Prosjektbeskrivelse til KoKoms utlysning 15. sept 1999: Revidert mai 2000 Lokal praksis i den medisinske nødmeldetjenesten Førsteamanuensis Aksel Hagen Tjora Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU - Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 7491 Trondheim Sammendrag Forskningen om teknologi i helsevesenet har i liten grad fokusert på ikkemedisinsk teknologi. Imidertid har informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) for alvor meldt sitt inntog i f.eks. betjeningen av medisinske nødmeldinger, og denne tjenesten har i Norge blitt endret dramatisk bl.a. ved hjelp av IKT-løsninger. Her beskrives et forskningsarbeid som skal kartlegge AMK-sentralers bruk av kommunikasjonsteknologi og utviklingen av lokal praksis ved sentralene. Prosjektets mål er å øke forståelsen av hvordan anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi griper inn i praksis ved den medisinske nødmeldetjenesten. Erfaringer fra AMK-sentralene kan være nyttige for å utvikle strategier for bedre tjenestekvalitet og mer effektiv bruk av teknologi i slike sentraler. Prosjektet bygger på resultatene fra avhandlingen "Caring Machines (Tjora, 1997a).
Bakgrunn Stadig mer forskning fokuserer på utviklingen og bruken av teknologi, ikke minst i forbindelse med en stadig mer utbredt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Teknisk rettede studier har vært drevet fram av behovet for å påvise mulighetene til effektivisering som ligger i den nye teknologien (se f.eks. Davidow og Malone, 1992 og Scott Morton, 1991). Samfunnsvitenskapelige studier har inntatt en mer kritisk holdning til de teknologiske nyvinningene og gjerne betraktet kvalitet (for eksempel for en kunde) som avhengig av veldig mye annet enn teknikk. Funksjonalistiske tilnærminger har fokusert på hvilke effekter tekniske systemer har på brukerne av dem, og spesielt hvordan alle systemer medfører uintenderte konsekvenser, eller har latente funksjoner (Merton, 1967). Nyere Marxistiske tilnærminger (se f.eks. Winner, 1977; 1986, Hirschorn, 1984; Feenberg, 1991) antar at det er de kulturelle verdiene som er knyttet til teknologidesign som kan medføre uheldige konsekvenser, og ikke teknologien i seg selv. Tilsvarende fokuserer de sosialkonstruktivistiske studiene (se f.eks. Bijker, Hughes og Pinch, 1987; Bijker og Law, 1992; Law, 1991) på hvordan den teknologiske utviklingen eller de teknologiske innovasjonene ikke følger naturlige utviklingsveier, men konstrueres i nettverk av aktører som hver på sin måte presser fram sine interesser i forhold til et teknologisk artefakt. Mens konstruktivistene gjerne har gjort retrospektive historiske studier har stadig flere teknologiforskere begynt å bruke etnografiske metoder, der man, i motsetning til de konstruktivistiske tilnærmingene, er mer opptatt av bruken av teknologi enn utviklingen av den. Men i samme ånd som konstruktivistene vil man vise hvordan den teknologiske praksis i sterk grad utvikles ved hjelp av sosiale mekanismer, for eksempel i arbeidsgrupper, og hvordan tekniske praksisimperativer rekonstrueres i daglig sosial praksis (se f.eks. Suchman, 1987; Hutchins, 1988; 1990; 1995; Hutchins og Klausen, 1996; Heath og Luff, 1992; 1996; Orr, 1996; Engeström og Middleton, 1996). I det hele tatt har man innenfor samfunnsvitenskapene utviklet perspektiver på teknologi som i stor grad kan anvendes for å forstå hvordan tjenester ikke kan utvikles ved teknologi alene. Ikke minst har dette relevans for utvikling og bruk av informasjonsteknologi i helsetjenestene fordi dette er en sektor preget av sterke kulturelle og profesjonelle føringer, blant annet med flere parallelle myndighetsstrukturer. Det blir således også satt mer fokus på helsevesenets bruk av ikke-medisinsk teknologi, bl.a. med forskning omkring utviklingen av telemedisin og elektroniske journalsystemer. Forskningen har til nå i stor grad vært rettet mot utvikling av systemer, og ennå ikke så mye mot studier av systemene