Økologisk handlingsplan 2010-2015
Innholdsfortegnelse Innledning. side 3 Utfordringer og problemstillinger.. side 5 Jord- og husdyrbruket side 5 Omsetning side 6 Prosjekter. side 7 Målsettinger og strategier.. side 8 Måling av resultater. side 9 Finansiering.. side 9 Økologisk brød fra Bakermester Klausen i Krokstadelva. Brødet er å få kjøpt i de fleste butikker i Nedre Buskerud. Brødet er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Bakermester Klausen og Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen.
Innledning Landbruks- og matdepartementet sin handlingsplan for økologisk landbruk Økonomisk, agronomisk økologisk! og vår egen økologiske handlingsplan for perioden 2007 2010 danner grunnlaget for revideringen av økologisk handlingsplan for Buskerud 2010 2015(for mer fyldige opplysninger se økologisk handlingsplan for Buskerud 2007 2010 som du finner på vår hjemmeside www.fylkesmannen.no ). LMD sin økologiske handlingsplan trekker opp en rekke strategier, veivalg og målsettinger for å nå regjeringens målsetting om 15 % økologisk produksjon, omsetning og forbruk innen 2020. Buskerud tar sikte på å nå denne målsettingen med hensyn på areal innen 2015. Når det gjelder forbruk og omsetning har Buskerud samme tidspunkt for oppfylling av målsettingen som LMD. Buskerud fylke har fått status som foregangsfylke innenfor økologisk jordkultur/jordstruktur. Dette prosjektet er i samarbeid med Vital analyse, Lindum Gjenvinning og Resurs as, forsøksringene i fylket, Bioforsk økologisk og Buskerud landbruksselskap. Dette prosjektet antas å gi et løft for en mer praktisk vellykket og økt økologisk omlegging i både Buskerud og andre fylker på sikt. Areal som er omlagt eller under omlegging til økologisk i Buskerud utgjør pr. 1.9.2009 ca. 9,2 %. Dette er om lag 1 % økning i forhold til 2008. Antall foretak som er registrert med økologisk eller karens areal er 247 stk. Dette er en økning på 17 bruk i forhold til 2008. Antall bruk som har økologisk areal utgjør om lag 10,5 % av de bruka som søker produksjonstilskudd. Det er stor variasjon mellom kommuner. Flest produsenter finner vi i Lier kommune og færrest produsenter i Drammen, Flå og Nes kommuner. 3
Tabellen viser antall bruk som har økologisk areal fordelt på kommuner og hvor mye dette utgjør i % av bruka i den enkelte kommune. Kommune Ant. øko bruk** Ant.bruk*** % øko av tot Drammen 2 37 5,4 Kongsberg 22 166 13,2 Ringerike 26 272 9,5 Hole 3 78 3,8 Flå 2 37 5,4 Nes 2 101 1,9 Gol 15 117 12,8 Hemsedal 9 80 11,2 Ål 15 177 8,4 Hol 11 95 11,5 Sigdal 22 187 11,7 Krødsherad 7 49 14,2 Modum 27 229 11,7 Øvre Eiker* 10 209 4,7 Lier 31 155 20,0 Røyken 3 55 5,4 Hurum 7 53 13,2 Flesberg 13 53 24,5 Rollag 5 57 8,7 Nore og Uvdal 14 130 10,7 Sum 247 2337 10,5 *Inneholder også Nedre Eiker ** Kilde: DEBIO *** Kilde: Prod.tilskudd SLF Grønt = kommuner som har over 10 % av bruka med økologisk areal. Fylkesmannen er ansvarlig for utarbeidelse av handlingsplanen. Samarbeidspartnere er faglagene, forsøksringene, kommunene, Økoløftet i Drammensregionen og Buskerud fylkeskommune. Økologisk utvikling er tatt inn som en viktig del av næringsstrategien. Undrer meg på hva jeg får å se over de høye fjelle? Øyet møter nok bare sne. Rundt omkring står det grønne tre, ville så gjerne over;- tro, når det reisen vover? Bjørnson 4
Utfordringer og problemstillinger Jord- og husdyrbruket Jordbruket i Buskerud er i omstilling. Husdyrproduksjonene er under press særlig i nedre del av fylket hvor det meste av åkerproduksjonen foregår. Det er lite samsvar mellom produksjon av husdyrgjødsel og åkerbruk. Dette bevirker at gunstige vekstskifter mellom fòrproduksjon og åkervekster ikke lar seg gjennomføre i stor nok grad samtidig som tilgangen på husdyrgjødsel er sterkt begrenset. Denne utviklingen begynte rett etter 2. verdenskrig og har medført at monokulturer er rådende innenfor de fleste åkerproduksjonene i Buskerud. Vi ser nå en tendens til nedgang i de konvensjonelle kornavlingene totalt sett over en årrekke. Større maskiner som pakker jorda i dypere lag kan være en årsak. Mindre vedlikehold