Onsdag 10. desember fra kl. 9.45-12.30 i Pilestredet 32, 10. etg. rom N100.037

Til studieutvalgets medlemmer Dato: 03.12.2014 Vår ref.: Saksbehandler: Monica Melhus Deres ref.: 64 84 90 31, monica.melhus@hioa.no INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED FAKULTET FOR HELSEFAG Onsdag 10. desember fra kl. 9.45-12.30 i Pilestredet 32, 10. etg. rom N100.037 StuHF-sak 33/14: Meldinger a) Møtebok fra møte 12.11.14 StuHF-sak 34/14: Orienteringssaker a) Fremdrift UHR-prosjektgruppe: Kvalitet i praksisstudiene. Orientering v/ Ingrid Narum b) Fastsetting av plan for ekstern evaluering av studier ved HiOA. Orientering v/ingrid Narum c) Fagdidaktisk kurs. Orientering v/ingrid Narum StuHF-sak 35/14: VEDTAKSSAK: Kvalitetsrapport for fakultet HF studieåret 2013-2014. NB Fortsettelse av StuHF-sak 31/14 fra møtet 12.11.14 StuHF-sak 36/14: VEDTAKSSAK: Anbefaling om godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i helse og empowerment, 120 sp (saksnr ) StuHF-sak 37/14: VEDTAKSSAK: Anbefaling om godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling, 120 sp (saksnr ) StuHF-sak 38/14: VEDTAKSSAK: Anbefaling om godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i psykisk helsearbeid, 120 sp (saksnr ) Evt. Eventuelle forfall meldes snarest til monica.melhus@hioa.no Vel møtt! Med vennlig hilsen Ingrid Narum Sigrun Berge

MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 12. november 2014 kl. 9.45-14.30. Til stede: Ingrid Narum Prodekan (leder) Britt Andersen Inst. for atferdsvitenskap Jorunn Beck Edvardsen Studentrepresentant Hilde Haugen Inst. for radiografi og tannteknikk* Anne Reidun Dahl Inst. for helse, ernæring og ledelse Anne Sofie Falck-Ytter Tekn.-adm. representant Bjørg Fallang Inst. for fysioterapi Eva Denison Ekstern representant Fra administrasjonen: Monica Melhus Stud.adm. (referent) Anne Øverland Stud.adm. Sigrun Berge Stud.adm Lars Mesna Helliksen Stud.adm Forfall: Finn Nordtvedt Inst. for sykepleie Dorte Lybye Norenberg Inst. for ergoterapi og ortopediingeniørfag Anne-Lise Nordlie Inst. for farmasi og bioingeniørfag* *Nå institutt for naturvitenskapelige helsefag. Se for øvrig StuHF-sak 25/14 e). DAGSORDEN StuHF-sak 30/14: Meldinger a) Møtebok fra møte 10.9.14 b) Referat fra postsak 29/14 StuHF-sak 31/14: DISKUSJONSSAK: Foreløpig behandling av instituttenes kvalitetsrapporter for studieåret 2013-14 StuHF-sak 32/14: DISKUSJONSSAK: Høring innføring av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits StuHF-sak 30/14: Meldinger a) Møtebok fra møte 10.9.14: Møteboka ble godkjent b) Referat fra postsak 29/14: Referatet ble godkjent StuHF-sak 31/14: DISKUSJONSSAK: Foreløpig behandling av instituttenes kvalitetsrapporter for studieåret 2013-14 Kort innledning v/prodekan. Det ble i møtet foretatt en grundig gjennomgang av hver instituttrapport, indikator for indikator. Føringene til studieutvalget var å løfte blikket og trekke ut de større sakene, med ambisjon om å ende opp med en konkret «oppgaveliste» videre for institutt, fakultet og institusjon. Utkast til fakultetets rapport vil, basert på momentene som fremkom i møtet, bli forelagt studieutvalget igjen i desembermøtet. 1

En stor del av studieutvalgets kommentarer gjaldt generelt for fakultetet eller flere institutter/ studieprogram, selv om de i møtet fremkom under diskusjon av den enkelte instituttrapport. Disse kommentarene er i møteboka plassert under «Generelt til». Følgende momenter fremkom i møtet: Generelt til kvalitetssikringssystemet: Behov for administrativ bistand i KSS-prosessen: Erfaringene fra denne første gjennomføringen er at instituttene må få mer administrativ bistand til å gjennomføre en så omfattende jobb som ligger i KSS per i dag. Det må i forkant av neste gjennomføring utarbeides en utrulleringsplan som sikrer at alt er klart fra sentraladministrasjonens side mye tidligere i prosessen. Dette må inn i årshjul på sentralt- og fakultetsnivå. Instituttene må få seg forelagt en ferdig utarbeidet «datapakke» fra sentraladministrasjonen på et tidligere tidspunkt, og må få tilbud om noe skrivehjelp ved behov. Det ble i studieutvalgets møte gjort oppmerksom på at når hovedvekten av arbeidet med rapportene legges på instituttene, på den mest travle tiden i studieåret, så blir det svært krevende for det enkelte institutt. Det ble i den forbindelse forespurt om det kunne være mer hensiktsmessig å følge kalenderåret i stedet for studieåret. Data- og beslutningsgrunnlag: Dette er første gangs gjennomføring av nytt kvalitetssikringssystem samt første resultater av flere nasjonale/institusjonsvise studentevalueringer, og man ser foreløpig ingen trender. Man må derfor være edruelig i forhold til det fremlagte datagrunnlaget, som tidvis er tynt, og se på svarprosent, når studentene har svart etc før man vurderer om, og evt hvilke tiltak som skal iverksettes. Dette er noe vi lærer studentene, og må praktisere selv. For studieutvalget er det tidvis vanskelig å ta beslutninger i forhold til hvilke av instituttenes foreslåtte tiltak som er relevante og ikke relevante. Datagrunnlaget man er bedt om å rapportere på i år er minimumsdata. Fakultet for helsefag har i tillegg andre data, herunder rapporter på internasjonaliseringsaktiviteter, prosjekter på samarbeidsmidler (tverrprofesjonelle aktiviteter, studentinvolvering, samarbeid med praksisfeltet, kombinerte stillinger, oversikter over karakterfordelinger og strykprosenter i emner, praksisveilederes evaluering av praksisundervisning etc). Disse bør inkluderes i fakultetets rapporteringsgrunnlag ved neste års rapportering. Til neste års gjennomføring er det viktig med en stakeholder-tilnærming hvor alle involverte blir hørt, herunder bør også lærerens vurdering og praksisstedets stemme inngå i evalueringene og rapportene. Rapporteringsmalenes utforming: Er malen for instituttrapport god nok? Noen instituttrapporter er veldig selvstendige, andre bærer preg av klipp-og-lim fra de underliggende programrapportene. Bør instituttlederrapporten i større grad synliggjøre instituttleders selvstendige vurdering? Det er ikke sikkert det er hensiktsmessig å revidere malen etter kun èn gangs gjennomføring, men det bør vurderes å utvikle en veileder til malen som sikrer mer helhetlig utforming av rapportene, evt utforme en egen mal for fakultet helsefag. Det er viktig at malene ikke er lagt opp på en måte hvor man blir tvunget til 2