i sin anvendelse. Som påpekt i programnotatet til NFRs program om IT i medisin og helsetjeneste (NFR, 1996:19) bør man i studiet av kommunikasjonsløsninger fokusere mer på teknologianvendelse enn på teknologiutvikling, som likevel drives fram av andre krefter. Avhandlingen Caring Machines (Tjora, 1997a), som dette prosjektet bygger på, er å betrakte som et studium nettopp av anvendelsen av kommunikasjonsløsninger, i helsevesenets nødmeldetjeneste. Avhandlingen Caring Machines Siden dette prosjektet bygger på avhandlingen Caring Machines: Emerging Practices of Work and Coordination in the Use of Medical Emergency Communication Technology kan det være fornuftig å skissere kort hovedkonklusjonene i denne. Invitasjonen til å bruke den medisinske nødmeldetjenesten som empirifelt har gitt meg en unik anledning til å fokusere på forholdet mellom teknisk motiverte strategier og medisinsk-organisatorisk praksis. Det har vært vesentlig å gå inn med et kritisk øye for hvilke føringer som ligger i de tekniske løsningene, hvordan lokale tilpasninger har formet tjenestene i forskjellige nødmeldesentraler og hvordan sykepleiere er i stand til å rekonstruere teknologien i forhold til sin etablerte arbeidspraksis. 2
Avhandlingen konkluderer med tre funn. 1. Introduksjonen av de kommunale legevaktsentralene i sykehjem har skapt et komplisert prioriteringsproblem for sykehjemmenes sykepleiere. Sentralene representerer en type arbeid som er fremmedartet i sin karakter og som ikke kan betjenes kontinuerlig sammen med sykehjemsoppgavene ellers. Konsekvensen av denne diskontinuiteten er at mange av landets legevaktsentraler nedprioriteres og opereres uten bruk av sykepleierkompetanse, men som en vanlig telefonsentral. 2. Legevaktsentraler som betjenes fra de sykehusbaserte AMK-sentralene betjenes med en større intensitet og et kompetent engasjement fra sykepleierne. I de større AMK-sentralene utvikles en legevaktsentral hvor sykepleierne gir en stor grad av veiledning til innringerne og evaluering av deres medisinske problemer. Grunnen til denne forskjellen mellom de sykehjemsbaserte og de AMK-baserte legevaktsentralene er at den sosiale, individuelle, profesjonelle og organisasjonsmessige forankringen av denne tjenesten ved AMK-sentralene gir sykepleierne en mulighet for utvikling av en sykepleiebasert telefonisk omsorg. AMK-sentralene er å finne i byene, og sett i et større politisk perspektiv ser det dermed ut til at den organiseringen som skulle desentralisere legevaktskoordineringen faktisk skaper store forskjeller i denne tjenesten mellom by og land. 3. Betjeningen av det medisinske nødnummeret 113 krever i mange tilfeller en helt spesiell koordinering mellom sykepleierne og ambulansekoordinatoren internt i AMK-sentralen (dvs. i AMK-teamet) og mellom AMK-teamet og de andre operative medisinske nødhjelpenhetene. Den AMK-interne organiseringen er introdusert som et koordinert klima og sammenlignet med organisering som er dokumentert i såkalte kontrollromstudier (Filippi og Theureau, 1993; Heath og Luff, 1992; Weick og Roberts, 1993; Hutchins og Klausen, 1996; Suchman, 1996; i trykken; Harper og Hughes, 1993), og som står i kontrast med tekniske løsninger i mer automatiserte sentraler (kfr. Smith og Whalen, 1995; Beynon-Davies, 1995). I diskusjonen av AMK-sentralenes interne organisering vises det hvordan utviklingen av en intens og kontinuerlig teknisk-sosial arena gjør det mulig for det tverrfaglige AMK-teamet å effektivt reagere riktig når det står om sekunder. Ved ekstreme former for informasjonsdeling, f.eks. ved bruk av «medhør»-funksjonen og utvikling av felles kompetanse og ansvar, utvikles en økt redundans (Hutchins, 1990; Emery og Trist, 1972; Morgan, 1986; Landau, 1969), perifer deltakelse (Lave og Wenger, 1991), sosialt distribuert kognisjon (Hutchins, 1988; 1995; Hutchins og Klausen, 1996; Star, 1996; Raeithel, 1996) et kollektivt sinn (Weick og Roberts, 1993), en organisk ledelse, (Burns og Stalker, 