av grøftesystem kan være en annen. Det synes også som om sjukdommer og skadedyr er økende. Omlegging av åkerjord til økologisk produksjon er av disse grunnene en stor utfordring. Mange har lykkes, men noen har også mislyktes. Små avlinger og problemer med ulike arter av ugras er ofte et kjennetegn. Liten forståelse for at økologisk produksjon krever en annen tankemåte og praksis er som oftest den viktigste faktoren til at det går galt for noen. God jord- og plantekultur med vekt på å understøtte de biologiske prosessene i jorda er helt avgjørende for å lykkes med økologisk produksjon. Grønngjødsling blir en viktig faktor i et åkerbruk uten vesentlig tilgang på husdyrgjødsel av god kvalitet. Grønngjødsling er lite utvikla og tilpassa norske forhold, og det gjenstår mye forskning og utprøving før det kan gis gode nok råd om bruk av grønngjødsling. Fram til det foreligger gode nok norske utprøvinger må vi basere oss på erfaringer fra våre naboland og fra praktikere. Grønngjødsling er uansett en nødvendighet på økologiske bruk uten tiltang på vekstskifte og husdyrgjødsel som et kombinasjonsbruk gir. Husdyrbruket i Buskerud har sine utfordringer i forhold til omlegging til økologisk drift. Også her er det problemer med jordpakking som ofte gir seg utsalg i nedsatte fòravlinger. Dette medfører igjen at det enkelte bruk må øke arealet for å få samme fòrmengde som tidligere. Særlig i øvre Buskerud er dette et problem hvor det er lite leie-areal tilgjengelig. Greier man ikke å opprettholde samme besetningsstørrelse som før omlegging blir ofte økonomien for dårlig når man legger om, og mange velger derfor ikke å legge om til økologisk. Krav til husdyrrom og lignende er også et hinder for at flere legger om drifta si. 5
Dyrka jorda er grunnlaget for all plante- og husdyrproduksjon. Omsetning I løpet av 2009 kan det synes som om det er en nedgang i omsetningen av økologiske produkter. Finanskrisen har nok bidratt med sitt og det samme har den negative fokuseringen på økologisk produksjon som enkelte riksdekkende aviser har bidratt med. Den største årsaken er antakelig en betydelig mindre fokus på økologiske produkter i varehandelen - ikke minst med tanke på reklame i egne reklameaviser som de enkelte kjedene gir ut og hvordan de økologiske varene profileres i den enkelte butikk eller varehus. Noe av den samme utviklingen ser vi fra foredlingsleddene hvor pris til bonde blir redusert og hvor enkelte produkter ikke markedsføres som økologisk eller blir tatt hånd om som økologisk. Det er også et spørsmål om de økologiske produktene i like stor grad som de vanlige produktene er en viktig del av innsalgspolitikken som foredlings- og distribusjonsleddene har overfor dagligvarehandelen og storhusholdninger. Prisdanningen på økologiske produkter synes også i noen tilfeller å være basert på en overdreven forventning om at forbrukeren har ekstra stor betalingsvillighet for økologiske varer. Sett under ett er dette holdninger og systemer som vi har slitt med i alle år, men som nå synes å tre tydeligere fram enn på lenge. Hvordan dette skal gripes an på en best mulig måte krever en betydelig innsats fra alle parter som er involvert i verdiskapningen fra jord til bord og en erkjennelse av at økologisk produksjon er kommet for å bli. 6
Disse forholdene gjør at det blir en stor utfordring å beholde de økologiske produsentene og samtidig få med nye i raskt nok tempo for å kunne nå regjeringens målsettinger. Det må være en overordna målsetting at økologiske produkter blir omsatt som økologiske og når fram til forbrukerne i tilstrekkelig mengde og til en fornuftig pris som forbrukeren er villig til å betale. Prosjektet Økoløft i kommuner har vist seg å være et meget positivt bidrag for å øke det økologiske forbruket spesielt i kommunale bedrifter, men også i dagligvarehandelen. Det er Rådet for Drammensregionen som er ansvarlig for Økoløft i kommuner i Buskerud. Målsettingen for Økoløft i kommuner har allerede blitt nådd i Buskerud. Prosjekter Det har vært gjennomført en rekke økologiske prosjekter i Buskerud både med hensyn på