å foreslå tiltak selv om datagrunnlaget er for tynt. Malen må imidlertid heller ikke bli så bundet at instituttspesifikke ting kan forsvinne. Konkretisering av tiltak: Angitte tiltak må konkretiseres ned på «to-do»-plan. Det er på den måten man kan evaluere og se utvikling over tid. Eksempler på uklart formulerte tiltak i instituttrapportene er: Følge spesielt med på emner som evt. oppfattes som mindre nyttige eller viktige» og «Sikre finansiering». Hva betyr det å følge med/sikre? Hva gjør instituttet da? Ønske om mer informasjon: Studentenes ønske om mer og riktig informasjon knyttet til oppstart, pensum, tider etc er en gjenganger i de fleste rapportene. Informasjonsbehovet er tilsynelatende uuttømmelig. En svakhet er at spørsmålene i spørreundersøkelsene primært er rettet mot instituttet og informasjon instituttene har lagt ut på Fronter etc. Det er viktig å få frem at studentenes informasjonsbehov også omhandler det som instituttene ikke rår over, herunder eksamensinformasjon på nett, programplaner og pensum på nett, timeplansystemet etc. Det er med andre ord en del administrative tjenester som også har et informasjonsansvar som ikke blir evaluert. Disse må imidlertid også få tilbakemelding. Dette bør tas i betraktning i det videre arbeidet med KSS. Det er til en viss grad også slik at «som man spør får man svar»: Når studenten blir spurt om han/hun er fornøyd med informasjon gitt fra høgskolen, og svarer nei, kunne et naturlig oppfølgingsspørsmål være en avklaring av i hvilken grad studenten selv har innhentet/satt seg inn i informasjonen. Å legge ut lett tilgjengelig informasjon er essensielt, men å stille krav om selv å finne frem informasjonen er like viktig. Dette gjelder for så vidt ikke bare studenter, men også eksterne lærere. Det er med andre ord viktig at spørsmålene i spørreundersøkelsene ikke bare omhandler hva høgskolen (og primært instituttene) er ansvarlige for, men at også studenten selv og det øvrige administrative støtteapparatet blir ansvarliggjort. I den forbindelse bør det vurderes å gjennomføre en undersøkelse for å finne ut hvor/hvordan studentene finner sin informasjon, før evt nye tiltak settes inn. Det er utfordrende at informasjonen er så kompleks. En stor svakhet ved høgskolens nettsider i den forbindelse er den svært dårlige søkefunksjonen. Studieutvalget imøteser den kommende Min side for studenter, og utrulling av programplaner på nett. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Utarbeidelse av utrulleringsplan i forkant av neste KSS-rapportering som sikrer mer administrativ støtte til instituttene i arbeidet, herunder ferdigstillelse av samlede «datapakker» god tid i forkant og noe tilbud om skrivehjelp ved behov Inkludere flere fakultetsspesifikke data og involvere alle berørte, herunder lærerens vurdering og praksisstedets stemme, ved neste rapportering. Vurdere en veileder til malene som sikrer mer helhetlig utforming, evt vurdere en egen versjon av malen spesifikt for fakultet HF 3

