjekter og særskilte risikoobjekter 4 Enkeltvedtak etter 13, 33. stk. som hovedsakelig er landbrukstilsyn 7

1. Gjeldende brannstasjonsstruktur Figur 1 gir en oversikt over brannvernregionen til BVSR med tilhørende brann stasjons struktur. Figur 1 brannvernregion og brann stasjons struktur 8

1. Gjeldende brannstasjonsstruktur Tabell 3 gir en oversikt over utstyr og bemanning på den enkelte stasjon. Stasjoner merket med rødt har kasernert heltid, grønn har deltidsmannskap med vakt, gul har deltidsmannskap uten vakt og blå er depot uten vakt. Stasjon Min. vaktstyrke Tot. ant. mannskap 5 Utstyr gjeldende brann stasjons struktur Stasjon Stavanger 9 * 63 ** Mannskapsbil 1 Reserve/ekstra mannskapsbil 1 Høyde-redskap 1 Lite høyde-redskap 1 Fremskutt enhet/ Transport 1 Kommandobil 1 Lastebil 1 Dykkerbil 1 Service/innbrudd 1 Krokløftebil 1 Kvernevik 4 16 Mannskapsbil 1 Reserve/ekstra mannskapsbil 1 Tankbil 1 Forus 4 16 Mannskapsbil 1 Høyde-redskap 1 Sandnes 5 20 Mannskapsbil 1 Reserve/ekstra mannskapsbil 1 Høyde-redskap 1 Tankbil 1 Kommandobil 2 Buss 1 Lastebil 1 RVR bil 1 Klepp 4 16 + 2 Mannskapsbil 1 Reserve/ekstra mannskapsbil 1 Transport/mannskaper 1 5 * Inkl. brigadesjef stasjonert i Stavanger. ** Inkl. 5 brigadesjefer og 22 ekstramannskaper (stasjonert i Stavanger, benyttes på alle stasjoner etter behov, 2 brigader med 5 ekstra + 2 brigader med 6 ekstra (50 % frikjøp av Hovedverneombud/-tillitsvalgt + en stilling som inngår i rullering hos forebyggende og er overført derfra)). 9

1. Gjeldende brannstasjonsstruktur Stasjon Min. vaktstyrke Tot. ant. mannskap 5 Utstyr gjeldende brann stasjons struktur Stasjon Bryne 4 16 + 2 Mannskapsbil 1 Transport/mannskaper 1 Ålgård 4 16 + 2 Mannskapsbil 1 Reserve/ekstra mannskapsbil 1 Riska 4 16 + 2 Mannskapsbil 1 Fremskutt enhet/ Transport 1 Oltedal - 12 + 2 Mannskapsbil 1 Reserve/ekstra mannskapsbil 1 Gilja - 16 Mannskapsbil 1 Fremskutt enhet/ Transport 1 Høle - 16 Mannskapsbil 1 10

1. Gjeldende brannstasjonsstruktur Stasjon Min. vaktstyrke Tot. ant. mannskap 5 Utstyr gjeldende brann stasjons struktur Stasjon Rennesøy - 20 Mannskapsbil 1 Transport/mannskaper 1 Kvitsøy - 16 Mannskapsbil 1 Depot Vassøy - 10 Mannskapsbil 1 Tabell 3 Stasjoner, bemanning og utstyr Det ble i 2012 utarbeidet en omfattende overordnet helhetlig risikoanalyse for BVSR. I prosjektet ble det også foretatt en gjennomgang av brannvesenets innsatstider i forhold til dagens brann stasjons struktur. Rapporten viser at innsatstidene foreløpig ligger innenfor kravene i lovverket. Minimum vaktstyrke (tabell 3) er den be manningen som er nød vendig for å dekke minimums kravene i dimensjonerings forskriften. For å opprett holde minimumsbemanning i for bindelse med syke fravær, ferie, kurs osv. er det også be hov for et visst antall ekstra mannskaper som kan be nyttes ved samtlige kasernerte stasjoner etter behov. Per i dag har BVSR ansatt 22 ekstra mannskaper som er stasjonert ved stasjonen i Stavanger (utgjør ca. 23 % av minimums bemanningen). BVSR har etablert høynet beredskap for helg-/høytids vakt på brann stasjonene Gilja, Oltedal, Kvitsøy, Høle og Rennesøy. 6 6 Leder av brannog redningsvesenet har plikt og myndighet til å etablere høyere beredskap dersom dette er påkrevd for å sikre nødvendig innsats ved brann eller ulykker (jfr. 4-11 i brann og eksplosjonsvernloven). Dette blir blant annet gjort i spesielle Redningsinnsats til sjøs (RITS) er et samlebegrep for sjøbasert og landbasert assistanse ved branner og andre ulykker til sjøs. Dette betyr at brannvesenet har mannskap med spesialkompetanse for å slukke branner om bord i skip. Mannskapene øver jevnlig og er godt forberedt til å bistå skipets egne mannskaper i rednings- og slukkearbeidet. BVSR er et av syv norske brannvesen langs kysten som er med i ordningen. Ett lag i RITS beredskapen består av seks mann, fordelt på de fire heltidsstasjonene. utfartshelger, høytider, ved større arrangementer, i tider med stor fare for brann eller perioder med forventet dårlig fremmøte ved alarm. 11