1961), et kollaborativt system (Burns, 1981) eller et koordinert klima (Tjora, 1997a). Dette innebærer at utviklingen av tillit og det sosialt fordelte ansvar er det som muliggjør effektiv organisering. Teamet utvikler en evne til spontant å fordele koordineringsoppgaver og improvisere dersom det er nødvendig. Denne utviklingen er i realiteten en dannelse av struktur fra handling, slik det betraktes av Giddens (1984), Archer (1995) og Reed (1997), men i tillegg til deres betraktninger synes det riktig å påpeke at disse praksisstrukturene skapes kun ved intensitet over tid, Problemstilling Det er innenfor nødmeldetjenesten både her til lands og i den vestlige verden for øvrig en stadig mer fokus på bruk av avansert informasjonsteknologi for å bedre kvaliteten av tjenesten. Ved å ta i bruk geografiske informasjonssystemer basert på satellitter (GPS-systemer) og automatiske statusmeldesystemer skal det for eksempel være mulig å sørge for ambulanser til skadesteder på en mer ressursøkonomisk måte. Fra observasjonene ved AMK-sentralene (Tjora, 1997a) viser det seg imidlertid at en stor del av 113-telefonene krever en kompetent medisinsk rådgivning mer enn en automatisk ambulanse-rekvisisjon. Forskningsprosjektet som her beskrives er avgrenset på to måter. Hovedfokuset i dette prosjektet er på betydningen av utvikling av kompetanse og lokal praksis i forhold til anvendelsen av ny teknologi i AMK-sentralene. Prosjektet omfatter alle landets AMK-sentraler med spørreskjemaundersøkelse og noen utvalgte til videre observasjonsstudier. Hvordan ivaretar man de gode sidene ved den lokale praksis når man anvender nye tekniske metoder? Det har vist seg at de lokale forskjellene i praksis er enorme i både legevaktsentralene 3
og AMK-sentralene (Tjora, 1997a). Hvordan varierer disse på landsbasis for AMK-sentralene? Hvilke forhold er det som spiller inn for disse variasjonene? På hvilken måte utvikles lokal teknologisk praksis? Hvordan er selve teknologi-innføringen medvirkende til disse variasjonene? Hvordan er sammenhengen mellom de lokale praksisene og dimensjoneringen av IT-ressurser? AMK-sentralene er dimensjonert for å behandle et gjennomsnitt av akutte situasjoner. Likevel viser det seg ved observasjoner (Tjora, 1997a) at de fleste oppgaver løses ved hjelp av kompetent veiledning. Hvordan er dette forholdet dersom man ser på alle landets AMK-sentraler? I hvilken grad er det mulig å utnytte de teknologiressurser man har til rådighet til denne delen av arbeidet, f.eks. i én-sykepleier-betjente AMK-sentraler? Mål Målet med prosjektet er å øke forståelsen av hvordan anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi griper inn i praksis ved medisinsk nødmeldetjeneste. Alle landets AMKsentraler skal delta i en undersøkelse om tekniske ressurser og lokal praksis. Enkelte AMK-sentraler (ca 5) skal plukkes ut for observasjonsstudier. Systematiserte erfaringer fra undersøkelsen skal kunne anvendes som beslutningsgrunnlag for videreutvikling av IKT i AMK-sentraler. Metode Fokus i forskningen er undersøkelse av praksis ved AMK-sentraler. En etnografisk forskningsmetode vil derfor bli brukt, på linje med andre studier av teknologisk praksis (se f.eks. Suchman, 1987; Hutchins, 1988; 1990; 1995; Hutchins og Klausen, 1996; Heath og Luff, 1992; 1996; Orr, 1996; Engeström og Middleton, 1996). Imidlertid vil prosjektet innledes med en landsomfattende spørreskjema-undersøkelse for å kartlegge bl.a. hvordan teknologi blir brukt i AMK-sentralene, hvordan sentralene bemannes, og i hvilken grad 113-telefoner betjenes som akutte aksjoner eller løses med veiledning. Dette vil bli gjennomført ved hjelp av post-sendte spørreskjemaer med telefonisk oppfølging. Erfaringene fra avhandlingen (Tjora, 1997a), konferansen for AMK-sykepleiere i Bodø i 1997 (Tjora, 1997b) samt diskusjoner med KoKom og andre interesserte danner grunnlaget for utformingen av disse spørreskjemaene. Observasjon i AMK-sentralene er vesentlig, da målet