Inkludere studentens eget ansvar og det øvrige administrative støtteapparatets ansvar ved neste evaluering som berører informasjon til studentene Gjennomføre en undersøkelse for å finne ut hvor/hvordan studentene finner sin informasjon, før evt nye tiltak settes inn Generelt til Inntakskvalitet: Overgang fra elev til student: Utvalget drøftet flere instituttrapporters forklaring av studenters tilbakemelding om «høyere arbeidsbelastning enn forventet» med at de kommer rett fra videregående skole. Det er forståelig at nivå- og arbeidsmengdeforskjellen mellom videregående skole og universitets- og høgskolenivået er merkbar, all den tid undervisningen er mindre lærerstyrt og mer basert på eget, selvstendig ansvar for læring. Intellektuell selvstendighet er imidlertid en målsetning med høyere utdanning, og ikke noe man kan avkreve av studentene i det øyeblikket de påbegynner studiet. Godt voksne studenter som ikke er vant med å studere kan for øvrig også møte denne utfordringen. Det bør derfor reflekteres over hva man vil med denne forklaringen, og vurdere om utfordringen knyttet til «hvordan få elever til å bli studenter» er noe å se videre på. Generelt til Rammekvalitet: Luft/lys/temperatur, gruppe- og undervisningsrom: Utvalget ønsker spesielt å løfte de gjentakende utfordringene knyttet til de fysiske forholdene for studentene: Luftkvalitet og temperatur og lysforhold er felles faktorer som går igjen i samtlige instituttrapporter, og har vært et vedvarende problem over flere år. Det samme gjelder mangel på egnede gruppe- og undervisningsrom. Disse problemstillingene har vært varslet gjentakende over flere år. Fakultetet må nå gå fra å varsle til ytterligere å løfte problemstillingen. Det må konkretiseres hvilke bygg det gjelder, og utformes egen bestilling til drift. WebUntis: Problemer knyttet til WebUntis nevnes kun av institutt SP, noe som er overraskende all den tid det gjelder alle instituttene. WebUntis har reelt vært et stort problem, og er ikke egnet for studieprogrammer som har behov for fleksible løsninger. Begrepet «timeplan» for noe som kun er et rombookingsystem blir også feil, og har generert mye forvirring og unødig støy. Timeplan-begrepet er i skoleverket knyttet til hva i faget du har for den aktuelle dagen, hvilke forelesning etc. Hvor undervisningen skal foregå, er rombooking. Begrepsbruk er dermed viktig å tydeliggjøre. Siden Untis bare er et rombookingssystem betyr det at lærerne må operere med timeplaner på Fronter i tillegg, som igjen skaper ekstraarbeid, fare for dobbeltbooking etc. I tillegg ser det ut til at det skaper en «oppgaveglidning» fra administrasjon til fag. Overbooking vs frafall: Utfordringen knyttet til manglende størrelse på undervisnings- og grupperom kan delvis knyttes til høgskolens overbookingsstrategi. Ved semesterstart første studieår er rommene så fulle at studenter signaliserer at de føler seg krenket, og kan 4

dessverre tolkes som et signal til studentene om at de ikke er ønsket på høgskolen/at det ikke spiller noen rolle om de slutter. Dette bør altså også ses opp mot frafallsproblematikk, også i lys av nylig rapport om studenters psykisk helse. Utfordringen blir ikke mindre viktig når fakultetet nå satser på økt grad av felles undervisning på tvers av studieprogrammer. Lærertetthet er for øvrig også en rammekvalitet. Dersom man velger å overbooke må man ha økte lærerressurser. I realiteten er det vanskelig å forutse konsekvensene av den enkelte overbooking, da det er så store variasjoner fra år, og mange faktorer henger sammen. Studieutvalget har forståelse for at beregning av overbooking er krevende, men ønsker allikevel å utfordre høgskolen på å finne et system som bedre sikrer forholdet mellom overbooking, venteliste, rom, lærekrefter etc. Studentrepresentanten informerte om at mange studenter reserverer grupperom mange måneder i forkant «for sikkerhets skyld», og deretter ikke bruker dem. Et nytt reservasjonssystem for grupperom (først til mølla?) bør derfor vurderes. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Fakultetet må konkretisere hvilke bygg som har problemer i forhold til luft, lys, temperatur, egnede undervisnings-/grupperom etc, og utforme egen bestilling til driftsseksjonen. Problemene knyttet til WebUntis må fortsatt løftes til sentraladministrasjonen. En begrepsavklaring på forskjellen mellom timeplan og rombooking må gjennomføres for hele høgskolen. Høgskolen anbefales å vurdere et nytt system som ivaretar rombooking og timeplan i ett og samme system Høgskolen utfordres på å finne et system som bedre sikrer forholdet mellom overbooking, venteliste, rom, lærekrefter etc. Høgskolen anbefales å vurdere et nytt reservasjonssystem for grupperom (først til mølla?). Generelt til Programkvalitet: Begrensende fokus: En stor svakhet med dagens KSS er at systemet i hovedsak fokuserer på hva som kan gjøres for studenten i klasserommet. Hvordan instituttets forskningsaktivitet og internasjonaliseringsaktivitet støtter opp om undervisning osv er ikke synliggjort. Det blir dermed spinkelt grunnlag for videre utforming av tiltak. Skal man bygge en kvalitetskultur, må den bygge på alle som har en medvirkende rolle til høgskolens kjerneoppgaver. Kompetanseheving: Flere av instituttene har som planlagt tiltak å drøfte i programmøter hvordan læringsutbytter bedre kan benyttes på en pedagogisk måte i undervisningsopplegget og hvordan gi konstruktive tilbakemeldinger på studenters skriftlige oppgaver. Dette er svære gode tiltak som studieutvalget anbefaler å løfte på fakultetsnivå, i form av å utvikle tilbud om 5