2. Forslag til ny BRANNSTASJONS STRUKTUR 2. Forslag til ny brannstasjons struktur I kapittel 2 blir det redegjort for forslag til fremtidig brann stasjons struktur i brannvernregionen. Forslaget er basert på risikoog sår bar hets analyser gjennom ført av BVSR og kommunene, som videre er kvalitets sikret av eksterne parter. Forslaget tar videre utgangs punkt i dimensjonerings forskriften og andre relevante lover/forskrifter. Det blir innled ningsvis redegjort for generelle trekk ved samfunns utviklingen som bidrar til å utløe et behov for en ny brannstasjonsstruktur. 2.1. UTVIKLINGSTREKK Brannvern regionen til BVSR består av både by kommuner, landbruks kommuner og øy kommuner. De ulike kommunene som inngår i regionen er svært ulike med hensyn til folketall, folke tetthet, areal og nærings struktur. Kommunene som inngår i brannvern regionen har vært preget av en betydelig økonomisk vekst knyttet til bl.a. petroleumsrelatert virksomhet. Den økonomiske veksten har bidratt til at Sør-Rogaland har den høyeste be folknings veksten i landet. Folketallet i Sør-Rogaland har økt fra rundt 220.000 til 330.000 på 30 år. Innen 2025 vil det trolig være om lag 430.000 innbyggere. Befolknings vekst er av stor betydning for dimensjoneringen av brannog rednings vesen. Enkelte tettsteder i brannvernregionen er nå så store at de har flere innbyggere enn det som er grensen for deltids bemanning. Dette innebærer at det i disse tettstedene må innføres dag kasernering, som medfører økte kostnader til personell og utstyr, samt oppføring av nye brannstasjoner som er tilrettelagt for dagkasernering og evt. framtidig døgnkasernering. Veksten har også medført en rask utvikling i industri-/ nærings strukturen i regionen, herunder en rask ut vikling med hensyn til an tallet og type særskilte brann objekter. 12