med denne forskningen er å øke forståelsen av framveksten av lokale praksisformer som knytter seg til bruk av teknologi. Observasjonene i AMKsentralene gir rom for utfyllende spørsmål fra forskeren i rolige perioder. Dette gir nyttig tilleggsdata, ikke minst knyttet umiddelbart til observasjoner; «hvorfor gjorde du dette nå?» Tilstedeværelsen av forskeren i AMK-sentralene vil nødvendigvis ha en effekt på AMK-operatørenes adferd, og det er derfor snakk om en passiv deltakende 1 observasjon. Resultater fra den innledende spørreskjemaundersøkelsen gjør det enklere å systematisere observasjonsdata. Enkelte av operatørene kan føle at de blir påtvunget forskeren i en observasjonssituasjon. Det har imidlertid vist seg at de ansatte og ansvarlige for AMK-sentralene er svært velvillige til, og interessert i, forskning. Dette ble bekreftet både i møte med sykepleierne ved studiene av AMK-sentralene (Tjora, 1997a) og ved Landskonferansen for sykepleieledere og sykepleiere i akuttmottak og AMKsentraler i Bodø i juni 1997, hvor avhandlingen Caring Machines ble presentert (Tjora, 1997b). 1 Observasjonene utføres etter en flue-på-veggen -modell, men man aksepterer at ens egen tilstedeværelse alltid har en effekt på de studerte (Hammersley og Atkinson, 1995). Man deltar ikke i selve arbeidsaktiviteten til de studerte, men man har likevel en virkning på deres praksis. 4
Formidling Formidlingsdelen er å regne som svært vesentlig i dette prosjektet, ikke minst fordi man berører problemstillinger som kan danne grunnlag for endret praksis for brukere. Både sykepleiernes og legenes fagtidsskrifter har meldt sin interesse for avhandlingen Caring Machines. Tidsskriftet Sykepleien presenterte forskningsprosjektet i nr 10 28. mai 1996. Representanter fra Den Norske Lægeforening har meldt sin interesse og invitert meg til å presentere forskningen i deres tidsskrift. Presentasjonen av forskningen i disse tidsskriftene er viktig av to grunner, som en tilbakemelding til praktikerne som grunnlag for diskusjoner om endring av praksis og for å markedsført forskningen for å få best mulig tilgang til feltet. Også dagspressen og media ellers er interessante kanaler for formidling, først og fremst for saker som er relevante for debatt, for eksempel om sentralisering og desentralisering, eller relevante ut ifra et folkeopplysningsformål. Denne delen av formidlingsjobben er vesentlig blant annet fordi nødmeldetjenesten representerer mange menneskers første og mest traumatiske møte med sykehussektoren. Likevel er tjenestens virkemåte relativt lite presentert i allmenne media. Enkelte akuttaksjoner presenteres i avisene, men det er lite debatt om den organisatoriske siden av tjenesten. Nettverk Prosjektet søkes forankret i KoKom (Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap) ved finansiering av driftsmidler derfra og for utvikling av et metodeopplegg for datainnsamling. Foruten KoKom er det viktigste nettverket AMK-sentralene og deres operatører (sykepleiere og ambulansepersonell). Jeg har også kontakt med flere av personene, som i regi av Legeforeningen, deltar i utviklingen av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, bl.a. Kristian Lexow og Mads Gilbert. Jeg arbeider for tiden med å utvikle et mer internasjonalt nettverk omkring forskning på nødmeldesentraler og medisinske informasjonssentre. Dette innbefatter Rank Xerox forskningssentre i Cambridge (Richard Bentley) og California (Lucy Suchman) som arbeider mye med etnografiske kontrollromstudier og professor David Hughes ved Universitetet i Wales (Swansea) som arbeider med studier av medisinsk kommunikasjonsarbeid. Ikke minst er det aktuelt i samarbeid med David Hughes å utvikle et studium av det engelske helsevesenets informasjonstelefon som nå settes i prøvedrift, NHS Direct. Tidsplan Mars-juli 2000 Forberedelse og gjennomføring av spørreskjema-undersøkelse til alle landets AMK-sentraler Juli-okt 2000 Analyse av spørreskjema-resultater Gjennomføring av observasjoner i AMK-sentralene Okt-des 2000 Analyse av observasjonsdata Rapportskriving, publisering Budsjett Det søkes om støtte til driftsmidler i prosjektet. Lønn dekkes av NTNU, siden prosjektet skal gjøres i min egen forskningstid (50% av stillingen). Finansieringen fra KoKom er således å regne som 5