fagdidaktisk skolering vedrørende planlegging og drifting av emner kompetansehevende tiltak med fokus på veiledning I høgskolen har man hatt en stab med mye pedagogisk kompetanse. Nå rekrutteres ansatte med doktorgrad, men med kun et lite pedagogisk kurs-tilbud. Generelt bør HiOA fremover vurdere å vektlegge pedagogisk kompetanse sterkere ved tilsettinger for å få styrke kvaliteten i undervisningen. Kanskje er det slik i dag at man vurderer FoU for sterkt på bekostning av det pedagogiske? Fagutvalg: Noen utdanninger har egne fagutvalg, der studentene er representert og hvor man hever blikket og ser på sammenheng mellom emner etc. Utvalget ber fakultetsadministrasjonen utarbeide en oversikt over om/i hvilke former dette finnes for dagens gradsutdanninger på fakultetet. Svake evalueringer på fellesemner: Utfordringer knyttet til gjennomføring av fellesemner på fakultetet må løftes og jobbes med: Fellesemner på bachelornivå: Fellesemnene Helseprofesjonens grunnlag (HPG) og International Public Health (IPH) på bachelornivå får gjennomgående tilbakemelding om opplevd mindre relevans. Det samme gjelder fellesdel av anatomi- og fysiologiundervisning på bachelornivå. Gjennomføring av fellesemner blir ofte begrunnet gjennom effektiviseringshensyn (økonomiske og faglige). Det kan imidlertid fort gå på bekostning av det profesjonsnære og praksisnære for den enkelte student. Samhandlingsreformen brukes også ofte som en sidebegrunnelse for fellesundervisning. Her er det imidlertid ikke store fellesforelesninger som er løsningen, den ligger primært i samarbeid ute i feltet, gruppearbeid med felles problemstillinger etc. For profesjonsspesifikke bachelorstudier bør man derfor i større grad ha fellesundervisning som del av siste studieår, når det profesjonsspesifikke er kommet inn under huden på studentene, ikke innledningsvis i studiet slik det gjøres i dag. Anatomi er et godt eksempel på et basisfag som de fleste bachelorstudiene har. Høgskolen bruker imidlertid ofte innleide folk og har undervisning på kveldstid. Dette er sårbart. Det bør vurderes om man kan samle ressursene på annen måte enn bare gjennom store fellesforelesninger, f.eks. gjennom innkjøp av flere anatomiske preparater på høgskolen, noe som vil kunne gi større rom for grupper. I tillegg bør det vurderes større grad av egne, faste lærekrefter på området for å sikre kontinuitet for studentene. Fellesemner på masternivå: Masterstudiet i biomedisin ser heller ikke ut til å bli godt evaluert i forhold til felles vitenskapsteori og metode. Dette fremkommer parallelt med at institutt SP innfører felles vitenskapsteori og metode (10 sp) for alle sine master- og videreutdanninger. Også her ligger tilsynelatende utfordringen bl.a. i mangelen på de gode, fagrelevante eksemplene i undervisningen. Studieutvalget diskuterte verdien av felles gjennomføring av vit.met. Før 6

eventuelle nye tiltak foreslåes på grunnlag av årets rapportering bør man foreta en kostnadsberegning og analyse av kostnader og konsekvenser for gammel og ny modell. I tillegg til økonomiske konsekvenser må også felles lærekrefter og muligheter for økt fleksibilitet inngå som momenter. Også høgskolens strategi på vei til universitet ble nevnt, kanskje er det ikke nødvendig å tenke så fagspesifikt på vit.met.? Det ble ikke avklart i møtet om dette er et moment studieutvalget ønsker å løfte videre spesielt. Generelt for både bachelor- og masternivå: Studieutvalget anbefaler instituttene og fakultetet i fellesskap å finne løsninger på gjennomføring av fellesdeler, slik at studentene finner emnet relevant i forhold til sitt studium og ikke bare opplever seg «slengt innpå» noen andres undervisning. Kan man f.eks. i større grad digitalisere de felles forelesningene, og fylle den profesjons/fagspesifikke relevansen i resten av emnegjennomføringen? Skal man gjøre noe tverrprofesjonelt på bachelorstudiene så bør det i hovedsak være i praksisfeltet og i siste del av studiet. Økonomiske hensyn kan uansett ikke overstyre pedagogiske og didaktiske hensyn, og gjennomføring av fellesemner må ses i sammenheng med frafall, trivsel og opplevd relevans på ene siden og muligheter for felles lærekrefter og økt fleksibilitet på andre siden. IPH har vært en gjenganger i så mange år nå, at det er på tide å gjøre noe konkret. Dette emnet kan ikke «henge» lenger. Studieutvalget anbefaler fakultetet å spesielt prioritere dette. Rapportering på bruk av karakterskala, strykprosent etc for de respektive utdanninger: Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag gir i sin rapport en oversikt over karakterbruk og strykprosent for sine utdanninger. Til neste års rapportering anbefaler studieutvalget at dette inngår som fast rapporteringsmoment for alle fakultetets utdanninger, jf nylig avholdt karakterkonferanse i regi av UHR, hvor det ble presentert en karaktergjennomgang for helse og sosialfagene som synliggjør at utdanningsstedene bruker skalaen forskjellig, at karakteren E (liten grad av selvstendighet) ikke er en egnet beståttkarakter for utdanninger underlagt skikkethetsvurdering etc. Tilgang til praksisplasser: Praksisavdelingen til fysioterapiutdanningen må i dag bruke mer interne krefter enn ønskelig. Utfordringen ligger i å få tilgang til praksisplasser ute, særlig i kommunehelsetjenesten. En del er også privatpraktiserende fysioterapeuter, som ikke ser mulighet til å bruke tid på studenter i praksis. Samme problemstillingen gjelder for tannteknikk-utdanningen og ortopediingeniørfag. Det ble i utvalget nevnt muligheter for å betale timelærerpris til privatpraktiserende for mottak av studenter til praksis, evt andre former for økonomiske insentiver. Dette er noe det jobbes med nasjonalt. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Fakultetet anmodes å utvikle tilbud om o fagdidaktisk skolering vedrørende planlegging og drifting av emner o kompetansehevende tiltak med fokus på veiledning Høgskolen anbefales å vurdere en sterkere vektlegging av pedagogisk kompetanse ved tilsettinger 7