2. Forslag til ny BRANNSTASJONS STRUKTUR Flere steder i regionen er det lokalisert virksom heter med risikofylt aktivitet, som igjen kan ha en på virkning på omkringliggende virksomheter/bebyggelse. Nyetablering av nærings virksomhet vil påvirke dimensjo neringen av BVSR. Ny infrastruktur i form av store samferdselsprosjekter og en betydelig vekst i persontransport og transport av gods på vei, jernbane og sjø medfører konsekvenser for BVSR med henblikk på både forebygging og beredskap. BVSR må bl.a. være rustet for å kunne håndtere uønskede hendelser knyttet til transport av kjemikalier og farlig gods. Sam ferdselsprosjekter som Ryfast og Rogfast vil også introdusere beredskaps messige ut fordringer med hensyn til både utstyr og kompetanse. Det legges i større grad til rette for at eldre skal bli boende hjemme så lenge som mulig. Denne gruppen er overrepresentert på statistikken over omkomne i brann. Også personer med rus problematikk, asylsøkere på mottak og arbeids innvandrere utgjør sentrale risikogrupper i regionen. Disse gruppene krever innsats knyttet til bl.a. brann forebyggende arbeid. Det har de siste årene blitt lagt fram flere stortings meldinger og offentlige utredninger som redegjør for trekk ved samfunns utviklingen som vil påvirke virksomheten til brannog redningsvesen i landet. 2.2. FORSLAG TIL NY BRANNSTASJONSSTRUKTUR Risiko- og sår bar hets analysen som ble gjennomført i 2012 har vært et viktig faglig fundament for råd manns gruppens forslag til ny brann stasjons struktur. Deltaker kommunene og andre aktører har bidratt med informasjon og kunn skap i analyse arbeidet. Analysen er videre kvalitets sikret i flere omganger av eksterne aktører, formelt be handlet av de styrende organ i BVSR og drøftet på felles rådmanns møte og eier møter i 2012 og 2013. Analysen har gitt et solid faglig fundament for anbefalingene knyttet til lokalisering av framtidige stasjoner. Basert på den generelle samfunnsutviklingen, utviklingen i regionen, risikoog sår bar hets analysen fra 2012 samt gjeldende lover og forskrifter som regulerer virksomheten til BVSR, har råd manns gruppen kommet fram til at det vil være behov for å foreta betydelige endringer i gjeldende brann stasjons struktur. Det blir i det følgende redegjort nærmere for rådmanns gruppens forslag. Forslaget til ny brann stasjons struktur vil hoved sakelig medføre endringer i kommunene Stavanger, Sandenes, Time, Klepp og Gjesdal. Det blir imidlertid redegjort for rådmanns gruppens anbefaling for den enkelte kommune. Ved et eventuelt opptak av ny deltakerkommuner vil det søkes å oppnå effektive løsninger og en samordnet drift innenfor den utvidede brannvernregionen. Dette vil igjen kunne påvirke den framtidige brann stasjons strukturen. Det er igangsatt prosjekteringsarbeid knyttet til ny hovedbrannstasjon på Stangeland. Planleggingen av de øvrige brannstasjonene er i en tidlig fase. Det er derfor flere spørsmål knyttet til areal, HMS mv. som må avklares i det videre arbeidet. Råd manns gruppen anser dette som håndterbart innenfor den foreslåtte hoved strukturen. Det foreligger foreløpige anslag knyttet til areal og kostnader. Anslåtte prosjekt kostnader tar utgangs punkt i oppnådd kvadratmeter pris ved oppføring av brannstasjoner i Norge de siste årene. Det er følgelig en betydelig usikker het knyttet til disse anslagene. 2.2.1. ANBEFALING KVITSØY KOMMUNE - Brannstasjonen videreføres. Dagens ordning med deltidsmannskap videreføres. 2.2.2. ANBEFALING RENNESØY KOMMUNE - Brannstasjonen videreføres. Dagens ordning med deltidsmannskap videreføres. - Rennesøy kommune vil også dekkes av brannstasjonen i Kvernevik. 2.2.3. ANBEFALING RANDABERG KOMMUNE - Randaberg kommune dekkes av Kvernevik brannstasjon og fremtidige nye brannstasjoner i Stavanger. Spesialutstyr fra hoved brannstasjonen. - Bygging av Rogfast er vedtatt og vil få stor be tydning for bered skapen til BVSR både i anleggs fasen og etter ferdigstillelse. Randaberg kommune og Statens Vegvesen vil arbeide for at regulerings planene inkluderer tomteareal til fremtidig brannstasjon på Randaberg i tilknytning til Rogfast-sambandet. 2.2.4. ANBEFALING SOLA KOMMUNE - Sola Kommune dekkes av Kvernevik brann stasjon og ny hoved brannstasjon på Sandnes. - Ordningen vil gi to utrykningsveier mot risikoområdene Risavika og Stavanger lufthavn. - Brann- og redningssjefen vil utrede risiko og beredskap i Risavika videre. Dette i samarbeid med DSB, NSO, næringsliv og kommunen. Stavanger lufthavn - Avinor har første beredskap for selve lufttrafikken. - Det er utarbeidet planverk for Stavanger lufthavn. - BVSRs utrykning fra ny hoved brannstasjon og Kvernevik brannstasjon anses som en god løsning. - Spesialutstyr fra ny hoved brannstasjon. 2.2.5. ANBEFALING STAVANGER KOMMUNE Det foreligger to alternative forslag til brann stasjonsstruktur i Stavanger kommune, dvs. en primær og en sekun dær anbefaling. Alternativ 1 (primære anbefaling) Rådmanns gruppen anser alternativ 1 som det foretrukne alternativet ut ifra risikoog sårbarhetsvurderinger og dimensjonerings forskriften. Alternativ 1 omfatter følgende; - Det etableres en ny brannstasjon med ett vaktlag + høydemateriell, vanndykkertjeneste, sjøtjeneste og IUA depot i østre bydel. Lervig er foreslått tomte 13