delfinansiering, i tråd med retningslinjene for utlysningen. Det søkes om kr 58.000,- i driftsstøtte fra KoKom. Reiser i forbindelse med datainnsamling 30.000 Porto o.l. i forbindelse med spørreskjema 5.000 Opptaksutstyr 20.000 Diverse 3.000 Sum (søkes i støtte fra KoKom) 58.000 Oppsummering Det søkes om midler til å gjennomføre et kvalitativt forskningsprosjekt om teknologibruk ved de norske AMK-sentralene. Målet med prosjektet er å øke forståelsen av og evnen til kritisk vurdering av teknologianvendelse i den medisinske nødmeldetjenesten. Ved formidling i de rette fora skal dette arbeidet medvirke til mer effektiv bruk av de tekniske hjelpemidlene i sentralene og bidra til økt kvalitet i tjenesten. Det søkes om kr 58.000,- i støtte fra KoKom. Referanser Archer, Margaret S. (1995) Realist Social Theory: The Morphologic Approach, Cambridge UK: Cambridge University Press. Axelsen, Thorbjørn (1976) Det tause sykehuset, Oslo: Universitetsforlaget. Beynon-Davies (1995) Information systems failure : the case of the London Ambulance Service s Computer Aided Despatch project, European Journal of Information Systems, vol. 4, pp. 171-184. Bijker, Wiebe E., Thomas P. Hughes and Trevor Pinch, eds. (1987) The Social Construction of Technological Systems, Cambridge Ma: MIT Press. Bijker, Wiebe E. and John Law, eds. (1992) Shaping Technology/Building Society, Cambridge Ma: MIT Press. Burns, Tom (1981) Rediscovering Organsation: Aspects of Collaboration and Managerialism in Hospital Organisation, Edinburgh: Department of Sociology, University of Edinburgh. Burns, Tom and G. M. Stalker (1961) The Management of Innovation, Third Edition 1994, Oxford: University of Oxford Press. Davidow, William H. and Michael S. Malone (1992) The Virtual Corporation, New York: HarperCollins. Den norske lægeforening (1994) Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Stavanger: åsmund S. Lærdal. Emery, Fred and Eric Trist (1972) Towards a Social Ecology, London: Plenum Press. Engeström, Yrjö and David Middleton, eds. (1996) Cognition and Communication at Work, Cambridge UK: Cambridge University Press. Feenberg, Andrew (1991) Critical Theory of Technology, New York: Oxford University Press,. Filippi, Geneviève and Jacques Theureau (1993) Analyzing Cooperative Work in an Urban Traffic Control Room for the Design of a Coordination Support System, Proceedings of the 3rd European Conference on CSCW 13-17 Sept. 1993, Milan, Michelis, Simone and Schmidt (eds.), Durdrecht: Kluwer Academic Publishers, pp. 171-186. Giddens, Anthony (1984) The Constitution of Society, Cambridge UK: Polity Press. Goffman, Erving (1974) Frame Analysis: An Essay on the Organization of Experience, Boston: Northeastern University Press. Hammersley, Martyn and Paul Atkinson (1995) Ethnography. Principles in Practice, 2nd edition, London: Routledge. Harper, R.H.R. and John A. Hughes (1993) What a F-ing System! Send em All to the Same Place and Then Expect Us to Stop em Hitting : Making Technology Work in Air Traffic Control, Technology in Working Order, Button (ed.), London: Routledge, 1993, pp. 127-144. Heath, Christian and Paul Luff (1992) Collaboration and Control. Crisis Management and Multimedia Technology in London Underground Line Control Rooms, Computer Supported Cooperative Work, vol. 1, no. 1-2, pp. 69-94. 6