Utvalget ber fakultetsadministrasjonen utarbeide en oversikt over om/i hvilke former fagutvalg e.l. eksisterer for dagens gradsutdanninger på fakultetet Studieutvalget anmoder fakultetet å finne gode løsninger på gjennomføring av fellesemner. Studieutvalget anbefaler i den forbindelse fakultetet å spesielt prioritere emnet IPH. Det bør vurderes å gå til innkjøp av flere anatomiske preparater på fakultetet Utvalget anmoder om at bruk av karakterskala, strykprosent etc inngår i neste års rapportering. Generelt til Læringskvalitet: Forventet timeantall for studenters egen studieaktivitet: Studier kommer ut med svært forskjellig timeantall egen studieaktivitet. Dette tallet må imidlertid ses i sammenheng med samlet belastning for emnet i forhold til normen på 40 timer i uka for en fulltids student. Da den øvrige studiebelastningen ikke er tallfestet er det vanskelig å danne seg en formening om når man må sette inn tiltak på dette. Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag gir i sin rapport en sammenlikning av resultater fra NOKUTs studiebarometer for utvalgte tilsvarende utdanninger ved andre institusjoner. Dette er nyttig, og utvalget ber om at slike tabeller utformes for instituttene i forkant av neste års rapportering. Fremlegg for medstudenter/ muntlig høring på avsluttende oppgave: Mange studier har valgt å kutte presentasjon/muntlig høring på bachelor- og masteroppgaver, og begrunner det med dårlig økonomi. Studieutvalget er delt i synet på bruk av muntlig høring i en slik sammenheng. Det ble argument for verdien av å tilrettelegge for at studentene får presentere oppgaven, da det gir stor læringseffekt selv om det er dyrt. Det ble også understreket nødvendigheten av å sjekke hva den individuelle studenten egentlig kan/har bidratt med, særlig ved master/bacheloroppgave i gruppe, og at muntlig høring er en god måte å kvalitetssikre dette på. Institutt AV har imidlertid prøvd, og kuttet ut muntlig høring, da de opplevde at det ga dårlig resultat. Instituttet er også skeptisk til den manglende klageretten for studenten, og mener ivaretakelse av studentens rettssikkerhet veier tyngst. Det ble ikke avklart i møtet om dette er et moment studieutvalget ønsker å løfte videre. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Utvalget ber om at oversikter som sammenlikner resultater fra NOKUTs studiebarometer for tilsvarende utdanninger ved andre institusjoner, slik institutt EO har gjort, utformes for instituttene i forkant av neste års rapportering. 8

INSTITUTTVISE KOMMENTARER: INSTITUTT FOR ATFERDSVITENSKAP Generelt til instituttrapporten: Rapporten oppleves som noe vanskelig å lese da den hopper litt fra studium til studium, dette gjør det tidvis vanskelig å få ut essensen. Jf merknad ovenfor under Generelt for fakultetet vedr ønske om mer helhetlig utforming av rapportene. Til Oppsummering av emneevalueringene: Belønningssystemer for å være aktiv angis her som et tiltak som ikke er iverksatt. Det er imidlertid interessant at dette nevnes, for det er viktig å finne motivatorer for deltakelse i evaluering. Det er fint at instituttet har synliggjort hvordan de bruker ph.d-stipendiater, masterstudenter og kombinerte stillinger i tillegg til førstestillinger. Til Inntakskvalitet: Frem til bachelor i læringspsykologi ble opprettet var institutt AV helt uvant med en studentmasse på 19 år, da vernepleiestudentene, og særlig deltidsstudiet, har et høyere alderssnitt. Se generell merknad til Inntakskvalitet vedr studentenes opplevelse av høyere arbeidsbelastning enn forventet. Utvalget finner det fint å lese at det anses som god inntakskvalitet på studentene på AV. Det er i den forbindelse interessant å sammenligne begrunnelsene fra institutt HEL: Er det virkelig sammenheng mellom karakterer og lav inntakskvalitet og evne til overgang mellom videregående skole og høyere utdanning? Bra at de angitte tiltakene under «Annet» er konkrete. Tiltakene støttes. Til Rammekvalitet: Se generell merknad til rammekvalitet. Til Programkvalitet: Utvalget synes tiltaket som omhandler en drøfting i programmøter for hvordan læringsutbytter bedre kan benyttes på en pedagogisk måte i undervisningsopplegget er strålende. Se Generelt til Programkvalitet. Utvalget finner instituttets praktisering av fagutvalg spennende, hvor studentene også deltar og hvor man hever blikket og ser på sammenheng mellom emner etc. Under Læringskvalitet angir imidlertid instituttet som tiltak å «vurdere om det kan være hensiktsmessig å etablere et læringsutvalg etter modell fra SAM». Studieutvalget lurer i den sammenheng på hva som er forskjellen på de to typene utvalg? Et av instituttets tiltak er å «følge spesielt med på emner som evt. oppfattes som mindre nyttige eller viktige». Instituttet anbefales å konkretisere dette tiltaket. 9