produksjon og omsetning. Dette har for en stor del vært samarbeidsprosjekter og har hatt og har en stor rolle i utviklingen av økologisk jordbruk i Buskerud. Fylkesmannen ser det som svært viktig at det i alle prosjekter hvor produksjon, omsetning eller videreforedling av produkter fra jordbruket inngår skal det økologiske ha sin naturlige plass. Uten et slikt fokus vil det ikke være mulig å nå regjeringens målsettinger innenfor den tidsfristen som er vedtatt. Fylkesmannen vil derfor se til at det i alle slike prosjekter hvor Fylkesmannen er med og finansierer prosjektet har prosjektene økologisk med i prosjektplanene. Nåværende prosjekter som fylkesmannen støtter på ulike måter er: Buskerud fylke Hode ikke Hale i økologisk produksjon omsetning og forbruk. Prosjekteier er Buskerud landbruksselskap. Prosjektet har en årlig kostnadsramme på ca. 1,1 mill. kr. og finansieres gjennom BU-penger, 7
økologiske informasjonspenger, Buskerud landbruksselskap, Buskerud fylkeskommune og Stiftelsen Foss Gård. Prosjektet er finansiert ut 2010. Økoløft i Drammensregionen. Prosjekteier er Rådet for Drammensregionen og prosjektet finansieres fra Statens landbruksforvaltning, fylkesmannen i Vestfold og fra Hode ikke Hale. Dersom prosjektet ikke får penger for videre drift avsluttes prosjektet i nåværende form høsten 2010. Foregangsfylke prosjekt Levende Matjord. Prosjekteier er fylkesmannen og samarbeidspartnere er Lindum Gjenvinning og Resurs AS, stiftelsen Vital analyse, Bioforsk økologisk, forsøksringene i Buskerud og Buskerud landbruksselskap. Storfe, melk og geit. 4 års prosjekt med fokus på å styrke melkeproduksjonen herunder økologisk melkeproduksjon i Buskerud fylke. Prosjekteier er Buskerud landbruksselskap. Saueprosjekt 40 000 på 4 år. Prosjekteier er Buskerud Bondelag. Målsettinger og strategier Målsettinger Vi har følgende målsettinger for utviklingen av økologisk landbruk i Buskerud 15 % økologisk areal innen 2015-10 % i løpet av 2010-12 % i løpet av 2012-14 % i løpet av 2014-15 % i løpet av 2015 15 % økologisk produksjon og omsetning innen 2020-2 % innen 2012-4 % innen 2014-6 % innen 2016-10 % innen 2018-15 % innen 2020 Strategier Fortsette arbeidet ut mot bønder i samarbeid med faglaga og forsøksringene. Kurs, praktiske storfelt, bønder veileder bønder, markdager, m.m. er sentrale arbeidsområder. Arbeide ut mot landbruksforvaltningene i kommunene for å ansvarliggjøre deres oppgaver i forhold til regjeringens målsettinger. Kurs, faglig påfyll, opprettelse av Re-modeller og lignende er viktige satsingsområder. Opprettholde Økoløft i Drammensregionen som en spydspiss og fyrlys i forhold til innføring av økologiske produkter i kommunale virksomheter med særlig satsing på skolefritidsordning(sfo) og barnehager. Samarbeide med OIKOS om Bonde i butikk samt egne engasjement særlig i forhold til korn og brød. Velge ut noen gode butikker som ønsker å profilere økologisk og følge disse opp flere ganger årlig. Arrangere forbrukerkonferanser i samarbeid med fylkeslaget av Norges Kvinne- og Familieforbund(K&F) minst to ganger i løpet av perioden. Samarbeide med Buskerud fylkeskommune i forhold til miljøsertifisering og lignende. 8
Måling av resultater Areal og husdyr: Statistikk fra DEBIO og SLF Omsetning/produkter: Samarbeide med noen utvalgte butikker i Buskerud og se på deres omsetning av økologiske varer i forhold til total omsetning. Finansiering Fylkesmannen er avhengig av øremerka tildelinger fra LMD/SLF for å kunne gjennomføre den økologiske satsinga. Uten årlige, øremerka tildelinger for gjennomføring av økologisk handlingsplan vil ikke fylkesmannen kunne gjennomføre tiltaka på en god måte. I tillegg til sentrale øremerka tildelinger er det ofte nødvendig og delfinansiere større økologiske prosjekt gjennom Bygdeutviklingspenger, penger fra Buskerud fylkeskommune samt fra andre landbrukstilknytta virksomheter og organisasjoner. Drammen, 18. desember 2009 Astrid Aass landbruksdirektør 9
Telefon sentralbord: 32 26 66 00 E-post: postmottak@fmbu.no Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: www.fmbu.no