Heath, Christian and Paul Luff (1996) Covergent Activities: Line Control and Passenger Information on the London Underground, Cognition and Communication at Work, Engeström and Middleton (eds.), Cambridge UK: Cambridge University Press, pp. 96-129. Hirschhorn, Larry (1984) Beyond Mechanization: Work and Technology in a Postindustrial Age, Cambridge Ma: MIT Press. Hutchins, Edwin (1988) Organizing Work by Evolution and by Design, Conference on Work and Communication, University of California, San Diego, July 1988. Hutchins, Edwin (1990) The Technology of Team Navigation, Intellectual Teamwork: Social and Technological Foundations of Cooperative Work, Galegher, Kraut and Egido (eds.), Hillsdale NJ: Lawrence Erlbaum Associates, pp. 191-220. Hutchins, Edwin (1995) Cognition in the Wild, Cambridge Ma: MIT Press. Hutchins, Edwin and Tove Klausen (1996) Distributed Cognition in an Airline Cockpit, Cognition and Communication at Work, Engeström and Middleton (eds.), Cambridge UK: Cambridge University Press, pp. 15-34. Landau, Martin (1969) Redundancy, Rationality, and the Problem of Duplication and Overlap, Public Administration Review, vol. 27, pp. 346-358. Lave, Jean and Etienne Wenger (1991) Situated Learning: Legitimate Peripheral Participation, Cambridge UK: Cambridge University Press. Law, John, ed. (1991) A Sociology of Monsters: Essays on Power, Technology and Domination, London: Routledge. Morgan, Gareth (1986) Images of Organization, Beverly Hills: Sage Publications. Merton, Robert K. (1967) On Theoretical Sociology, New York: The Free Press. NFR (1996) Informasjonsteknologi i medisin og helsetjeneste, programnotat, Bjørn Engum (red.), Oslo: Norges Forskningsråd. Orr, Julian E. (1996) Talking About Machines. An Ethnography of a Modern Job, Ithaca: ILR Press/Cornell University Press. Raeithel, Arne (1996) On the Ethnography of Cooperative Work, Cognition and Communication at Work, Engeström and Middleton (eds.), Cambridge UK: Cambridge University Press, pp. 319-339. Reed, Michael I. (1997) In Praise of Duality and Dualism: Rethinking Agency and Structure in Organizational Analysis, Organization Studies, vol. 18, issue 1, pp. 21-42. Scott Morton, Michael S. (ed.) 1991, The Corporation of the 1990s: Information Technology and Organizational Transformation, New York: Oxford University Press. Smith, Dorothy E. and Whalen, Jack (1995) Texts in Action, unpublished paper, University of Toronto and University of Oregon. Star, Susan Leigh (1996) Working Together: Symbolic Interactionism, Activity Theory, and Information Systems, Cognition and Communication at Work, Engeström and Middleton (eds.), Cambridge UK: Cambridge University Press, pp. 296-318. Suchman, Lucy A. (1987) Plans and Situated Actions: The Problem of Human-Machine Communication, Cambridge UK: Cambridge University Press. Suchman, Lucy (1996) Constituting Shared Workspaces, Cognition and Communication at Work, Engeström and Middleton (eds.), Cambridge UK: Cambridge University Press, pp. 35-60. Suchman, Lucy (in press) Centers of Coordination: A Case and Some Themes, to appear in Discourse, Tools, and Reasoning, Resnick, Saljo and Pontecorvo (eds.), New York: Springer-Verlag. Tjora, Aksel Hagen (1997a) Caring Machines: Emerging Practices of Work and Coordination in the Use of Medical Emergency Communication Technology, dr.polit.-avhandling levert ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, NTNU. Tjora, Aksel Hagen (1997b) Innføring av AMK/LV teknologi: Hva gjør teknologi med helsepersonell - Hva gjør helsepersonell med teknologi?, Landskonferansen for sykepleieledere og sykepleiere i akuttmottak og AMKsentraler, Bodø 6.-8. juni. Weber, Max (1922/1971) Samfunssvitenskapen objektivitet (Gesemmelte Aufsätze zur Wissenschaftslehre, 1922), Makt og byråkrati, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, pp. 157-220. Weick, Karl E. and Karlene H. Roberts (1993) Collective Mind in Organizations: Heedful Interrelating on Flight Decks, Adminstrative Science Quarterly, vol. 38, pp. 357-381. Winner, Langdon (1977) Autonomous Technology: Technics-out-of-Control as a Theme in Political Thought, Cambridge Ma: MIT Press. Winner, Langdon (1986) The Whale and the Reactor: A Search for Limits in an Age of High Technology, Chicago: The University of Chicago Press. 7
8