Til Læringskvalitet: Instituttets tiltak knyttet til kompetanseheving er særskilt interessant, se under Generelt til Programkvalitet. Institutt AV har fått en del samarbeidsmidler. Det hadde vært ønskelig med rapportering på hva har man fått ut av det? Til Samfunnsrelevans: Ingen studier ved instituttet gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren 2014. Tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: De angitte tiltakene er viktige, og støttes av studieutvalget. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Ingen øvrige forslag til tiltak INSTITUTT FOR ERGOTERAPI OG ORTOPEDIINGENIØRFAG Generelt til instituttrapporten: Instituttrapporten er svært fyldig, men ryddig å lese. Til Oppsummering av emneevalueringene: Studieutvalget registrerer særskilt tilbakemeldingene vedr gjennomføring av fellesemner, jf Generelt til programkvalitet ovenfor. Til Inntakskvalitet: Utvalget registrerer at instituttet mister mange studenter første året. Frafallet bør ses i sammenheng med frafall, trivsel og opplevd relevans. Til Læringskvalitet: Studieutvalget registrerer at instituttrapporten holder de forskjellige undersøkelsene opp mot hverandre. Dette er nyttig. Tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: De angitte tiltakene er viktige, og støttes av studieutvalget. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Ingen øvrige forslag til tiltak 10

INSTITUTT FOR HELSE, ERNÆRING OG LEDELSE Til Oppsummering av emneevalueringene: Se Generelt til emneevalueringer vedrørende ønske om mer informasjon. Til Rammekvalitet: Utfordringer knyttet til rom har for institutt HEL medført flytting av noe undervisning til Romerikskirken. Selv om lokalene i seg selv beskrives som tilfredsstillende, støtter studieutvalget instituttets vurdering av løsningen som uheldig. Utvalget understreker også at øvingsposten på Kjeller må ha samme standard som øvingsposten i Pilestredet. Tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: De angitte tiltakene støttes av studieutvalget. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Studieutvalget anbefaler instituttet å ytterligere forfølge/undersøke utfordringene knyttet til arbeidslivsrelevans for studieområdet Samfunnsernæring INSTITUTT FOR FYSIOTERAPI Til Oppsummering av emneevalueringene: Studieutvalget er overrasket over forskjellen i resultat mellom mensendieck og fysioterapiutdanningen. Det bemerkes spesielt at inntakskvaliteten er høyere på fysioterapi, allikevel kommen mensendieck bedre ut på alt annet. Utvalget anbefaler at instituttet ser nærmere på dette. Til Programkvalitet: Utvalget er noe usikre på betydningen av «kalibrering av sensorkorps», men ble i møtet informert om at studentene har klaget på gjennomføringen av praktisk og muntlig eksamen, hvor de mener å oppleve tilfeldig sensorering. Dette er særlig problematisk på eksamensformer hvor studenten ikke har klagerett på karakter. Utvalget anbefaler at instituttet i den sammenheng kvalitetssikrer at vurderingskriteriene er gode nok. Tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: De angitte tiltakene støttes av studieutvalget. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Studieutvalget anbefaler instituttet å kvalitetssikre at vurderingskriteriene er gode nok på de eksamensgjennomføringene hvor man opplever mye klager fra studentene. Studieutvalget anbefaler instituttet å rette et særskilt blikk på forskjellene i evalueringen mellom de 2 studieretningene. 11

INSTITUTT FOR NATURVITENSKAPELIGE HELSEFAG Generelt til instituttrapporten: Rapporten er veldig lang og ikke så godt strukturert. Jf merknad ovenfor under Generelt for fakultetet vedr ønske om mer helhetlig utforming av rapportene. Til inntakskvalitet: Studieutvalget merker seg instituttets ønske om senere søknadsfrist enn 1. mars for masterstudier. Til rammekvalitet: Også her gis det tilbakemelding på støy etc. En SPSS-datalab hadde vært fint for hele fakultetet, ikke bare et institutt. Til samfunnsrelevans: Utvalget har registrert at masterstudiet i biomedisin er veldig «hands on» når det gjelder å følge med på hva som rører seg, og etablere nye, relevante emner inn i studiet. De er imidlertid også gode på å legge ned emner som ikke er relevante. Dette er forbilledlig. Tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: De angitte tiltakene støttes av studieutvalget. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Ingen øvrige forslag til tiltak INSTITUTT FOR SYKEPLEIE Generelt til instituttrapporten: Instituttrapporten fremstår tidvis som ufullstendig. Den korte henvisningen til den enkelte programrapport som gjøres flere steder uten selvstendig tekst er for tynt. Instituttrapportens tekst er for knapp og «ullen», det er vanskelig å se sammenhengen mellom instituttrapportens tiltak og det programrapportene har foreslått. Til Oppsummering av emneevalueringene: «Kriterier for vurdering» angis som forbedringsområde. Saksbehandler bes innhente en avklaring fra instituttet på hva som ligger i dette, som kan brukes inn i fakultetsrapporten. Studieutvalget finner det betenkelig at det er så ulik score på de to sykepleierutdanningene på hhv Kjeller og i Pilestredet. Fakultetsrapporten må være ekstra grundig vedrørende dette. 12

Sykepleiestudiet i Pilestredet kommer særlig dårlig ut på spørsmålet «ville du valgt samme studiested en gang til». Dette må instituttet ta tak i. Prodekan informerte om at det er innvilget kr. 500.000,- til eget prosjekt for å se på dette. Utvalget registrerer at de eksterne foreleserne får god score og de interne lærerne kommer dårligere ut i forhold til studentenes vurdering. Dette er uheldig. Utvalget henviser i den sammenheng til angitt tiltak for hele fakultetet (kompetanseheving: fagdidaktisk skolering vedrørende planlegging og drifting av emner/ kompetansehevende tiltak med fokus på veiledning). Til rammekvalitet: Utvalget registrerer utfordringene knyttet til WebUntis, se under Generelt til rammekvalitet. Basert på studentundersøkelsen bør instituttet se på sammenhenger mellom læringsutbytter, arbeidsformer og evalueringsformer for bachelorstudiet i sykepleie. Til læringskvalitet: Utvalget uttrykker sin bekymring når man ser på hovedfunn under læringskvalitet, særlig hva gjelder helheten i bachelorprogrammet i sykepleie. Tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: De angitte tiltakene støttes av studieutvalget. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Studieutvalget understreker nødvendigheten av å se på helheten til bachelorprogrammet i sykepleie, og finner det risikofylt hvis man planlegger/evaluerer enkeltdeler av studiet og ikke ser studiet i sammenheng. Utvalget støtter At det igangsettes et prosjekt med henblikk på å utvikle kvalitet i sykepleierutdanningen. Utvalget ønsker i neste møte (10. desember) å starte med institutt SP og se nærmere på programrapportenes innspill. 13

StuHF-sak 32/14: DISKUSJONSSAK: Høring innføring av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits Det ble innledningsvis informert om følgende: Fakultetets fortolkning av den tilsendte høringen er at det er studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits som tar hele gradsstudier i Norge som må betale ved innføring av studieavgift. Utvekslingsstudenter som høgskolen utformer utvekslingsavtaler på for deler av program (inntil 1 år), samt kvotestudenter, må ikke betale. Fakultetet avventer endelig bekreftelse på dette fra høgskolens jurist Sissel Solbakken. Det ble også informert om at ordningen vil gjelde nye studenter fra høsten 2015, og at studenter som allerede er i et studieløp vil slippe krav om studieavgift. Utvalget synes dette er en vanskelig sak å gi en uttalelse på. Høringsnotatet fra departementet er lite informativt, sier lite om situasjonen i dag og gir ingen prognoser for hvordan situasjonen vil bli for den enkelte utdanningsinstitusjon ved innføring av skolepenger. Utvalget er derfor ikke bekvem med å gi noen råd i denne saken da beslutningsgrunnlaget er for dårlig beskrevet fra departementets side. Utvalget diskuterte imidlertid saken, og det fremkom synspunkter både for og imot innføring av en slik avgift. Følgende synspunkter kom frem i møtet: Dette er en sak med flere sider; det har en overordnet politisk/verdimessig side i tillegg til en praktisk side som omhandler rekruttering, budsjett og økonomi for høgskolen. En viktig verdi i det norske samfunnet er at utdanning er gratis. Innføring av studieavgift kan argumenteres som et brudd med gratisprinsippet, og som usolidarisk og usosialt overfor resten av verden. Det er vanskelig for utvalget å ta stilling til noe som kan få økonomiske konsekvenser. Norge er et høykostland hvor det er dyrt å leve og bo i utgangspunktet. Det er sannsynligvis ikke så mange som kommer til Norge for å studere. Dersom vi legger skolepenger på i tillegg blir det enda færre, og det vil være de rikeste. Innføring av studieavgift kan dermed anses som å bidra til utdanning for de allerede rike. Hvis det skal innføres skolepenger, er det viktigste at kvotestudenter og samarbeidsavtaler ikke blir berørt. Institutt AV har studenter som vil kunne bli berørt både på master- og ph.d.-nivå. Disse studiene har et internasjonalt fokus. Høgskolen har som strategi å være internasjonalt ledende. Dersom vi nå sjalter ut søkere fra utenfor EØS som gradsstudenter så ville det være synd. Fakultet for helsefag ved HiOA er nok ikke representativt som utdanningsinstitusjon som vil oppleve potensielt stort tap av rekrutteringsmasse/tap i økonomi, da det er få studenter fra denne målgruppen i dag. Det er forståelig at problemstillingen er mer krevende for studiesteder som opplever stor søkermasse fra utlandet på enkelte av sine studier (f.eks NTNU som har mange studenter fra Kina). 14

Til studieutvalget HF Dato: 02.12.14 VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF-sak 35/14 fortsettelse av StuHF-sak 31/14 fra møtet 12.11.14 Journalnr.: Saksbehandlere: Sigrun Berge, Monica Melhus, Lars Helliksen KVALITETSRAPPORT FOR FAKULTET HF STUDIEÅRET 2013-14 Det vises til studieutvalgets behandling av instituttenes kvalitetsrapporter i møte 12. november 2014, jf StuHF-sak 31/14.. Studieutvalget hadde i møtet flere merknader til Institutt SPs rapport, bl.a. at rapporten fremsto som noe ufullstendig og at det var vanskelig å se sammenhengen mellom instituttrapportens tiltak og det programrapportene har foreslått. Rapporten er nå bearbeidet i tråd med studieutvalgets merknader og legges med dette frem til ny behandling i studieutvalget (vedlegg 1). Team programplaner har i samråd med prodekan utarbeidet forslag til samlet kvalitetsrapport for fakultetet (vedlegg 2). Grunnlaget for rapporten er instituttrapportene, resultater fra studentundersøkelsene samt studieutvalgets kommentarer og anbefalinger, slik disse fremkom i møtet d. 12. november. Forslaget til rapport legges med dette frem for behandling i studieutvalget, med følgende forslag til vedtak: «Studieutvalget gir sin tilslutning til forslaget til kvalitetsrapport for Fakultet HF studieåret 2013-14, med de merknader som fremkom i møtet. Studieutvalget anmoder team programplaner, i samråd med prodekan, å foreta eventuelle justeringer og ferdigstille rapporten» Endelig rapport vil utgjøre fakultetets innspill til institusjonens kvalitetsrapport og vil bli tatt inn som eget bidrag i fakultetsstyrets behandling av fakultetets årsrapport (tidl. «rapport og planer»). Ingrid Narum Sigrun Berge Vedlegg: 1. Instituttrapport SP 2. Forslag til kvalitetsrapport for Fakultet HF studieåret 2013-14

Rapport for institutt for studieåret 2013-2014 Instituttets navn: Institutt for sykepleie (SP), fakultet for helsefag (HF) Instituttrapporten baserer seg på følgende programrapporter (studieprogrammenes navn): Bachelor (BA) programmet i sykepleie, Master i psykisk helsearbeid, Master (MA) i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling, Oppsummering av emneevalueringene Antall emneevalueringer i programmene levert: - BA programmet i sykepleie: 1 år: 6. 2 år: 4. 3 år gammel fagplan med evaluering via klassens time og deltagelse av studenter inn i arbeidet med nye emneplaner - Masterprogrammet i psykisk helsearbeid: 5 - Masterprogrammet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling: 4 MASYK 4110/4120( Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode-med kvantitativ eller kvalitativ fordypning) MASYK 4000(klinisk forskning og fagutvikling) KLINI 1(Kunnskapsbasert praksis) KINI 2(Smerte og smertelindring) Mest brukte evalueringsmetode(r): Lime Survey (BA), skriftlig og muntlige rapporter (evt spørsmål m/ skala) (MA) Totalt antall emner i programmene: - BA sykepleie: 8 + 3. studieår (pga gammel fagplan) - Master i psyk helse: 8 tilbudt (9 i programmet) - Master i sykepleie: 3 obligatoriske, 8 valgfrie Minst brukte evalueringsmetode: Årsak til eventuell manglende innlevering av emneevaluering: BA: Ettersom 3 studieår arbeidet med å utvikle nye emneplaner og det gamle programmet var grundig evaluert tidligere, ble energien lagt inn på utvikling av det nye programmet. MA PSYK: Evalueringsrapporteringen er nylig innført. Konsistent evalueringsmal på emnenivå er ikke tilstrekkelig implementert. MA SPL: Opprettelsen av emneevaluering i lime Survey kom for seint i gang. Noen av emnene ble ikke gjennomført dette året. Noen evalueringer er for omfattende utført for å gjengi i dette skjemaet. Hvordan jobber instituttet med å stimulere studenter til å delta i emneevalueringene?: Vi oppfordrer til deltakelse via klassens time. Emneansvarlig oppfordrer til deltakelse i evalueringer. Instituttet har en jobb å gjøre for å få opp deltakelsen i studentevalueringer. Hvilke områder er studentene fornøyd med?: 1

BA: Emneevalueringene tyder på at studentene er godt fornøyd med forelesninger, men at eksterne forelesere kommer bedre ut enn interne forelesere. Hvordan forelesningene bidrar til oppnåelse av læringsutbytter i praksis er vurdert i noen av evalueringene og der det er vurdert blir det vurdert positivt. Forelesninger som er relatert til en praksissituasjon som synes relevant for studentene blir oftere vurdert positivt. Praksisstudiene blir generelt vurdert som positive med mulighet for forbedringer. Arbeidet i studiegrupper vurderes stort sett som positivt i forhold til læring. MA PSYK: -Gode, kunnskapsrike og inspirerende forelesere. -Gode eksterne forelesere. -Vekslende og variert bruk av undervisningsmetoder. -Ryddig og strukturert opplegg. -Bra med arbeidskrav som får en til å lese pensum. -Nyttig at metodeundervisningen kan knyttes konkret til emnet psykisk helsearbeid. -Viktig å holde på de eksterne foreleserne som bidrar til å holde det høye faglige nivået. MA SPL: MASYK 4000:Veldig bra forelesere,som holder et høyt faglig nivå. Studieoppgaver som gjør at en for anvendt ny læring med en gang. MASYK 4110/4120:Ulike tilnærminger via ulike forelesere og ulike metoder. Dyktige forelesere. Kurse ga god innblikk i ulike vitenskapsteoretiske perspektiver. KLIN 1:Gode forelesninger,med relevant og høyt faglig innhold. Har lært mye om KBP og hvordan dette utføres i praks. KLIN 2: Gode forelesere og de ga et godt innblikk i smerteproblematikk. Emnet godt organisert. Hva trekker studentene frem som forbedringsområder? (stikkord): BA: En del av interne forelesere har et forbedringspotensial i forhold til framføring/ innhold og tekniske ferdigheter med utstyret. I 1 året er de opptatt av innhold og logistikk rundt eksamen, studentene frustreres av variasjon i tematikk og at det er svært omfattende innhold/pensum. 2. og 3. året er opptatt av at MC (Multiple Choice) eksamen i sykdomslære bør endres til en annen type eksamen med mer sammenheng med forelesninger og studieoppgaver. Studiegruppearbeidet vurderes positivt men studentene ønsker tettere samarbeid med veileder og at veilederne samarbeider tettere slik at man ikke får så forskjellige tilbakemeldinger. Sprik i karakterer mellom ordinær og ankesensor. MA PSYK: -På enkelte emner oppleves undervisningen å være for «kompakt». Dette gjelder særlig metodeundervisningen, men også andre. -Arbeidskrav kan være for omfattende i forhold til antall ord/omfanget på innleveringen. -Noe mer informasjon om hvordan arbeidskrav løses. -Noe mer informasjon om kriterier for eksamensbesvarelsen. MA SPL MASYK 4000: Noen forelesere leser for mye ut fra Power Point.Ikke endre tidspunkt for ukene som er på HIOA. Tydligere informasjon om timeplan så tidlig som mulig. Ønske om power point presentasjon på forhånd før forelesningene. Søkerkurs inn i ukene de en er på skolen. MASYK 4110/4120: 2